Selv gudene kjemper forgjeves mot dumhet

Episoden automatisk transkribert (kan inneholde feil):

[00:00 - 00:18] Velkommen til episode 209 av podkasten Tid av penger, en podkast med Peter Warren.

[00:18 - 00:35] Jeg heter Svere og er produsent, og i dag skal vi snakke om markedet som alltid. Det har vært en bailout av First Republic. Litt snakk om energi.

[00:35 - 00:51] Hva som skjer med de forskjellige geopolitiske problemene som er. Peter går litt inn på Lord Haig og diverse andre ting. Mens avslutningsvis litt snakk om NOs foreslåte eiendomsskatt.

[00:52 - 01:09] I dag er det litt over en uke til vi skal ha en live podkast. La meg IG Markets, eller IG. Det handler om Refleks. Det kalles IG nå, før IG Markets. IG har vært samarbeidspartner med podkasten i mange år nå.

[01:09 - 01:26] Vi skal ha vår første live podkast noen gang. Sammen med dem på SAS Hotell ved siden av slottet. Hvis du går på linken som er i beskrivelsen, ig.com-no-event, så kan du signe opp. Jeg tror det skal være mulig å få plass, men jeg vet at det har vært veldig stor pågang.

[01:26 - 01:46] Det kan bli veldig fullt der. Rimelig intime seanse, men jeg tror fortsatt det er mulig å komme med. I hvert fall teoretisk. Kan også si at i episoden i dag tørk seg litt innom IG. Jeg synes at dette er et sponsert innslag. Når vi snakker om episoden og snakker om IG, så må det spesifisere at dette er vår sponsor.

[01:46 - 02:02] Vi har samarbeidet med den lenge, men det tar de litt for gitt av og til. Når man ser det utvalget til IG, så synes jeg det alltid står som en spesiell ting som vi må ta ... Vi må kanskje sette et større fokus på.

[02:02 - 02:20] For hver gang vi diskuterer et eller annet obskurt produkt, så kommer IG sitt store utvalg inn. I dagens episode tørk seg vi innom sukker. Selvfølgelig har IG et produkt for sukker som du kan trade det. Det er nettopp kjennetegnet til at IG er enkelt.

[02:20 - 02:38] Det er stort sett det som er av markedet du ønsker å trade. Kan du få enkelt posisjonering i. Så ig.com, skrålstrikkno for å bli kunde. Så tror jeg kanskje vi starter episoden i dag.

[02:38 - 03:00] Til den lytteren som antar at jeg ikke jobber 1. mai, jeg vil ha meg frabett til den påstand der. Absolutt at jeg jobber 1. mai. Jeg jobber nå, det er 1. mai. Gratulerer med dagen, Peter. Går det i tog? Ja, nei, jeg var ute faktisk tidlig i dagmorgen, så da sludde det.

[03:01 - 03:19] Men det var ikke noe tog, det vil si at jeg prøvde å holde følgemøden på løpetur. Er det 1. mai tog fortsatt? Det er det fortsatt en greie, ja. Det er lenge siden jeg har sett. Det tror jeg jeg må være forsiktig med å si.

[03:19 - 03:40] Det er jeg helt sikker på det er. Det er i hvert fall taller. Så det er sikkert et tog også. Jeg lurer på hvor mye arbeidere det er igjen i arbeidet på tiden. Det går jo alltid et tog. Også på 1. mai. Jeg diskuterte med noen om endringer i samfunnet.

[03:40 - 03:57] Du nevnte jo så vidt den der rotary-telefonen her i dag. Jeg vet ikke hva. Før i tiden var jo norske telefoner laget i Norge. Elektronikk i Norge var norsk, møbler i Norge var norsk.

[03:58 - 04:15] Og vi hadde en stor arbeiderklasse. Vi hadde en stor mengde folk som jobbet i produksjon. Med den klassiske strukturen. Og alt det forsvant jo med globalisering. Men jeg tenkte bare at...

[04:15 - 04:33] La oss holde oss inne på politikk. Det tror jeg blir vanskelig, episoden til hvert igjennom. I og med at vi skal komme inn på noen statement som er litt forskjellige. Vi gjør det vårt beste. Det har vært en stor hendelse i helga.

[04:33 - 04:55] Den amerikanske banken First Republic har blitt tatt over av JP Morgan. I det som ser ut som nok en bailout. Dette er den neste største bankkonkursen i USAs historie. FDIC har vært med å forhandle, og det var dem som annonserte denne dealen.

[04:55 - 05:19] Der First Republic skal selge 93,5 milliarder av deposit og mesteparten av assets til JP Morgan. Aksjonæren blir nullet ut. Dette er jo også større enn SVB, men hadde ganske mye likhetstrekk med SVB og First Republic.

[05:19 - 05:43] I likhet med Silicon Valley Bank hadde de også veldig mye innskudd av unormalt rike mennesker. Unormalt store innskudd. Deres forretningsstil var på å gi store lån til rike kjøpere av bolig.

[05:43 - 06:00] Det kan se ut som at modellen av å være veldig konsentrert og ikke ha differensierte kundebaser, det kanskje gjør det ekstra utsatt. Men det er jo andre sånne banker som man ikke har hørt om før, som bare går under og viser seg å være veldig store.

[06:01 - 06:23] Etter alle disse tingene har falt i verdi, er det jo fortsatt 93,5 milliarder dollar i innskudd. Det er snakket om at det er over 100 milliarder som er flyttet. Det er jo litt i takt tilbake til det der med at banksjefer må forholde seg til en ny virkelighet,

[06:23 - 06:43] som er at når kunder mister tilliten til banken din, så er det veldig kjapt å flytte innskudden. Spesielt i de banker der du har rike kunder som har mange bankkontoer. Mulig er at det er det som er fellestegnende. Tror du det der kommer til å knuse markedet?

[06:43 - 07:00] Det virker jo ikke sånn, så jeg tror vel egentlig ikke det. Det er jo interessant hvis du ser på det litt i kontekst.

[07:00 - 07:17] Siden mars har fem banker gått over enda. Silicon Valley Bank, Silvergate Bank, Signature Bank. Alle begynner på SI, det var ganske interessant.

[07:18 - 07:34] Credit Suisse og First Republic. Dette har da skjedd i en periode hvor børsen faktisk har gått opp. Det er ikke dårlig.

[07:34 - 07:51] Hvis du tenker på det i det momentet, så børsen har gått opp, Nasdaq har gått opp, Hvis S&P også har gått opp, ja da. Både Nasdaq og S&P har gått opp i den perioden.

[07:51 - 08:13] De har gått opp rundt 3% for dem begge, litt mer på S&P. Verdensindeksene har gått opp, så fem banker har failed. Norge, ifølge ABG Sundahl, har taktverdige fått vanskeligere kapitaltilgang til norske selskaper.

[08:13 - 08:34] Mens børsindeksen har gått opp. Da en regional bank gikk over endene i USA, så tok det som litt av sommerfugleffekt med at man stengte kapitaltilgangen i Norge.

[08:34 - 08:53] Det var litt av en sommerfugleffekt. Men når du ser at børsene samtidig stiger, til tross for fem bankfailures, så kan du lure på om det der er helt riktig. Man kan også lure på hva som virkelig er riktig, når man observerer det.

[08:55 - 09:13] Er det en selvfølge at markedet skal falle når banker går under? På en måte tar man ut usikre moment av, litt som å behandle en infeksjon. Du fjerner et usikret moment. Det er to ting.

[09:14 - 09:31] Den ene er at det ikke var et usikret moment i utgangspunktet. Man visste ikke om det. Så er det borte. Kreditsviss har det vært skadeskudd i lang tid. Så det var ikke et usikret moment.

[09:31 - 09:48] Det var plutselig et sjokk til systemet. Da kan man si at det er litt mer spesielt at markedet går opp på det. Men så har du faktor nummer to, og det er hvilke konsekvenser det har hatt.

[09:48 - 10:06] Nå sa du at man nullte ut aksjekapitalen, så det har noen konsekvenser. Men i de andre tilfellene, kreditsviss rikter det nok med å nulle ut en type obligasjoner. Men ikke aksjekapitalen, interessant i seg selv.

[10:06 - 10:26] Men utover det har det ikke hatt noen negativ likviditetseffekt. Jeg kan bare gjøre noen fakta om banken, noe banken ingen har hørt om. I 2020 omsatte de for 7,6 milliarder dollar og hadde et overskudd på 1,6 milliarder dollar.

[10:26 - 10:47] Både omsetning og overskudd har vokst jævnt og trøtt de siste årene. Så 3,2, 3,7, 4,9, 5,7. Så det er et useddvanlig profitabelt selskap, basert på hva jeg vant å se fra store amerikanske børsentertietelskaper.

[10:47 - 11:06] Når det kommer til anbefalingen, i februar, så i mars var det syv kjøpsanbefalinger på First Republic. Da falt det litt tilbake, så nå i mai, som starter i dag, så er det tre kjøpsanbefalinger,

[11:06 - 11:25] nei, sterke kjøpsanbefalinger, seks kjøpsanbefalinger, tretten hold, ingen underperformer, og ingen selvsanbefalinger. Gjennomsnittlig kursmål er 21,22. Kursen før åpning er 1,9. Så det er 20 dollar oppsiden.

[11:26 - 11:49] Ja, det er 20 dollar oppsiden. Det forteller deg jo også hvilken evne analytikere har til å spå fremtiden. Men selskap er jo profitabelt. Det er det som gjør banker så vanskelig. Ja, helt inntil. Du kunne jo tenke seg å benytte uttrykket Black Swan om bankserver borte.

[11:49 - 12:12] Alt ser bra ut, helt inntil. Analogien til kalkuner før Thanksgiving er jo den samme. De får mat og de får stelle og hele greia, så bang, så blir de tatt liv av. Det er jo litt den som Nasim Taleb har brukt også i sine bøker.

[12:12 - 12:37] Så det er helt tydelig at banker er profitable, men en ekstremt kort voldtiltrykt. Markedet absorberer jo dette her uten noe særlig, med unntak av at noen skrur til en krana på pengetilgangen i Norge,

[12:38 - 12:54] så ser det ut som om resten av verden har absorbert dette her ganske enkelt og greit. Gjør det ikke det? Jo, men samtidig er det en spesiell situasjon, og så er det en kare på Twitter som er en artig kare om finans,

[12:54 - 13:12] som heter Ivan The K, som oppsummerer det ganske elegant. Stokkmarkedet trenger en ny krisekandidat. For det har vi hatt ganske lenge, at vi kan kanalisere all negativiteten inn i enkeltselskaper som går galt.

[13:12 - 13:31] Og når First Republic går under, så har vi ingen obvios krisekandidat å fokusere på. Vi har hatt det ganske lenge nå, rullerende snø hele tiden. Helt fra, jeg vet ikke, efter X gikk det helvete.

[13:33 - 13:51] Det er mye som er vanskelig å forstå, i hvert fall med tradisjonelle øyne, av det som har skjedd. Blant annet den oppgangen som har vært ... I år har det ikke vært en oppgang fordi inntjeningen har steget tilsvarende,

[13:51 - 14:10] det er rett og slett en multipel ekspansjon, altså med andre ord veidsettelse ekspansjon på selskapene. Vi er villige til å betale mer for selskapene for samme inntjening, bortimot samme inntjening.

[14:10 - 14:40] Det er mange ting som er merkelig i en periode hvor du har hatt ekstrem renturo. Du har trukket likviditet inn, men som da måtte reverseres. Det hjelper jo veldig. Men for å redde disse bankene, du har skjøvet problemene foran deg med at bankene fikk låne på ikke bare statsobligasjoner,

[14:40 - 15:00] men også lån til næringseiendom. Til tross for at verdien av disse obligasjonene hadde falt dramatisk i mange tilfeller, så fikk du allikevel låne som om

[15:01 - 15:23] de var verdt 100, altså verdt den opprinnelige prisen de ble utstedt på. Så det er jo noen tiltak her som sikkert kan brukes til å forklare hvorfor det er sånn det er. Men det er jo merkelig, og Goldman Sachs er inne på det i en rapport nå som kom for noen dager siden.

[15:24 - 15:40] Dette har jo blitt ledet an av teknologi og helt sikkert mye på basis av entusiasmen rundt AI. Men det er stadig færre av disse teknologiselskapene som leder an i oppgangen.

[15:40 - 15:56] Man tror bredden er veldig negativ. De aller fleste selskapene står ikke for oppgangen. Det er et fåtalt selskap. Det har også vært en indikator som forteller at markedet er ganske kjørt.

[15:56 - 16:12] Men vi lever i en annen tid enn det er interessant. Vi kan jo gå igjennom litt av det som skjedde i forrige uke i måneden og hittil i år siden vi er ved.

[16:12 - 16:30] Nå har vi fått begge bena inn i, eller det har vi ikke fordi vi i hvert fall ikke børsene i Europa. Vi åpner i morgen, men USA er vel oppe i dag. Men vi er i hvert fall i mai. Og mai har jo vært en sånn måned hvor man har fryktet.

[16:30 - 16:50] Den beste delen av året har jo stort sett vært måneden fra nyttår og frem til og med april. I veldig mange tilfeller har det lønt seg å parkere pengene på et trygt sted i de neste kvartalene eller to.

[16:50 - 17:08] Det har fulgt. Det skjer ikke hver gang, men uttrykket «sell in may and go away» har kommet fra et eller annet sted. Vi kan i hvert fall si at det har vært veldig kutt til nå. Så ser vi på det med...

[17:08 - 17:27] Hittil i år er jo MSCI, altså verdensindeksen, opp 8,5 prosent. Det tror jeg er røft, for S&P er veldig rett i nærheten av det. Nasdaq er opp rundt 20 prosent. Her i Norge er Oslo Børsindeksen opp over 3 prosent.

[17:27 - 17:44] Går vi på listen for øvrige, så har du ting som... Den her bitcoin-klassen, som er opp 104 prosent. Bitcoin selv er vel opp over 70 prosent. Tesla er opp 33 prosent.

[17:44 - 18:01] ETF'en som har blockchain-selskaper er opp 32 prosent. Galaxy... Her går det veldig mye i lignende teknologi, alt jeg har på å si. Galaxy er opp 30 prosent. Nasdaq var for øvrige opp 21 prosent.

[18:01 - 18:17] Så vi kan si at det har vært litt av et kvartal. Innenfor råvar har det vært noen spektakulære oppganger også under dette kvartalet.

[18:17 - 18:33] Så det er mye som har flyttet seg i denne perioden. På nedsiden er det de tingene som vi ønsker skal bli mindre verdt. Der er europeisk gass ned 57 prosent. Det er britisk gass ned 51 prosent.

[18:33 - 18:50] Kull er ned 51 prosent. Amerikansk naturgass er ned 45 prosent. Nordisk kraft, altså strøm, i hvert fall for levering i Q3, er ned 37 prosent på året.

[18:50 - 19:09] Gull og sølv er opp rundt 9 prosent. Så det er status hittil i år. Ser vi på siste måneden, så har du faktisk igjen nordisk kraft som er ned 18 prosent.

[19:09 - 19:33] Britisk naturgass er ned 18 prosent. Tesla, som tross alt er godt oppe på året hittil, er faktisk ned 15 prosent. Det som leder til den, og her er det rart for vi har snakket om at UK naturgass var ned 18 prosent,

[19:33 - 19:53] og amerikansk naturgass var opp 22 prosent. ETF-en for blockchainselskaper er opp 5 prosent. Biotech-ETF er opp 5 prosent. Oslo Børs gjorde det bra på målten, opp 5 prosent. MSCI var opp rundt 4 prosent. Så går vi enda snevlere tilverk seg.

[19:53 - 20:12] Se på uken. ETF-en til Sprott har uran. Den var opp 9 prosent, og det samme var amerikansk naturgass. Så har du den Bitcoin Trusten igjen, GBTC, opp 8 prosent.

[20:12 - 20:32] På nedsiden, britisk naturgass, ned 10 prosent. Karbonserfikater på verdensbasis, ikke bare de europese, var ned 7 prosent. Clean Energy ETF var ned 6 prosent. Det er litt som det rotet, du ser fra periode til periode,

[20:32 - 20:52] men når du ser på det året så langt, så ser det ganske hyggelig ut. Med unntak av at det er marginmultiplikasjon, at vi har økt verdsettelsen av selskapene,

[20:52 - 21:14] så vi er villige til å betale mer for den samme inntjeningen hos selskapene. Og så er det det med bredden som stadig blir tynnere. Så det er vel på en måte tallene oppsummert.

[21:14 - 21:31] Har du noen kommentarer, du, eller? Selv om meg enn go away, var det kom fra Stock Traders Almanack litt før de tre. På 50-tallet, tror jeg det var da det kom ut.

[21:32 - 21:50] Fidelity har sett på om det stemmer. De sier at siden 1990 har S&P 500 steget 2 prosent fra mai til oktober, sammenlignet med november til april var opp 7 prosent.

[21:50 - 22:08] Så stegen meg enn go away er en statistisk sett bra måte å investere på. Det kan jo være mange årsaker bak det. Naturlig er jo å tro at det er knyttet til sesongvariant i høsting,

[22:08 - 22:25] om det er knyttet til matproduksjon. Det er mange naturlige grunner. Litt på samme måte som at det statistisk sett er større sjanse for å få regn i helgen på grunn av fabrikssyklusen. Så det er mulig at det er en sammenligning der.

[22:25 - 22:44] Men det er i hvert fall en reell trend. Ellers har kvartalstallene underbygd... Vi føler jo at vi står på et svagt sted makromessig. Men hvis du ser på selskapstallene, så er de overraskende bra,

[22:44 - 23:00] og har overrasket 4-5 overrasker på oppsida så langt i kvartalet av S&P. Og så har du store overraskelser som Meta, Microsoft og Elfabet, som alle har overrasket på oppsida.

[23:00 - 23:17] Men det kanskje mest spesielle er hva som ligger bak de tallene. Hvis du ser på Meta, for eksempel, Facebook, så har vi sett masse tidlivslesing av Facebook-tallene

[23:17 - 23:36] som indikerer at deres reklamestall skal gå ned. Og de har jo hatt mye problemer rundt Apple og alt mulig. I tillegg til at de har tapt tittals milliarder på et prosjekt de nå har forlatt til siden av løpende, som er Metaverse. Jeg tror ikke de nevner det en gang. Og snakket nå om AI, skal kjøpe AI-produkter fra OpenAI.

[23:37 - 23:54] Litt spent på om det her veksten i Facebooks reklamestall er et vedvarendes. De har jo åpnet for politisk salg igjen. Er det nok til å fylle gap? Fordi vi har sett mange tenke på at det er et annet marked for dem å selge reklamer.

[23:54 - 24:16] Så det er interessant å se hva ligger bak oppturene. Er det at folk senker standarden? Eller er det at, som vi ser tilsvaret som å senke prisen hvis du selger biler? Det var interessant å se. Financial Times spekulerte jo på den stadige prisreduksjonen på Tesla.

[24:16 - 24:32] Jeg har ikke hatt fire nå. Fem, tror jeg. Ok. I hvert fall at det var nærmest panikkartet move fra Musk.

[24:36 - 24:59] Det er mulig han prøver å saturere markedet, men han møter jo konkurranse fra BYD, blant annet. I øyeblikket, så jeg vet ikke. Men å selge disse her ut til hårfine marginer, fordi marginene har ikke vært så gode som man har gitt inntrykk av på elektriske biler,

[24:59 - 25:17] så det blir interessant å se hva som skjer der også. Folk som har, og det har jeg sagt siste gang, det har jeg hørt igjen nå etterpå at folk som har kjøpt Tesla er ikke spesielt fornøyde. De som skal kjøpe er selvfølgelig fornøyde.

[25:17 - 25:33] For der er det blitt billigere, men de som har kjøpt for et halvt år siden, eller mer, de er ikke spesielt fornøyde ved at det har redusert brukbilprisen ytterligere. Men det er som det er.

[25:33 - 25:51] Jeg så noen kalle Tesla Apple og BYD Samsung, og alle andre røkla. Jeg synes egentlig det var en så god sammenlegning, dog kanskje i en tidlig fase. Det blir spennende å se hva kinesiske maskin,

[25:51 - 26:08] hvis man putter vekt bak noe så heavyweight som bilproduksjon, hva det kan gjøre. Det virker å være en veldig tydelig trend. Jeg hørte om noen hadde kjøpt en Simon BYD, eller Simon Byd?

[26:08 - 26:27] Jeg tror det er BYD. BYD. Og var veldig fornøyd. Beyond your dreams. Eller Build your dreams, eller noe sånt. Eller Build your dreams, det er det. Build your dreams, ja. Men jeg vet ikke hvilke modell, vet ikke hva man har kjøpt,

[26:27 - 26:43] men jeg var kjempefornøyd, og dette er en person som har hatt mye, altså gått opp i middles luksurøse biler tidligere, så burde være godt vant for å si det på den måten.

[26:43 - 27:02] Seer jo fryktelig fin ut innvendig da. Jeg har aldri sett det, og jeg har åpnet nå første gang bildet av en innvendig, aldri. Men en annen ting her er at det divergerer jo også mellom indeksen. Vi nevnte jo da Nasdaq som helt opplagt leder den,

[27:02 - 27:19] men hvis du ser i andre enden av skalaen, de små selskapene som er i Russell 2000, så er ikke den, Russell 2000 er ikke veldig langt over oktoberbunden, altså bare for å si det. Hva er signifikansen med de indeksen opp mot hverandre?

[27:20 - 27:38] Det er at de representerer forskjellige ting da. Ja, det vet jeg. Altså, Russell 2000 er jo opp til, det inkluderer jo ikke S&P 500-selskapene. Nei. Det er vel opp til S&P 500. Men når du skal analysere det, hvordan gjør du det?

[27:38 - 28:02] Nei, jeg gjør ikke egentlig på det. Altså, du kan si at jeg ser på ting som divergenser og lurer på hvorfor er de der, hvorfor til synlatene går de store selskapene så veldig mye bedre enn de små. Sånn er jo interessant hvis man skal gjøre en makrovurdering på hva som skjer.

[28:02 - 28:19] Jeg har ikke gjort den. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på den divergensen, men jeg har ikke satt meg inn i den. Jeg rekistrerer den, men har ikke satt meg inn i den. Når det gjelder for kortsiktig trading, så er jeg ikke oppsatt av det i det hele tatt.

[28:19 - 28:41] Det jeg rekisterer er at i noen tilfeller ser du at, og nå snakker jeg om veldig kortsiktig trading, at det finnes en viss korrelasjon mellom for eksempel S&P 500-futuren og Russell-futuren. Men det kan være dager hvor Russell har helt motsatt utvikling av S&P 500.

[28:41 - 28:57] Du vil nesten tro at det var en større sammenheng. Så om det er at investormassen roterer ut av mindre selskaper til fordel for store selskaper, bedre inntjening og så videre,

[28:57 - 29:14] du kunne anført det argumentet inntil du ser at Nasdaq gjør det bedre enn noe av det. Man kan i hvert fall si at Nasdaq består av en god del selskaper som ikke har inntjening, for å si det på den måten, eller har veldig lav inntjening,

[29:14 - 29:31] og man håper at de skal få inntjening en gang i fremtiden. Så det er ikke så enkelt at man skifter til selskaper med høy inntjening, med unntak av, som vi var inne på i sted, dette med bredden i Nasdaq,

[29:31 - 29:49] som da blir stadig tynnere, med stadig færre selskaper. Så det er kanskje de selskapene man skal konsentrere seg om å analysere, og hvis du tok de ut av indeksen, så ser det veldig annerledes ut. Jeg har ikke gjort noe makrosak på det,

[29:49 - 30:05] og jeg er jo tilbake til det du utfordret meg på, og som ikke var planlagt for noen uker siden. Dette er «gun to my head», hva trodde jeg om markedene?

[30:05 - 30:22] Jeg sa alt annet like, så jeg tror jeg det skal lavere, så jeg vil heller være «short and long», men at det er komplekst, det ble jo også gjentatt av Stan Druckenmiller på NBIM-konferansen som var i forrige uke.

[30:22 - 30:38] Han hadde akkurat det samme synet, det var interessant. Uten at man skal slå seg selv på brystet for det, for vi vet ikke hva fremtiden bringer. Men det er jo nettopp dette at alt det som foregår i verden,

[30:38 - 31:00] gjør at det er store endringer, og de store endringene betyr også innenfor aksjemarkedet at enkelte sektorer vil gjøre det bedre enn andre. Men vi kan kanskje komme inn på det hvis vi «toucher» inn på... Nå vet jeg ikke om det var Selina Midelfarts, et sitat fra henne,

[31:00 - 31:16] eller at det var journalisten i DN som intervjuet henne som kom til den konklusjonen, det er jeg ikke sikker på. Men jeg så hvertfall at 60-40, altså 60-40-portefølje, det er historie. Og Selina mente...

[31:16 - 31:38] Hun var veldig proaktiv for valgtegn. Hun mente også at deres indeksforvaltning var død, men vi kan kanskje komme tilbake til det, for jeg kan knytte noen kommentarer opp til det. Men det gjenspeiler for så vidt det som Druckenmiller sa også, synes jeg.

[31:38 - 31:55] Han la jo tross alt vekt på at verden nå... At det var en mer komplisert verden, og at det var det som egentlig dro...

[31:58 - 32:15] Investeringer. Du kan ikke si at nå skal aksjemarkedet falle, og så går det jo sjort alt som er i aksjemarkedet, for han mente at det var deler av aksjemarkedet som helt klart ville gjøre det bra.

[32:15 - 32:34] Og hvis vi tar med oss det som den tidligere britske utenriksministeren, Lord Haig, sa, så må defensspending, altså forsvarsbudsjettene, økes overalt.

[32:34 - 32:50] Militærebudsjettene, kall det hva det vil. Slik at det blir en... For eksempel det området der kommer til å se veldig mye investeringer, og få ha veldig mye muligheter, som følget av den geopolitiske situasjonen.

[32:50 - 33:07] Og det samme vil jo innenfor det fornybare området. Der vil vi også se veldig mye skje. Og hvis jeg har rett i det, at det kommer til å skje mye innenfor det fornybare,

[33:07 - 33:23] så kommer det definitivt til å skje veldig mye innenfor visse råvarer, som er de råvarene som er innsatsfaktorene, blant innsatsfaktorene til det grønne skiftet, kall det hva det vil.

[33:24 - 33:41] Energisikkerhet. Det er mange sektorer her som helt opplagt ligger an til å få betydelig kapital og investering fremover.

[33:41 - 33:57] Så man må være mer spesifikk. Jeg tror aksjer skal falle. Det er vel alltid aksjer som faller. Men jeg tror vi må se at det er en mye mer komplekst bilde nå enn det har vært lenge.

[33:57 - 34:18] Det er mye mer komplekst nå for eksempel enn ved inngangen til 2022, selv om vi hadde jo selvfølgelig energiaksjer som steg i fjor på grunn av situasjonen i Ukraina. Men vi fikk da kraftig renteøkning og trakk samtidig likviditet ut av markedene.

[34:18 - 34:35] Det påvirker de aller fleste selskapene. Så jeg kan være enig i at man må gjøre at det er en mer krevende jobb fremover. Men tror jeg at indexinvesteringer er død? Nei.

[34:36 - 34:57] Selina Midelfart, som har vært i markedene i mange år, har ganske store finansielle muskler og ressurser. Hun vil få en mye bedre tilgang til informasjon enn den jevne sparer,

[34:57 - 35:14] for å si det på den måten, en retail-investor. Så hun kan gå lengre ut på risikokurven, bare på grunn av det. Det er fornuftig. Bare av den årsak kan hun tilate seg å gå lengre ut på risikoskalaen.

[35:14 - 35:35] Men for den jevne spareren, og klare å finne den, for enten plukke aksje selv, som jeg tror er ekstremt... Det viser seg at de aller fleste klarer ikke å gjøre det. Det klarer heller ikke de aller fleste forvaltere. Da er du støkket igjen med å prøve å finne forvaltere som du kan stole på,

[35:35 - 35:53] som er dyktige, og som ikke bare sier at de driver med aktiv forvaltning for å kunne ta høyere honorarer, og som egentlig ikke leverer en god avkastning. Enten ikke leverer god avkastning i det hele tatt, hverken i forhold til markedet eller annet, eller ikke leverer det i forhold til risikoen de tar.

[35:53 - 36:11] Vi har sett de som gjør det veldig bra når markedet går opp, og så gjør de det veldig dårlig når markedet går ned. Det er ikke noe vits å betale for det, for det betyr at det er bare en belånt portfølje, så da kan du heller belåne indexfondet ditt selv,

[36:11 - 36:27] og antageligvis komme billigere ut. Blir det litt unngjemmelighet der? Ja, Selina Middelfort har vel et eget familieoffice, har hun ikke det også? Ja. Hun snakker jo sitt eget bok sånn sett, og hun tror på sin egen strategi.

[36:27 - 36:46] Det synes jeg jeg står respekt av, uavhengig av hvordan trendmarkedet går. Absolutt. Men som jeg sier er at hun har vesentlig bedre kontakter, og blir vesentlig bedre servet av for eksempel Megler og analytikerapparate,

[36:46 - 37:05] enn de aller fleste som driver med aksjer for sparing, bare for å si det på den måten. Så hun er rett og slett bedre orientert, og derfor kan hun tilate seg å investere på en annen måte, enn om du ikke har den samme informasjonen.

[37:07 - 37:31] Nå snakker jeg om lovlig informasjon, bare så det er helt klart at det ikke skal være noe tvil her. Skal vi ta en korreksjon? Jeg har gjort litt research på din påstand om at det er dårligere kvalitet på matvarehandelen.

[37:31 - 37:52] Eller skal vi avslutte på det, kanskje? Nei, det spiller ingen rolle. Jeg har også noe å kommentere på det, men vi skal alltid prøve å se to ting. Du har sagt flere ganger at du føler at kvaliteten på matvaret,

[37:52 - 38:16] spesifikt til frukt og grønt, har falt. Du mener at det kan ha noe å gjøre med et prispress i markedet, kanskje? Spørsmålet mitt var om det er en funksjon at de velger en litt dårligere kvalitet på frukt og grønt,

[38:16 - 38:35] for ikke å øke prisen så mye. Jeg ringte dagligvarerhandleren i den bransjen, jeg ringte ham en gang før, det er bra å kunne spørre sånne eksperter. Redaktøren sa at hvis det er ett sted på en matbutikk der det er uaktuelt å kutte korner,

[38:35 - 38:52] så er det frukt og grønt. Han sier at det er det første trykket du får når du kommer inn i butikker, og det vil han aldri tro at blir gjort. Det han derimot sa er at salg av egne produkter,

[38:52 - 39:17] ekstra produkter fra Coop for eksempel, har gått til himmels. Så der har du sett en stor effekt at folk bytte ut til billigere egne merkevarer. Nå har du også sett at de priserne begynner å gå opp veldig mye. Det han også sier er at etter ferien i 2022 så du en veldig omstilling nesten fra en dag til neste.

[39:17 - 39:34] Det de har tolka det som er at folk hadde ikke vært i praksis på ferie i tre år, brukte mer penger enn de hadde tenkt, kom tilbake og måtte endre vaner nesten over natta. Det var da du så ekstra produkter gå til himmels. Han har også en artig ting han forteller.

[39:34 - 39:51] Du vet Norrby matbutikken, eller du vet kanskje ikke, men mange vet om Norrby matbutikken som er i Sverige som folk drar på harihandel. Den er eid 50% av Coop, visste du? Nei. Så når nordmenn drar til Sverige så er det fortsatt Coop som får pengene.

[39:52 - 40:09] Og den omsetter for én milliard kroner i året. Én matbutikk. Én milliard. Artig å vite hvor mye du skal handle for for at det skal lønne seg å kjøre dit. Ja, jeg har spurt på hvilken bil du har.

[40:09 - 40:27] Ja, ja, men du kan sikkert regne på det. Per kilometer på en ny bil så er verdiet ta på cirka fem kroner. Altså på en fin bil. Ok. En snittbil er to kroner per kilometer. Så du kan begynne å regne opp. Men så går jeg inn i midten, så er det tre og en halv kroner per, hva sa du, mil?

[40:27 - 40:44] Kilometer. Kilometer? God damn, det var ikke mye. Verdiet ta på biler er sjokkerende søyt. Og dyre biler, hvis du har en Tesla X eller en S-Klasse eller et eller annet sånn, så kan verdiet ta på kilometer være drastisk høyere enn fem kroner.

[40:45 - 41:09] Så du må bo i en sykkelavstand for at dette skal lønne seg? Jeg tar bussen da, men jeg tror ikke det er så mange som gjør det. Til Nordby? Det går en egen buss dit, eller hva? Ja, det tror jeg det gjør. Ok. Men, da jeg sa det, slik jeg oppfattet dette med frukt og grønt,

[41:09 - 41:25] så ble det faktisk bekreftet at mange av lytterne våre hadde den samme erfaring der de bodde, i deres butikker. Så det kan hende at det ikke er... Altså, hva årsaken er, det vet jeg ikke om det er dårlig råvarer generelt,

[41:25 - 41:44] men det er mange der jeg er ikke alene om å ha den oppfatningen. Hvis du kjører en ny bil kuretur, så er det verditapet på ca. 12 kroner. Da skal du handle litt, altså.

[41:44 - 42:02] Jeg vet ikke om... Jeg husker ikke om det inkluderer bensin eller ikke, men de fleste har jo el nå, så det gjelder også elbiler, altså. Jeg bare synes det var artig. 1 milliard der. Altså, når jeg drar dit, som jeg gjør av og til, så er det ikke for å spare penger, forresten.

[42:02 - 42:20] Det er fordi at det er bedre kvalitet. Ok. Apropå artige ting. Jeg vet ikke hvor godt du kjenner Lanne Marie Berg og mannen, Eivind Trevald, det er ikke sånn at du gir presang til barna og sånt nå?

[42:20 - 42:39] Nei. Ok, hvis du hadde gjort det, så hadde jeg nemlig den perfekte gaven til barna. Nå finnes nemlig en... Ja, den er i plass. Det er det som ødelegger. Du vet sånn, du får lynvingen og supermann i plastfigurer.

[42:40 - 42:59] Nå får du plastfigurer av Greta Thunberg som bæres bort av tysk politi fra en demonstrasjon. En actionfigur. Vet du hva? Greta Thunberg, altså mange snakker om henne som noe forferdelig. En ting med henne, uavhengig av hva du synes, hun walk the walk.

[43:00 - 43:19] Ja, i dette tilfellet blir hun båret bort. Jeg så bildet av det et eller annet sted. Noen har laget en sånn der leketøysfigur. Så jeg kan tenke meg at det må jo være den perfekte gaven hvis du skulle kjenne den.

[43:19 - 43:36] Jeg tror det er den perfekte gaven til de fleste som håper at de skal få lynvingen på julaften i en sånn figur og få Greta Thunberg båret bort av tysk politi. Det kan ikke være like entusiastisk, men det måtte jo være den perfekte gaven.

[43:37 - 43:54] Men det viser seg at det er masse actionfigurer, eller dukker med Greta Thunberg som tilhøres inspirert. Nå ja, det antrekker jeg. Jeg tror dette var den første, og det var ikke noe for å snakke nedom... Men nå har vi virkelig inspirert en hel generasjon. Det har vi gjort.

[43:54 - 44:12] For all del. Det var ikke for å snakke nedom henne. Det var bare en litt sånn unlikely figur og situasjon. Jeg vet ikke, jeg synes det står respekt av folk som står for det de sier. Jeg skulle gjerne ønske at folk som var politisk aktive var like tydelige i alle retninger.

[44:12 - 44:29] Det er veldig forfriskende med noen folk du vet akkurat hva de synes om ting. Jeg tenkte på det med... MDG var jo et ensaksparti. Men hadde du for langt det, hadde du for langt det av Stortinget, så hadde du omtrent tømt det der i den bua.

[44:30 - 44:46] At folk var klare og tydelige. Hva er det som er formøn for å bli politisk... Hvis du kommer inn på Stortinget, så vil du ha en politisk karriere sannsynligvis. Og det beste for å ha en politisk karriere er å gjøre ingenting.

[44:46 - 45:08] Altså ikke bli knyttet til den skandalen. Jeg vet ikke om dette er requirement for å... Du skal ikke inn i politikk forresten. Nei, men jeg vet ikke om dette er requirement for å bli politiker eller ikke. Men Trond Mån, langvarig støtter av Arbeiderpartiet, sa at selv gudene kjemper forjeves mot dumhet.

[45:09 - 45:31] Det var deres energipolitikk når det gjaldt kjernekraft. Bare så det er sagt. Ellers så har jeg bare alt... Altså, jeg har alt godt å si om Trond Mån, så det må jeg. Han er en fantastisk, hyggelig fyr og en fantastisk filantrop, så han burde de faktisk lytte til, tenker jeg.

[45:31 - 45:48] Du, apropos, mens vi er inne på det, du sa en rettelse. Jeg har en rettelse til, og det slo meg forrige gang. Det slo ikke meg, det slo en av lytterne. Vi var inne på Einar Ås, husker du det? Og hvem det var som eide børsen og statkraft.

[45:48 - 46:07] Eide selvfølgelig Nordpol, men det var jo ikke Nordpol han handlet på, for han handlet jo Ford-kontrakter. Og det var Nasdaq som ble rammet av... Eller han fikk det vanvittige marginkravene, og Nasdaq-medlemmerne her under, norske banker og andre,

[46:07 - 46:25] som måtte da stille opp med penger som de da forlangte å få tilbake en av ham senere. Jeg har en breaking news, faktisk. Kom igjen. Skaugum fikk en av oss støtte. Skaugum fikk en av oss... Enova, heter det vel.

[46:25 - 46:42] Men støtte, ja, hvorfor skulle de ikke få det? Det vet jeg ikke, jeg prøvde å regne... Det er litt avhengig av hvordan man regner om det er 30 eller 200 millioner som Kongfamilien allerede får. Å, så det. Var det for en ny blendingsgardiner da, eller hva?

[46:42 - 46:59] Nei. Nei? Mye mer inspirerende enn det. Det var jordvarme. Bergvarme, jordvarme... Oi, der måtte du sikkert båre et stykke da. Det ligger jo ganske høyt oppi der. Ja, men det er en ganske triviel sak å båre noen hull før det.

[46:59 - 47:16] Men de fikk ganske mye støtte, så det må være et omfattende... Vi har bare sett litt på bergvarme, og det er... Jeg skulle gjerne ønske at man hadde mer støtte. Det er ganske lite støtte i bergvarme, men... Ja, det skjønner jeg ikke.

[47:16 - 47:33] Jeg tror det er 10 000 eller 15 000 du normalt får. Ikke 15 000? Nei, de fikk 250, så det er sikkert noe veldig... Eller, jeg vet ikke. Jeg bare så det på en oversikt. Du får vanligvis 10-15 000, og så fikk de 250. Vet du hvor mye de sparer i året på det?

[47:33 - 47:50] Hvor kom det der i Bore ut, da? I Australia, eller? En energipris på 2 kroner per kilowattime utgjør beskrivelsen på skøyggen 650 000 kroner. Ja, der ser det. Wow. 650... 650 000 kroner sparer skøyggen på bergvarme.

[47:50 - 48:09] Wow. Normalt koster det en 300 000. Der må det komme en skatt, vel? Det lukter jo skatt med en gang. Du må jo betale en leie for den bergvarmen. Det kommer ut. Du må betale som om du har solgt den bergvarmen til noen andre.

[48:11 - 48:29] Bergvarmen er helt fantastisk, altså. Ja, absolutt. Men dette her... Dette lar ikke den regjeringen gå fra seg, når det gjelder skatt. Her kommer det løpende. Bergvarmen, hvis du ikke vet hva det er, er at du har en veske som går og sirkulerer under bakken.

[48:29 - 48:45] Du borrer hull i bakken. Og så er det en veske som sirkulerer, og så får du en temperaturforskjell. For det varmer i bakken. Så det er ikke sånn som varmekilder, men det er i den retningen.

[48:45 - 49:03] Og så har du en maskinkompressorsak som står på toppen, og den må byttes hvert 20. år. Og den er mye av kostnaden. Det funker best hvis du har radiatorer eller vannbornevarme. For da kan du koble systemet rett på. Det er et ganske magisk system.

[49:03 - 49:20] Når man snakker om... Vannbornevarme, så dette er bare å dra frem drillen og starte, tror jeg. Ja, men det kan vi gjøre. Bare å ringe og bestille, så får du koblet det rett på. Vannbornevarme og solenergi, hvis du har de to tingene der,

[49:20 - 49:36] da har du vannbornevarme som skaffer deg gratis varme i golvet, og så kan du selge solenergi tilbake til dette. Da går du med durable pluss. Her kommer det en skatt. Her må det komme en skatt. Ja.

[49:36 - 49:52] Dette er for grunnlaget. Men det er litt inspirerende. Jeg skulle ønske at kongfamilien hadde gjort litt større nummer, uten at de satser på noe som er så ukjent i Norge. Det er jo svært i Sverige. Norge har nesten ikke noen aktører som driver med den gang. Det er noen få selskaper som driver med varme. Men det er veldig inspirerende.

[49:52 - 50:10] Og det er jo en ting som virkelig kan være en løsning, en permanent løsning på energiproblemer. Gratis varme fra bakken. Ja, det vil være helt fantastisk. Men som sagt, hvis nok folk gjør dette her ...

[50:10 - 50:27] For det første har jo ... Det største problemet er utstyr. Prisen har gått sykt på dette her. På dimmersyen. Her hvor jeg bor, rundt her, så har jeg sett rigger overalt. Det ser jo ut som ... Det er bare riggene. Ja. Det er ikke så store greiene. Nei, men det er ...

[50:27 - 50:45] Det er på tilhenget bak en bil. Ja, jeg har sett noen beltedrevne greier og forskjellige oppgjerder. Men greit nok. Men prisen på dette her har jo gått så sykt opp. Fordi man har sett det som en mulighet, ikke sant? Jo, men det er jo også ikke nok råvarer.

[50:45 - 51:02] Det er ikke nok maskiner. Sånn som det ikke er noen kjoles i det hele tatt. Og de som driver med dette her, de vil gjerne ha ... Du må bruke deres rødlegger og deres dette, og deres elektriker og hele greien. Jo, men gratis strøm i kjøer. Ja, du får ikke gratis. Du betaler jo det hvite ut av øya for å få dette på plass til å begynne med,

[51:02 - 51:20] så du har en ganske heftig investering til å begynne med. Jo, men det er sånn ... Altså, jeg tror det er mulig å få det. Det var i hvert fall det de sa tidligere, at det kostet fra 100 til 300. Jeg kjenner noen som installerte det og betalte 600. Og i vinter nå, for 450 kvadratusen og sånn, så tror jeg strømmen lenger ...

[51:20 - 51:36] Men hva var det du sa? 100 til 300 tusen? Det er det de har sagt. Jeg hadde en på besøk her, og det var ikke ... Det skulle ikke borres. Det var luft. Hva heter det for noe, den andre versjonen? Hvor du har en sånn boks på utsiden. Ja, det er altså luft til luft, vann til vann.

[51:36 - 51:52] Ja. En varmepumpe. En varmepumpe, ja. Og den virker jo egentlig best mellom minus syv og pluss syv. Du kan koble dette systemet på varmepumpe. Pluss syv. Det skulle de ha kvart million for. En boks, festet i garasjen.

[51:53 - 52:11] Og jeg har allerede koblet til det vannbående varmeanlegget. Ja. Kvart million. Altså, det har ikke borret engang. Det har jo kommet med en boks, og festet på en vegg. Uansett, jeg synes Kongen familien burde ha gjort et større nummer av dette.

[52:11 - 52:27] Ja, ja. For det er noe man burde ha satt seg på i Norge. Har du, Annek Karn ... En kar jeg har lyst til å invitere til podcasten, som har en artig løsning på norsk energiproblem, og ikke minst jeg skulle tro at det vil funke for å elektrifisere sokken på en helt annen måte.

[52:27 - 52:43] Det er en kar som vil at man skal bruke gamle ... Når du leter til olje på havbunnen, så borrer du veldig dypt. Da kommer du ned i varme jordlag, litt sånn som ...

[52:43 - 52:59] På Island er det veldig tynn jordskarpe, som gjør at det varme kommer ut av bakken. Det samme har de i Bath i England og i Sveit. Så du har det mange plasser med varme kjelder og i Ungarn overalt.

[52:59 - 53:17] Men når du borrer nedover, så får du litt samme effekten. Det er en kar som mener at du kan bruke gamle oljebrønner for å få en mer industriell størrelse på varmeproduksjon og da strømproduksjon rett fra jordskarpe.

[53:18 - 53:36] Der har Norge ganske fortred. Men han blir kjems av ... Jeg vet ikke om det er legitimt, men jeg synes definitivt det høres interessant ut. Ja, alt som kan spare energi er jo det. Hvis du kan få det fra jorden ...

[53:36 - 53:54] Det er veldig attraktivt, fordi det er så jevnt. Problemet med solkraft og vindkraft er jo at det enten må være sol eller blåse. Ja. Hva synes du om det svinget over til sukkerpriser? Det snakkes ikke mye om som en komoditet.

[53:54 - 54:10] Jeg så på det en dag og skrev et litte blogginnlegg om det. Sukkerpriserne er mer enn doblet. Ja, de er ikke på all time high. De er godt kraftige, det er jeg helt enig i. Hva er sikkerheten for kansene? Hvordan er det værmessige ting? Er det noe ...?

[54:11 - 54:28] Det er jo to store sukkerproducenter i verden, og jeg tror de står for hvert fall 50 prosent av produksjonen. Det er mange land som produserer sukker, men det er først og fremst Brasil og India, hvis jeg husker riktig, som er de virkelig store her.

[54:31 - 54:50] Og veldig mye av dette går jo til mat. Det er ikke bare søteningsstoff, men jeg mener at sukker også har en viss konserverende effekt, om jeg ikke tar feil. Her kan jeg være på tynnis, men nå går jeg langt tilbake når jeg prøver å huske.

[54:50 - 55:07] Men jeg tror det har det. Men så har det en viktig ting til, og det er de 11 først og fremst sukkerprodukserte i Brasil, tror jeg, og det er at det går til etanolproduksjon. Så rett og slett til energi. Så du har de tingene.

[55:07 - 55:23] Hva det er som skylder hvorfor sukker går så kraftig som det gjør for tiden nå, det er jeg usikker på. Jeg har jo handlet sukker uten å være ekspert på det, men andre ting som har gått, det er jo faktisk kaffe har gått ganske kraftig den senere tiden,

[55:23 - 55:40] det er både faktisk robusta har gått mer enn arabika, men du har helt rett, sukker er den som leder an. Og sukker, apropos det, der har du en veldig høy spekulativ interesse. Så der er det mye, hva man kaller,

[55:40 - 55:58] managet money inne i bildet. Altså rene finansielle investorer. Ja, og så har du retail. Vår sponsor IG har jo blant annet et sukkerprodukt. Så det er mulig, igjen, vi må jo gi en shout-out til våre lange samarbeidspartnere i IG.

[55:59 - 56:15] Hver gang vi snakker om noe obskure instrument, så har IG et produkt for det. Jeg synes at IG er litt undervurdert, egentlig. Ja, fordi de tilbyr deg den eksponeringsmuligheten du ønsker via CFD.

[56:15 - 56:31] Ja, men det er jo først og fremst kortsiktig eksponering, i og med at det er CFD man legger bort. Ja, men det gir deg muligheten, det er det jeg mener. Som norsk investor, så er det ikke noe selvfølgelig.

[56:31 - 56:50] Nei, nei. Og denne episoden er sponset av IG, vi har en IG i introen. Og om en uke og en dag har vi et liveshow som jeg gruer meg helt jævlig til, forresten. Gjør du? Ja, det kan jo bare gå galt litt. Det er ikke så...

[56:50 - 57:12] Nei, vet du hva, du har... Jeg må prøve å finne noe annet. Hvorfor tar du med Bich, så kan vi bruke hans som avledningsmodell? Nei, det rekker jeg ikke, det rekker jeg ikke, for jeg kommer... Da var han skrevet liv av folk. Jeg kommer inn til guide-mål og skal prøve å komme meg dit så fort jeg bare kan.

[57:12 - 57:28] Så Bich blir ikke der. Men jeg tenkte på det der, det kan jo bare gå galt, men jeg tenkte på det uttrykket til han har aldri endret vei, det er begrenset hvor dritt det kan gå. Men det kan jo gå skikkelig galt.

[57:28 - 57:46] Nei, jeg vet det, bare nevn regjeringen, så vet du at det er ingen grenser for det. Så... Inn på det han skal gøre det, det er på type. Den slo jo den i filler, den regjeringen, det skal de ha. Men jeg har liksom sett, jeg husker det var et klipp fra gammelt svensk TV,

[57:46 - 58:05] der det er en dame som kaster opp live på TV. Altså, det kan jo alltid gå skikkelig galt. Også med, mynt sagt, litt ski, så... Å, wow. Ja, da sliter du litt. Det er jo i forskjellige grade samme problem, liksom.

[58:05 - 58:22] Ja, så ja. Vi har live podcast i ukveld, da. Men jeg ser jo frem til det. Det er et annet format, og det blir spennende. Ja, det er jo min personlighet.

[58:22 - 58:38] Det er veldig artig, det er utrolig mange som har signet opp. Jeg tror det er i venteliste, eller at det er noen plasser som har falt bort, så du må signe opp. Det ligger en link i beskrivelsen, denne episoden på podcastappen din. Så det er noen muligheter for å være med, fortsatt.

[58:38 - 58:55] Det blir artig. Men det er forbausende hyggelig, også når jeg holder foredrag. Jeg hadde et foredrag denne uken her, i forbindelse med noe som heter Inspire BI.

[58:55 - 59:11] Og det er utrolig ålreit å møte publikum. I dette tilfellet var det jo selvfølgelig studenter. Men spørsmålene, det er mange ting man egentlig kan tenke på,

[59:11 - 59:29] på forhånd til det de spør om. Jeg vet ikke, jeg liker det. Jeg liker det formatet, jeg gjør det. Det var i et auditorium, og det har jeg alltid likt. Auditorium, fordi du får veldig god kontakt med de som er der.

[59:29 - 59:49] Men det er et veldig ordentlig event. Så jeg ser frem til det på den 9. Jeg prøvde å se om det var mulig på IGCC, om det var mulig å eksponere seg direkte for Crackspreaden.

[59:49 - 01:00:10] Jeg prøvde å få en overgang til å snakke om Crackspreaden. Men det er vel strengt at det ikke er mulig å gjøre i noen produkter. Nei, du gjør jo det gjennom ... Du har jo produktene i seg selv.

[01:00:10 - 01:00:30] Du har jo olje. Jetfuel, tror jeg ikke, er på børs, så vidt jeg vet. Så har du diesel, som er på børs. Og så har du gasolin, som er på børs. Det er vel litt med å spille Crackspread Future.

[01:00:30 - 01:00:47] Ja, du kan gjøre det gjennom olje i forhold til diesel, i forhold til produktene. Ja. Men du kan ikke fortelle oss om Crackspreaden. Jo, fordi ... Det var en teit overgang jeg fortsatt på. Nei, men vi snakket jo om ...

[01:00:49 - 01:01:07] Ettersom grepene vis-a-vis ... Embargoen, eller hva heter det på norsk? Vis-a-vis Ryssland. Sanksjonene mot Ryssland skulle nå også inneholde destillatene,

[01:01:07 - 01:01:25] altså produktene, altså det er oljeprodukter, ikke bare råolje, så fryktet man at det ville bli dieselmangel i verden, rett og slett. Og det var ikke en ubegrunnet frykt for så vidt, fordi Ryssland sto for en veldig stor del av dette.

[01:01:25 - 01:01:45] Diesel er jo et raffinert oljeprodukt som da kommer fra olje, og diesel brukes i tungmaskiner, tungtransport. Det er et veldig anvendt industriell energihildre,

[01:01:45 - 01:02:06] for å si det på den måten. Så det var jo på en måte en berettiget frykt, og forut for det, på grunn av stengningen i Kina under covid, så var det jo flere raffinerier som reduserte sitt output,

[01:02:06 - 01:02:27] og sågar også stengte ned, slik at raffinerikapasiteten var veldig lav, og kombinert med at russisk diesel ikke lenger kunne eksporteres, og i hvert fall ikke flyttes på europese skip,

[01:02:27 - 01:02:43] så var det en berettiget frykt. Men også der, vi skal komme inn på dette med energisikkerhet litt etterpå. Skal vi ta opp til en kakreksspredning? Ja, kakreksspredning.

[01:02:43 - 01:03:02] Jeg kan bare ta en kjapp. Ja, kom igjen hvis du vil. For det er jo en vitenskapelig ting, egentlig, som er finansifisert. Så du putter inn råolje i en raffinering, det er jo en veldig skitten prosess med raffinering, så du putter råolje inn i en, altså varmer opp råolja,

[01:03:02 - 01:03:22] og så fordeles de forskjellige produktene ut fra hvordan temperaturen er forblent på. Så 20 grader er petroliumsgass, 150 grader er bensin, 200 grader er flybensinkerosin, 300 diesel,

[01:03:22 - 01:03:44] 370, jeg vet ikke hva industriell brød er for noe, men i hvert fall er det 400 grader. Ja, og 400 grader er paraffin, asfalt, lubrikering brød. Så når man snakker om krekspredden, så snakker man om de prisforskjellene på de forskjellige produktene

[01:03:44 - 01:04:00] som er blitt krekket ut av oppvarming av råolje. Ja, helt korrekt. Og det som da har skjedd, og som vi, frykten var jo at verden ville gå tungt for diesel, rett og slett.

[01:04:00 - 01:04:18] Og det ville skape en ekstrem situasjon, i og med at tungtransport og alt det jeg nevnte bruker diesel. Men i det øyeblikket man signaliserte de nye tiltakene,

[01:04:18 - 01:04:41] så begynte man å åpne opp raffinerier igjen, og øke raffinerikapasitet i Midtøsten, Malaysia, India, og senere også Kina, som da har dundret på, og gjort at det ikke har blitt noe mangel på raffinerte produkter.

[01:04:41 - 01:04:58] Så følgene av det er at krekspredden, altså den meravkastningen som raffineriene fikk ved å gjøre nettopp det du beskrev, altså lage disse forskjellige produktene,

[01:04:58 - 01:05:15] den kom inn, og nå er den faktisk så lav, at det kan bidra til å redusere etterspørselen på olje, fordi det er jo råolje som er denne grunnlaget for dette.

[01:05:15 - 01:05:31] I og med at disse raffineriene kom online igjen, eller økte sin produksjon, så er det blitt mindre lønnsomt, altså krekspredden, altså forskjellen i pris, som på et tidspunkt var veldig høy, og det gjorde at raffineriene tjente voldsomt.

[01:05:31 - 01:05:51] Den har rett og slett nå krympet så langt inn, at raffinerier lurer nå på, altså det kan være, jeg vet ikke om dette allerede har skjedd, du har jo sett at olje har falt den senere tiden, egentlig har du en gap som du fikk på olje etter at Opec besluttet

[01:05:51 - 01:06:07] å kutte produksjonen med 500 000 fag per dag. Dette skjedde jo en weekend, og så åpnet du knallhøyt på olje etter weekenden, og fikk det man, som folk som driver med teknisk analyse, kaller et gap i charta,

[01:06:07 - 01:06:23] altså man tror det er ingen handel mellom fredagens sluttkurs, og det høye nivået hvor det åpnet på mandag, eller egentlig søndag kveld, hvis man skal være spesifik, søndag kveld eller mandag morgen.

[01:06:23 - 01:06:43] Og det som vi har sett oljeprisen gjøre, det er gradvis fallet tilbake, nå er den nesten tilbake på utbrudspunktet. Er den faktisk under, altså brent? Er den kommet under utbrudspunktet? Ok, jeg var ikke klar over det, men i hvert fall, da har du i tilfellet tettet det gapet.

[01:06:43 - 01:07:01] Og så spekulerer det seg på, i og med at du har hatt dette fallet i cracksped, det at enten det vil medføre en laver etterspørsel etter olje, fordi raffineriene vil ikke være så kine på å kjøpe olje, for å omdanne det til det du snakket om,

[01:07:01 - 01:07:19] altså fyringsolje, bensin og jetfuel. Og hvis vi ser på oljekurven, dette gjelder veldig mange råvarer, så er de nå i backvardation. Og hvis du ser på Bloomberg sin råvareindeks,

[01:07:19 - 01:07:37] og ekskluderer nettgas, altså amerikansk naturgas som går helt bæsjvekk for tiden, når det gjelder forholdspris, så er indeksen i backvardation med cirka 2% på et år.

[01:07:37 - 01:07:54] Med andre ord, hvis du kjøpte hele kurven av disse råvarene, volymvektet, så kan du kjøpe dem om et år 2% billigere enn du kan kjøpe dem nå.

[01:07:55 - 01:08:11] Så det er ikke bare oljefutures som nå har gått fra Contango til Backvardation, nå er det mange andre ting som er i Backvardation også. Det vil si, sagt på en annen måte, hvis du venter så får du kjøpt det billigere. Hvis du kjøper olje for levering om 6 måneder,

[01:08:11 - 01:08:30] så er det billigere enn olje for levering i dag. Så tightnessen, altså den iværn etter å kjøpe olje eller råvarer, er mer akutt, og så er det i øyeblikket folk som vil ha inn råvarer og er villige til å betale en premie for å få dem inn umiddelbart.

[01:08:30 - 01:08:48] For en investor er det bra, for hvis du da kjøper, du kan tenke deg at, la oss si det var 5%, og olje har ofte vært i 5% Backvardation på år og mer enn det,

[01:08:48 - 01:09:04] men hvis du kjøpte olje for levering i for eksempel desember, og den var 5% under spotprisen, da selv om hvis spotprisen står stille, så tjener du 5%.

[01:09:04 - 01:09:21] Hvis den går opp, så tjener du selvfølgelig mye mer, men den skal falle mer, oljeprisen skal falle mer enn 5% for at du skal tape penger på denne handelen. For finansielle investoere er Backvardation ganske gunstig å investere i, og Contango Marketer, som er det motsatte,

[01:09:21 - 01:09:42] med andre ord at Ford-kursen er høyere enn prisen i dag, så koster det deg penger å rulle disse kontraktene, for hvis du skal fortsatt være, la oss si at det var, la oss si at det var kobber,

[01:09:42 - 01:09:59] så måtte du i så fall kjøpe kobber, og så sitter du da til likefølg forfall, hvor du må rulle den inn i den neste månedskontrakten, eller neste treåmånedskontrakten, men da selger du billig og kjøper dyrt, så da betaler du denne rolled yielden, så da går den mot deg.

[01:09:59 - 01:10:16] Men når det er i Backvardation, så selger du den dyrt, og så kjøper du den neste billigere, eller du kan kjøpe den lengre ut på kurven, og slippe å gjøre disse rulleringene hver andre eller tredje måned, avhengig av hvor aktiv du er.

[01:10:16 - 01:10:33] Så det er litt av, hele råvarumarkedet er ganske interessant nå, med tanke på den Backvardation som er der, og dette med Crack Spreader og Backvardation Contango, det er også gode eksempler på hvorfor,

[01:10:33 - 01:10:49] hvis du skal investere i for eksempel råvarer, så er det greit å vite om disse mekanismene. Fordi hvis du ikke vet om det, så er det fort gjort at det blir dyrt.

[01:10:49 - 01:11:06] For eksempel at i et bratt Contango-marked, så har du den rette ideen, men for eksempel Ford-kurven er så bratt, at det ikke blir penger av det likevel.

[01:11:06 - 01:11:23] Hvis du så på markedet i fjor, det var Bloomberg Commodity-indeksen, og jeg treffte den i fjor, så ga den vesentlig mindre avkastning enn Spot-indeksen. Når du så Spot-indeksen,

[01:11:23 - 01:11:40] det var vel den opp, jeg husker ikke, med 20-året, så tror jeg i realiteten, så endte du opp med en avkastning under 8, fordi det kostet deg så mye å rulle disse kontraktene, for de markedet var i Contango. Hvis du ikke vet hva som foregår,

[01:11:40 - 01:11:57] så er det veldig fort gjort at du lurer på hva helst ikke skjedde der. Går dette her bort i kostnader? Men det har ikke noe med kostnader å gjøre, det er etter og sett markedsdynamikk. Nå har vi glidlet ut i dag. Vi skulle snakke litt om geopolitikk.

[01:11:57 - 01:12:13] Vi kan kanskje ta utkastpunkt i den fenomenale dokumentaren som gikk på Brennpunkt forrige uke. Den tror jeg er på NRK, du får den på NRK-appen også. Ja, jeg legger linken i utskrevet også.

[01:12:13 - 01:12:29] Det var andre episode i en miniseriesak som minidokumentarserie som jeg laget i samarbeid med det ser ut som en dansk produksjon, som handler om russisk påvirkning i nordiske farver.

[01:12:31 - 01:12:47] Jeg vet ikke om det går an å spoile en dokumentar, men la meg gjøre det da. Når de drar ut med den lille jalla si. Gummibåten. Og møter opp foran det som ser ut som et krigsskip som er malt hvitt.

[01:12:47 - 01:13:03] Altså det er et rettingsskip av et eller annet slag. Så ligger anker i svensk farvane, og det er bevepnet russiske soldater ombord til syneratene. Når jeg så på det på TV, så tenkte jeg at det her er noe av det mest spennende jeg har sett noen gang.

[01:13:03 - 01:13:23] Dette føles som to personer som står av øyekontakt, som på en måte kan trigge noe globalt hvis dette interaksjonen går galt. Og så handler det om at de sporer de her fartegene som har slådde av AIS-en sin, og reiser fra energiinstallasjon til energiinstallasjon.

[01:13:23 - 01:13:41] Du kan forklare AIS, da? For det er ikke sikkert at alle lytterne vet hva AIS er. Enhet du må ha i alle båter, større enn en robot omtrent, som sier hvor du er hen til hver tid du må aksomme i fly. Og det er jo du er pliktig til å ha den på.

[01:13:41 - 01:13:59] Og helt åpenbart at de her russiske tilsynelatne sivile, med de egentlig militære båtene, og de er jo så store at du nesten kan kalle det et skip. Og de reiser rundt og ser på alle energiinstallasjoner i Norden.

[01:13:59 - 01:14:17] Og med tanke på hva som skjedde med deres egen gassledning der de samme skipene ble observert, så kan man jo tro at i praksis kan de jo ha plassert sprengstoff hvor som helst på haven, som ligger klar til å detoneres hvis man vil.

[01:14:17 - 01:14:36] Det er det de spekulerer i dokumentaren i alle fall. Og det var jo også norsk politi som var ombord et eller annet sted oppe i Nord-Norge, husker ikke hvor det var. Tromsø. Var det Tromsø de kan bo i det skipet, hvor de på en måte vanlig gjennomsøker skipet,

[01:14:36 - 01:14:53] og så er det et låst rom ombord i det skipet, og så blir det åpnet der, og der sitter en kar inne med militære radior og hele greia, som da tydeligvis driver en eller annen for et retningsarbeid.

[01:14:53 - 01:15:10] Så det er jo alle disse skipene, russiske båtene som går i norsk farvann, og svensk og dansk for den slags skyld. Men det er en veldig god... Jeg er enig i at det er et godt stykke arbeid de har gjort der,

[01:15:10 - 01:15:26] den redaksjonen, virkelig. De har jo tydeligvis en... De kaller det en britisk skylde. Skal høre om det var din måte å snakke på, men det var det ikke. Jeg lurte på om du var en kar som hadde jobbet i britisk forsvare.

[01:15:26 - 01:15:42] Ja, det var ikke dette en kar fra britisk, det var Royal Navy, en som hadde drevet med signaletterretning eller avdekking av det i britsk etterretning, tror jeg. En ting jeg ikke skjønner er,

[01:15:42 - 01:15:59] med de tusen eller sånn satellitt som er i verdensrommet, kan man ikke bare sette en T-15-satellitt og ha permanent videoovervåking av farvannene rundt nordiske landene, som er veldig naturlige ting,

[01:15:59 - 01:16:17] så hvor ser de her båtene? Uavhengig av om de slår av måleinstrumenter. Jo, kanskje... Radar er jo bare så, så bra. Men du ser ikke hva folk gjør under vann, uansett? Nei, nei, men du ser jo hvis noen ligger og skjuler sin... Altså, som ligger i et utenlandskt farvann.

[01:16:17 - 01:16:34] Det er veldig mye båter, men det er klart at de gjør jo en kjemp-innsats her, fordi de klarer jo å skrive dataprogrammer som trekker visse båter, så du ser det er en som går frem og tilbake over noen kabler, og det er helt voldsomt, men... Men det slår deg jo,

[01:16:34 - 01:16:55] altså det slo meg allerede før jeg så den dokumentaren, at årsaken til... Altså, Putin trodde at siden han forsynte Tyskland med nesten all den energien som Tyskland trengte gjennom gass,

[01:16:56 - 01:17:14] så var det begrenset hva Tyskland og Europa ville gjøre i forhold til Russlands invasjon av Ukraina. Og hadde det ikke vært for at Norge sendte gass til Tyskland og Europa,

[01:17:14 - 01:17:31] så hadde det blitt jævlig kaldt der i vinteren, selv om det var en mild vinter, så er det klart at de hadde hatt en enorm betydning... Hvis man ikke hadde fått den fra Norge... Nå fikk man LNG fra andre land også, bare så det er sagt,

[01:17:31 - 01:17:47] men i forhold til at Norge da sendte gass ned til Tyskland, så hadde man ikke hatt den, så hadde det nærmest vært katastrofalt. Og hvis vinteren ble kald, ordentlig kald,

[01:17:47 - 01:18:03] da hadde det ikke vært nærmest katastrofalt, det hadde vært katastrofalt for Tyskland, så det er klart at på et eller annet tidspunkt da, så måtte helt sikkert Tyskland revurdere hva de drev med og sitt ståsted.

[01:18:04 - 01:18:24] Nå har man jo styrket en del av vaktholdet i Norge, men konflikten er ikke over, og den ser ut til å bli langvarig. Og du vil da om åtte måneder, eller faktisk færre,

[01:18:24 - 01:18:41] i hvert fall komme i en situasjon hvor det på nytt er veldig kaldt i Europa, og Norge er da landet som er den viktigste brikken her i øyeblikket.

[01:18:42 - 01:19:04] Og etter å ha sett den, hvor man har kartlagt i detalj, og man vet jo at norske kabler har blitt kuttet tidligere, så er det klart at det påbyr jo Norge en helt annen overvåkning enn tidligere.

[01:19:04 - 01:19:20] Og både geopolitisk og sikkerhetspolitisk er dette kjempeviktig, og man må ha betydelige ressurser for å vareta integriteten av norsk infrastruktur.

[01:19:21 - 01:19:44] Og da er det ikke bare … Det ene er finansielle ressurser, og det andre er menneskelige ressurser, og det tredje er folk som virkelig forstår dette. Og jeg tror jo at dette blir formidlet til regjeringen, og jeg vil jo også tro at regjeringen har evne og kapasitet til å forstå hvor viktig dette er,

[01:19:44 - 01:20:00] men dette er ingen skam. Dette er blodig alvor. Ja, det var det jeg mente når jeg så på, og så tenkte jeg, ok, dette kan jeg … Helt sånn refleksivt, vet du hva jeg gjorde etter det jeg så den da? Jeg gikk og så på Le Bureau, for jeg tenkte,

[01:20:00 - 01:20:20] den der verden der som jeg tenkte var TV og litt sånn menneskelig drama, det der var virkeligheten, det vi så i Le Bureau. Og den følelsen av å se det brennpunktet var virkelig en reality check på hva som skjer i verden,

[01:20:20 - 01:20:37] og at ting kanskje er litt mer alvor enn vi … Vi snakker om ting liksom … Litt mer alvor og antageligvis litt mer planlagt også, ikke sant? Men hva tror du kommer til å skje? Altså, hvor er vi på vei?

[01:20:39 - 01:20:56] Ja, det kan jeg fortelle … Eller jeg kan fortelle deg hva Lord William Haig, altså den tidligere britske utenriksministeren, som var gjest hos NBIM, Olle Fonne, i forrige uke i forbindelse med den investor …

[01:20:56 - 01:21:13] Det heter ikke Investordag, det heter noe annet. Men han er jo overbevist om at vi er … Om at noe helt nytt har skjedd, og at vi er altså med invasjonen av Ukraina,

[01:21:13 - 01:21:36] så er vi tilbake i den kalde krigen. Og vi beter oss ikke sånn i det hele tatt, politisk eller på annen måte. Og det er ikke Norge alene om dette her, så dette er ikke en refleksjon eller en kritikk av Norge, men de aller fleste land som ikke er direkte berørt,

[01:21:36 - 01:21:56] fortsetter nesten som om ingenting har skjedd. Ja, kostnadene våre har gått opp, og delvis er det som følge av det. Men vi ser virkelig ikke all våre. Og Lord Haig var helt tydelig på det.

[01:21:56 - 01:22:13] Og det er på tide at vi våkner opp i forhold til det, og jeg tror det vil være mye enklere å være både forsvarsminister og forsvarssjef, dersom man tar realitetene innover seg.

[01:22:13 - 01:22:32] Fordi jeg er temmelig sikker på at både forsvarsministeren og spesielt forsvarssjefen er veldig klar over situasjonen, og at ledelsen i militæret generelt er veldig klar over situasjonen. Men den er alvorlig. Den er alvorlig. Det er en trussel.

[01:22:32 - 01:22:51] En opplagt trussel. Og vi later som at alt er i orden bare fordi sola skinner, og vi ikke hører drønn fra verken missiler, kanoner eller bomber. Jeg mener vi bodde i Damaskus når det smalt.

[01:22:51 - 01:23:09] Og han fortelte hvordan det gikk fra at det føltes som å bo i Oslo til neste dag er du i full krig, der du går fra normal liv til å gå fra checkpoint til checkpoint, og dokumenter illustrerer deg, og hotellet du bor på blir beskutt og så videre.

[01:23:09 - 01:23:27] Så det er ikke så langt fra det ene ekstremen til den andre. Nei, det er jo ikke det. Og jeg skulle gjerne ha sett at noen tar litt høyde for det. Hvorfor har vi fortsatt russiske... Altså i Tromsø, der jeg er fra, er det masse russiske fiskebåter fortsatt, for å overlegge til Kai.

[01:23:27 - 01:23:45] Når vi ser det på TV på NRK, at dette er enten delvis eller helt russisk etterretning, egentlig, eller i en eller annen grad. At alle russiske skip må anses for å være det.

[01:23:45 - 01:24:01] Hvorfor tilater vi det her fortsatt? Forstår det ikke? Altså Sverige og Danmark tok det jo egentlig på mer alvor enn det vi har gjort her. Fordi filmaginen er så utrolig liten. Hvis vi gjør noe feil kalkulering nå, hvem vet hvor dette kan ende?

[01:24:01 - 01:24:20] Men Lord Haig henviste jo til at man hadde, altså gjennom historien, og han gikk langt tilbake i historien, men så hadde man gjerne 20-30 år, og så skjedde det noe materiellt. Hvor langt tilbake gikk han? Han gikk veldig langt tilbake. Jeg husker ikke hvor langt han var.

[01:24:20 - 01:24:36] 1066 liksom? Nei, jeg tror ikke. Var det Hastings, eller var det … 1066 var det vel invasjonen av vikingene? Eller var det Stiglestad? Tusen takk, jeg husker ikke. Stanford Bridge.

[01:24:36 - 01:24:56] Stanford Bridge. Men poenget er at dette har vært rytmen over, altså, human history ifølge han, og vi går ikke tilbake. Det som har nå skjedd, kommer ikke til å bli reversert.

[01:24:56 - 01:25:14] Det er ikke slik at selv om Russland trakk seg ut i morgen, altså vi hadde nok vært lykkelig da, og mye hadde vært forbedret, men situasjonen ville ikke være over. Jeg vil si for Norge er kanskje situasjonen verre, hvis Russland ikke har distraksjon med Ukraina.

[01:25:15 - 01:25:33] Ja, mulig. Men Haig hadde jo truffet Putin ved flere anledninger. Det var ikke chat and mouse rules, og i hvert fall ikke … Jeg tenkte på om den gikk på stream, så det går på en måte,

[01:25:33 - 01:25:50] og han sa hvor maktopptatt Putin var. Alt handlet om makt. Han viste makt med alt. Han viste makt med hvordan du ble satt i forhold til han, lengden på bordet, stølelsen på dørene som åpnes når han kommer inn.

[01:25:50 - 01:26:06] Og han tok med den største bicha si for å møte Merkel. Ja, var det Merkel? Ja, det var det. Og så hvordan han vinket vekk folk i rommet, liksom du har ikke noe her å gjøre, bare dismisset dem. Alt handlet om å vise hans makt.

[01:26:06 - 01:26:27] Og det er klart at det er jo mange i Norge som er gode på Russland. I og med den geografiske lokasjonen til Norge i forhold til Russland, så er vi kanskje overrepresentert i folk som har Russland som fagfelt

[01:26:27 - 01:26:43] på et retningsområde. Så Norge kan veldig mye om dette. Men det Hague sa var at alt vil forandre seg, alt har forandret seg, det er bare at man ikke helt har tatt det til seg.

[01:26:43 - 01:27:03] Og en av de tingene som var interessant, og som handler om det vi snakker om, som er finansmarkedene, altså hvordan man skal bete seg fremover, det er at hvert land må være ansvarlig for sin egen utvikling.

[01:27:03 - 01:27:22] Og i det sa han at det er tre kriterier. Et land må være en «home of innovation», altså innovasjon må skje i ditt land, du må oppmuntre og oppfordre til innovasjon,

[01:27:22 - 01:27:38] altså «domestic», innlandsinnovasjon, ikke at den innovasjonen ikke kan gjelde ting som skal skje andre steder, men innovasjon må skapes. Blev han møtt med latter i Norge med tanke på hvordan vi skal tilegge innovasjon?

[01:27:38 - 01:27:56] Ja, her er det flere ting. Han sa «a country needs to be a home of innovation». Du er nødt til å utvikle deg. Du kan ikke stole på at du får innovasjon fra andre på samme måte.

[01:27:56 - 01:28:12] Du må tiltrekke deg, og nå snakker jeg som land, så må man tiltrekke seg talenter. Du må legge til rette for at folk ønsker å bli i landet og utvikle, og du må tilrettelegge for kapital.

[01:28:12 - 01:28:31] Til siste kan du si at Norge har gjort gjennom en del ting, sånn som innovasjon, Norge og mange sånne løsninger, men så vet vi at det har vært gjort like mange eller enda flere ting under den sittende regjeringen som er rett og slett næringslivsfintlig.

[01:28:31 - 01:28:48] Så Haig sa «USA krysser av tre for tre. De er «home of innovation», «they attract talent» og «they have the capital». Så kapital blir gjort tilgjengelig for deg.

[01:28:48 - 01:29:06] Han sa «Europa i beste fall er på 1,5, så Europa må virkelig skjerpe seg». Han sa ikke noe om Norge, men jeg tipper at Norge er på 0,4 eller noe sånt nå. Under denne regjeringen før har det vel vært ganske brukbart, tror jeg.

[01:29:06 - 01:29:23] Helt opplagt. Fordi man har innovert og man har gjort ting, men nå er noen av de største innovatørene ut av landet, rett og slett. Jeg ble opprymt av en grunn der i forrige uke, som har et firma. Jeg har ikke lyst til å si noe om hva som skal identifisere han,

[01:29:23 - 01:29:42] for jeg tror ikke han vil snakke om ting offentlig. Men for å si det sånn, det er et selskap som akkurat sånn type ting man vil ha, og så er det verdsatt høyt. Det han gjør, gjør verden bedre, vil jeg si. Nettopp bedre.

[01:29:42 - 01:30:00] Det er ikke noe sånn et eller annet skvise med reklame inn, eller noe sånt. Han sa at hvis det kommer de nye formueskattreglene som har blitt diskutert, at hans formue blir mark to market, så er han konkurs.

[01:30:00 - 01:30:20] Altså personlig konkurs. Fordi han kan ikke gå inn og få ut massevis av... Han kan ikke bare gå ut og selge aksjer. Dette er et selskap som er i privat eie, så det er ikke omsettelige aksjer. Han kan ikke med eierskapstrukturen gå og kreve utbytte der,

[01:30:20 - 01:30:37] for det er jo en vekstbedrift som ikke har så mye penger. Så likviditeten er ikke det de... I motsettning til det mange tror om formue, så betyr ikke det at du har penger på kontoren. Og hvis hans formue blir mark to market, sånn som det blir hvis du eier en børsnotert aksje,

[01:30:37 - 01:30:53] så vil han bare konkurs. Fordi det er ikke snakk om. Formueskattene er knekk i nakken hans. Og jeg tenker på, hva er egentlig skatt? Hvor kommer skatt fra? Og skatt er jo en av de...

[01:30:53 - 01:31:09] Det er tre ting som er sikre til livet. At du kommer til å høre denne vitsen. Det er en av de eldste fenomenene. Men det skatt egentlig er, hvis man tenker på den MBA-definisjonen av det,

[01:31:09 - 01:31:26] så er det at du skal prøve å insentivere opp først det du ønsker, og så skal du prøve å disinsentivere opp først det du ikke ønsker. Så grunnen til at vi har skatt på CO2-måling på biler,

[01:31:26 - 01:31:45] er jo fordi vi har et ønske om å få lavere CO₂, fordi vi måles på CO₂, og for oss selv. Og så har du skatt på forbruk, fordi man ønsker ikke et ukontrollert forbruk, og så ønsker du en måte å kunne gi litt tilbake hvis du bruker mye,

[01:31:45 - 01:32:06] som er da moms i praksis. Og så har du enkelte skatter, sånn som vi har veldig stor oljeskatt, jeg vet ikke om det er 80 prosent eller noe sånt, oljeselskapene betaler skatt, og det er jo fordi vi vet at de er nettonegativt, vi prøver å bidra til positivt. Så hvorfor skattlegger vi som hardest land i verden verdiskapning?

[01:32:06 - 01:32:22] Svaret må jo være at vi ønsker ikke verdiskapning. Ja, det kan jo... Vi ønsker den i teorien, men vi er ikke villige til å gjøre noe innsats for den. Vi vil gjerne ha effekten av den,

[01:32:22 - 01:32:39] vi vil gjerne ha penger for den, men jeg vet ikke. Men du ser jo nå at NOO gikk ut om egnomskatt, de syntes det var helt fornuftig at du betaler som om du leier din egen bolig.

[01:32:39 - 01:32:57] Det ene er at man totalt glemmer hvorfor så mange nordmenn i utgangspunktet eier boligen sin, fordi det var på en måte drømmen, og det var det du ble oppfordret til å gjøre, og har blitt oppfordret til å gjøre i generasjoner.

[01:32:57 - 01:33:16] Det var tryggheten å eie boligen din, og hva det skapte. Og det ble på en måte en av målsettingene dine med å jobbe hardt, det var å tjene nok penger til at du kunne kjøpe din egen bolig.

[01:33:16 - 01:33:32] Nå, fordi, og mye av det er internasjonale effekter som har gjort at egnomspriser har stegt, nå vil man ha skatt av det også. Der skal man også ha skatt av mark to market.

[01:33:32 - 01:33:57] Selv om du ikke går og selger boligen din, så skal du skattes av den i året. Og så kommer det forslaget fra Thorvik utvalget, som er genialt gjort av regjeringen, og fokuserer mye på Thorvik utvalget som legger frem at nå skal man kjøre og skattlegge bolig mye hardere.

[01:33:57 - 01:34:15] Og så snur finansmesteren seg rundt, og veddommet rundt, og det skal ikke skje i vår tid, og se hvor vi skal ikke legge noe mer i byrde på folket. Nei, jeg er enig i det at vi har gjort nok som det er, mer enn nok, men det er et spill for galleriet.

[01:34:15 - 01:34:36] Samtidig skal Arbeiderpartiet drøfte flere skatter som skal innføres, og de har ikke sluttet med det på noen måte. En ting er at strømprisen går himmelhøyt, og midt oppi det, og midt oppi at veddommet ser at han ikke klarer å levere det løftet han har om real grønnsvekst,

[01:34:36 - 01:34:54] så skal han straffe de som skal kjøpe elbiler ved å gjøre dem vesentlig dyrere. Midt oppi det er det at det er blitt vesentlig dyrere å bruke elbil. Fantastisk. Men nå har jo NHO klart å hive seg inn i den der eiendomsskattdebatten,

[01:34:54 - 01:35:12] og det syntes jo helt ekstremt at de også skulle mene at man skulle betale for å bo i egen bolig, man skulle betale en skatt som om den var utleid.

[01:35:12 - 01:35:31] Rett og slett en enda en skatt, og for noen dreide det seg om millioner i året. Det er helt utrolig. Men så slod det meg, hva er det egentlig NHO driver med her? Altså hvordan kan de, det ene er at de virkelig trodde at det der skulle bli godt mottatt,

[01:35:31 - 01:35:47] det var det ene, og det andre er gitt at det ikke var helt sløv i hodet. Hva var det de tenkte? Det de forsøker å gjøre er nettopp å gjøre det er at du setter pengene i steden inn i bedrifter.

[01:35:47 - 01:36:05] At i stedet for den tryggheten ved å ha deg i egen bolig, så gjør de det samme som det myndighetene, ikke i Norge, men andre land, med å senke renten slik at du fikk null på konto, presse ned obligasjonskurser gjennom kvantitative lettelser, så renteinstrumenter og statsobligasjoner

[01:36:05 - 01:36:23] var ikke aktuelle fordi du fikk ikke noe avkastning av det. Du måtte ta risiko, du ble tvunget til å ta risiko med pengene dine for å få noe som helst avkastning. Det er det NO ønsker at du skal gjøre. De ønsker at du skal ta risiko, du skal ikke ha pengene dine i en trygg bolig,

[01:36:23 - 01:36:42] du skal i steden putte de pengene inn i risikofylte virksomheter og sløtte, gjerne kall det norsk næringsliv, men vi ser akkurat hva som skjedde i 2020 og 2021 da man fikk masse penger mellom hendene.

[01:36:42 - 01:36:59] Opprettet Euronext Growth, pengene gikk til idiotiske prosjekter som ikke hadde et håp i helvete å tjene penger, og som to år senere er verdt 5% eller noe sånt nå av hva folk betalte.

[01:36:59 - 01:37:15] Så du har tatt 90%, et eller annet sted mellom 80 og, hva var det, 99% har du tatt på den investeringen. Tror du NO er den som kommer til deg og sier at du hører her, det der var jækla synd, jeg skal sørge for at du blir holdt,

[01:37:15 - 01:37:31] du skal få tilbake pengene dine? Nei, det er det ikke. Så det er det man ønsker å gjøre, man ønsker å ta den tryggheten som nordmenn er rett og slett blitt flasket opp til og skaffe seg nemlig egen bolig. Nå vil de at du skal gamle med de pengene i stedet.

[01:37:31 - 01:37:51] Det er effekten man får av å gjøre det. Men finnes det ingen andre måte av å gå frem enn å skremme folk fra skatt til skatt? Altså, jeg tror du er helt rett i din analyse av NO, 100%, hva er demmes egen interesse? De setter sin egen interesse foran befolkningens interesse.

[01:37:51 - 01:38:09] Og det er jo demmes mandat, kanskje, og whatever, det klandrer dem sånn sett ikke før i et vakuum. I virkeligheten så er det, altså, de har en eller annen tanke bak det der. I have seen the enemy, and the enemy is ours.

[01:38:09 - 01:38:28] De må ha gjort en veldig kynisk analyse bak din uttalelse, for de må ha visst hvor lite positivt det er blitt tatt imot. Men altså, hvis du tar Djevels advokat-argumentet, så støtter det på et nivå i den kraft av at våre skattesystem er optimalisert for eiendom,

[01:38:28 - 01:38:45] og det klarer jeg ikke å se hva som er BNP-positivt med at alle skal bare sitte og ruge på eiendom. At alle kapitalene bunder opp i eiendom. Altså, grunnen til at Norges Bank er en sånn skvis nå, er jo at hele nasjonen Norge har gjort samme økonomiske bett. Alle har kjøpt eiendom.

[01:38:45 - 01:39:13] Hva hvis det her går galt? Jeg sier ikke at det går galt, men hvis det gjør det, skal alle sammen gå i dasta? Skal hele landet gå kong? Og det er der vi sitter nå. På grunn av et skattesystem som er helt absurd. Hvis du mener, saken er at man har fått denne oppgangen i eiendom, og denne deler vi tilbake til Lord Haig.

[01:39:13 - 01:39:37] Det er sykler som har gjort, i stor grad, vi har hatt en fantastisk periode bak oss, ikke minst på grunn av sentralbankstimuli og sentralbankpolitikk. Lave renter presser opp verdien av aktiver, og da har aksjer og obligasjoner gått opp inntil nylig,

[01:39:37 - 01:39:57] og eiendom og andre realaktiver. Så bruker man jo også den der unnskyldningen, hvis man skal få fradrag for skatt og så videre. Du skal ikke få fradrag for opphusing og alt med det, men du skal likevel betale. Det skal du gjøre, men tilbake til det med rentefradraget.

[01:39:57 - 01:40:18] Hvis du ønsket å redusere etterspørselen etter bolig, slik at vi ikke konkurrerte så jævlig som vi gjør nå, så reduser skattefradraget. Men hvis du senker skattefradraget, så får du antageligvis ikke det presset på boligprisen som du gjør,

[01:40:18 - 01:40:39] i stedet for å si at skattefradraget skal stå, men vi skal skattere gjerd på det, vi skal tvinge deg ut av den boligen, vi skal tvinge deg til å selge. Så det blir bare en liten håndfull som kan sitte med attraktive boliger, resten skal da bo i bomaskiner som staten setter opp.

[01:40:39 - 01:40:58] Men man kan ikke ha reputasjon av det diesel gate og på det, når man gikk fra å anbefale diesel til å drastisk straffe folk for å kjøpe diesel. Det er jo det man forsøker å gjøre, det har man allerede gjort. Vi må gå tilbake til basic her, fordi Norge er helt på vei i feil retning.

[01:40:59 - 01:41:20] Alt går i feil retning. Vi er på vei mot Venezuela, det er helt sinnssykt. Fra å være best til det. Det er ikke blitt begrenset hvor dritt det kan gå. Jeg tenkte på dette med 60-40, at det var dødt,

[01:41:20 - 01:41:38] indeksforvaltning var dødt og den biten. Jeg tror ikke indeksforvaltningen er død, fordi indekset forandrer seg i forhold til næringslivet. Det bytter selskaper i indekser hele tiden, og det vil justere seg. Det justerer seg ikke like fort som en investor kan gjøre med sin egen portfølje,

[01:41:38 - 01:41:55] fordi det har visse kriterier det skal følge. Den 40 prosenten som er obligasjoner, nå blir du i det minste betalt for å sitte på obligasjoner. Du oppnår ikke helt inflasjonen, men hvis inflasjonen kommer litt ned, så blir du oppbetalt for å sitte på obligasjoner,

[01:41:55 - 01:42:16] i motsatt til om du satt på obligasjoner da renten var virkelig lav. Jeg kjøper ikke den at disse tingene er døde. De tar en litt annen form, men ikke at de er døde. Norge har mistet en verdensmester, og på en måte fått en verdensmester i helga.

[01:42:16 - 01:42:37] Det var verdensmester i skrappelig sjakk. Ding Li Ren vant på artig vis. Men har mistet en verdensmester fordi Magnus Carlsen ikke deltok. Så Magnus Carlsen trakk seg. Han har vært verdensmester i lang sjakk siden 2013.

[01:42:37 - 01:42:54] Trakk seg. Ding Li Ren kvalifiserte seg ikke til den turneringen man bruker for å velge ut hvem som skal utfordre verdensmesteren, såkalt kandidatturneringen. Han vant ikke kandidatturneringen, var på andre plass.

[01:42:54 - 01:43:12] Han ble med i verdensmesterskapet på grunn av at Magnus Carlsen trakk seg. Han ledde ikke ett sekund av kampen mellom han og Nepomniachi. Han vant på siste delen av overtida.

[01:43:12 - 01:43:29] Men han vant akkurat det han trengte, og nå er han verdensmester. Jeg synes det var litt interessant. Ikke en gang ledde han. Han skulle ikke ha vært der en gang. Men det var ikke det jeg skulle snakke om, fordi Norge har fått en ny. Så i helga så tangerte Holland den premie-league-skåningskorten

[01:43:29 - 01:43:46] til Ellen Shearer og Andy Cole, tror jeg. Vi er ikke så veldig interessert i fotball, men litt i Holland. Så jeg tenkte at er det for Holland kan vi runde av med det her lydklippet. Men hadde han blitt verdensmester hvis han tangerte den? Jeg vet ikke. Å ha skåret mest noensinne i premie-league,

[01:43:46 - 01:44:02] ville jeg kalle meg verdensmester, uansett om du er det eller ikke. Vi kan runde av med det her episke lydklippet fra historien. Det er lov å være stolt av dyktige folk.

[01:44:02 - 01:44:19] Absolutt. Husker du når det her skjedde, eller diskriminerer det fordi du er gammel? Nei, jeg har forbi gått med Sto i stillhet. Har du aldri vært der før?

[01:44:19 - 01:44:35] Jo da, jo da. Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Atlee, Henry Cooper, Lady Diana.

[01:44:35 - 01:44:53] Vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, kan du høre meg? Jeg har et budskap til deg midt under valgkampen. Jeg har et budskap til deg. Vi har slått England ut av verdensmesterskapet i fotball.

[01:44:53 - 01:45:10] Maggie Thatcher, som de sier på ditt slag, vi bokste barnet rundt verdensmesterskapet i New York. You boys took a hell of a beating. You boys took a hell of a beating. For Maggie Thatcher, Norge har slått England i fotball.

[01:45:10 - 01:45:26] Vi er best i verden. Gikk han over til koffeinfrit etter det der, eller? Med de anene, så kanskje det trenger litt ekstra juice. Nei, gratulerer, Harald. Det er virkelig helt ufattelig å se på.

[01:45:26 - 01:45:42] Så skal vi komme tilbake senere i uka med Patreon, og hvis ikke, så er vi tilbake neste måned. Yes. Ha en fortydlig noen uke. Og du som klagde på og sa at jeg ikke vil jobbe 1. mai.

[01:45:44 - 01:45:47] God damn. Jeg hytte med deg, venn.