Tent, men ikke spent (når du skal hoppe i fallskjerm)

Speaker A

[00:04 - 00:04] Tid er penger.

Speaker C

[00:04 - 00:16] Velkommen til episode 210 av podkasten Tid er penger.

Speaker D

[00:16 - 00:29] En podkast med Peter Warren. Jeg heter sverre produsent og i dag skal vi ta for oss at jeg glemte å se på lista før jeg startet. Markedet er mye drama med olje spesielt. Veldig mye støy. Vi skal snakke en god del om det.

null

[00:29 - 00:29]

Speaker D

[00:31 - 00:49] Vi skal se på mulige pause fra amerikanske sentralbanker, jobb, tal, inflasjon og framover generelt makrobilde. Vi toucher en del innom de samme større bildene rundt finans akkurat nå.

[00:49 - 01:06] Vi slutter med et podkast tips fra Peter. Og tirsdag er vi på SAS hotellet der vi skal spille noen episode. Akkurat hvor vi legger den ut vet jeg ikke, men hvis du skal dit så ses vi der. Hvis det ikke så tror jeg vi går i gang med episoden.

[01:06 - 01:17] Jeg skal ikke si igjen at jeg gruer meg, men jeg gruer meg. Bare for å få det. Jeg liker litt å si det høyt. For det er jo sånn man aldri snakker om at man gruer seg til ting. Gruer meg til live episode.

Speaker E

[01:17 - 01:20] Ja, men det er jo en måte å hantere frykt på også.

Speaker D

[01:21 - 01:25] Er det det man skal si til alle de folkene som redder for AI?

Speaker E

[01:26 - 01:42] Jeg er litt usikker på, men det å ha en kjennelse av hvordan man føler seg er greit nok. Mange bruker det som litt å ufarliggjøre frykten.

[01:44 - 01:50] Så det er jo en metode å gjøre det. Kan man snakke om det? Ja, å snakke om det og si at man er redd for det for eksempel.

Speaker D

[01:50 - 01:53] Jeg tror det er derfor jeg gjør det. Si at jeg ikke er noen tøffing.

Speaker E

[01:53 - 02:10] Det er jo en strategi som benyttes. Jeg sier ikke at du nødvendigvis gjør det. Jeg bare sier at det er en strategi som benyttes. På en annen side så jeg noen uttaler at jeg var aldri redd.

[02:11 - 02:17] Jeg er frykteløs. Jeg er aldri redd. Ok, det høres psykopatisk ut.

Speaker D

[02:17 - 02:33] Det er jo faktisk ikke bokstavlig talt at jeg tenker på psykopati. Jeg kjenner en ordentlig psykopat som er dokumentert, som jeg er venn med. Som jeg gjerne har scannet som en del av en psykopattest. Og jeg er aldri med sunt hans evne til å ikke bry seg. For jeg merker det.

[02:33 - 02:37] At han har noe i seg der han genuint ikke bryr seg. Herregud, for en super power det er jo.

Speaker E

[02:38 - 02:59] Jeg er ikke så overbevist om at det alltid er det. Fordi hvis du ikke er påskrudd, det er jo ting man kan gjøre som er farlige. Det er jo ting man kan gjøre som medfører seg i fysisk fare. Og hvis du går inn og ikke er påskrudd når du gjør slike ting.

[03:00 - 03:19] Ta for eksempel basehopp. Potensielt farlig. Det går gjerne bra, men det er potensielt farlig hvis du får en eller annen feilfunksjon. Eller avspranget ditt. At du ikke får det helt til slik at du begynner å slå kolbøtt i luften.

[03:19 - 03:21] Så er det jo farlig for å si det mildt.

Speaker D

[03:22 - 03:40] Jeg satt over og så basehoppere på et fjell. Rett over dem. Så jeg følte som om jeg gjorde det. Det var så nært som det kan være. Det som slo meg var hvordan vet de at steinen de hopper fra er stødig? Det vet du ikke helt før du tar sats. Hver gang noen hevde seg ut så var det sånn at du trengte bare en rød stein for at det skulle gå til.

Speaker E

[03:41 - 03:58] Ja, men det kan være at man har sett på det fra siden. Som regel vet du at den steinen er solid der. Jeg har bare gjort en, men da held det veldig nedover der vi sto.

[03:59 - 04:17] Du har basehoppet? Ja. Slik at det var vanskelig å stå og vi skulle fire stykker ut samtidig. Det var vanskelig fordi fjellhyllen var rett og slett pekte nedover der vi sto.

[04:17 - 04:33] I en eller annen vinkel, jeg vet ikke hvor mye det var. Men det var vanskelig å få alle til å... Vi skulle reise oss opp og vi skulle ha grep i hverandre.

[04:36 - 04:52] Når man reiser opp så blir du... Det er mye adrenalin og du er spent for å si det mildt. Men vi måtte sette oss ned igjen og prøve å få ro før vi kunne gå.

[04:52 - 05:02] Hvis det var en eller annen falt nå og dro med seg de andre så ville det jo vært katastrofalt. Jesus Christ. Det var veldig ubehagelig.

Speaker D

[05:03 - 05:07] Men det kan tenke meg at det kanskje ikke er så mange psykopater i falsk sammehopp heller.

Speaker E

[05:07 - 05:23] Nei, det er veldig få ganger hvor jeg har vært utenfor noen som har sagt at jeg ikke redder. Det har alltid vært et varseltegn for meg. Vi hadde en elev en gang.

[05:25 - 05:44] Han hadde nektet å hoppe med en annen hoppmester. Så var jeg kjent for å klare å få folk til å hoppe. Nå snakker vi ikke om å hive dem ut av fly, for det gjør du aldri. Du tvinger aldri noen til å gjøre noe som helst. Men jeg var da regnet for...

[05:45 - 06:01] Jeg var relativt flink med dem. Å hjelpe dem å håndtere frykten og så videre. Så snakker jeg med han på bakken, for det er en av de andre hoppmesterne som kommer bort og spør. Gidder du å prøve?

[06:02 - 06:18] Han sier han vil hoppe, men vi har akkurat vært oppe med han og han nekter. Så sier han, vil du prøve? Så sier jeg, jeg kan i hvert fall snakke med han. Så kommer han bort og jeg hører at du er redd for å hoppe, men han nekter ikke.

[06:18 - 06:37] Nei, han har ikke nektet deg i heltet. Sier han til meg. Han nekter ikke i heltet, han hoppmesteren. Nei, da har jeg misforstått. Jeg vil hoppe. Jeg er helt klar. Ja, så sier jeg, er du helt sikker? Ja, helt sikker. Så sier jeg, skal vi gjøre en utstabling her på bakken først? Så du vet nøyaktig hvordan dette skal foregå.

[06:37 - 06:52] Skal jeg få piloten til å starte motoren slik at du kjenner vinden? Nei, det var ikke nødvendig i det hele tatt. Han visste akkurat hva han skulle gjøre. Ikke noe problem. Så vi går opp og vi har bare han som lever med oss.

[06:52 - 07:09] Det er en kar som heter Arne Tåsru fra Drammen. Og jeg som går opp og Arne T. og skulle hoppe sammen etterpå. Så kommer vi innover. Dette er nede på Jarlsberg flyplass. Det er mange, mange år siden. Så vi hoppes fra en 1682 som er en enmotorshøyving ettertak.

[07:10 - 07:26] Så begynner vi å nærme oss. Jeg prater med han og han er egentlig ikke interessert i å prate. Jeg forsøker å finne ut hvor han er. Men han vinker meg vekk. Fordi eleven som skal hoppe sitter med ryggen mot dashboardet ved siden av piloten.

[07:26 - 07:44] Der er det ikke setet, det er bare piloten som har sett det. Vi andre sitter på gulvet. Så han sitter med ryggen i fartsetningen. Og så står jeg på knærne mellom bena hans. Det er det hoppmesteren gjør. I hvert fall så kommer vi opp der og så sier jeg at nå legger vi inn.

[07:45 - 08:02] Er alt greit? Ja, han er ikke noe problem. Så sier jeg er det greit at jeg åpner døren? For da blåser du litt inn akkurat når du gjør det. Den døren går opp under vingen. Det er en in-flight door som er hengselet øverst.

[08:02 - 08:17] Ikke foran, ikke som du åpner en vanlig dør. Slik at den går opp og blir liggende helt opp under vingen. Slik at det ikke er noe problem å komme i konflikt med den. Han sier at han bare åpner.

[08:18 - 08:34] Så jeg åpner døren og så lener jeg meg ut og ser hvor vi er. Så sier piloten korreksjoner på hvordan flyet skal ligge. Det er i forhold til hvor utsprangspunktet er. Han spør meg, og han var himmelig med øya.

[08:34 - 08:50] Det var det dummeste jeg kunne spurt han om. Så kommer vi inn over feltet. Så sier jeg at jeg har tre kommander. Gjør klar, stille døra, og så er det go. Gjør klar, akrer han seg frem, stille døra.

[08:50 - 09:06] Beveger kroppen ut slik at han står på hjulet på flyet. Holder seg i vingestaget. Så ser han inn mot meg til venstre. Jeg er til venstre for han, for døren er på høyre side. Jeg er på knærne i døren på flyet. Dette var linutløst skjerm.

[09:06 - 09:22] Han trengte ikke å trekke eller noe som helst. Så åpner jeg døren og kommer inn over der. Giver korreksjonene og sier til han. Gjør klar. Han bare skriker nei. Jeg får det ikke med meg.

[09:23 - 09:38] Jeg får det ikke helt til å stemme. For han har akkurat sagt at han er klar. Så jeg gjentar. Gjør klar. Han bare skriker, roper nei. Så jeg sier til piloten at jeg vil ha i en dør.

[09:38 - 09:58] Da sparker piloten litt på pedalen. Så kommer døren ned, så tar jeg tak i den og låser den. Så sier jeg hva som skjedde. Så sier han hva mener du? Så sier jeg hva som skjedde nå? Så ser han meg rett inn i øynene og sier hva er det du mener?

[09:58 - 10:15] Du sa at du ikke ville hoppe. Så sier jeg at jeg ville hoppe. Jeg skulle ut. Så ser jeg på annet og annet himmel og møte. Så sier jeg at er du sikker på at du vil hoppe? Så går vi rundt en gang til.

[10:15 - 10:33] Da gjør piloten en 360-gradersving rundt hoppfeltet og kommer inn på samme måte igjen. Men hvis du ikke er interessert i å hoppe, så sparer vi oss for det. Da går vi bare ned og lander. Nei, han vil hoppe. Han lurer på hvorfor i verden spør jeg om dette.

[10:35 - 10:50] Så vi gjør denne 360-gradersvingen over og legger inn flyet på nytt igjen. Jeg spør han om det er ok at jeg åpner døren. Han sier selvfølgelig at det er det. Vi åpner døren og er på vei innover. Så gjør klar.

[10:50 - 11:05] Samme skjer igjen. Da skriker han. Han er fem centimeter fra ansiktet min. Så skriker han nei. Det er bare ikke talt om at nå var jeg så dritleifyn. Så sier jeg til Arndt om han gidder å bli med meg. Jeg orker ikke dette mer.

[11:07 - 11:25] Så tar Arndt tak i leggstroppen han, sånn at vi er sikre på at han blir inne i flyet. Så stuper jeg over han ut, for jeg orker ikke. Jeg må ha noe luft. Så kommer de inn og lander.

[11:26 - 11:44] Så pakker jeg sermen igjen. Så går vi opp igjen. Da får jeg tak i lagboken han. Så skriver jeg F.U. ferdig. Farlig underkjent. Han skal ikke opp igjen. Det betyr en lokalmark, kan det bety også? Ja, men i fallskjermhåpning betyr det farlig underkjent.

[11:44 - 11:57] Jeg tror jeg har bare to ganger gitt en farlig underkjent. Jeg vet faktisk om det blir tre ganger. Jeg vet om det blir satt på bakken. Da er det folk som absolutt ikke ener seg.

Speaker D

[11:58 - 12:06] Snakk om å få en nysja i veldig isolert. Men det er ren panikk, altså. At han ikke husker det.

Speaker E

[12:07 - 12:22] Helt merkelig. Jeg har aldri hatt det. Jeg har dealet med elevers frykt. Jeg har også dealet med en som hadde nektet i forsvaret. Så hadde de sendt han ned til oss.

[12:22 - 12:39] For å se om han kunne hoppe for å komme tilbake igjen. For å se om han var offiser. Han bare fikset ikke. Du prøver ikke å tvinge dem ut, men han ville bare ikke. Han hadde for mye frykt.

[12:41 - 12:54] Men de som kommer da, sier at de har ingen. Det er ganske unormalt å slippe seg ut av et fly i litt over en kilometer over bakken. Det kan jeg fortelle. Det er ikke en normal aktivitet.

Speaker D

[12:54 - 13:11] Folk snakker jo veldig ofte om at det er så mange sjefer som er psykopater. Det er så mange CEO-er, det er så mange politikere. Men det er en del forskning om psykopati. Og det stemmer ikke. Det er ikke dramatisk overrepresentert.

[13:11 - 13:27] For ofte når du er ren psykopat, så er det ofte veldig kortsiktig. Sånn at du er ute etter et kort klipp. Når du er sjef eller politiker, så er alt du gjør veldig langsiktig. Og når det gjelder falsk omhopping, så hvis du er en person som ikke føler frykt,

[13:27 - 13:34] så vil du kanskje dø. Du vil rett og slett treffe bakken. Fordi at du føler ikke frykten en gang du burde ha følt det.

Speaker E

[13:34 - 13:52] Du skal jo være tent, men ikke spent. Det er det naturlige. Jeg vil oppleve det motsatt. Jeg var for spent, så jeg måtte regulere det ned.

[13:52 - 14:08] Slik at du hadde en punkt på kontroll. Så for meg var det å regulere spenningen ned. Men den frykten for høyde gjorde at jeg var nøye med ting.

[14:09 - 14:25] Jeg var nøye med utstyr på meg. At jeg passet på at jeg fikk tak i. At jeg kunne nå åndtaker og pilotskjermen.

[14:25 - 14:40] Altså den du hiver ut for å åpne skjermen. At du får tak i det. At du ikke har stappet den ned i lommen. Sånn at du ikke får tak i den. At jeg var nøye med det. At treringskabelen satt i. Det er den som holder skjermen fast i skulderen.

[14:40 - 14:44] I seletøyet. At alt det der var på plass.

Speaker D

[14:45 - 14:52] Det er også sånn du ser bokser for eksempel før en fight. Så jesper de veldig ofte.

Speaker E

[14:52 - 14:55] Det kunne jeg også gjøre. Jeg kunne sovne i flyet.

Speaker D

[14:55 - 15:11] Jeg må jespe fordi de er nervøse. Nervositet er bra. Det er positivt hvis en bokser jesper før en match. Det betyr at de er veldig på. Men det er ikke helt intuitivt.

[15:11 - 15:18] Det høres jo helt fjernt ut hvis noen er i den modusen. Før du skal fighte. Men det er kanskje ikke så dumt.

Speaker E

[15:19 - 15:34] Nei, antageligvis ikke. Men som jeg nevnte så kunne jeg sovne i flyet. Det gjorde jeg ofte. Rett etter avgangen begynte du å dyppe av. Klokken din, fordi du visste hvor lang tid flyturen ville ta.

[15:34 - 15:52] Så ville du komme til bevissthet. Ellers ville noen rope ut to minutter. Da kom adrenalinet opp med en gang. På to minutteren, hvis det er et lite fly. Så vil du sette deg på knærne og begynne å justere utstyret ditt.

[15:52 - 16:03] Du har jo alt på, men du teiter opp litt. Og ser at leggstroppen er teite. Og at bryststroppen din er riktig tredd i. Og går gjennom disse tingene.

Speaker D

[16:04 - 16:12] Er ikke det litt det som kjennetegner spesialstyrke? En evne til å slå av og på på kommando?

Speaker E

[16:13 - 16:28] Jo, du kan si at hvis du ikke klarer det. Fordi det er kanskje spesielt mye for spesialstyrker. Det er sånn stand to. Det betyr at nå skjer det. Eller nå tror du det skjer.

[16:29 - 16:44] Og så er du i stilling. Så venter man og venter på å få gået. Men veldig ofte, mange ganger, så skjer ingenting. Og da må du ha en evne til å komme ned i mellom. For ellers sliter du deg ut.

[16:44 - 17:00] I det øyeblikket du får en stand to. Så begynner du å produsere kortisol og adrenalin. Og alle disse tingene som går gjennom. Og som både skal skjerpe deg. Og sørge for at du fungerer optimalt under stress.

[17:00 - 17:15] Eller så godt du kan under stress. Men hvis du har det nivået kontinuerlig i kroppen. Så slapper du aldri av. Da blir du rett og slett det man kaller overtrent. Fordi kroppen din får aldri slappet av. Muskulaturen din får ikke hentet seg inn igjen.

[17:16 - 17:23] Og det gjør ikke syken din heller. Da blir du utslitt. Så du må ha den evnen til å skru av og på.

Speaker D

[17:23 - 17:26] Jeg skulle ønske jeg hadde den. Jeg tror ikke jeg har den.

Speaker E

[17:27 - 17:35] Det kan læres. Pusting kan lære deg å gjøre det. Og deretter er det en rutine på det.

Speaker D

[17:35 - 17:41] Er det en rutine som må legge seg? At du har de samme rutinerne som du forbereder i kroppen?

Speaker E

[17:42 - 18:01] Ja, litt. Men tenk deg en skiskytter. Det er en av de beste. Som går maksimalt frem til standplass. Får frem våpenet og skal nå være helt rolig. For å treffe en blink som er 5 cm.

[18:02 - 18:19] Hvis du hiver etter pusten og adrenalinet spruter. Så klarer du ikke å holde våpenet i ro. Det er en enorm egenskap de har til å få til det.

[18:19 - 18:35] Man merker litt sånn i militær også. For det kan være at du beveger deg voldsomt. For du kommer i stilling for å legge deg ned for å gjøre noe. Da må du være rolig. Skiskytting er et ekstremt godt eksempel på det.

[18:38 - 18:53] Det eneste du kan få deg ned, er at du forbereder deg. Du nærmer deg den standplassen. Du kan ikke slå av hastigheten din for tidlig. Da kommer de andre til å løpe forbi deg. Men du må være i stand til å være helt i et annet modus. Når du er på den standplassen.

[18:54 - 18:58] Det har med pustingen og muskelavspenningen å gjøre.

Speaker D

[18:58 - 19:07] Også den eneste idretten om trenet ikke går an. Det er det som er det viktigste med å dope seg til. Hvis du blir bedre på den ene delen, blir du dårligere på den andre.

Speaker E

[19:07 - 19:23] Du kunne tenkt deg beta-blokker. Men beta-blokker reduserer kapasiteten din, altså formen din. Så det er helt riktig. Jeg aner ikke om noe dop som ikke ...

[19:23 - 19:39] Det er som du nettopp sier. Hvis du gjør det ene, så skader det det andre. Kanskje EPO ikke gjør det. Det vet jeg ikke. EPO øker ikke det oksygenopptaket ditt?

[19:40 - 19:44] Blodrippet tjukkere.

Speaker D

[19:44 - 20:02] Det var jo en norsk cyklist som var med i en EPO-test. Han sa at når du springer mot baket ... Altså, en vitenskapelig test av EPO. Når du springer mot baket, så plutselig møter du veggen.

[20:02 - 20:21] Hvis du springer i full fart mot baket. Han sa at med EPO møter du veggen, og så bare springer du rett gjennom den. Det er bare sånn ... Det hørtes appellerende ut. Men det er det eneste jeg vet om. Nå skal vi snakke om finans, siden vi er 21 minutter inne i oppdaket nå.

[20:21 - 20:39] Før vi går i gang med innholdet vanlig, skal vi ha et kort sponsa-innslag. Det er den serien vi kaller med deres egne ord. Vi har et ønske om å lære oss mer om selskapene på Oslo Børs. Hvordan de driver, hvordan det fungerer, og hva er businessen deres. I dag har vi Hunter Group, som har et total omlegging.

[20:39 - 20:58] Det passer veldig godt. Da får vi høre hva det er de nye prosjektene har. Her er Erik Frydendahl, CEO i Hunter Group. Hunter Group er et selskap som jeg tror de fleste har hørt om. Men som man kanskje egentlig ikke vet så mye om. Kan du fortelle litt om hvordan dere ble til, og hva dere er nå?

Speaker A

[20:58 - 21:19] Hunter Group er et børsnotert investeringsselskap som har hatt et mål. Det er å tjene penger for aksjonærene. Selskapet har sitt utspring fra Badger Explorer. Det var et selskap som jobbet med å utvikle en teknologi som skulle gjøre det mulig å lete etter olje uten bruk av en oljerigg.

[21:19 - 21:35] Kort fortalt hadde man en grevling som ble sluppet ut fra et supplieskip som skulle grave seg ned i havbunden og sende signaler tilbake til supplieskipet om grunnforholdene. Inni det investerte man nesten 300 millioner.

[21:36 - 21:53] Men man fikk egentlig aldri den teknologien til å virke, for å si det litt forsiktig. I 2017 kjøpte Hunter Group et oljeservicestelskap som heter Develop, som produserer løftarmer og løftemaster til oljeservicestilskapet.

[21:54 - 22:23] Planen var å fusionere Hunter Group med et annet oljeservicestilskap, IKM Subsiem Technology, i en transaksjon som vi, før vi kom inn, syntes var ganske friskt priset. Da ble det en kamp om kontrollen i Hunter Group mellom Arne Fredli, som vi jobbet for, og IKM, som endte med at Arne tok over kontrollen av Hunter Group.

[22:23 - 22:40] Dette var i 2012. Det var sånn vi endte opp med kontrollen i Hunter Group. Develop, som hadde blitt kjøpt kort tid i forveien, delte vi ut til aksjonærene, for vi følte at det ikke passet så godt i fremtidens strategi.

[22:40 - 22:59] Parallelt med dette hadde vi sett at det skulle innføres nye og mye strengere regler for utslipp av svovel fra skip. Vi trodde at store deler av skipsflotten ville måtte bytte drivstoff, noe som ville føre til en kraftig kostnadsøkning for de fleste rederier.

[22:59 - 23:18] Men så kunne man, ved å installere en eksosrensesystem, så kunne man fortsette å bruke bunkersolja. Tankmarkene hadde ligget med brukutrygg i over fire år, og priserne for nybygg var historisk lave.

[23:19 - 23:39] Ratene var også på et så lavt nivå at det var ingen tankrederier som ville kunne overleve med de ratene over tid. Det kunne med andre ord ikke det å være. Da vi nært forestod noen regulatoriske endringer, historisk lave nybyggningspriser og et mer eller mindre ikke eksisterende ordrebok,

[23:40 - 24:00] så følte vi at det var en fin anledning til å investere i tankmarkedet. Da bestilte vi åtte EcoDesign V-lig med skrøbber til en pris på 85 millioner dollar stykke. Da ble det mer eller mindre idiotforklart på det tidspunktet, for det var så mange som hadde overvist at disse reglene aldri kom til å bli implementert.

[24:01 - 24:26] I dag har cirka halvparten av alle verdens 850 V-lig skrøbber installert, og investeringen har betalt seg ned mange ganger. Helt fra begynnelsen var tanken å selge disse skitene når markedet normaliserte seg. Vi så for oss en tidshorisont på cirka to år, og plutselig kom det en pandemi, og så kom det Opec-kutt, og etter hvert en krig.

[24:26 - 24:46] Det endret seg ganske betydelig, og to år ble veldig raskt til fire og et halvt år. Men til tross for at vi var igjennom det svakeste tankmarkedet verden har sett på over 20 år, så var det kun et kvartal inkludert i byggeperioden i løpet av de drøye fem årene vi har drevet Tøntekup, hvor vi ikke har tjent penger.

[24:47 - 24:52] Selv da var det kvartalet kun marginalt i minus, og det er vi egentlig ganske stolte av.

Speaker D

[24:52 - 24:54] Men har dere ikke solgt tankvilsomheten nå?

Speaker A

[24:58 - 25:15] Vi solgte oss jo ut av tankvilsomheten. Hvorfor solgte dere dere ut? For det første var det aldri meningen at vi skulle være tankeredere for all fremtid. Så fikk vi et greit bud samtidig som rentene var på vei oppover. Så var det litt skyr i den økonomiske horisonten.

[25:16 - 25:37] Så jeg ble det å si at vi er ganske gode til å se når ting er billig, men det er ganske vanskelig å se når ting er dyrt. Og verden er litt sånn enkelt sagt full av milliarder som har solgt for tidlig. Så i praksis gjorde vi akkurat det vi hadde sagt at vi skulle gjøre hele tiden, nemlig å returnere kapitalen fra tanksatsingen til aksjonærene.

[25:39 - 25:49] De første aksjonærene kom inn i selskapet på rundt 2 kroner. Hvis vi legger til utbytter og det hele tatt så endte de opp med en avkastning på ca. 150 prosent. Så vel er det egentlig helt greit.

Speaker D

[25:51 - 26:01] Men så har dere lagt om veldig noe så vidt jeg skjønner. Dere har gått over til å fange eller frakte CO₂. Kan du forklare litt hvordan det funker? Dette er mange som ikke skjønner, tror jeg.

Speaker A

[26:01 - 26:21] Ja, kanskje det. Mens vi drev og bygget og driftet av Hunter tankers, så har vi hele tiden sett på andre investeringskaser. Noe har vært bra og spennende, og så har det vært fryktelig mange dårlige kaser som vi har blitt vist. Men et kase som vi stadig ventet tilbake til, det var transport av CO₂.

[26:22 - 26:42] Tidligere satte vi opp Hunter Carbon Carriers og har lagt en ydmyk ambisjon om å bli en ledende aktør innenfor maritim transport av CO₂. Det var også grunnen til at vi valgte å holde tilbake det siste utbyttet, så vi hadde nok kapital til å kunne jobbe videre med det konseptet.

[26:43 - 26:51] Med det teamet vi har nå, og den kostnadsbasen vi har, så kan vi drive i over fire år uten å behøve ytterligere kapitalinnsprøytinger.

Speaker D

[26:51 - 27:00] Da dere kommer fra olje og tank, så er det veldig stor overgang. Hvorfor gå over til CO2-frakt? Det virker å være en litt annerledes retning.

Speaker A

[27:01 - 27:19] I dag slippes det ut av ca. 37 milliarder CO₂ per år. For å nå klimamålene, så må utslippen reduseres med minst 30 milliarder tonn per år. Det er ingen vei utenom karbonsfangstransport og lagring om vi skal komme dit.

[27:20 - 27:41] Fangskapasiteten er forventet å vokse fra ca. 50 millioner tonn per år i dag, og til rundt 6 milliarder tonn i 2040. Det er kun 20 prosent av den nivåen som er nødvendig for å nå nettzero innen 2050. Dette er jo skremmende, men det åpner seg også en masse muligheter rundt dette.

[27:41 - 28:00] Norge er leden i verden på CO2-fangst og lagring. Vi har kunnskapen, erfaringen og lagringsplassen. Norge har kapasitet til å lage alle Europas utslipp i 25 år. Men enn så lenge mangler vi transportkapasiteten.

[28:01 - 28:18] Veldig mye av denne transporten kommer til å gå i rødledninger. Når man bygger rødledninger, så tar det tid og det koster veldig mye penger. Skip derimot, det koster mindre penger, det tar kortere tid og de er vesentlig mer fleksible. Det er jo ikke akkurat sånn at alle fabrikker kan ha sin egen rødledning.

[28:19 - 28:42] Hvis vi bare leker litt med noen tall, så antar vi at 25 prosent av planlagt karbonfangst skal transporteres med skip. Det tror jeg er det litt for konservativt detalje. Så vil du trenge 155 12.500 kubikmeters skip i 2030. For å være i rute til å nå klimamålene som er satt for 2030, så trenger vi 760 skip.

[28:43 - 28:54] For å klare null utslipp i 2040, så trengs det 2.566 skip. Det blir et veldig store tall. Men hvis jeg spør deg, vet du hvor mange skip det finnes i dag?

Speaker D

[28:58 - 28:58] Oljefrakter?

Speaker A

[28:58 - 29:16] Nei, altså hvor mange skip det finnes som frakter CO₂ i dag? Nei. Det finnes to, og de er faktisk mindre enn disse 12.500 kubikmeters skipene. Til sammenligning er hele VL-flåten, altså supertankflåten i verden, består altså ikke av 850 skip, så dette blir en gigasegment.

[29:17 - 29:39] Så åpenbart er dette et skipingsement som kommer til å se eksplosiv vekst i årene som kommer. Det er derfor vi nå jobber sammen med blant annet DNV, altså Veritas, for å utvikle et unikt og helhetlig transportkonsept. Så etterhvert har vi gjennom tanksatsingen og andre prosjekter tidligere opparbeidet oss en del kompetanse på dette området.

[29:39 - 29:55] Vi snakker med flere aktører, både på fangst-, transport- og lagringssiden, om hva som vi tror vil bli den beste løsningen fremover. Da snakker vi om et konsept som er enklere, bedre og mer effektivt enn de løsningene som eksisterer i dag.

[29:55 - 30:11] Jeg føler vel at vi er på god vei til å nå det målet. Teamet vårt har over 30 års erfaring fra gass- og tankrederier, og vi har vært involvert i bygning av mer enn 50 skip. Så vi føler at forutsetningene for å lykkes er gode. Så vi gleder oss enkelt til å komme.

Speaker D

[30:11 - 30:19] Og 99,999 prosent av skipene som må bygges i en år til det, er ikke bygd enda.

Speaker A

[30:20 - 30:37] Det er lønnsomheten. Her kommer man til å belage seg på subsidiordninger. Akkurat nå er kvoteprisen på utslipp av 1 ton CO₂ rundt 100 euro.

[30:37 - 31:00] Den er forventet å økes. Hvis man ser at man ikke er i stand til å nå disse målene, vil man skru opp kvoteprisen ytterligere, så man får lønnsomhet. Men de som vil lykkes her, er de som klarer å bygge disse løsningene enkelt billigst og mest effektivt.

[31:00 - 31:22] Da vil det bli marginer igjen. Det er nødt til å være lønnsomhet i det. Når det gjelder lønnsomhet fra vår side, legger vi opp til at du ikke er avhengig av subsidiordninger for å få lønnsomhet. Men det betyr at vi søker om alt som finnes av subsidi og støtteordninger.

Speaker D

[31:22 - 31:31] Selvfølgelig. Det høres spennende ut. Jeg mente at 99,999 prosent av skipene ikke er bygd til å kreve som et stort mulighet.

Speaker A

[31:31 - 31:35] Det er akkurat det vi gjør. Så det er ikke så mye å bygge båter.

Speaker D

[31:36 - 31:47] Det er artig å høre. Jeg føler at det gjør verden nettopp bedre. Det er ikke verst bare det. Ikke sant. Tusen takk for at du kom og snakket med oss og fortalte litt om businessen din. Bare hyggelig.

Speaker E

[31:48 - 32:06] Hvis vi snakker om forrige uke, så var det det mer riske delene av spektret. Galaxy, kryptoinvesteringsbanken til Mark Novegrads.

[32:06 - 32:25] Biotek var opp 7 prosent. Biotek representerte vi NETF. Tesla var opp 6 prosent. Shopify og Uber var opp over 10 prosent. Det er i samme sjanger. Det er mer risikable delen av spektret.

[32:28 - 32:46] På nedsiden var det alt du vil skal bli billigere. Kull falt med 12 prosent. Nordisk kraftlevering i tredje kvartal. Amerikansk naturgass også ned 11 prosent. Europetisk naturgass ned 7 prosent.

[32:46 - 33:05] Olive Olive falt 6 prosent etter å ha vært mer enn det. Olive falt over 9 prosent på to dager. Det var spesielt det som skjedde der. Mange lurte på om det var mye av spekulanter som kastet kortene.

[33:06 - 33:26] Men Kottrapporten, den som viser commitment of traders, de viser spekulanter kontra industrielle aktører, sitt agerende i amerikansk olje i future. Det viser en nedgang på longsiden som ikke er veldig stor.

[33:26 - 33:46] I utgangspunktet er det ikke mange longolje, i hvert fall ikke historisk sett. Men det var en nedgang på ca. 80 prosent. Oljeproduksjon steg med 100 000 falt per dag. USA importerte 20 000 falt.

[33:47 - 34:03] De er på 6,4 millioner falt per dag. Amerikanske lagrene falt med 1,3 millioner falt til 459,6 millioner.

[34:05 - 34:20] Det var forholdsvis store bevegelser rundt omkring. De fleste aksjeindekser var ned med unntak av Nasdaq som kom seg over streken. Oslo Børs ned 1,8 og MSCI World ned 2 prosent.

Speaker D

[34:21 - 34:38] Husker du indexen BreakWave Wet Freight Futures? Den er på det laveste av hvert siden noteringen. Den har kommet tilfeldigvis som ETF. BWet heter den. Interessant måte å kunne eksponere seg for tank.

[34:38 - 34:40] Spesielt når den treffer lavpunkter.

Speaker E

[34:40 - 34:44] For BreakWave er det egentlig bulk.

Speaker D

[34:45 - 34:47] Ja, de er både tørre og wet.

Speaker E

[34:47 - 34:50] Det anter jeg ikke. Jeg visste ikke at de hadde en tankindeks.

Speaker D

[34:50 - 35:06] Det er helt ny ETF. Den kom 3. mai. Siste uken var det den enedagens viksen fortsatt å vise at den fungerer sånn som man håpte. Ligger på et høyere nivå enn det gjorde på noteringsøyeblikk.

[35:06 - 35:11] Det var vel rundt 10 dollar det ble notert på. Jeg vet ikke om det er dollar eller prosent. 10.

Speaker E

[35:13 - 35:24] 10? Jeg tror det var 9 eller 10 det startet på. Det høres ut som et merkelig tal for den skal representere enedags voldtalitet. Ja, nå er den på 14.

Speaker B

[35:25 - 35:26] Ok.

Speaker D

[35:26 - 35:29] Men det er selvfølgelig ikke tradable.

Speaker E

[35:29 - 35:47] Nei, jeg vet ikke om de kommer til å lage... Den er tradable fordi du kan kjøpe en at the money straddle i SPEX. Da vil du egentlig trade den. Eller hvis du handler at the money put to call.

Speaker D

[35:47 - 35:50] Har du prøvd å gjøre det nå fredag for å fange den fredagseffekten?

Speaker E

[35:50 - 35:52] Nei, jeg har ikke det.

Speaker D

[35:52 - 35:54] Er det en mulig strategi?

Speaker E

[35:54 - 36:09] Ja, da må du se hva den realiserer. Det du må se på er hva den realiserer i forhold til underliggende. I og med at den forfaller den dagen. Nå har vi veldig lite data.

[36:10 - 36:28] Hvis den på begynnelsen av dagen hadde en mye høyere voldtalitet enn det markedet beveger seg, så burde du være shorten. Om den er under, så burde du være longen.

[36:29 - 36:48] Jeg anbefaler ikke at folk skal være short-oppsjoner hvis de ikke vet hva de driver med. Jeg tror det er mange som studerer, og jeg vet også at det er norske studenter som har vurdert å gjøre det som hovedoppgave, og følge den i forhold til VIX,

[36:48 - 37:08] eller se hva det kan korrelere mot. Det blir spennende å se. Det vi ser generelt er at når det er usikkerhet i markedet, når markedet er ned, så øker voldtaliteten. Da øker VIXen, og da vil denne indeksen etter all sannsynlighet øke.

[37:09 - 37:25] Jeg har sett folk gjøre kalendespreader på den når det har vært tall. Nå snakker jeg om økonomiske nøkkeltall som skal komme ut samme dag som den forfaller.

[37:26 - 37:47] Den har vært så høy fordi det har vært så stor interesse for oppsjonene, at de har shortet den og kjøpt for eksempel en to- eller tredages oppsjon i stedet. Om Trendi ikke har hatt noe særlig risk på de, fordi den kortet har vært så høytprist i forhold til de andre.

[37:47 - 37:54] Det kan også være noe å se på. Jeg har bare sett noen av utregningene, jeg har ikke prøvd det selv.

Speaker D

[37:54 - 38:18] Ellers er det mye støy nå. Det er en ny karriere som er i representantets hus, jeg husker ikke navnet hans, men han har laget noen videoer som kutter gjennom all bullshiten som er i amerikansk politikk. Han er en veldig troverdig type. Han skulle summere opp hva som skjer i kongressene akkurat nå.

[38:22 - 38:40] Janet Yellen, muligens at hun kanskje overspiller litt hvor nært USA er til å gå tom for penger. Men hun har sagt tidligst mulig i tidlig juni. Man trodde det kunne være så sent som i slutten av august, at de gikk tom for penger om å ha Heve i Elstaket. Nå sier hun 1. juni.

[38:40 - 39:02] Jeg vil tro at det er for å kjøpe seg tid med å lage drama nå, sånn at du fortsatt kan utsette ting. Men i løpet av sommeren vil de gå tom for penger. Og så har du da kongressen som må godkjenne, eller som må Heve i Elstaket. Der er det full klinj nå. De klarte jo så vidt å velge Kevin McCarthy til å bli leder.

[39:02 - 39:23] Han i praksis solgte sjela sitt av alt han kunne gjøre for å bli leder. Han som laget de videoene, hadde en veldig fin greie. Han sa at før at dette, Elstaket, skal bli Heve nå, så må man sannsynligvis gjøre noe som resulterer i at Kevin McCarthy må miste jobben.

[39:23 - 39:46] Han har gitt fra seg all makten til de gale på flankene. Og han var villig til å gjøre hva som helst for å bli den lederen. Så da er spørsmålet her, kommer USA til å treffe Elstak og ikke kunne Heve det på grunn av at en mann vil beholde jobben?

[39:46 - 40:02] Det var det. Og vi har jo sett liknandes ting i norsk politikk, at enkelte personer er utrolig opptatt av å holde posisjonen. De vil tro at han vil holde den for en verdpris. Og det jeg tenker på da er, som en sånn feilkalkuleringsrisk,

[40:04 - 40:23] tidligere i fjor høst, så var det en russisk, jeg lurer på om han var pilot eller hva, hva kan jeg huske, jeg ikke, men han feilkalkulerte og i praksis skjøyte et missil som endte opp med å være et dømmemissil mot et britisk, et retningsfly,

[40:24 - 40:47] som ikke detonerte. Hvis det hadde gjort det, så ville det ha utløst artikkel 5, og vi er i fulltredig verdenskrig. Det bare ikke detonerte. Altså, det kunne ha gjort det, det gjorde det ikke det. Og det var en feilkalkulering av han, det var en liten personlig feil som skjer hver dag, hele tiden, overalt. Og så har du i øst nå, altså i øst og vest i verden,

[40:48 - 41:04] så driver de nå rundt forskjellige atomkraftverk og bomber og styre og holder på. Det er en rekke atomkraftverk som er i spill nå, Ukraina og Russland. Og alt man trenger er feilkalkulering der, for at det går skikkelig, skikkelig galt.

[41:05 - 41:20] Og du har jo russiske soldater som har drevet grevne i Tjernobyl og fått strålingssyke av det, liksom. Det er jo en D-nivå, dem som er på bakken. Mens i Vesten, i USA, så sitter man der og leker politikk fordi man prøver å

[41:20 - 41:33] bereike seg personlig. Så det jeg lurer på er, er vi i den største faren for feilkalkulering, så kan utløse helt katastrofale ting vi noensinne har vært i?

Speaker E

[41:35 - 41:58] Jeg tror at faren absolutt har økt, og faren har vel først og fremst økt fordi vi tar ikke de endringene som har skjedd valgvård. Krigen foregår i Ukraina. Vi merker veldig lite her. Vi merker enda mindre i USA hvis man ikke snakker om penger.

[41:59 - 42:21] Og jeg håper at forsvarsindustrien går veldig godt. Rentene går kraftig, inflasjonen er mye høyere, verden er mer ustabil, og likevel så beter vi oss som om egentlig ingenting har skjedd. Vi klarer ikke å skille signal fra støy.

[42:21 - 42:39] Vi tror egentlig at alt er bare støy og alt skal gå tilbake til der det var. Og det er urovekkende. Det er helt opplagt urovekkende, og var jo en av de tingene som Lord Haig påpekte på NBM-konferansen for et par uker siden. Det er materielle skift,

[42:39 - 42:58] men vi beter oss som om det ikke er noe problem. Og jeg må innrømme selv har jeg også veldig recency bias, fordi jeg tenker også at man kommer til å komme til en enighet om det amerikanske gjeldstaket. Du tror det kommer til å komme en enighet?

[42:58 - 43:20] Ja, egentlig så gjør jeg det, men samtidig så ignorerer jeg jo den enorme polariseringen som startet under Trump, eller faktisk allerede i valgkampen til Trump, og bare ble verre etterpå. Det er jo som om USA virkelig er splittet i to.

[43:21 - 43:45] Jeg har aldri opplevd USA så splittet som det er nå. Og det øker jo selvfølgelig faren, men så er det jo vanskelig når det er blå himmel og fred der du er, å dra deg selv ut av den komfortzonen, og faktisk tenke at her kan det gå ordentlig galt.

[43:45 - 44:08] Her kan det gå ordentlig galt. Plutselig så stopper opp maskineriet i USA. De flytter ikke gjeldstaket oppover. Konsekvensene er at alle offentlige etater stanser, fordi de har ikke penger til lønninger.

Speaker D

[44:09 - 44:24] Men det har jo skjedd før, altså furlongs, eller furloughs, det har skjedd før. Og det har skjedd mange ganger, sånn at folk vet veldig godt hva det er. Men når det har skjedd tidligere så har det jo vært ansvarlige folk på toppen,

[44:24 - 44:47] der vi ser en klar og tydelig retning. Det du beskriver nå er jo en situasjon der den ene eller den andre må gi seg. Den ene har helt absurde krav, og den andre sier inge forhandlinger. En eller to må jo gi seg for at man skal møtes på et eller annet punkt. Og i midten sitter en kar som helt åpenbart ikke vil miste jobben, uansett hva det koster. I alle fall kan det se sånn ut.

[44:49 - 45:11] Og en ting er at jeg betviler ikke at de her folkene ønsker det beste, og jeg tror ikke at verden er så ille ute når alt kommer til alt. Ting er sånn relativt, i hva det er egentlig minus selvfølgelig krig. Men det som er skummelt nå er at det er så mange som er på kanten av at det ikke lenger er i orden.

[45:11 - 45:37] For hvis USA de forholder, så er det så katastrofalt. Hvis man skulle treffe et atomkraftverk med en rakett, så er det så katastrofalt, det er så utenkelig, og det er en irreversibel ting. Du kan ikke gå tilbake på det. Og når du har de to tingene samtidig som står der som en sånn enorme greie,

[45:37 - 45:46] som kanskje er norsk som helst, jeg kan ikke huske at vi har hatt så uavklarte ting som bare trenger en feil kalkylering for å gå til helvete.

Speaker E

[45:46 - 46:10] Nei, jeg er enig med deg, vi har ikke det. Og likevel så sitter vi og tar det ganske med ro, og det er det som på en måte plager meg. Jeg må si «friend of the pod», altså general Petraeus, amerikanske tidligere sjef for styrken i Irak, Afghanistan, og han var også sjef for CIA en periode.

[46:10 - 46:38] Han sa jo på podkastepisoden hvor du intervjuet ham at måten han endret syn på var jo at i utgangspunktet så hadde han et syn, men etter hvert som han fikk inn informasjon så justerte han det synet litt, og da ble det ikke oppfattet som en radikal endring.

[46:39 - 46:57] Det kunne hende at det var 180 grader, men han snudde seg aldri fra pluss til minus i en beslutning. Det var ting som skjedde underveis som han justerte og justerte til han hadde et nytt syn.

[46:58 - 47:32] Det som plager meg her er at vi gjør ikke det. Vi sitter egentlig med det grunnsynet at alt skal gå bra, og det tviholder vi på i stedet for å justere og justere og justere litt på det synet etter hvert som vi får inn ny informasjon. I går så evakuerte russerne mennesker rundt Saporica-anlegget og skapte rimelige køer for å si det forsiktig for å få folk unna.

[47:32 - 48:13] Du kan si at vi tar ikke den informasjonen til oss fordi vi lever i en eller annen form for trygghet hvor vi går i rødt på grunn av strømpriser, og det er jo selv også bare så det er sagt, og dårlige veier. Det er viktigere ting der ute i øyeblikket, og det er ting som helt klart burde gjøre at vi burde justere oss. Nå skal jeg for øvrig snakke om endring og hvordan man forvalter endring, altså endringsledelse i Trondheim i morgen.

[48:13 - 48:37] Jeg skal ikke foregripe begivenhetens gang, men det er klart at vi velger å ikke ta til oss informasjon, og Jellen tror jeg, jeg mistenker at det er riktig som du sier at hun forsøker å få dette her opp og frem nå slik at ikke dette blir en last minute katastrofe, øker bevisstheten. Vet du hva som slår meg på det?

Speaker D

[48:37 - 48:48] Nei. Jellen høres ut som Jellen. Jellen med greie jobb. Heldig tusen takk. Det er veldig passende navn på en amerikansk klarbaktsjef.

Speaker E

[48:48 - 48:50] Det vil jeg si. Det vil jeg si.

Speaker D

[48:52 - 49:08] Det er jo litt sånn at du har lagt inn et sitat, jeg vet ikke hvorfor du har lagt inn et sitat i dag som er «Virtual reality is like dreaming with your eyes open». Jeg vet ikke hvor du har det sitatet fra, men det er jo på en måte det vi gjør. Det er jo litt sånn «Why do they call it the American dream? Because you gotta be asleep to believe it».

[49:11 - 49:21] Og det er litt der vi er nå. Se på de skoleskytingene, eller jeg vet ikke hvor mange det går å se, masse skytinger i USA som har skjedd nå helt til det siste.

Speaker E

[49:21 - 49:23] Senest i natt var det vel i Texas?

Speaker D

[49:23 - 49:40] Ja, men du tenkte på den som var på det kjøpesenteret. Det ligger jo videoer ute på internett hvor du kan se det fra. Det er et så sykt samfunn som er våres moralske ledestjerne på en måte. En vestlig verdens moralske ledestjerne. Hvorfor da? Innta den rollen selv.

Speaker E

[49:41 - 50:05] Og der har du et veldig godt eksempel på hvor man ikke justerer seg til ny informasjon. Se på antall skytinger som er i USA, og vi hører jo bare om de verste. Det er jo mange mange fler. Og likevel så har du National Rifle Association og deres følgere og disipler som uansett ikke justerer kursen i det hele tatt.

[50:06 - 50:21] Ikke tanke for det en gang. Det spiller ingen rolle hva som skjer. Det riktige er at alle skal ha et automatvåpen hjemme. Så det er et godt eksempel på at man ikke justerer kursen.

[50:22 - 50:37] Men hvis du ser da, hvem er det som klarer seg over tid? Jo, det er den som tilpasser seg. Apple? Ja, gjerne det. Men de tilpasser seg. Og ved å tilpasse seg er det at du tar til deg ny informasjon og endrer kurs.

[50:38 - 50:40] Kan vi snakke litt om Apple? Ja, kom igjen.

Speaker D

[50:41 - 51:01] Jeg har ikke forberedt meg på det her, så du tar det her nå. For jeg vil høre din vurdering. Så Apple er på en måte markedsoptionen. Så du har to selskaper nå som står for, nå tar jeg det fra hverkommelse, men jeg tror det er 17% av S&P 500. Og nå husker jeg faktisk om det var Apple og Amazon, men jeg regner med det da.

[51:02 - 51:25] Du har en håndfull selskaper som er stort sett hele indeksen. Du har et rekordsmalt opptur vi har hatt. Og du har da Apple, den her giganten over alle giganter. Et selskap som har kanskje det mest robuste kontrollen over.

[51:25 - 51:47] De har jo på en måte en slags moderne form for monopol. Men selv om det ikke er et monopol, så er det jo på alle måter et monopol. Og selskapet er verdt nesten 3000 milliarder dollar. Men PN er på 28. Så Apple nå er prisa som et vekstselskap.

[51:49 - 52:10] Og så ser vi, det er vert det er for så vidt gode talen nå, og akkurat mens vi tar opp det, vi henter penger og utsteder penger. Interessant nok har de faktisk bare AA pluss som rating, ikke AAA. Hvis ikke Apple er AAA, da er det ingen AAA, men det er noe annet. Og de utsteder jo gjeld for å si, de har sikkert masse penger i utlandet, vil jeg tro, som de hadde tidligere.

[52:12 - 52:15] Men er dette selskapet grunnleggende fellpriser?

Speaker E

[52:16 - 52:23] Hva er PN på Berkshire Hathaway? Den tror jeg er i midt 25 faktisk.

Speaker D

[52:23 - 52:28] Berkshire er jo halvparten Apple, så den tar jo veldig mye fra Apple.

Speaker E

[52:28 - 52:45] Ja, men likevel. Men du kan si at det er jo et, du tenker ikke på Berkshire som et teknologiselskap som har alle inntektene foran seg. Nå har jo Apple, ikke alle inntektene foran seg, de renner jo inn så det holder.

[52:46 - 53:03] Men det er noen av disse selskapene, og det er helt riktig som du påpeker, og som Goldman Sachs skrev for litt over en uke siden. Det Goldman påpekte, og som man klart opplever også, det er jo at Nasdaq, altså indeksen, har blitt vesentlig mindre, selv om den er et kraftig oppgjør,

[53:03 - 53:24] opp da 21 prosent, så har volatiliteten falt dramatisk. Og det er rett og slett akkurat som du sier, fordi det er en tiny fåtal av de selskapene som driver hele indeksen. Og dermed så faller faktisk volatiliteten på hele Nasdaq.

Speaker D

[53:26 - 53:41] Ja, det er jo helt sykt at Apple snakkes ikke om, men Berkshire snakkes jo heller ikke om, utenom nå i helgen når de har sitt evenement. For å svare på spørsmålet litt, 23 p.m. til Berkshire.

Speaker E

[53:43 - 53:59] Ja, det er nær nok det mid-20, synes jeg, i hvert fall når du tar ut fra høykommelsen. Men poenget med det, og det synes jeg virker høyt, men poenget med AGM'en, hva heter det for noe i norsk,

[54:02 - 54:18] altså generalforsamlingen til Berkshire, var jo også at de har jo levert et veldig godt resultat, men han har overvist at inntjeningen vil være fallende i det neste halvåret. Og skeptisk til banker. Ja, det er ikke så rart.

Speaker D

[54:21 - 54:41] Nei, for vi har jo ikke sett, altså nå er jo snart kvartalssesongen helt over, men det er vel noen få selskapet igjen, men stort sett ferdig. Og det var jo gode tall dette kvartalet. Hadde ikke noe mer i tanken, egentlig. Da er det til sponset innslag i den serien de kaller Med dem et eget ord, som er ment til å fortelle historien til selskapet, hva de driver med, hva de gjør.

[54:41 - 54:59] Bare fortell meg om din business. Vi elsker business, det er vår sykehåspunkt. Nå har vi et intervju med sjefen, altså CEO i Aega, som heter Nils Skarseth, og han skal fortelle oss om demnes business. Tror vi går i gang med det. Jeg leste det brevet du hadde sendt til Vesteråen.

Speaker C

[55:00 - 55:06] Ja, det var bare et sted å starte, tenkte jeg. For det er jo ikke så mange som vet at vi eksisterer.

Speaker D

[55:06 - 55:24] Det er jo det som er utgangspunktet. Jeg kjenner jo deres nedslagsfelt, men jeg kjenner ikke dere som selskap. Når vi gjør disse intervjuerne, så er litt av poenget å demystifisere hva det vil si å være et selskap på Oslo Børs.

[55:24 - 55:45] Fordi at veldig mange forholder seg til det som det er noe annet enn en kiosk på hjørnet. Men i utgangspunktet er jo alle bedriftet det samme. Alle skal tjene penger, og alle skal sikte mot overskudd. Ofte det som mangler er samtaler om hva dere faktisk gjør. Så vi kan jo starte der. Hva er det dere gjør?

[55:45 - 55:47] Og hvordan uttaler du navnet ditt?

Speaker C

[55:48 - 55:57] Navnet er Aega. Det kommer fra latin. Jeg husker ikke enaktig hvilken solgud det er, men jeg er en av dem.

Speaker D

[55:59 - 56:03] Det er ikke så verst, men det matcher jo ganske godt det dere jobber med.

Speaker C

[56:04 - 56:25] Vi er jo et energiselskap som driver av bare solenergi. Men vi er ikke fundamentalister i forhold til det grønne skiftet. Det var ikke der det startet, men man så at det var et behov i Italia særlig for mer energi, og det behovet er like sterkt i dag.

[56:26 - 56:43] Og så kan du si hvorfor Italia, men det er det mange grunner til. Men der har vi etter hvert over årene, også siden jeg kom inn her for tre år siden, en veldig bra footprint, og vi har veldig god kontroll på de faktorer som vi kan ha kontroll på. Som er våre egne anlegg og vår egen pipeline.

[56:43 - 56:56] Og så er det litt sånn som energienergi-bransjen. Det er jo en ting vi ikke egentlig styrer, og det er jo prisen på varen. Fordi den settes i et europeisk eller til og med et vegens marked.

Speaker D

[56:57 - 57:07] Hvordan var det å sitte der du sitter nå, når du får beskjed fra om Italia, som påvirker dere veldig, det korte bildet da?

Speaker B

[57:07 - 57:07] Ja.

Speaker D

[57:08 - 57:12] Hvordan opplever dere en sånn type eksternalitet som leder?

Speaker C

[57:13 - 57:31] For det som skjedde, bare for å ta kort for de som ikke har lest brevet, så da Russland inventerte Ukraina, så spiket gassprisene. De var allerede på vei opp, men det ble veldig mye verre. Volatiliteten økte. Det gikk fra 120 euro på megawatt til 1000.

[57:32 - 57:49] Så det fikk 8-10 ganger prisøkning. Så ser det i utgangspunktet bra ut, men så snakket jeg intern med mine her, og litt med min bakgrunn fra finans, og så skjønte jeg at når det blir så store utslag, en neppe positivt, her kan det risikere at det kommer noe.

[57:49 - 58:06] Så vi gikk gjennom alle business-modellene våre og så at vi har regnet såpass konservativt at dette kommer til å gå bra likevel. Hvis det kommer en regulering, så blir det spennende å se hvor mye de kutter inntektene våre.

Speaker D

[58:06 - 58:09] Klarte du virkelig å se det komme på forhånd, Italia?

Speaker C

[58:10 - 58:23] Nei, vi så ikke at det kom, men vi så at når noe øker så dramatisk, og vi hadde allerede litt erfaring fra Norge med strømkrisen, som man har kalt det her, når det hadde begynt å øke, men det kom jo virkelig utover vinteren.

Speaker D

[58:25 - 58:26] For det er jo en deltake her.

Speaker C

[58:26 - 58:46] Nå skal jeg ikke lage her til en politisk diskusjon, for da må vi ha mye mer tid. Det viser igjen at hvis noe blir kritisk infrastruktur, sånn som alle våkna på skjønte at levering av energi var, så kan det risikere å bli regulert, og vi ble regulert på den måten at det ble en kapp på oppsida.

[58:48 - 59:06] For vår del er det viktig å se på det som en loss of opportunity, noen inntekter vi ikke fikk, som vi kunne fått. Det ble ikke tatt fra oss alt vi hadde i lomma. Men vi kunne kjent det mye mer penger i fjor enn det vi endte opp med, hvis den kappen ikke hadde kommet.

[59:07 - 59:12] Men da blir det veldig hypotetisk, så vi var nødt til å forholde oss til den realiteten som er til hver tid.

Speaker D

[59:13 - 59:29] Etter at jeg har lest brevet du skrev til Investoren, så tenkte jeg at kanskje man har misforstått litt i case'en, fordi at solenergikasen er fundert på en veldig langsiktighet, og så er man veldig fokusert på en veldig kortsiktig hendelse,

[59:29 - 59:36] som man også har ingen kontroll over. Er det en overvurdert konsensus, altså hvor stor effekt det kommer til å ha?

Speaker C

[59:37 - 59:41] Ja, det tror jeg. Også er jeg glad i å stille spørsmålene, for det er mange som ikke gjør det.

Speaker D

[59:41 - 59:45] Det høres ut som at jeg snakker deg til munnen, men jeg mener det. Det er et ekte spørsmål.

Speaker C

[59:46 - 01:00:11] Når du ser på solenergi, i Italia er dette ganske modent. De er det landet i Europa som har installert mest kapasitet per innbygger, og de er 60 millioner innbygger, så det blir mange i absolutte termer også. De satses knallhardt på dette, fordi de har et energibehov som de kommer til å være nettoimportører sannsynligvis så lenge jeg lever.

[01:00:11 - 01:00:26] Nå er jeg 49 år. Gitt at jeg var levet i 30 år til, så tror jeg fremdeles ikke de er selvforsynte. Også ser de at de har sagt bastant nei til nuklear, og hvis de skulle snu dem, så tar det fremdeles 20 år før det er opp og går.

[01:00:27 - 01:00:43] Da ender det opp med at de har god erfaring med sol og vind. Vind kjenner jeg ikke så godt til, men det er de to tingene de har tenkt å satse på, og det skal de bygge mye av neste 10-30 år. Da kommer jeg inn på spørsmålet ditt. Når en solpark først står der og er et produserende asset,

[01:00:44 - 01:00:56] hvis den er drevet godt, så ligner det litt fra en investorsperspektiv som en investering i eiendom eller infrastruktur. Du bør se på det her med... Det er mye mer hensynsmessig å se på det med lange briller enn med korte.

Speaker D

[01:00:57 - 01:01:08] Hvis du skal verdsette aksjen, så vil du kanskje se på det som high tech. Men i realiteten er det mer enn en annuity. Det er en rentebærende asset på en måte.

Speaker C

[01:01:09 - 01:01:30] Det er et stort innslag av en annuitet, det er jeg helt enig i. Da er vi over på hvordan markedet priser for forskjellige selskaper. Det er ikke vårt sørsle, hvis vi vet hva vi holder på med, og vi får kjøpt på gode priser.

[01:01:30 - 01:01:44] Men det er klart at om strømprisen skal være 100 euro megawatt eller 130, det kan ha stor utslag på regnestykket. Men det er ikke noe jeg dessverre direkte kontrollerer.

Speaker D

[01:01:47 - 01:02:03] Hvis man skal se på det fra et markedsperspektiv, er du litt som et oljeselskap? Eller er du som en oljeservice, eller er du som en annen supply del? Hvordan vil du kategorisere det?

Speaker C

[01:02:03 - 01:02:08] Vi produserer jo energien, så vi er veldig nær energikilden.

Speaker D

[01:02:08 - 01:02:13] Når du snakker om eksternalitet, så tar du prisen du får.

Speaker C

[01:02:15 - 01:02:31] Vi gjør jo forwards eller PPR, men vi har valgt å ikke gjøre det så veldig lenge. De lengste vi har sett i Italien var egentlig bare en to-tre år. Vi gjør ofte et år, og så har vi noen parker som er i spotmarkedet for å diversifere litt.

[01:02:32 - 01:02:41] Vi trodde vi kunne få oss de gode årene vi kanskje ikke kontrollerte. Vi fikk ikke med oss det fullt ut i fjor likevel, men det var hit utenfor.

Speaker D

[01:02:42 - 01:02:56] Hva tror du om veien videre? Det er nesten et dumt spørsmål å stille, ettersom det siste året har visst oss at det er helt umulig å spå noe i energimarkedet. Men hva forventes det skal skje?

Speaker C

[01:02:57 - 01:03:15] Jeg forventer at for Italien kommer det til å bli bygd ganske mye. Vi har satsa på de mindre anleggene, fordi vi ser at det er mye lettere å få tilladelse. Det minner om denne vinddiskusjonen vi hatt i Norge.

[01:03:16 - 01:03:35] Hvis du bygger en enorm park, siden den er 100 megawatt pluss, så kan det gå fem år med byråkrati, og om fem år har det ikke skjedd noe som helst. I stedet for at du har brukt masse penger på byråkrati, så kan det si nei til parken din. Hvis du bygger ti parker på ti megawatt, som er spredt litt rundt,

[01:03:35 - 01:03:41] så er det mye større sjanse for å få til, og da kan du være i produksjon i løpet av 12-18 måneder fra du starter prosessen.

Speaker D

[01:03:42 - 01:03:48] Er du bundet til Italia? Er det Italia som er ditt marked, eller er det den delen av Europa?

Speaker C

[01:03:48 - 01:04:10] Vi har kjikket litt på andre ting, men vi mener at det landet er det vi har størst fortrynn for å operere i. Jeg skal ikke si absolutt nei, men det vil ha fostret at vi måtte ha hatt en samarbeidspartner eller funnet et team i den andre aktuelle regionen som vi kunne jobbe med eller hos oss.

[01:04:10 - 01:04:16] For sånn som det er nå, så ville jeg ikke ha begynt business i Sverige engang, antageligvis, uten at det var sikker på at vi hadde noe på bakken der som vi kunne stole på.

Speaker D

[01:04:18 - 01:04:36] Vi har jo hatt Otovo som er diverse, i samme form som det er flere ganger med flere forskjellige ting, og vi kjenner dem godt. Når jeg var i Spania i Malaga, så satt jeg på en takterrasse der og sendte et bilde

[01:04:36 - 01:04:50] til Andreas i Otovo og sa bare «her er det mye potensiale». For det var veldig mye sol, veldig mange tak og ikke et eneste solselerpanel å spore. Er det sånne typer ting dere ser imot, eller er det kun parkene?

Speaker C

[01:04:51 - 01:05:08] Vi kikker på mer industrielle ting enn det du beskriver. Når det er sagt, så i Italia, så tror jeg det er cirka en million installerte som de definerer som solparker,

[01:05:08 - 01:05:11] men da er det veldig mange som er små selvfølgelig, men det er ganske mange anlegg.

Speaker D

[01:05:12 - 01:05:16] Hvor mange tror du du kommer til å ha fremover? Har du noen estimater på det?

Speaker C

[01:05:18 - 01:05:37] Det skal bygges ut mye, og hvis du ser at de er på, jeg tror de utgangene i Italia har sånn 24 gigawatt, og så skal de komme seg til alle regjeringene, og i Italia så må man jo snakke om det i flertall, så har de alle bekreftet at det er mellom 50-70 gigawatt er målsetningen innen 2040,

[01:05:38 - 01:05:43] og det er jo ikke så lenge til, så da skal man kanskje doble-tredoble kapasiteten hvis man skal dit.

Speaker D

[01:05:43 - 01:05:45] Så du sikter på å doble-tredoble din kapasitet?

Speaker C

[01:05:47 - 01:06:03] Vi er der nå at vi kunne gjort mye mer enn det hvis vi hadde en hensiktsmessig funding på det, men så får vi se om vi skal kjøpe. Vi vurderer to ting, det er mer i annonsmarkedet som vi allerede har,

[01:06:03 - 01:06:13] ting som ligner på den profilen, og så ser vi at med den fokuset som er på den nybyggda, så er det interessant for oss å være med på det fremover.

Speaker D

[01:06:14 - 01:06:29] Er det noen store ting du ser for deg, er det noen teknologiske fremskritt, eller omstillingen, og for eksempel batteri blir den større faktoren når man snakker om solcellepaneler. Hva ser du fremover som vi kan forvente oss av endringer?

Speaker C

[01:06:29 - 01:06:46] Jeg er ganske sikker på at om det blir batteri, eller i hvilken form, er jeg usikker på, men at en eller annen form for lagring er det som er det hellige graal for fornybart, i hvert fall hvis vi snakker om sol og vind. Vi har jo en åpenbar egenskap i at man produserer jo bare når sola skinner,

[01:06:46 - 01:07:04] så om natta er det jo ikke noen produksjon, og vind produserer jo bare når det blåser, så hvis du kunne magasinere det der, så tror jeg vi kommer til å få det, men om det blir neste år, eller om fem år, er jeg litt mer usikker på. Men det vil jo løse veldig mye av alle utfordringene,

[01:07:04 - 01:07:09] altså balanseringen av gridden, at du kan ha en mer stabil priskurv, osv.

Speaker D

[01:07:12 - 01:07:17] Suppert. Trenger du høye strømpriser for å ha en bundsolid business?

Speaker C

[01:07:19 - 01:07:34] Nei, ikke veldig høye. Vi ser på, det er jo litt over til hva investorene forventer, men nå er markedet der modnet veldig, så den tre-trins trappetrinen som jeg har sett før,

[01:07:34 - 01:07:50] er at man har de investorene som kan akkumulere opp mindre parker, sånn som oss. Typisk at når vi kommer til et eller annet nivå, så kan vi selge til en aktør som er litt større, som kikker på 50 i stedet for 10 megawatt.

[01:07:51 - 01:08:08] Og så har du det XL-guttene og jentene i London i dress, som aldri er på bakken, som kjøper 500 megawatt i slengen. Og de har giltkrav som er veldig lavt. Så det er giltkomparasjon, og så har du den direkte avkastningen.

[01:08:08 - 01:08:19] Med priser på et eller annet mellom 60 og 80 euro megawatt, så er det avkastning hentet fremdeles, sånn som det ser ut nå.

Speaker D

[01:08:21 - 01:08:31] Veldig bra. Tusen takk for at du fortalte oss litt om businessen dine. Jeg føler meg litt optimistisk på dine vegne, så får vi bare se.

Speaker C

[01:08:31 - 01:08:36] Det er en nydelig business å være i, og særlig hvis du har litt tålmodighet.

Speaker E

[01:08:37 - 01:08:54] Vi kan gå til noe som er gledelig for mange, og det er at krona har styrket seg mot dollar over 25 euro på noen dager. Mange har vært bekymret for det, og det har vært masse debatt om det,

[01:08:54 - 01:09:12] men det er en ting som ikke har kommet frem, og det forstår jeg ikke. Man har hele tiden gått på Norges Bank og sagt at Norges Bank som selger kroner og kjøper valuta, er med på å ødelegge krona. De glemmer årsaken til at Norges Bank kjøper valuta og selger kroner.

[01:09:14 - 01:09:31] Årsaken er jo skatteintekter fra Norsjøen. Så du kan si at de skatteintektene fra Norsjøen skal betales i kroner, og det betyr at i forkant av dette har selskapene som selger oljen sin i dollar,

[01:09:32 - 01:09:50] eller de selger oljen i dollar og gasset eventuelt i euro, de har da måttet selge euro og dollar og kjøpe norske kroner. Så det du kan si er at hvis du hadde nettet disse beløpene, og i stedet for at du først gjør den,

[01:09:51 - 01:10:04] og så gjør Norges Bank det motsatte når pengene skal til oljefondene, så kunne man jo ha sagt at vi tar oppgjøret i dollar og euro. Da hadde det ikke hatt effekt på kronen i det hele tatt.

Speaker D

[01:10:05 - 01:10:13] Men da kan du også bare legge ned krona. For uten det har vi ikke handel i krona. Det er som å pegge oss til den valuta enn du har.

Speaker E

[01:10:13 - 01:10:32] Vi har fortsatt handel i krona, men poenget mitt er at det er like mye som går ut og inn. Det er nesten like mye som går ut og inn, så vi glemmer på en måte at det er noen der ute som har kjøpt kroner i forkant av dette.

[01:10:33 - 01:10:54] Nå selger man det omtrent det tilsvarende beløpet av kroner, pluss minus. Du kan si at NBIM investerer internasjonalt, og når de kjøper de største delene av verdensmarkedet, det er tross alt USA, så det er mer dollar enn noe annet.

[01:10:54 - 01:11:12] Deretter er det euro, så er det sveitserfra, og så er det alle mulige andre valutaer også. Det bidrar til å diversifisere NBIMs portefølje. Det har vist seg å gjøre det ved et antall anledninger. Det bidrar til å dempe voldtet i den porteføljen,

[01:11:12 - 01:11:31] og du får den gratislønsen som diversifiseringen er. Mitt poeng er at Norges Bank hadde ikke hatt behov for å selge kroner og kjøpe valuta, om ikke allerede noen hadde kjøpt norske kroner for å betale skatt.

[01:11:31 - 01:11:49] Men det er jo ikke interesse for norske kroner som får Goldman Sachs og JPMorgan til å gjøre business med oljefondene. De er jo ikke interessert i det. Det er vel fys? De får dollar, selvfølgelig. Men de får dollar. Det er fys og det er flyt.

Speaker D

[01:11:49 - 01:11:52] Jeg tror det er mest fys de er interessert i.

Speaker E

[01:11:53 - 01:12:08] Ja, men det er grense for hvor mye fys du får. Jeg er helt sikker på at hvis det er en som er beinhard og flink til å forhandle kvotasje, så er det oljefondene.

[01:12:10 - 01:12:31] Der står folk i kø, og mange vil gjøre nettbusiness med dem. Det er sikkert de som ville betale dem på samme måte som Lehman betalte for flyt. Ved rebalansering av indekser betalte Lehman store institutionelle investorer en kvotasje.

[01:12:31 - 01:12:53] I stedet for at de betalte Lehman kvotasje for at de skulle gjøre rebalanseringen, så var den flyten så viktig for Lehman, for den kunne de tjene penger på, at de i stedet betalte kvotasje til institusjonene. Du kan si for en sentralbank så medfører det mye problemer.

[01:12:54 - 01:12:58] Hva for noe? Når kronen blir veldig svak.

Speaker D

[01:12:59 - 01:13:06] Dette er jo et enormt problem i øyeblikket. Det er jo første gang man har hatt et troverdighetsproblem i Norges Bank på 30 år.

Speaker E

[01:13:06 - 01:13:09] Jeg oppfatter ikke at de har et troverdighetsproblem, men som...

Speaker D

[01:13:09 - 01:13:14] Det diskuteres jo i aviser om hvorfor kronen er svak. Ikke det er et troverdighetsproblem.

Speaker E

[01:13:14 - 01:13:33] Nei, ikke for Norges Bank. Det er mer et troverdighetsproblem for nasjonen og politikerne, føler jeg, enn noe annet. Men det Ida Wollenbakke sier, og som jeg er overbevist er riktig, det er at deres modeller, altså sentralbankens modeller,

[01:13:33 - 01:13:51] det kan du mene hva du vil om, men deres modeller, jeg tror de er relativt robuste, de kan ikke forklare den svekkelsen vi har sett i kronen i år, eller den senere tiden. Hva betyr det? Jo, det betyr at forklaringsfaktoren er noe annet enn det.

[01:13:52 - 01:14:15] Da kan du begynne å tenke deg forklaringsfaktorer som at investorer, internasjonale investorer, har mindre lyst til å putte pengene sine i Norge på grunn av at Norge ikke lenger regnes som en stabil plattform, en stabilt land, fordi man plutselig endrer på vilkårene for næringslivet.

[01:14:15 - 01:14:32] Det er ting som har effekt, ikke bare det, men du ser jo også utflyttingen. Salg av kroner, kjøp av Schweizefrang, eller hvor man havner hen. Det er også en sak, og nå så vi i avisen senest i helgen,

[01:14:33 - 01:14:51] at dyre eiendommer, det er mindre etterspørsel etter dyre eiendommer, og man ser at de har begynt å falle i verdi, rett og slett fordi folk har flyttet ut. Store, altså kjøpekraftige grupper, flytter ut av landet. Du skrev et eller annet sted sist, da man slår av lyset,

[01:14:51 - 01:15:08] og jeg er ikke enig, fordi på et eller annet tidspunkt her, så går dette nedover i kjeden fordi du får så lite igjen på konto, etter at du har betalt alle mulige skatter, eller du går dønn negativ,

[01:15:08 - 01:15:24] det er jo det som har skjedd med mange av de som flytter ut, men mindre de tømmer bedriftene sine. Og dermed kommer da listen til å flytte ut, ikke nødvendigvis til Schweiz, men i hvert fall vekk herfra,

[01:15:25 - 01:15:38] til å bli lavere og lavere og lavere. Samtidig så kommer regjeringen i dilemma at de får mindre skatteintekter, så nå er det vanligfolks tur til å fylle opp igjen.

Speaker D

[01:15:40 - 01:15:58] En lytter oppsummerte det vi har hatt som et gjennomgående tema de siste årene, eller i hvert fall med i større og større grad politisk relaterte problemer som berører næringslivet og finans. Og vi har prøvd å uttrykke det, og jeg føler at han klarte å uttrykke det bedre

[01:15:58 - 01:16:14] enn vi har klart å gjøre. Han sa at Norge er en failed state hvis du ser på hvor mye ressurser og muligheter vi har opp mot hva man faktisk gjør. Og det synes jeg var en ganske god illustrasjon av det.

[01:16:15 - 01:16:30] Eller hollandsk syk at vi hadde for bra for lenge. Så det at Norge er en failed state i forhold til ressursene, synes jeg er en ganske fin måte å oppsummere det på. Vi kunne da vært så mye bedre.

Speaker E

[01:16:30 - 01:17:05] Vi er det forgettede land, og man måtte gå aktivt inn for å ødelegge det. Det er det som har skjedd. Mye mindre.

[01:17:06 - 01:17:10] Hva var det vi fant ut av? At det var tre ganger enn noe sånt, norska hadde steget i forhold til tyske?

Speaker D

[01:17:11 - 01:17:29] Jeg kan si en ting. Det EU-strømsystemet har fungert. Man har i praksis en strømpris i EU nå. Mer eller mindre. Mye, mye større grad enn for Ukraine og Russland. Det var det som var det overordnede målet med alle de her strømkablene,

[01:17:30 - 01:17:37] det at man skulle ha en strømpris i Europa. Men det var kanskje ikke planen at den skulle være på to kroner.

Speaker E

[01:17:39 - 01:18:05] Nei, det var et eller annet jeg så som uttalte, og det var vel i dag som sa at ... Jo, det tror jeg var ... Jeg lurer på om det var Morten Meier i dette huseiernes landforbundet, at den største utgiften som norske huseierer har er gjelden, altså rente på låne.

[01:18:07 - 01:18:19] Men denne regjeringen sørgete i hvert fall en periode for at det var ikke tilfelle, fordi det var strømregningen. Så å ha konkurert med det, det er jo fantastisk i seg selv.

Speaker D

[01:18:20 - 01:18:21] Skal vi snakke litt om makro?

Speaker E

[01:18:22 - 01:18:23] Det kan vi godt gjøre.

Speaker D

[01:18:23 - 01:18:27] Vi har snakket mye om strøm tidligere, så jeg er litt redd for at vi går i samme balle.

Speaker E

[01:18:27 - 01:18:34] Da kan jeg snakke om høyere rentemarginer, for jeg synes det var interessant å se, fordi DNB kom ut med et veldig godt resultat.

Speaker D

[01:18:34 - 01:18:35] Jeg må gratulere DNB.

Speaker E

[01:18:35 - 01:18:55] Ja, gratulere. Og der har de jo tatt veldig høye marginer på rentene, så de har dratt til seg det de kunne, og klarte da i samme moment å si at de, da de ble spurt, nei, de opplevde ikke noe særlig konkurranse. Og det i forhold til Hurdalsplattformen, så mener jeg,

[01:18:56 - 01:19:14] hvis det er noen som tror på den, det er en annen sak, men var jo blant annet at man skulle sørge for at det var reelle konkurranse i bankene, og den reelle konkurransen, jeg sier ikke at det er DNBs feil, men det jeg sier er at den virker i hvert fall ikke. Hvis Norges største bank ikke bryr seg om,

[01:19:14 - 01:19:27] altså de merker ikke konkurranse, de kan ta akkurat hva de vil, og merker ikke at kunder går til konkurrentene, da er det noe gærent. Da er det noe gærent.

Speaker D

[01:19:28 - 01:19:37] S-Banken er et konsept fra DNB. S-Banken er et konsept fra DNB? Hvis du går inn på S-Banken, så står det det.

Speaker B

[01:19:38 - 01:19:38] Aha.

Speaker D

[01:19:39 - 01:19:43] Det er jo derfor de ikke har konkurranse. Hvis du kjøper konkurrentene dine, så ender det opp med ingen konkurranse.

Speaker E

[01:19:43 - 01:19:46] Ja, de er flinke, de store bankene har alltid vært flinke til å liksom kjøpe.

Speaker D

[01:19:46 - 01:20:03] DNB har jo sitt mandat, de må jo få lov til å gjøre hva de vil, men de har jo staten som en tredjedel av eieren, og da har de jo en annen rolle helt åpenbart. Men da var FOMC møte siste uke, og nå begynner det å snakkes om,

[01:20:03 - 01:20:23] eller de gjorde en formuleringsendring i det dokumentet som kommer ut med avgjørelsen, og i den endringen var det ganske tydelig, at det var ikke de som gjorde en formuleringsendring som var i den, altså i fremtiden når man skal vurdere pause, så fjerner de det,

[01:20:23 - 01:20:39] sånn at i praksis er det åpnet for å pause renteoppsettingen nå. Markedet da tolker dette øyeblikkelig til at nå skal renta tilbake til null, og markedsrenta priser vel inn 100 basispunkter, altså fire rentekutt i år,

[01:20:41 - 01:20:59] selv om det ikke ble signalisert så vidt det er så. Og du fikk... Nei, det ble ikke signalisert, jeg kan erovre. Du fikk nok av volatilitet etterpå. Men vi er nå stort sett tilbake der vi var før møtet,

[01:21:00 - 01:21:17] og vi sitter litt med en slags... Jeg vet ikke, jeg sitter litt med flere spørsmål enn svar, egentlig, etter FOMC. Alt var sånn som vi forventet, og likevel er det uavklart. Hva ser du om situasjonen akkurat nå?

Speaker E

[01:21:17 - 01:21:37] I forkant av det så hadde jo rentekutten forsøvet seg noe, fra at man trodde at kuttene skulle komme tidligere, og de parallelt forsøv seg, slik at det ville ta lengre tid. Men i kjølvannet av FOMC, eller dagen etter,

[01:21:37 - 01:21:53] så kommer det veldig sterke arbeidsmarkedstall, altså med nye jobber, og det etter all sannsynlighet vil bidra til at du opprettholder inflasjonen lenger. Så det er min take på det.

[01:21:55 - 01:22:11] På et eller annet tidspunkt, altså USA, når de først kom i gang, så var de jo aggressive, veldig aggressive. Men dette skaper også store problemer. Den renten de har nå skaper allerede store problemer, ikke minst,

[01:22:12 - 01:22:30] jeg vet ikke om du var inni på dette, du var vel svit inne på dette med bankene, men bankene som da har stilt statsobligasjoner, altså porteføljen sine obligasjoner, det gjelder statsobligasjoner,

[01:22:30 - 01:22:47] det gjelder boligeeignoms- og boligeobligasjoner, og næringslivsobligasjoner som pannt for lån, altså var det de fikk låne. De fikk låne én dollar, selv om obligasjonene kanskje var vært bare 60 cent.

[01:22:47 - 01:23:03] Du må huske at de betaler fem, fem og en kvart prosent for det lånet. Så det er ikke billige lån de får, likviditetskrisen, dette har vi snakket om tidligere,

[01:23:03 - 01:23:20] vi har gått fra det jeg tror er en likviditetskrise som man håndterte veldig rast og effektivt, til noe som kan bli en solventskrise i neste omgang, rett og slett fordi dette koster. Kan du forklare det litt?

[01:23:20 - 01:23:39] Ja, så solvents vil jo, det er jo en poeng for at, det går jo rett og slett på, hvis du, la oss si at obligasjonsporteføljen din, bare for å ta et tall, la oss si at den er vært 75 prosent av det du betalte for den.

[01:23:40 - 01:23:58] Da har du altså 25 prosent av, da kan du alt annet like, så har du tapt 25 prosent på dette. Da spørs det, hvilken egenkapital er det du har i banken? Hva er loan to value rett og slett i banken?

[01:23:59 - 01:24:17] Hvor mye egenkapital har du? Hvor mye giring har du på den der egenkapitalen din? Og alle banker har giring på egenkapitalen, bare så det er sagt. Hvor går smerten? Hvor faktisk blir det en cutoff? Hvor banken blir insolvent?

[01:24:17 - 01:24:35] Eller i beste fall, må ut og hente mer penger. Går det ved at det er 10 prosent ned, 20 prosent ned? Hadde det vært under finanskrisen, så hadde du vært borte allerede, bare så det er sagt. Men nå har bankene noe større soliditet,

[01:24:35 - 01:24:52] men de har fortsatt en betydelig belånt balanse. Så nå vil dette være en solventskrise i neste omgang. Kan du betale? Har du råd til å betale 5 prosent?

[01:24:54 - 01:25:09] Er kundene dine interessert i å låne til ...? Er de fortsatt like hungrige på lån, når basissen din er, la oss si, fem andre kvart, og du skal ha, jeg vet ikke hvilken margin du prøver å ta på toppen av det,

[01:25:09 - 01:25:27] neppe så mye som i Norge, eller kanskje det er mer for den saks skyld? Det kan være mer også for den saks skyld. Får du nok til å betjene dette, eller kommer dette til å gå ut over solvensen din? Og giring har den, altså opplåningen i samfunnet generelt har bare økt.

[01:25:28 - 01:25:47] Og det betyr at en ting var å betjene 5 prosent i rente for 10 år siden, 15 år siden da belåningsgraden var mye lavere. Nå er det noe helt annet å betjene det nå. Og der i ligger solvenseproblemet.

[01:25:47 - 01:26:07] Nå kommer en melding, DNB setter opp renten på boliglån. Det kunne ikke vært en bedre timing. Det vil si at de andre bankene kommer ... Hvor kan man innskødde? Det er vel bare delvis, tenker jeg. Det er vel bare delvis. Så hver dag går, det er akkurat det samme.

[01:26:07 - 01:26:24] Da står du der og smiler og legger frem fantastiske resultater. Men inntil det blir reelle alternativer, og som da ikke de går og kjøper opp så fort de dukker opp. Det jeg sier, fixed rate, som da skulle ta den andre siden av balansen,

[01:26:24 - 01:26:31] ikke bare innskuddende, men formidlet lån og, tjener en formel jeg er helt sikker på.

Speaker D

[01:26:31 - 01:26:41] Spørsmål om bankene vil dele noe av omsetninga i lånemarkedet. Jeg tror det er såpass lukrativt at de ikke vil.

Speaker E

[01:26:41 - 01:26:58] Jo, men hvis det er ... Du har jo forskjellige websider, og sånt, men jeg tror Forbrukerrådet har en av dem, hvor de viser hva som er de beste lånebetingelsene. Nå er det KYC og alt dette, og AML som har forsinket mye og gjort ting litt vanskeligere.

[01:27:00 - 01:27:09] Men for privatpersoner burde det ikke være alt for vanskelig, og jeg er dødsløv med dette her selv. Irriterende sløv. Men det er på tide å sette seg opp i stolen og se hvor mye du sparer.

Speaker D

[01:27:09 - 01:27:12] Du oppfordrer folk til å gå og sjekke lånene sitt?

Speaker E

[01:27:13 - 01:27:25] Ja, absolutt. Selvfølgelig burde de det. På akkurat samme måte som du vurderer alt mulig annet som du har kostnader med.

Speaker D

[01:27:26 - 01:27:28] Da er det finansportalen.no som er ...

Speaker E

[01:27:28 - 01:27:34] Ok, nå reklamerer jeg ikke for det, for jeg har den ikke foran meg. Jeg vet ikke hvor god den er, men det kan gå til at den er bra.

Speaker D

[01:27:34 - 01:27:35] Ja, det er Forbrukerrådet.

Speaker E

[01:27:36 - 01:27:53] Jeg bare sier at jeg har ikke tatt stillingtiden, men absolutt burde man gjøre det. Fordi når man går ut og svarer journalistene med at vi opplever at vi ikke har noe konkurranse, det er jo direkte provocerende, synes jeg. Og da betyr det at du har det godt.

[01:27:54 - 01:27:58] Det betyr at du tenker ikke muligheten for at folk går et annet sted.

Speaker D

[01:27:59 - 01:28:14] Jeg la inn en forespørsel nå for å se på forskjellen. Hva er differen på tilbudet? Laveste rente jeg fikk på ... Jeg bare valgte litt sånn random, var 4.03. Høyeste var 5.44. Så det er ganske stor forskjell på bankene.

Speaker E

[01:28:15 - 01:28:32] 4.03 og 5.44, ja. Nå vet jeg ikke hva gjennomsnittlånet er, men det er sikkert på 3 millioner kroner, tror du ikke det? Et gjennomsnittlig boliglån. Jeg tror det er mer enn ... Det kan gå til ... Jeg er ikke veldig apte til kjønn, men dette er det som det går sikkert an å finne ut.

[01:28:32 - 01:28:36] Men da kan du bare slå inn det beløpet og se hva det utgjør i året.

Speaker D

[01:28:37 - 01:28:53] Altså, på denne forspørselen var forskjellen 2.000 kroner i månedlige betalinger. Ja. Det er jo litt soliditet og motstånd, men om du låner penger av noen som er en dårlig motpart, så er ikke det et stort problem.

Speaker E

[01:28:55 - 01:29:07] En dårlig motpart? Nei, ikke annet enn at ... Nei, du må jo selvfølgelig følge med på sånne ting som omkostninger og honorarer de kan finne på å ta. Men jeg vet ikke.

Speaker D

[01:29:08 - 01:29:20] Finansselssynet har en boliglånundersøkelse. Jeg tror jeg legger med en link til det inne i utspreningen. Ja, nei. Da får du de svarene som du lurer på.

Speaker E

[01:29:20 - 01:29:37] Hvor står ... Jeg hører ikke noe, ser ikke noe, vet ikke noe. Jeg så ... Hva var det? Du så det amerikanske finanssysnet. Hva var det for noe? Det hadde gitt 3 milliarder til en varsler.

[01:29:39 - 01:29:52] Det er ganske heftig. Jeg sa at hvis det var det norske finanssysnet hadde gitt 100 del av det lovet til norske varslere, så hadde køen startet i asker. Det tror jeg.

Speaker D

[01:29:52 - 01:30:08] Det er jo en manøver de kunne gjort, for de klager jo ofte på at de ikke trenger flere ansatte. Hvis du bare gjør denne endringen, så må du jo kunne gjøre jobben mye billigere. Med å betale 30 mil.

Speaker E

[01:30:08 - 01:30:24] Ja, men det var faktisk en som svarte meg som sa at de hjelper ikke å varsle finanssysnet. De gjør jo ikke noe med det likevel, og det er jo egentlig et godt poeng. Selv når noen gjør hele jobben for dem, når noen gjør hele gravarbeidet og

[01:30:24 - 01:30:31] hele etforskningsarbeidet for dem, så gjør de ingenting. Det er jo helt fantastisk. Det hadde vi et eksempel på i fjor eller forfjor.

Speaker D

[01:30:32 - 01:30:41] Jeg legger med den undersøkelsen hvis du har lyst til å lese mer om det litt dypere tall om boligland i Norge.

Speaker E

[01:30:41 - 01:31:01] En ting vi ikke har snakket om, og som jeg kunne bare tenkt meg å ta noen ord om, og det er noe så hedelig som krypto, eller akkurat bitcoin i dette tilfellet. Poenget mitt med det er at bitcoin er tross alt opp 67% i år. Financial Times skrev at det var en unloved rally i bitcoin.

[01:31:01 - 01:31:17] Det må jeg jo si det er, for nå har du ikke folk som skriker bitcoin overalt. Nå skriker alle AI. Nå er det kunstig intelligens som gjelder. Det ser du jo at nå Kahoot skal bruke kunstig intelligens. Fyri skal bruke, altså alle kaster seg på å bruke det der.

[01:31:17 - 01:31:33] Det kan gå til at de skal bruke det, bare så det er sagt. Men dette så vi for fem år siden. Da skulle alle også bruke kunstig intelligens, viser jeg at ingen av dem hadde feiling på det. Men tilbake til dette med bitcoin. Den er tross alt steget 67% i år.

[01:31:34 - 01:31:53] Og hvis det er noe som har vært unloved og har hatt problemer, så må det jo nettopp være kryptoverden og bitcoin. Og min take av det, altså når du tenker på Three Arrow-fondet som gikk ned nå i VM, stablecoin som gikk til helvete, ikke Genesis, FTX ikke minst.

[01:31:54 - 01:32:16] Ja, men ikke minst. Og likevel så har det klart seg. Da FTX gikk til helvete, og det var jo sent i fjor, mener jeg. Men du kan si at det på det tidspunktet virket jo som dødsstøte. Men så har liksom, altså vi har steget mer enn 67% fra bunn, bare så det er sagt.

[01:32:17 - 01:32:23] Men hittil i år så er det opp 67%. Altså det er noe robusthet i det, synes jeg.

Speaker D

[01:32:23 - 01:32:35] Det er sant, jeg er helt enig. Altså rally i bitcoin er helt fantastisk. Men det endrer ikke den grunnkritikken av kryptovaluta som er manglende use case, manglende funksjonalitet.

Speaker E

[01:32:36 - 01:32:39] På veldig mange, men noen av dem har etter hvert begynt å få det.

Speaker D

[01:32:39 - 01:32:58] Mens AI er ni måneder gammelt, og store IT-selskaper stopper å ansette folk, fordi de klarer å erstatte så mange roller med kunstig integens, der de kan ansette en person til å overvåke og justere koden kontra 20 koder.

[01:32:58 - 01:33:08] Sånn at kanskje AI er bare en hype, men de her store selskapene finner helt konkrete kostnadsbarandes use cases.

Speaker E

[01:33:09 - 01:33:17] Det er bare så det er sagt, jeg er ikke uen med deg. Jeg er ikke uen med deg at AI er fantastisk. Ikke i det hele tatt.

Speaker D

[01:33:17 - 01:33:29] Det eneste AI og krypto har felles er jo at folk som hiver seg på hver trend, er på den trenden også. Ellers har vi kanskje hatt naturlig fellesskap. Hva er det der overlappen?

Speaker E

[01:33:30 - 01:33:53] Ja, poenget mitt er at jeg ser veldig mange av de samme, som var sånn hysterisk og som ble klint gjerne hvis du sa noe negativt om bitcoin. Nå bryr seg jeg ikke i det hele tatt. De har flyttet til AI. De er ikke bullish på bitcoin, og det er ingenting annet i alt.

[01:33:54 - 01:34:11] Dette skuter 100 000 dollar og videre derfra. Men nå virker det som om 80-90 prosent av dem har forlatt det området, og kastet seg inn på AI-bølgen. Og du ser at AI-bølgen har blitt en sånn sak som...

[01:34:11 - 01:34:28] Der må du være. Du må si noe om den. Hvis du starter opp nå og ikke har AI i navnet, da vet du hva du driver med.

[01:34:28 - 01:34:31] Da er du liksom helt off.

Speaker D

[01:34:32 - 01:34:47] Jeg sitter og gjør real-time research her for å finne ut om folk har hoppet til den neste trenden. Selve syretesten på det er James Altucher, eller jeg vet ikke hvordan man uttaler navnet hans. Jeg vet ikke om han er en gang. Nei, han er en sånn person som hopper fra trend til trend.

[01:34:47 - 01:34:52] Men han snakker ikke om AI nå. Jeg går gjennom Twitteren hans, så jo, der er det litt AI.

Speaker E

[01:34:52 - 01:34:54] Du er sikker på han er i live? Vært at han er i live?

Speaker D

[01:34:54 - 01:35:10] Jo, da. Han nevner AI litt her, men det virker ikke at han er over live, han. Men jeg ser jo nå at en del VSA har tapt så sinnssykt mye troverdighet med å gå all in på NFT. Du har en kar, Kevin Rose.

[01:35:11 - 01:35:26] Han var jo virkelig stjerne, og han var så all in som noen kan være. Jeg har hørt han har mistet så vanvittig mye troverdighet. Han er blitt nesten en vits av det, fordi NFT er på en måte den verste delen av krypto.

[01:35:27 - 01:35:30] Det er nå virkelig blitt avklært. Der har ingenting kommet tilbake.

Speaker E

[01:35:31 - 01:35:37] I tilfellet er det bra. Det som er verdiløst får rett og slett forsvinne.

Speaker D

[01:35:38 - 01:35:43] Krypto har jo hatt godt av det som har skjedd. Det har blitt litt vaska opp i det.

Speaker E

[01:35:43 - 01:35:59] Ja, og så er det blitt såpass unloved. Jeg tror det var det uttrykket som Financial Times brukte. Det unloved krypto-rally som har vært. Du har ikke hypet og skriket og alt mulig.

[01:36:00 - 01:36:29] Det har skjedd uten at det har skapt for mye overskrifter og bølger. Jeg tolker det til at det er mer hold i det nå enn det var. Årsaken til at jeg tenkte at nå er det på tide å komme seg ut her, hadde ikke noe med at jeg ikke hadde tro på blockchain og krypto i seg selv.

[01:36:29 - 01:36:36] Det var bare at galskapen her, den menneskelige psykologien var spindelig.

Speaker D

[01:36:36 - 01:36:37] Ja, for det var skjedd når du solgte.

Speaker E

[01:36:38 - 01:36:50] Ja, så det gikk ikke på det at jeg ikke hadde tro på. Det var mye jeg ikke hadde tro på, men det var vi klare å åpne på.

Speaker D

[01:36:51 - 01:36:57] Jeg husker at du kjøpte på 4-nok og solgte halvparten på 55.

Speaker E

[01:36:57 - 01:37:03] Jeg vet ikke hva som ble snitt. Det første gang jeg solgte var på rett over 30.

Speaker D

[01:37:04 - 01:37:07] Men du sa til meg at du hadde solgt halvparten når du var på 50-60.

Speaker E

[01:37:08 - 01:37:11] Ja, siste gang var på 60.

Speaker D

[01:37:12 - 01:37:36] Det er utrolig vanskelig. Det er en ting som vi snakket så vidt om for et år eller to siden. Jeg har tenkt på det hele tiden da. Det med at ingen investor ennå en siden er fornøyd. Når du er på en siden av investering, hvordan er det at ting endrer seg? Hvordan endrer seg mindsetet når du opplever forskjellige ting?

[01:37:37 - 01:37:53] Hvis du går inn, for eksempel, som du gikk da, og får en ten bagger på det. Altså, tidobling. Tidobling, selv om vi har hatt mye av det de siste årene, er ekstremt uvanlig i finans.

[01:37:55 - 01:38:17] Det har et eget type kalledom, fordi det bare skjer aldri omtrent. Hvis du gjør det, skal du være glad for det, og det kommer sikkert alltid til å skje igjen. Det er veldig sjeldent, spesielt hvis du ikke gir deg. Du gjorde det, og du vil ut. Jeg er nesten helt sikker på at du hadde en ambivalent følelse av det, spesielt dagen etterpå.

[01:38:18 - 01:38:37] Jeg vet at du har kontroll på følelsen din, men du hadde garantert en viss ambivalens på det. Du vet ikke om du går ut for tidlig. Du hører i aviser at alt nå skal til himmelen, så kanskje det dobler seg igjen. Hvis du da er med på veien ned, på en måte er det lettere psykologisk å tape penger.

[01:38:38 - 01:38:42] Da sitter du der og håper og prøver å rekalibrere.

Speaker E

[01:38:43 - 01:38:44] Det er jo ikke lettere å tape penger.

Speaker D

[01:38:45 - 01:39:03] Det er psykologisk lettere. Når du tjener penger, er det hele tiden om du skal kasse ut, hva du går glipp av. Grådigheten har jeg opplevd både med meg selv og andre, forandrer så mye. Når du sitter og låser inn profit, høres det jo veldig bra ut på et objektivt måte av vurdering.

[01:39:04 - 01:39:20] Men når du faktisk sitter og skal gjøre det, må du deale med for eksempel den vanvittige opplåste selvtilliten, fordi du har gjort noe riktig, og hvis du har tid til å bli veldig riktig. Du har lyst til å gå og slå deg på brystet og fortelle alle hvor smart du er fordi du har gjort det her.

[01:39:21 - 01:39:42] Men når du selv mister alt det der, og kanskje du mister neste tidobling, hundedobling, tusendobling, og så vil du ikke være han som solgte eppel i 1985, eller hva det var, han tredje karen i eppel. Alle har den tanken. Jeg tror det er nesten umulig hvis du ikke er trent.

[01:39:42 - 01:39:59] Da mener jeg sånn at du er trent til å tenke som investerer, og være genuint fornøyd med investering. Men mindre du taper alt, da kan du bare hate det og være nøy mot det og alt mulig. Det er ganske lett å forholde seg til. Forholde seg til en gevinst er langt mer psykologisk komplisert.

Speaker E

[01:40:02 - 01:40:29] Jeg kjenner meg kun igjen i at jeg synes tap er tøffere å håndtere enn glede. Tap er en kraftigere emosjon enn glede ved gevinst. Det er mer at du har sett manias før. Du har sett disse tingene drive og tenke at holde deg til.

[01:40:29 - 01:40:47] Så ser jeg alle de kommentarene du får, og all in og hodler. Du tenker at dette her ... Hvor ofte, og det er faktisk en ting jeg tenker på, hvor ofte har den gruppen der hatt rett?

Speaker D

[01:40:47 - 01:40:57] Og så sier de, alle bølgene hele veien opp fra 2010. Hver gang det er på topp, så er vi fortsatt langt fra toppen. Og så viser de et langt graf.

Speaker E

[01:40:58 - 01:41:15] Ja, det er riktig. Og jeg vet ikke hvor toppen av bitcoin er. Kanskje det er 100 000, kanskje det er en million, kanskje det er halvparten av den, eller en tiende av hva den er i dag. Jeg vet ikke det. I det hele tatt, i så fall, da vet vi hva toppen var i det minste.

[01:41:15 - 01:41:40] Og de som hev seg inn, det var de som visste minst om dette. Og for dem så spilte det ingen rolle om det var dogecoin som var en vits. Det spilte ingen rolle om det var en bestemt mengde, det spilte ingen rolle om det var blockchain.

[01:41:40 - 01:41:48] Det spilte ingen rolle. Det var litt som i GameStop og den biten. Det spilte jo ingen rolle.

Speaker D

[01:41:48 - 01:41:53] Ja, men det er jo altså, for å være helt ærlig, det er jo veldig mye investeringer som er akkurat sånn her.

Speaker E

[01:41:53 - 01:41:55] Ja, det er ikke veldig ofte, synes jeg.

Speaker D

[01:41:56 - 01:41:57] Retail er sånn her.

Speaker E

[01:41:58 - 01:42:15] Ja, det kan hende at en del av retail er som det er, men det tar litt tid mellom hver sånn bølge. Og forrige gang som jeg husker jeg så det, det var jo under dot.com. Og der var det jo total galskap, akkurat på samme måte.

[01:42:15 - 01:42:33] Og du kom i diskusjoner, og i hvert fall jeg som holdt en god del foredrag, og hadde en foredragsserie i forbindelse med det, hvor jeg mente at økonomi er like økonomi. Det fantes ikke egentlig en ny økonomi. Etter en av de dager så måtte det være en ordentlig inntjening bak verdsettelser.

[01:42:34 - 01:42:50] Og det ble bare fortalt at, nei, det her skjønner du ikke, du har ikke evnen til det. Så du for øvrig, apropos AI, at Financial Times hadde gjort en studie der hvor de hadde sett på selskaper som de delte opp,

[01:42:50 - 01:43:05] og de gikk lang selskaper, de laget en portefølje, gikk lang selskaper som hadde utstrakt bruk av AI, og short selskaper som da hadde motsatt det. Vet du hva de fikk som resultat på det? Hvem gjorde det?

[01:43:06 - 01:43:06] Financial Times.

Speaker D

[01:43:06 - 01:43:07] Ok, nei?

Speaker E

[01:43:08 - 01:43:11] 0,4% mer avkastning per dag.

Speaker D

[01:43:13 - 01:43:15] Ja, men det er jo liksom å surfe en bølge.

Speaker E

[01:43:15 - 01:43:30] Ja, det er å surfe en bølge, men det utgjør 100% i året, eller over det. Men det er jo interessant, altså, apropos det. Du har et norsk selskap, da, Exabel, som bruker AI innenfor finans, og rett og slett for å finne akkurat det som du gjorde,

[01:43:32 - 01:43:47] nemlig finne selskaper som kan være aktuelle og som skal gjøre det bedre enn index, og så videre. De har jo drept med dette her, det må i hvert fall være fem år, om ikke lenger. Så hvis ikke de kjenner sin besøkelsestid nå, så vet ikke jeg.

[01:43:47 - 01:44:03] For hvis ikke de er i smørhøyet, og utnytter den situasjonen, når vi ser at selskaper som, du bare nevner at det går litt dårlig med selskap, vi vurderer å gå inn i AI.

[01:44:03 - 01:44:05] Å ja, sånn kommer de investorerne løpende.

Speaker D

[01:44:06 - 01:44:21] Det er jo litt der. Apropos når du sier det, det var et britisk selskap som heter Graphcore, som mistet en del ansatelsen de har i Norge, i Oslo, til Metas, til Facebook, nå i forrige uke.

[01:44:22 - 01:44:38] Så de var å hente et team som jobber med AI-network-chipper. Nå er jo alle aktørene i ferd med å lage sine egne chipper, for de ser at dette blir å være en lang vei å gå, så det er best å ha sitt eget utstyr. Så Google har jo nesten bare sitt eget utstyr, networking og alt.

[01:44:39 - 01:45:00] Da husker vi vi snakket om denne skattedebatten. Hvis disse karene i stedet hadde laget en startup i Norge, som hadde fått Facebook som kunde, da hadde det ikke vært livlaget. De hadde vært priset så høyt, og hvis det kommer den nye skatteregleren, så måtte de ha forlatt Norge, eller bare lagt den.

[01:45:01 - 01:45:04] Det hadde ikke gått med framøve skatt, som er mark to market.

Speaker E

[01:45:05 - 01:45:21] Det var jo noen teknologer, de konstruerte en eller annen form for brandsikring av batterier, dette var på nyheten i går, og de var nå i USA for å sette opp virksomhet der borte.

Speaker D

[01:45:21 - 01:45:41] Men det er det her som er prisen. Det er her er prisen. Og her sitter vi i Norge uten å vite om det, med så kompetente folk, at Reuters skriver en sak om at Facebook har hentet ingeniører i Norge. Og så de ingeniørene føler at alle de ingeniørene burde sitte og se på et lagets eget selskap nå.

[01:45:42 - 01:45:44] Det er den smarte tingen å gjøre akkurat nå, så tidlig i fase.

Speaker E

[01:45:46 - 01:46:05] I følge Lord Hague igjen, jeg begynner å sitere han ofte for tiden, men det er vel en grunn til det, så var det jo det der at hvert land måtte ta ansvaret for å bli et house of innovation. Det var fremtiden. Vi måtte sørge for at vi hadde innovasjon i landet. Her eksporterer vi den.

Speaker D

[01:46:07 - 01:46:23] Jeg synes det var trist å se, for Norge hadde Google for Google, da het det fast. Norge hadde NetBeo når Facebook var i startfasen. Det var jo bare rot og styr og dårlig håndtert, fra at det bare ble lagt ned.

[01:46:23 - 01:46:38] Man hadde Facebook, og så har man da AI nå i denne sammenhengen. I 2000 var jo 50 prosent av Oslo Børs var jo tech. Jeg tror ikke det er noe igjen. Jeg vet ikke om det er et selskap igjen. Kanskje et eller to. Alt skippet ut av landet.

Speaker E

[01:46:40 - 01:46:56] Ja, og da har du tunget investorer som virkelig vil investere i moderne og fremoverlent innovasjon. Kjell Inger Økke er nå i Schweiz.

Speaker D

[01:46:57 - 01:47:04] Det er så tragisk. Skapt mer arbeidsplass enn noen nordmenn i historien, og blir skjelt ut av politikere. Helt motpill.

Speaker E

[01:47:05 - 01:47:16] Det er en sånn teateralsk forestilling. Fantastisk. Ikke bare det, men i tillegg en filantrop som har gitt til masse gode formål.

Speaker D

[01:47:16 - 01:47:17] Bare han sender ikke ut pressemeldinger.

Speaker E

[01:47:17 - 01:47:33] Nei, helt riktig. Bare han sender ikke ut pressemeldinger. Han har støttet opp om mange ting, og det er jo flere av disse her som har gjort bare det jeg har sagt. Neida. De må vi kvitte oss med så fort som mulig.

Speaker D

[01:47:36 - 01:47:55] Sorry at jeg vinklet deg rett tilbake på det, men det er bare så påfallende når vi ser talenter i Norge bare forsvinne ut til meter. Hvordan synes du at short Jim Cramer etter FN tapet penger?

[01:47:57 - 01:48:11] Er den? Ja, S-Jim. Det visste jeg ikke. Det er litt overraskende. Han tar mye feil. Hvordan er det mulig? For det første er det lett å cherrypick når han tar galt. Han snakker om nye selskaper 70 ganger om dagen.

Speaker E

[01:48:12 - 01:48:17] Jeg visste ikke at den var ned. Jeg mente at jeg hørte at den var opp, men da er det en sånn lene.

Speaker D

[01:48:17 - 01:48:30] Den var litt opp etter oppstart. Men det er jo veldig mye. Her er det snakk om å se dokumentasjonen. Hvordan gjennomfører de faktisk de investeringene? Hva er det de gjør? Helt sånn teknisk. Det kan være veldig utstaksyvende.

Speaker E

[01:48:31 - 01:48:33] Ja, det er mulig.

Speaker D

[01:48:34 - 01:48:41] Ellers var det en AI som lagde mRNA-vaksiner som er bedre enn de vaksiner man har.

Speaker E

[01:48:43 - 01:48:44] Oi, er den blitt testet også?

Speaker D

[01:48:45 - 01:48:49] Det var Nature som skrev om det, så det er jo en publikasjon.

Speaker E

[01:48:49 - 01:49:01] Ok, den har kanskje ikke FDA-avgjørelse enda. Det er jo spennende. Vi begynner å nærme oss åpning på Wall Street i dag.

Speaker D

[01:49:02 - 01:49:03] Og neste episode i morgen.

Speaker E

[01:49:03 - 01:49:05] Neste episode er ...

Speaker D

[01:49:05 - 01:49:08] Kan du fortelle om podkasten du har hørt på? Kan vi runde av med det? To-tre minutter.

Speaker E

[01:49:08 - 01:49:09] Ja, den avhørte.

Speaker D

[01:49:10 - 01:49:11] Ja, jeg har lyst til å høre på den.

Speaker E

[01:49:11 - 01:49:32] Ja, den de laget avhørte. Det er blant annet sønnen til en av Norges mest kjente politimenn gjennom tidene, tror jeg. Leif Aaliyer. Stein Morten Aaliyer som har den. Det er flere om å lage den der. En ordentlig redaksjon.

[01:49:32 - 01:49:47] Men i hvert fall, de hadde gransket en tidligere politimann i Kongsberg, både når han jobbet i politiet og etter. Det er en fyr som da har 23 anmeldelser mot seg for alle mulige forhold.

[01:49:49 - 01:50:04] Og alle har blitt henlagt. Noen har blitt henlagt samme dag som de ble levert inn. Ikke blitt etterforsket i det hele tatt. Og de intervjuer folk som har jobbet for han, som har hatt med han å gjøre og hele greia.

[01:50:04 - 01:50:21] Han har drevet et helsehus hvor ikke helsearbeidere har håndtert stillinger som krever kompetanse. Det er bare ting på ting på ting.

Speaker D

[01:50:21 - 01:50:25] Er det her samme sted som denne voldsepisoden skjedde? Det er jo Kongsberg. Ja, riktig.

Speaker E

[01:50:25 - 01:50:41] Og så i tillegg så prøver de da å få en uttale. Man har da ikke etterforsket noen tid. Tross for alle disse anmeldelsene så prøver man å få politisjefen i tall.

[01:50:41 - 01:50:57] Han er ikke interessert i å uttale seg i det hele tatt. Du får jo bare en annen PR-person som uttaler seg. Men så på toppen av det hele så kommer denne voldsvideoen. Og det var sånn jeg tenkte på denne voldsvideoen fra Kongsberg.

[01:50:57 - 01:51:14] Det er jo helt ufattelig hvordan han i filmen blir behandlet. Og en annen politi man sletter videoen. Men så er det ikke klart at denne bensinstasjonen hvor dette foregår har en video selv.

[01:51:14 - 01:51:31] Alle har sikkert sett den for det har gått mye i media. Og det er det samme politisjefen. Men det som jeg lurte på. Hvor er justisministeren i dette her? For hun har jo vært ganske fremme i media og jeg synes hun virker sympatisk og alt.

[01:51:32 - 01:51:47] Og er absolutt en av de bedre i regjeringen. Men hvorfor har det ingen som har prøvd å få henne i tale på dette her? Fordi hvis dette her er liksom et gigantisk skandal for politiet.

[01:51:48 - 01:52:05] Så vil jeg jo tro at hun ville være interessert i at denne saken ble etterforsket. Og at dette ble ryddet opp i. Men høre på denne her scenen. Du ikke tror da at dette foregår i Norge.

Speaker D

[01:52:06 - 01:52:24] Mye å gjøre nå, men dette skal prioritere. Det hørtes jo helt fantastisk ut for en god sak de har funnet. Jeg lurer på om det er syv episoder eller noe sånt. Tenk deg å bli laget en podcast serie om du sitter der og er politisjef. Om man har gjort noe av det. Og de sier det er jo helt umulig for oss å si det.

[01:52:24 - 01:52:26] Men de har jo godt rykte.

Speaker E

[01:52:26 - 01:52:46] Det er til og med familiemedlemmerene. Jeg tror at datteren hans er intervjuet. Men han jobber fortsatt som politisjef. Nei, han er ikke politisjef. Han har vært i politiet der. Og hatt en relativt høy stilling, som jeg forstår. Han har vært i alt godt graden i politiet i Sør-Østdistriktet.

[01:52:47 - 01:53:04] Og har da sluppet unna med alt mulig. Han har skattesvikt. Det er hele reglene. Og så er det som sagt 23 anmeldelser.

[01:53:05 - 01:53:09] Og da har folk sluttet å levere inn anmeldelser.

Speaker D

[01:53:10 - 01:53:13] Det er jo farlig å anmelde en person som misbruker makt.

Speaker E

[01:53:13 - 01:53:28] Ja, men de anmelder denne personen. Men man har da visst at han har vært anmeldt mange ganger. Men politiet bryr seg ikke om det. Og flere sier helt klart at han må ha hatt noe på ledelsen der.

[01:53:29 - 01:53:30] Slik at han ikke ble forstått.

Speaker D

[01:53:30 - 01:53:32] Det er ikke du som sier det. Det sier de i podcasten.

Speaker E

[01:53:32 - 01:53:36] Nei, det sier de. Alt dette her kommer fra podkasten. Nei, jeg gjør ikke det.

Speaker D

[01:53:37 - 01:53:43] Vi reklamer for en annen podcast. Vi har ingenting med å gjøre. Men vi har jo snakket mye om dem før. Når de holdt på med andre ting.

Speaker E

[01:53:43 - 01:53:58] Jeg bare sier at ... Og jeg er bare positiv til denne podcasten. Jeg må ikke misforstå. Men de gutta her har gjort et solidt stykke etterforskningsarbeid. Og i hvert fall et solidt stykke journalistisk arbeid.

Speaker D

[01:53:59 - 01:54:05] Det er jo vanlig med en enkeltperson som ikke er kjent fra før. Det er ikke vanlig. Da må det være ganske ille.

Speaker E

[01:54:05 - 01:54:10] Ja. Altså, hør på deg selv. Jeg tror det er syv episoder av dette her.

Speaker D

[01:54:10 - 01:54:31] Jeg tror den tingen som menneske generelt ... De sier jo at den første tingen du lærer deg når du er barn er rettferdighet. Altså unger, særlig bitte små unger, forstår rettferdighet. Hvis den ene får mer enn den andre, så er det intuitivt hatet. Altså urettferdigheter. Jeg tror også maktmisbruk er sånn som trigger folk som ingenting annet.

[01:54:32 - 01:54:33] Det er jo ikke så rart heller.

Speaker E

[01:54:33 - 01:54:53] Ja, men tror du ikke det er så intuitivt? Jo, det tror jeg. Og det kulminerer med denne her videoen som er liksom ... Hjelp meg. Det hadde vært litt dårlig om noen hadde konfrontert justiseministeren med hva hun hadde å si. Fordi jeg kan ikke tenke meg annet enn at her må det en granskning til.

[01:54:54 - 01:54:58] Og da tror jeg det blir tynt i rekkene i Sør-Øst.

Speaker D

[01:54:59 - 01:55:05] Det kunne vært et sånn eget reality-konsept det der med ... Ja, mulig. Sorry, jeg klarer ikke å dyme.

Speaker B

[01:55:06 - 01:55:06] Nei.

Speaker E

[01:55:08 - 01:55:10] Ja, to minutter til våre fordonninger.

Speaker D

[01:55:10 - 01:55:13] Du har jo fått tilbud om reality-tv og sa nei, men må ikke si ja.

Speaker E

[01:55:14 - 01:55:16] Det er sant. Det er sant.

Speaker B

[01:55:17 - 01:55:18] Og på denne nivåen.

Speaker D

[01:55:19 - 01:55:25] Og på denne nivåen. Vi er tilbake i morgen. Fortsett å grue med. Så blir vi ferdige med denne fanskapen.

Speaker E

[01:55:27 - 01:55:31] Ha et fint døgn. Og en fin uke.

Speaker D

[01:55:31 - 01:55:44] Og så, jeg tror vi har noen vittige ting laget opp for Patreon fremover. Både ekstra-episoder i morgen, men også andre ting. Så vi får se. Det blir spennende. Ha en flott uke.