Episode 9 - Besynderlige og populære investeringer etter finanskrisen
[00:00 - 00:19] 🎵 The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Ja, velkommen til en ny episode av Tid er penger.
[00:19 - 00:35] Jeg tror vi er på episode nummer 9 nå. I dag skal vi snakke om alle de sinnssyke plassene der penger har forsvunnet etter at finanskrisene gjorde det veldig vanskelig å tjene penger.
[00:35 - 00:51] Før vi starter så fortell litt om vår partner i podcasten som er IG Markets. IG har et bredt utvalg av produkter og du kan handle blant annet valutakryss fra hele verden.
[00:52 - 01:12] I det siste har det vært mye snakk om bitcoin og det kan du også handle via der. Så hvis du ikke vet hvordan man gjør det så er det en måte å aksessere det på. En rekke markeder kan handle støgnet rundt og du kan også åpne konto og prøve deg fram.
[01:12 - 01:29] Du kan også trede for eksempel før børsene, det er premarked trading her, innenfor åpninga i New York. Det er en bra måte for deg å øve deg på en demokonto for eksempel.
[01:29 - 01:51] Da kan du også følge med på sånn at du får litt indikasjon på hva som kommer til å skje når markedet åpner. Vi kan egentlig bare kaste oss i gang med dagens tema. 2007-2008 forandret verden seg ganske mye, det er 10 år.
[01:51 - 02:12] Før det var det stort sett aksje og obligasjoner. Det er litt mer komplisert nå. Ja, at både aksjer og obligasjoner er dyrt, avkrever jo at man prøver å skape avkastning for andre ting.
[02:12 - 02:29] Men hvis jeg kan bare spole tilbake litt, for vi har jo den intro-jingelen vår, hvor Goldman Sachs regler verden. Det var jo nyhet om Goldman Sachs denne uken her, faktisk forside på Financial Times,
[02:29 - 02:50] hvor Goldman Sachs nå vil ha folkeroll kanselert, altså den reglen eller loven som kom i USA etter finanskrisen. For å spole tilbake igjen, Goldman Sachs måtte jo ha 10 milliarder dollar for å overleve fra amerikanske stat i finanskrisen.
[02:50 - 03:10] Etter finanskrisen nektet man banker som kunne få federal hjelp, altså som kunne be om det og drive med egenhandelen. Men nå har man funnet ut at, eller har Goldman Sachs, resultatene deres har jo ikke vært så gode,
[03:10 - 03:29] for siden de ikke kunne drive på å spekulere, så har ikke resultatene deres vært tilfredsstillende. De har vært gode, men ikke tilfredsstillende. Lloyd Blankfein, deres sjef, sjefen for Goldman Sachs, han jobber nå for å få løftet denne,
[03:29 - 03:47] altså bli kvitt denne loven, folkerloven. Nå mener man at han har nok av sine folk i den amerikanske administrasjonen. Der har du Mnuchin som er statsminister, han er eks Goldman Sachs, og Gary Cohn som er sjef for The Economic Council,
[03:47 - 04:08] altså Trumps Economic Council, som også er eks Goldman Sachs, eller kom rett fra Goldman Sachs, og i tillegg hadde du Steve Bannon som nå ble kastet utrykt nok, men han kom fra Goldman Sachs. Så har du Mario Draghi i SEB, han er eks Goldman Sachs, og mener man at man har laget på plass for å få løftet denne reglene.
[04:08 - 04:25] Vet du hvordan de skal gjøre det? Jeg vet hvordan de skal gjøre det. Nei, jeg vet ikke hvordan de skal gjøre det. Jeg vet hvordan de skal gjøre det. Ok, fortell. Blankfein har joinet Twitter, så du går der, Trump er også, og snakker om det. Det er nesten garantert det, det er derfor han har gjort det.
[04:25 - 04:41] Akkurat på det, vet du hvor Blankfein kom fra, hvilken enhet han kom fra? Han var trader, eller aksjemegler. Ja, han var trader i, vet du hvor, Jeg vet han sitter på desken fortsatt, og det er jo veldig spesielt.
[04:41 - 04:58] Han sitter ikke på kontoret. Han kom fra Jay Aaron, og du må på en måte ha vært i markedet noen år, og vært enten i råvarer eller valutaopsjoner for at vite hvem Jay Aaron var, men Jay Aaron er faktisk kommodityarmen av Goldman Sachs. Den heter Jay Aaron.
[05:00 - 05:18] Blankfein var sjef der, og vanlig valuta, hvis du handler et spotvaluta, så handler du direkte mot Goldman Sachs, men hvis du handler valutaopsjoner, så er motparten din Jay Aaron. De som har litt sånn bakgrunn, de kjenner Jay Aaron, men de aller fleste, hvis du sier Jay Aaron til dem,
[05:18 - 05:34] aner ikke hva du snakker om. Jeg har ikke så mye mot, jeg vet at du er litt skeptisk til Goldman Sachs, men jeg har ikke så mye mot Blankfeins tilnærming. De er jo et vinnerlag. Det er like veldig godt enhet oppdatt tradingfokuset de har,
[05:34 - 05:51] men de er jo helt ekstrem på, når det gjelder byråkratiske infiltreringer i verden, er jo helt meget viktig. Ja, det er ingen over ingen ved siden. Jeg synes at Goldman Sachs er de flinkeste gutta i gaten. De er ikke de flinkeste innenfor algo, for å si det på den måten,
[05:51 - 06:07] altså algoritmisk handel. Der er JP Morgan som leder rese med et stort hesthode foran de andre, men Goldman er blant de fem beste der. De er vel de beste prime brokers for eksempel for hedgefond, skal jeg tro. Ja, det kommer an på størrelsen av hedgefond du har.
[06:07 - 06:26] Du bør være svær hvis du har Goldman, for de er ikke billige. De er ikke billige på noe, men Goldman er 100% gjennomført. Jeg har handlet veldig mye med Goldman gjennom årene, og de er 100% gjennomført i det de gjør. Jeg deltar i et evenement som Goldman har i Italien, eller i Roma, årlig,
[06:27 - 06:44] og det er de mest profesjonelle som er der ute. De er på en måte suverene, men hele kulturen der er på en måte verdt å kopiere, for det er en prestasjonsbedrift til de grader.
[06:44 - 07:00] Men når du ser på demes ønske om å fjerne folklerrøl ... Folker. Det er folkler nå, Paul Folker, ja. Så klantere er ikke dem for det. Det er ikke demes ansvar å ... Nei, selvfølgelig ikke.
[07:00 - 07:16] Demes ansvar er å tjene penger. Aksjene er like under all-time high som demes, som blir satt før finanskrisen. Jeg tar sånn roughly 240 dollar. Nå ligger den på 222. Så de har kommet seg tilbake, men akkurat tilbake til
[07:16 - 07:32] før-finanskriset-toppen. Det er morsomt at du sier det, for de som jobber i Goldman, ledelse for Goldman, er jo da blitt vesentlig rikere enn de var før finanskrisen. Blant fine tjener en milliard dollar i år. Ja, så du kan si at ... Og det gjelder jo veldig mange av bankene.
[07:32 - 07:48] De som ikke har kommet tilbake til overflaten er aksjonærne. Citigroup, skal jeg tro. Jeg har ikke sjekket denne aksjonpunktet. Ja, men altså, mange har ikke kommet tilbake til overflaten. Men de som ikke har kommet tilbake er ... Citigroup fra 55-67.
[07:48 - 08:08] Og nå har de kommet tilbake til 68, så 90% er fortsatt borta. Ja, men aksjonærne har ikke kommet tilbake. Det er det jeg mener. Men jeg kan love deg, ledelsen har. Du kan lure på hvor lurt det av og til er å være aksjonær i bank. De spekulerer ofte med, og i hvert fall tidligere, med samfunnsmidler.
[08:08 - 08:25] De spekulerer med aksjonærnedsmidler til å begynne med, men når det går helt gærent, så er det samfunnet som må betale. Ledelsen går fri hver eneste gang. Ta for eksempel Libor-skandalen, som ikke gjelder golden, om jeg har sagt det.
[08:25 - 08:40] Men i Libor-skandalen, så hiver de ... Altså, den som blir dømt der, det er en artistisk trader i UBS. Det er han som ender med å få en dom der, som jeg tror var på 30-året eller noe sånt.
[08:40 - 08:57] Mens alle som visste om det, lederne, avdelingsleder ... Afrikaneren? Nei, du tenker på Kreku Adoboli. Tom Hayes heter han. Jeg har blant annet skrevet en blogg om han, for det er ganske interessant, og det finnes bøker om han også,
[08:57 - 09:14] som er verdt å lese. Jeg skal prøve å finne ... Det kan vi putte på Facebook-siden, hva disse forskjellige bøkene heter, som vi refererer til, for jeg husker ikke ... Jeg har skrevet noen av de tingene jeg har referert til i et av innleggene. Jeg anbefaler alle å lese historien til Goldman Sachs. Den er veldig interessant.
[09:14 - 09:31] Den som er skrevet av en Coen, han tidligere ... Han jobba veldig godt med Goldman Sachs. Du har jo en som også er ganske interessant, altså, «Why I let Goldman Sachs». Jo, jo, jo, den er ... Den er jo ... Du er fornøyd med den? Ja, men han er veldig spekulativ, han som skrev den, da.
[09:31 - 09:48] Ja, men han fortalte hvorfor han på en måte brøt med, jeg håper, vinnerlaget. Det er noen som syns at det er kulturen eller etikken ... Men ordet Goldman Sachs er jo ... Altså, det er jo mange som på en måte bruker det feil. Du har jo en sånn bluffmaker som bruker å være i Norge regelmessig.
[09:48 - 10:07] Han sier han var megler i Goldman Sachs. Det kan jo bety hva som helst. Det trenger ikke å være noe sofistikert. Å ha vært ... Nei, men altså, bare har du klart å komme deg inn og jobbe mer enn noen dager i Goldman Sachs, så har du noe, for det ser på den måten.
[10:07 - 10:26] Men vi kan starte med ... Vi drev og diskuterte i går hva vi skulle snakke om i dag. Ja. Nå kom vi frem til at et ganske bra tema er din ... Stian, det er folk som er på jakt etter avkastning. Når vi sier folk, så mener jeg kanskje pensjonsfond, for eksempel,
[10:26 - 10:42] som er på jakt etter avkastning, når det ikke finnes lett avkastning lenger. I gamle dager var jo en betydelig andel ... Det andre del kom jo fra obligasjoner, for eksempel. De har jo krav på seg til å levere avkastning, og da er det jo lett å kjøpe statsobligasjoner, for eksempel.
[10:42 - 11:01] Ja, og det ligger jo ofte i mandatet, at du skal ha så og så mye av obligasjoner. Slik at ... Vi snakket om det sist gang. Altså, disse ni biljoner dollar som nå er i obligasjoner som gir negativ avkastning, det andre er du betaler noen for å låne pengene dine.
[11:01 - 11:17] Og mange er nødt til å gjøre det, rett og slett fordi mandatene er slik. Og det er det jeg av og til tenker at hadde det vært greit om de som sitter og forvalter penger hadde egne penger i forvaltningen også, for da skjønner du hvor absurd det er. Du gidder ikke å betale noen for å låne pengene dine.
[11:17 - 11:33] Og det har gjort det, men dette går tilbake til denne kvantitative lettelsen, som sentralbankene fortsatt driver med, som da forvrenger finansmarkeder, slik at vi rett og slett ikke kjenner dem igjen. Og det har da forvrengt,
[11:33 - 11:49] nå har vi presset lange obligasjonsrente så langt ned, at mange av dem har negativ avkastning, og de gjenværende har ikke rar avkastningen, med mindre du er villig til å... Amerikanske 10-åringer 2,2% Ja, ikke sant? Du får litt mer i Øyaustralia, du får litt mer i,
[11:49 - 12:05] hvis du er villig til å ta noen av disse søramerikanske og for så vidt greske, kan du få litt mer. Men i det store og det hele så får du ikke nok avkastning der. La oss si da, vi skal ta et konkret eksempel, bare for at folk skal skjønne hva vi snakker om.
[12:05 - 12:22] La oss si at du er en pensjonsfondforvalter, og så skal du levere, hva er forventet avkastning da? Jeg vet ikke hva, hvis du spør en norsk forvalter, så er den alltid over 20% i året. Ja, men hvis du tar et stort pensjonsfond,
[12:22 - 12:38] verlet land, noe med krav da? Ta oljefondet, ikke sant? Nå leverer jo de, men hvis du klarer i 3% eller noe sånt nå, 3-5% så er det jo veldig bra. Veldig bra i året. Hvis du kjøper amerikanske statsobligasjoner. Da ser du hva du får, ikke sant?
[12:38 - 12:55] Da kan du forvente å få, hva er det i 10-åringen her? 2,19. Ja, ikke sant? Kjøper du 10-års japanske statsobligasjoner, så ender du opp med 0,15%. Men la oss si da du kjøper 40% hvis du har oljefondet, 30%, 40% amerikanske 10-åring.
[12:55 - 13:13] Ja, hvilket vi ikke kan, for jeg er nødt til å kjøpe et helt brett utvalg av obligasjoner. Men la oss bare si for enkelhetsskyld da, et hypotetisk fond som har lignende type regler, hva ikke de har. Altså før så hadde du for eksempel 60% obligasjoner og 40% aksjer. Det var jo ikke ukjent, ikke sant?
[13:13 - 13:30] Så vi svitser det til 60-40. Ja, 60% av porteføljen din får du 2% på, da skal du virkelig dra til med det andre. Det er det jeg kommer frem til, det er derfor jeg. Ja, og det har jo på en måte ført, altså det som har skjedd er jo at de som har kunnet, de har sagt at, vet du hva, vi får ikke,
[13:30 - 13:46] altså de ser på avkastningen, ikke nødvendigvis på risikoen, de sier at vi har en forpliktelse, la oss si pensjonsfond da, som kan ha forpliktelsen til å levere 3,5% avkastning i året, som sier at, vet du hva, det går ikke. Hvis du da tar det hypotetiske fondet som har 40% i obligasjoner,
[13:46 - 14:02] for det må ha noe garantert, tilsvarensgarantert av amerikanske statsobligasjoner, hvis man kommer penger mer eller mindre. Og så sitter du igjen da med 1% avkastning totalt sett, på grunn av obligasjonene.
[14:02 - 14:18] Hvor får du det resten av 2,5? Hva gjør du da? Ja, altså det man har gjort det nå, og det har jo myndighetene vært helt bevist på at vi skulle gjøre, det var jo at man skulle kjøpe aksjer, og drive opp aksjemarkedet, ikke sant? Og det har man gjort, og resultatet nå er at obligasjoner er dyre, og aksjer er dyre.
[14:18 - 14:36] Det finnes knapt noen som sier at ikke disse to aktive klassene, i øyeblikket er dyre. Og historisk sett har jo dem vært motsatt korrelasjon. Ja, ikke sant? Men, og når jeg sier at det finnes knapt noen,
[14:36 - 14:53] det er klart at det finnes folk som er på en måte under tung medisinering, som kanskje mener at noe av dette fortsatt er billig, men hvis du på en måte ikke har det i blodet, ikke sant, så faller du ned på at det er dyrt,
[14:53 - 15:09] og så sier de ja, men hva skal vi gjøre? Og der har jo myndighetene gjort det som nesten alltid kunne, for at du ikke skulle kunne gjøre noe annet. Du får nesten ikke lov til å drive med noe annet med pengene dine. Men noen har da likevel sagt at, vet du, vi skal gjøre alternative typer investeringer,
[15:09 - 15:26] det har vært snakk om hedgefond og noe annet, men hedgefond har heller ikke levert særlig avkastning, eller noen har, men flertallet har de ikke. Hva er årsaken til det? For du ser jo det across the board. Det svinger ikke, det er lite arbitrasjer, altså hvis markedet beveger seg sakte, så har alle tid til å regne.
[15:26 - 15:44] Ingen har hastighet, ingen må på en måte gå og ta selvekursen, de kan på en måte legge seg imellom, eller de kan ligge på kjøperne, for dette skjer jo ikke noe. Med mindre man vet noe. Med mindre man vet noe, men det er ikke systematisk. Og denne uka skjedde det store ting. Ja, denne uka var litt interessant,
[15:44 - 16:00] fordi en av subprime-selskapene, dette er et finansfôretakk i England, som låner ut subprime-penger, med andre ord til mindre sikre betalere.
[16:00 - 16:16] Jeg vil også påpeke at det er et norsk selskap som prøver å gjøre det samme. Ja, du kan gjerne si at det er dårlige betalere, noe som er Provident Financials, de driver med subprime-lån. De leverer til resultater, og det er ikke bare resultater, men også noe regulatorisk her.
[16:16 - 16:33] Men i hvert fall, der faller aksjen 70% på en dag. Bang, 70% av verdien. Største fallet på en topp 100, altså fødse 100 aksje i hele landet. Ja, ikke sant? Der står det virkelig snøger. Men den gode tingen med det hele, det er at det er tre av de virkelig store hedgefondene,
[16:33 - 16:50] som da mente at subprime-markedet og dette selskapet her, lå an til å få seg en smell. Det lå short. Og de selskapene er Bridgewater, altså verdens største hedgefond. Og en av de største samlingene av smarte mennesker som finnes. Tudor, som er påholdt Turtle Jones,
[16:50 - 17:06] og Systemica, ledet av Braga, sitt systematiske hedgefond. De lå alle short. Hva tror du er årsaken til det? Vet du spesifikke årsaker før nyheten kom? Nei, du kan si at jeg tror rett og slett
[17:06 - 17:23] at det systemet plukket opp, at dette selskapet her var ikke verdt aksjekursen. Men hvis du ser, vi har hatt flere slike, vi har hatt også norske innenfor oljeservice, hvor du plutselig ser en selskap være ned 60% på en dag.
[17:23 - 17:40] Her er et selskap verdt 1 milliard på en dag. Men greiene er at vi har pumpet opp ting, fordi folk indekserer. Dette kan vi gjerne snakke litt om, fordi det er interessant. Det du ser er at nå driver alle med å kjøpe indeksfond.
[17:40 - 17:56] Det er ikke noe galt å kjøpe indeksfond i seg selv, fordi det er billigere. Folk som leverer indeksprodukter, du betaler ikke 2% i år eller 1% i år, du betaler kanskje noen få basispunkter, et eller annet sted mellom 10 og 30 basispunkter,
[17:56 - 18:12] altså 0,3-0,1% i året for det. I det lave volatilitetsregimet, hvor det har vært lite svingninger på grunn av at de sentralbankene har drevet å kjøpe verdipapirer, så har det vært vanskelig å plukke aksjer for de aktive forvalterne.
[18:12 - 18:28] Vi var inne på hedgefond-system, det gjelder også aktive aksjeforvaltere, det har vært vanskelig å plukke aksjer. Resultatet er at alle sier «Åh, jeg begidder ikke å betale 2% eller 1,5% eller hva jeg betaler til aktive forvaltere, de klarer ikke å slå indeksen likevel», og så tar de pengene sine inn i indeksen.
[18:28 - 18:44] Problemet med det er at indeksen er i anførselstegn dum. Når penger kommer inn, så kjøpes alle selskapene i indeksen, uansett om de selskapene er gode eller dårlige. Det gjør at selv de dårlige selskapene ...
[18:44 - 19:01] Tidevannet hever alle båtene. Jeg kom bare ikke på det, men du kom på det. Tidevannet hever alle båtene. Du ser ut som et geni, fordi det er jo mengden av penger som kommer inn. Det er ikke smarte penger, det er faktisk dumme penger som kommer inn, for folk ser ikke inn i denne indeksen og sier
[19:01 - 19:18] «Jeg har lyst på alle aksjer eller alle selskapene i indeksen», minus at oljefondene faktisk gjør det. De har noe som heter «enhanced indexing». Dette er et veldig godt eksempel på hvorfor oljefondene ikke burde kjøpe indexfond som folk har foreslått. Du kan godt kjøpe indexfond, fordi de forvalter klassisk forvaltning.
[19:18 - 19:34] Ja, men de drev hvertfall med ... Jeg vet ikke om det har endret seg i forhold til all den kritikken som er veldig kortsiktig tenkt, som er blitt rettet mot dem. Fordi man skal ikke drive med spekulasjon, men de drev hvertfall tidligere med en «enhanced indexing».
[19:34 - 19:51] Man tror at de så, ok, i utgangspunktet har vi indeksen, men vi gjør en kvalitativ vurdering av selskapene i indeksen. Jeg vet at det er målet på alfa. Enkeltreddere. Absolutt, ja, og det betyr at det finnes en eller annen form for en ... Mer avkastning, alfa er mer avkastning.
[19:51 - 20:07] Ja, og da betyr det at du ser over indeksen og sier at, i dette tilfellet, FTSE 100 som dette selskapet var en del av, så sitter du og ser på den og sier, ja, vi kjøper, la oss si, 70 prosent eller 80 prosent av denne.
[20:07 - 20:24] Det ser veldig greit ut, men det er noen «real dogs» i denne porteføljen. Det er noe «real dog shit» inne i denne porteføljen. De kjøper vi ikke, for det er ikke verdt det. Men der har du kanskje den arbitrasjemuligheten til 3HFN har sett. Ja. Jeg skulle tro at det er en sammenheng med
[20:24 - 20:40] de dumme penger som kjøper index og alt. Ja, det tror jeg. Fordi felles for alle disse her er at de er systematiske. Bridgewater jobber systematisk. Trudor har jo vært systematisk ... Har du møtt ham, partidirektør? Ja, men det er mer enn 20 år siden.
[20:40 - 20:59] Så du møtte han like etter den der ekstremt legendariske TV-innslaget som heter Trader ble laget? Ja, men jeg så jo ikke den der Trader for fem år siden eller et eller annet sånt. Er ikke den i svart-hvit? Nei, men det er fargene mine. Han kaller 1987-krasje på TV en måned, tror jeg,
[20:59 - 21:15] før det er smart. Han bommer på noen måneder, men han tjente jo penger på det. Da sitter han på TV og forklarer hva som har skjedd, og så skjer det en måned etterpå. Han er en legendar. Vi kan jo snakke om han også. Jeg vet ikke om vi skal ta de samme ...
[21:15 - 21:32] Bare la det flyte. Poenget er at hans fond har ikke levert det han hadde ønsket, hvilket gjelder veldig mange av disse systematiske trendfølgerne. Systemica er en av dem. Det nevnte leder Braga sitt fond.
[21:32 - 21:50] Han har ikke levert etter forventningen de siste årene, fordi det har vært veldig vanskelig i det markedet. Så Paul Tudor Jones og en rekke andre leter nå etter alternative steder å finne avkastning. De sier at den vanlige trendfølgningen ikke går.
[21:50 - 22:06] Du har Winton, som er et av de største i England, som har gjort forbedringer på sitt program. Du har et svensk som heter Lynx. De har valgt å ikke gjøre noen forbedringer. De bare kjører og sier at verden kommer til å komme tilbake til det den var. Da begynner vi å tjene penger.
[22:06 - 22:25] Spørsmålet med den er at du skal ha tålmodige investorer for å sitte igjennom ... De tar jo lønn i mellomtiden. Det er ikke det at jeg ikke tror de er genuine. Da kan du likegjenn ta ut pengene. Du kan også se på verden over et langt tidsrekke
[22:25 - 22:45] og si at dette har vi sett før. Det kommer tilbake til normalen. Det er ikke det som er problemet. Sannsynligvis har de statistisk rett i det. Verden kommer tilbake. Den måten de investerer på vil bli brålønn som igjen.
[22:45 - 23:02] Folk sa dette før 2008. Da tjente disse trendfølgerne virkelig mye penger. Winter var opp 25 prosent når alt datt fra hverandre i verden. Men når kommer pengene inn? De kommer inn etter at de har tjent veldig mye penger.
[23:02 - 23:19] Da skal alle pengene inn. Det er en slik statistikk på det at fond som har prestert, hvis du tar Paulsen for eksempel, han er en typisk kjent for å prestere i finanskriser. Så strømmer de pengene over etterpå.
[23:19 - 23:37] Så klarer de ikke å repetere det. Både som en funksjon av at lynet slår skjelden ned to ganger på samme sted. Og at mer penger gjør det vanskeligere å tjene penger. Det er lettere å være agile med 10 millioner.
[23:37 - 23:53] Problemet er at muligheter som Paulsen utnyttet under finanskrisen, med å gå short subprime og short mye annet av gjeld, de dukker ikke opp hvert eneste år. Det er ikke sjans for at de dukker opp hvert eneste år. Men folk er jo short subprime en annen type subprime nå. Biler.
[23:53 - 24:10] Ja. Som er, henholdt til tema, så er vel det en annen klasse som folk har strømmet til nå. Og det tjener de godt på om dagen. Fordi du ser bilånene, defaultene har jo gått i være. Så de tjener faktisk godt på det.
[24:10 - 24:30] Men greiene er at en norsk forvalter, Ole Andreas Halvorsen, som driver det største hedgefondene som noen nordmenn driver, han sitter i USA. Han hadde gjort jo egentlig det samme da dot.com-bølgen sprakk.
[24:30 - 24:46] Han jobbet da for Julian Robertson i Tiger rett før det. Og Julian Robertson hadde ment at det var en hype i teknologi som skulle shortes. Han mente at selskapene var ikke nært den markedsverdien de hadde. Problemet var at Julian Robertson var tidlig ute.
[24:46 - 25:03] Han var for tidlig ute. Men Julian Robertson, bare sånn for folk som ikke vet, han er jo en helt briljant ... Han er en legende. Han er en legende i den historien. Men Julian Robertson, han legger ned fondene sitt. Og flere av de som jobber i Tiger, deribland Ole Andreas Halvorsen, går da ut og starter sitt eget fond.
[25:03 - 25:21] Så du kan si timing is everything, og det var det virkelig i hans tilfelle. For han kjøper konsumentaksjer og går short teknologi, akkurat da smelter det. Hadde han gjort det ett år, to år før, så hadde det ikke vært i nærheten. Men poenget er, når da teknologi kollapser, så mener jeg at Viking, eller Viking Global,
[25:21 - 25:38] som fondene hans heter, var opp 89 prosent. Det var det jeg tenkte jeg. Var det 2001? Hva skjer? Jo, folk stormer inn i fondene. Når teknologi har gått til nær null, som det gjorde, mye gikk jo til null,
[25:38 - 25:58] da stormer folk inn og forventer at du skal levere det år etter. Du har tatt ut den muligheten. Og selv om Andreas fortsatt å levere bra resultater, så var det ikke en 89 prosent resultat. Da var det en nordman som hadde puttet mange investorspenger inn i det,
[25:58 - 26:14] som går og kritiserer ham på førstesiden av avisene for at han ikke hadde levert ... Tidlig 2000-tallet. Ja, og poenget er ... Det er jo ganske fint person å kritisere. Ja, det er jeg helt enig med. Helt brilliant person du er. Ja, men ikke sant? Problemet er at det er han, altså en nordman som har plassert investorernes penger,
[26:14 - 26:31] dette var en norsk forvalter, som har gjort bommen. Han har jo ikke gjort hjemmeleksen sin. Han har ikke forstått hvordan de 89 prosentene ble tjent, nemlig at han fikk dønnrett. Og Andreas har fortsatt å levere.
[26:31 - 26:48] Jeg mener å huske at det var veldig tidlig lång Apple. Jeg tror de surfa på Apple-bølgen mer enn noen andre. Så hadde han forvalteren holdt seg ... Ja, ja. Hadde han holdt seg, men da i stedet for å gå ut og innrømme at dette skjønte jeg ikke, jeg gjorde en bombert,
[26:48 - 27:04] så ga han Andreas feilen i skylden for dette her. Ja. Og som du sier, så gikk han videre glipp av det Andreas klarte fremover. For øvrigt så var det et til fond som tjente på det Provident Financials, altså som vi snakket om,
[27:04 - 27:23] og det amerikanske AQR, Clay Fastness, som var også et briljant fond når det gjelder algoritmisk handel, ikke høyfrekvens, men som er databasert. Så de var også med på skjorten der.
[27:23 - 27:39] Det siste ... Altså, folk begynte å bli veldig oppspart på hedgefond. Jeg begynte å følge hedgefond-rankingen, kanskje 2010. Men det har jo egentlig ikke skjedd så ferdig mye. Altså, det har vært utrolig mye hype
[27:39 - 27:57] rundt for eksempel ... Hva heter han? Nå har jeg glemt han. Han er fra Texas. Kyle Bass? Ja. Og han har en ... Han gjør det bra, han. Ja, men jeg vet ikke hvor bra den er. Han har jo en slags skjort på legemiddelindustrien.
[27:57 - 28:14] Ja, men greiene med Kyle Bass er at selv om han tar feil, så gjør han det bra. I hvert fall, han er jo grønnleggende slik. Ja, men han var jo lång dollar mot yen, var jo helt overbevist om at det skulle gå bra. Han er jo alltid lang aksje. 70% av folket forleter å ha en lang aksje.
[28:14 - 28:30] Ja, det er mulig. Men jeg kan vise deg et til fond som er ... Det kom en statistikk her i går eller dagen før, som har vært skjort hele veien i den oppgangen her og har tjent penger hvert år. Altså, han har ikke tjent like mye som S&P har gått opp, men til tross for at han har vært skjort,
[28:30 - 28:46] så har han tjent penger. Det er den perfekte hedgen du vil ha. Det er en som på en måte tar helt feil, men er likevel klar til å tjene penger. Da er du ganske god som forvalter. Du har et marked som går opp, og du fortsetter å tjene penger. Det er ikke dårlig, men det betyr at du er virkelig flink til å velge.
[28:46 - 29:03] Men det vi har sett nå, hvis vi går tilbake til det temaet, hvor henter man avkastning nå? Du vil helst ikke hente avkastning fra retningen av aksjemarkedet, fordi den er usikker eller folkmenigheten er dyr, og det samme gjelder obligasjonsmarkedet.
[29:03 - 29:21] Det vi har sett nå i den siste tiden er blant annet at MERSK, det danske redderiet MERSK, har investert i et hedgefond som heter Cargo Metrics. Ikke bare det, men vi var inne om 20 år. Paul Tudor Jones har investert i dette her,
[29:21 - 29:37] som nå henter avkastning fra shippingrater. Ikke bare shippingrater, men de korrelerer dette. Det er rent kvantefond, rent datadrevet. De tar verdata, satellittdata, posisjonen på skip, alle mulige faktorer inn, selvfølgelig.
[29:37 - 29:53] Forward-kurven på frakt og hele greia. Hvordan fysisk tradet du shippingrater? Gjennom fraktindeksene. Så du har tanker... Derivater på indeksen, da? Ja, du har tankindeks og du har på balk...
[29:53 - 30:09] Jeg visste ikke at den var tradable. Jo, jo. Klavnes-redderiet i Oslo tradet bifex, altså balkbulkeindeksene. Jeg satt i styret der, hvilket år kunne det være? Det måtte ha vært midt på 90-tallet.
[30:09 - 30:26] Slutten på 90-tallet brukte de den for å hedje og for å posisjonere seg. Men i hvert fall nå gjøres det... Forskjellen nå er at nå gjøres det med ren datainhenting. Nå er det nok data her til at man kan hente inn data og gjøre dette her kvantitativt.
[30:26 - 30:44] På samme måte som du ser på korrelasjoner innenfor aksjer, så gjør man det nå på fraktrater. De har da fått stort... Stort nok til å bevege... Move the needle, som de sier. Ja, ja. For store fond. Det er det, men du kan si at så lenge alle ikke gjør det samme,
[30:44 - 31:00] så er det det. Så lenge alle ikke finner ut det samme. Men i og med at du korrelerer så mange forskjellige ting, jeg tror det var Mersk som uttalte at allerede nå kan de mer om shipping enn det vi kan.
[31:01 - 31:18] Altså, Mersk er jo et rederi som har eksistert så lenge jeg kan huske. Og de sier nå at vi har gitt disse karene datene våre. De har sett på dataene, de har modellert dataene, de har brukt satellittfider, verdata, den type ting,
[31:18 - 31:34] og de vet mer om dette her enn det vi gjør. Og det er jo kjempespennende i seg selv. Det finnes jo et norsk selskape også som heter Sineta, som tar en motsatt approach. Har gjort noe. Er det de som sitter i toverkraten? Nei, jeg tror de har satt utenfor BNC-skanalen.
[31:34 - 31:53] Men har tiltrokket seg masse penger, og de har fått kunderne av shippingselskapene til å oppge hva de betaler. Og så kan de da generere data ut av det, så de får komplett data av alle shippingrater,
[31:53 - 32:11] globalt, og kan selge det tilbake til folk. Sånn at du vet når du overbetaler. Så du kan forhandle på bryt. Ganske fett. Bra, veldig smart måte å gjøre det. Ja, effektivisering er jo en av de tingene. Ok, jeg sendte deg en artikkel rett før vi startet. Har du trøyd av ferrosilikon futuresnøggen?
[32:11 - 32:30] Nei. Vet du hva det er? Dette er den siste boomen i ... Ferrosilikon? Ja, det er ferrosilisium. Ja, kanskje det er det. Ferrosilikon er det på engelsk. Det er noe du bruker for å harne stål,
[32:30 - 32:47] som er den heteste komoditeten i Kina i øyeblikket, og den har akkurat piket nå. Så apropos syke ting folk treder, er det en komoditet som de fleste ikke har hørt om. Jeg er litt usikker på hva den heter på norsk. Men jeg tipper at det er ferrosilisium,
[32:47 - 33:04] men jeg har aldri handlet det, men jeg har handlet kobber, aluminium, bly, sink, nikkel. Det er jo lige basismetallene jeg tror jeg har handlet. Men på en eller annen tidspunkt har jeg handlet de fleste råvarer,
[33:04 - 33:21] men det er klart at noen av disse nye marknaderne har jeg ikke vært borte i. Jeg har heller ikke handlet gummi på børs i Kuala Lumpur i sin tid. Her er det litt kult. I en blombergartikkel, som jeg kan dele på Facebook, så sier de at gjennomsnittlig tid ferrosilikon,
[33:21 - 33:38] eller silikonmagnis, gjennomsnittlig holdes i 45 minutter. Gjennomsnittlig kontrakt. Er det mye eller ...? I high frequency-verden er det jo ikke det, for der holder vi ting i ... Ja, men gjennomsnittlig ... Ja, det hørte veldig spekulativt ut.
[33:38 - 33:59] Silikonmagnis, det er noe annet her. Det er enda kortere. Da har du iron ore og rebar, altså rent stål. Det er også veldig mye trading, men så har du kryddolje som holder seg i 35 timer i snitt. Så det sier litt om det er spekulative marked. Ja, jeg vil jo tro at det man har sett på ...
[33:59 - 34:17] Har man da virkelig sett på hele markedet, eller har man bare sett på den spekulative siden? De som regner som non-hedgers. Fordi hedgers naturlig sitter og holder dette mye lenger. Industrien selv, ta for eksempel ...
[34:17 - 34:35] Hvis Statue Hall handler olje futures, så sitter de ikke i 35 minutter på det, eller 45 minutter på det. Nå snakker vi om gjennomsnittlig, og den vil jo være på den ene ... Ja, det er sant. Men du kan si at markedet må ha begge deler, men du kan si at den spekulative interessen er som regel mye større enn den andre, og det er det som skaper likviditeten i disse markedene også.
[34:35 - 34:54] Så du blir på en måte ikke sittende med dette lenge. Men jeg synes hvertfall at dette Cagro Metrics var en spennende ny greie som er kommet inn. Når du da ser de som på en måte følger inn i det der i markedet, som jeg nevnte Paul Tudor Jones, som er interessert i alternativ avkastning,
[34:54 - 35:11] synes at dette er interessant. Det er ikke dermed sagt at avkastningen fra dette her ikke korrelerer med avkastningen i finansmarkedene eller i økonomien generelt. Du vil jo tro at det finnes en, altså når frakteratene går opp, så er det jo ofte fordi det er økt etterspørsel. Men det kan jo være en lagg.
[35:11 - 35:27] Det kan være en lagg, men du kan si at jeg vil jo tro at disse tingene, at frakterater til en viss grad, og mer enn til en viss grad, korrelerer med økonomisk utvikling generelt. Men noe som ikke korrelerer, og som man nå putter penger i,
[35:27 - 35:43] det er faktisk hedgefond, igjen kvantitative hedgefond, datadrevende hedgefond, som viger, som kun gjør en ting, og det er at de ser på sports betting, altså veddemålsmarkedet. Hva kaller du sports betting på norsk? Sports veddemål?
[35:43 - 35:59] Altså veddemål på utfall av ... Man sier betting, da. Ja, ok, veddemål på utfall av sportsbegivenheter, som er veldig vanlig for eksempel i England og i andre land, hvor ... Altså i Norge har du tipping, men her går det på alle mulige former.
[35:59 - 36:16] Baseball, golf, det er liksom uendelig, hestevedle, alt mulig. Og dette er rene kvantifond, så her har man drevet seg å krønsje masse data tidligere, og er vant til store datamengder å se på det. Og så har man gått på dette her,
[36:16 - 36:33] og kvantene har sagt at, jøss, her ser vi mønster, så får vi se om de virkelig klarer det. Spørsmålet der er, klarer de å få stor nok volym til? Ja, altså det markedet er jo ganske stort. Det er jo et rigga marked, for du treder jo mot huset,
[36:33 - 36:50] så de kan jo begrense størrelse. Ja, men du kan si huset har også interesse, fordi hvis huset, som du sier, huset det er bookmakeret, og hvis bookmakeret får for mange som er interessert i for eksempel ...
[36:50 - 37:07] Ja, nå kan vi ta ... Vi tar opp denne på fredagen, for den kanskje største boksekampen i historien. I hvert fall i nærheten av det, med en person som aldri har bokset før. Ja, men han har jo fast slåss, men i ASEA. Ja, som er grunnen til at det er sluttet,
[37:07 - 37:24] se på, faktisk. Vi skal ikke gå inn i det nå. Men den boksekampen, det er jo masse, masse, masse betting. Ekstremt mye fra Ireland. Det er mye land, ja. Og der har jo for eksempel et, et britisk bettingfirma har allerede betalt ut
[37:24 - 37:41] for et seier til han, jeg husker ikke hva han heter. Boksein, håper jeg. Ja, Boksein. Jeg har glemt hva han heter. Ja, jeg samler ikke. Jeg kommer ikke på det. The Money Team, han. Men la oss bare ta denne her,
[37:41 - 37:57] fordi den er ikke så ... Altså, hvorfor den ikke er ... Mayweather. Men hvorfor ikke den er så aktuell for kvantene? Du har ikke et sammenligningsgrunnlag her, tror jeg. Men det er ikke nødvendigvis riktig, fordi det er en hypotese. Jeg fremmer, ikke sant?
[37:57 - 38:14] Du har ikke et sammenligningsgrunnlag for en bokser mot en MMA-fighter. Nei, du har lite data, men de bruker mye data i boksing. Og boksing er interessant. Men jeg vet en spesifikt ting. Men ta her, altså. Her har du en bokse på den ene siden, og så har du en MMA-fighter på den andre. MMA-fighteren skal bokse.
[38:14 - 38:32] Han skal ikke gjøre det han er best til, å rive folk over enden og tupper i drøyne. Han skal faktisk ... Han må på en måte følge boksereglene. Og da er du liksom ute og sykler når det gjelder data. Føler jeg. Men det kan gå alle veier, og det er derfor den er så sterk. Nei, men altså, jeg vil jo også gått med bokserne,
[38:32 - 38:49] fordi hvis du må liksom begrense deg til det bokserne er best på, så vil jeg tro godt ... Jeg tror det er en av issjonene, at bokserne er såpass mye eldre. Ja, det kan gå til henne. Det kan gå til henne. Han andre er vant til å tåle mye gjuling, det er helt klart, for det får du en sånn MMA-fight. Men du kan si at ...
[38:49 - 39:06] Men det kan være andre ting du ser på, fordi det jeg sier nå, det er på en måte min take på det, min hypotese. Men det kan være ... Altså det som er det morsomme i dag, det er at det er ikke bare matematikere som ser på data. Det er fysikere, ikke sant, som vi har snakket om tidligere, liksom sånn.
[39:06 - 39:22] Men det er også biologer som ser på data. Og det som er med disse tre, altså matematikk, fysikk og biologi, det er at de som driver med disse ulike disiplinene, om du vil, de ser på data på forskjellige måter,
[39:22 - 39:39] så de kan oppdage ting som de andre ikke har oppdaget i data. Så det er jo det som er på en måte spennende. Et tredje, fjerde eksempel er jo ti. Så det finnes et hagefølgenske element her også i tennis. Var det folk som benyttet seg av ... For da var det en delay i informasjon.
[39:40 - 39:58] Og da var det folk som benyttet seg av ... Det var når mobiltelefonene begynte å bli utbredt, så var det en bitterliten delay i informasjonstrømmen tilbake til bokmekeren. Og da var det folk som ble sendt ut til kamper, fordi at for eksempel tv-signaler var ett sekund forsinket.
[39:58 - 40:15] Og det sekundet har masse å si. Sekundet er uendelig i dag, hvor vi holder på ned ... I mikrosekunder, ikke bare i millisekunder, det er jo et sekund og et halvt av tid til å ... Så i live betting på samme måte som live trading, så var det folk som benyttet seg av det i tennis
[40:15 - 40:33] for fem-seks år siden. Nå er denne arbitrert bort. Men hva er det mer ... Har du flere eksempler på det? Nei, du kan si at det ene fondet jeg tror er australsk, og hvordan de har kommet til dette her,
[40:33 - 40:49] men jeg regner med at det er igjenkvantitativt basert, men de mener at de skal kunne levere 17% avkastning i året til sine investorer, hvis det er riktig. Det er to ting som er attraktive med det. Om det hadde levert syv, så hadde det vært fantastisk, eller fem, for da forstår vi.
[40:49 - 41:07] Men det som er attraktivt med den avkastningstrømmen som de gir, er at den ikke henger sammen med noe annet. Du kan si at du finner ikke at en fotballkamp henger sammen med hva aksjemarkedet gjør, eller tror jeg, eller obligasjonsmarkedet,
[41:07 - 41:23] eller i hvert fall så liten grad blir påvirket av det i forhold til andre faktorer, hvis den blir påvirket av det, at du får en inntektsstrøm som er uavhengig av den andre inntektsstrømmen du får, for eksempel fra obligasjoner og aksjer.
[41:23 - 41:39] Hvis den er uavhengig av det, så kan den diversifisere det du gjør, så da bør du faktisk se på det. Hvis den er stor noe. Jeg driver ikke reklame for disse fondene, for jeg har ikke sett på hva disse fondene gjør, og det er klart, men jeg synes det er interessant.
[41:39 - 41:56] Nå snakker du om alternativer til aksjer. Ja, at det nå går for å finne steder hvor man kan få avkastning, og det gjør man ut av en, i anførselstegning, en desperation etter en avkastning som ikke er avhengig av det som alle andre er avhengige av i øyeblikket,
[41:56 - 42:15] nemlig at aksjemarkedet fortsetter å gå opp og obligasjonsmarkedet ikke faller fra hverandre. Jeg tror ikke bitcoin er det samme. Jeg tror ikke det, for det er sånn at markedsverdien til bitcoin totalt er 60 milliarder, og veldig mange vil si at en av grunnene er at
[42:15 - 42:33] seriøse penger, altså fond og sånne ting, begynner å kjøpe. Jeg kan ikke forestille meg at det er tilfelle. Jo, det er jo fond som driver i det. Men seriøse? Vet du hva? Jeg tror faktisk, hva har jeg lest? Jeg mener at jeg leste akkurat nå nylig at noen forlot et av de store fondene.
[42:35 - 42:51] Var det millennium eller noe sånt nå for å starte et fond som blant annet hadde med bitcoin å gjøre? Nei, jeg er ikke helt ...
[42:51 - 43:07] Jeg vet hvertfall at en av forvalterne i et av de store fondene gjorde akkurat det der. Det var ikke begrenset til bitcoin, det var begrenset til kryptovalutor. Så igjen, jeg er ikke noe ekspert på det. Er du sikker på at det var Mark Cuban? Det var ikke Mark Cuban.
[43:07 - 43:25] Det var ikke Mark Cuban de gjorde noe så greit. Jeg har det motsatt. Nei, nei, nei. Men det er utrolig masse som ... Et annet fond. Et annet fond er satt opp for kjøper ... Hva heter det på norska?
[43:26 - 43:42] Hva er insurance claims på norsk? Forsikring. Ja, forsikrings ... Utbetalinger. Ja, de kjøper da mulige forsikringsutbetalinger som er lenket til terrorisme.
[43:42 - 44:00] Altså hvis du har forsikret deg mot terrorisme i en eller annen form og er utsatt for et terrorangrep og du blir utsatt for dette her, så er de villige til å kjøpe den claimen du har mot forsikringsselskapet ditt. Så det er du får en betaling øyeblikk, eller?
[44:00 - 44:17] Du får en øyeblikkelig betaling. Du slipper å slåss mot forsikringsselskapet om dette her var riktig og hvor mye og alt det der. De tar den. Jesus. Det har jo vært ... Det er ekstremt stressviktig. Du har jo fond som kjøper opp livsforsikring.
[44:17 - 44:33] Ja. Kontrakter. Ikke sant? Det består da ... Det høres ut som en sånn seriemodel ting. Ja, riktig. Men ikke sant? Ja, fordi de ... Det må jo et sterkt insentiv. Du har en viss bias i det der, det er helt klart. Men de ... Du har kaffe.
[44:33 - 44:49] Ja, tusen takk. De er alle aktuarer, ikke sant? Og de ser da på forventet levetid, ikke sant? På de menneskene som de kjøper seg herifra. Så den blir basically den som får betalt når de dør. Ja.
[44:49 - 45:05] Så de betaler deg, ikke sant? Du har en livsforsikring, men de sier at, vet du hva, Sære? Du er så høy, du veier så mye og alt med det sånn. Din forventede, ikke sant? Så sier du at i tillegg så har jeg for eksempel diabetes eller du har noe sånt. Og så inn i en kalkulator med dette her, og så sier ...
[45:05 - 45:22] Yes. Deg liker vi, Sære. Du kommer til å dø tidlig, ikke sant? Der, og så er jeg villig til å ... Tar du hevn nå fordi jeg har sendt deg en link til Vio og 60? Ja, litt i grann. Litt i grann. Jeg har på en måte lett etter en inngang til å komme tilbake med den der.
[45:22 - 45:38] Vi drev å fornærme hverandre på Facebook, og så sendte jeg Vio og 60 i subscription. Du kan trade bitcoin i Teslaen din. I hva for noe? I Teslaen din. Ja, var ikke den bra?
[45:38 - 45:55] Det er klart at når du har bitcoin trading system på storskjermen i Teslaen din ... Herregud, nå kjenner jeg at det irriterer meg på så mange nivåer. Men det har en fordel med autopilot, ikke sant? Der ser du hva du kan få ut av det der å ha autopilot, ikke sant? Der kan du sitte og trade mens bilen gjør sin egen ting.
[45:55 - 46:16] Men hva er det du møter med forvalter da? I løpet av et år eller i løpet av en måned, eller jeg vet ikke. Hva er det som er the hot trade nå? Nei, altså jeg tror alle er ... Man er frustrert over at det har vært så lite muligheter der ute.
[46:16 - 46:34] Jeg synes utrolig nok er en hot trade, men den er jo helt feil. Det er fond som utsteder CDs-kontrakter. Så du får en liten ... Her får du da ...
[46:34 - 46:52] Du risikerer å tape alt, men akkurat som en obligasjon. Du risikerer å tape alt, men du får en inntekt så lenge det går bra. På disse nivåene er det opprettet fond som gjør det der. Det er helt fantastisk. Single purpose. Ja, de kjøper bare halva av CDs-er.
[46:52 - 47:12] Jeg går ut fra at de vurderer disse her. Men de tenker vel det at hvis jeg får nok CDs-er, altså hvis du ikke får en krise, men hvis jeg får nok CDs-er på boken, så får jeg et normalfordelt utfall. Akkurat som i forsikring, det er ingen som selger forsikring til det som er matematisk riktig pris.
[47:12 - 47:29] Når jeg selger meg forsikring, så er det ikke den matematisk riktige prisen. Den prisen jeg betaler, den premien jeg betaler, er noe høyere enn det, fordi de skal tjene penger på det. Det er jo hele greia. Men av og til i konkurranse blir det motsatt. Da blir faktisk prisen under den matematiske,
[47:29 - 47:46] og det er det du skal kjøpe. Så jeg antar at de satser på at de får et normalfordelt utfall og skal beholde The Edge, denne premien som ligger over hva riktig pris er. Det må være tanken på det.
[47:46 - 48:03] Men spørsmålet er at når folk kjøper disse her tingene, vet de hva de faktisk gjør? De går short den laveste volatiliteten vi har sett i historien. Er de virkelig innenforstått med? Det er ikke sant at default-raten er det laveste vi har sett.
[48:03 - 48:20] Hvis du har et AAS, hvor farlig er det? Det verste som skjer er at du konker. Ja, det verste som skjer er at ... Jeg tok feil, han kommer ikke fra millennium. Han som har startet bitcoin eller krypto-accounts i fondet, han kommer fra Harvard Endowment,
[48:20 - 48:37] altså legatene som tilhører Harvard Universitetet. Han investerer i aksjer, obligasjoner, hedgefond og alt i Harvard. Han kommer derfra og har 35,7 milliarder dollar i forvaltning.
[48:37 - 48:54] Han har nå startet denne. Det morsomme er at han har kalt den Bletchley Park. Bletchley Park inneholdt den britiske signaletterretningen under 2. verdenskrig.
[48:54 - 49:13] Det er der de satt med enigma. Helt riktig, det var der de knuste og til slutt klarte å knekke enigma-koden. Det er det fondet har. Det er ikke så veldig rart at det kommer fra Harvard. Den største holderen av bitcoin er de to tullingerne.
[49:13 - 49:32] Hva heter de? De som saksøkte Mark Zuckerberg, som hevde å starte Facebook. Og de to vinkelboss. Jeg så han ene da jeg var i USA. Det var et veldig stort øyeblikk. De kjøpte bitcoin for 10 millioner dollar.
[49:32 - 49:48] Nå er det verdsatt til 300. De er vel 10% av alt bitcoin. Bare det er grunn nok til å håpe at bitcoin ruller. De har prøvd å starte en ETF, som er deres exit. Men det finnes jo ETF på bitcoin.
[49:48 - 50:07] De har prøvd å starte en, men jeg tror ikke de har klart det. Det finnes ETF på bitcoin, det vet jeg. Jeg tror de er skilt regulatorisk. De er regulert i Karmøy, tror jeg. Det kan være. Jeg har aldri handlet bitcoin. Jeg vet om det, men de high frequency-tradere som driver market making av bitcoin sitter borte i London
[50:07 - 50:25] og holder på med det. De tjener penger, men de er ute inn på... Tullepann-tradere tjener sikkert penger. Det er millisekund for folk, så det er ikke relevant for deg og meg. Kom igjen, da. Det er akkurat det samme som tullepanna.
[50:25 - 50:41] Jeg vet ikke. Jeg kan ikke. Jeg hører hva du sier, og det kan hende at du har rett, men jeg har bare ikke tenkt nok på det. Jeg har bare ikke sett nok på det. Problemet med bitcoin er at det appellerer til veldig smarte mennesker, som gjør at det er vanskelig å avfeie.
[50:41 - 50:58] Det er teknologer som opprinnelig begynte å mene det her. Sånn sett blir det som et pyramidespill. Det er bare å omgjøre å være inne tidlig. Det er det som er et pyramidespill. Det er to måter å få betalt på. Det er å selge produkter, bare en omsetning,
[50:58 - 51:20] men også å få nye punters. Du må ha nye folk hele tiden. Det er egentlig det som har skjedd med bitcoin. Du har fått inn nye folk hele tiden, og da får du en veldig presset ettersprøssel etter noe som egentlig er ingenting. Det kan gå hverdag og rett, men jeg satt sammen med noen matematikere her på tirsdag og lønnsdag.
[51:24 - 51:44] Dette er veldig datakyndige folk. Vi drev og snakket om det. Jeg ville at vi skulle crunche VIX-data, blant annet, se mer på det. Så sier jeg at jeg kan godt få tak i dataene,
[51:44 - 52:01] og så danner han hypotesen, men så svarer han at det aller beste, og det er det som virker, er at vi bare får inn dataene og ser på dataene.
[52:01 - 52:17] Du har nå en bias til bitcoin, og det kan gå til at du har rett. Det kan gå til at du har helt rett. Jeg vet at folk som hører på hater meg for at jeg sier det, men det får det å være. Det kan gå til at du har fullstendig rett. Det kan gå til at i neste program gir jeg 100 kroner fordi bitcoin har kollapset.
[52:17 - 52:36] 4400 dollar nå. Som han sier, la oss bare få inn dataene, ikke ha noen bias til det, og la oss bare studere disse dataene litt og se om det er noe som slår oss i dataene. Med en gang jeg har sagt det, så tenkte jeg at det er den riktige måten.
[52:36 - 52:52] Vi har alle mulige biaser, kognitiv eller hva det måtte være, biaser til hvorfor vi mener noe, men la oss bare få inn dataene, begynne å se på disse her, vaske dem, systematisere dem og gjøre sånn,
[52:52 - 53:08] og begynne å se om vi ser noe i disse dataene som vi kan bruke. For det kan være at har vi en bias der, så er det mulig at vi uteslutter ting, eller vi kan vite at det er noen som gjør det på denne måten, så vi prøver å se det på denne måten.
[53:08 - 53:24] Det er mye bedre å bare se på det enn vi kan ta grund på. Jeg er helt klar på at jeg kan godt ta feil på dette. Du har bevisst ikke tatt noen stilling til saken, fordi du kjenner det ikke. Det er ikke din fortell. Det kan godt være at jeg tar feil.
[53:24 - 53:41] Hvis det går til en 100 000 dollar, og at det blir den nye valuta, jeg kan godt spise ordene mine. Men poenget mitt er at det er ingenting. Og det argumentet alle kommer med er at blockchain,
[53:41 - 54:00] det rammeverket som gjør bitcoin mulig, er mye verd, og det kan jeg være med på. Men til syvende og sist, så kan du krønse så mye tal du vil, men det er fortsatt ingenting. Ved du hvordan du bedømmer verdien til diamanta?
[54:00 - 54:18] Det finnes en måte å klart tostreke undersvare og si at diamanta er ca. 90% overpriset. Det er syretesten til diamanta. Du har syretest på gulv. Dra på et sted der det er flere diamantbutikker.
[54:18 - 54:35] For eksempel New York, der de både kjøper og selger. Så går du til en butikk, og så kjøper du en diamanta, og så går du til neste butikk og prøver å selge den. Så prisen du får er ca. 1 tinedel. 1 tinedel? Jeg antykte at det var sånn. Diamanta er et rigga marked. Alle er enige at diamanta er masse verd,
[54:35 - 54:51] på grunn av markedsføring og 100-år, eller 70-80 år. Så poenget mitt er bare å ikke være en søkkel. Men er det en karat som top-basselten har, en market value? Ja, til han der i karnen. Det er derfor det ikke finnes diamantfond i hand.
[54:51 - 55:11] Det finnes guldfond, fordi guld har en mer objektiv, langsiktig verdi. Jeg er enig at det er en forskjell der, men hvis du har en top-basselten, en karats diamant, så er det nærmest en commodity. Men når du sier at bitcoin kan være at du har rett,
[55:11 - 55:27] men poenget mitt er hva en dollar er verdt. Vi gir dollar en verdi. Dollaren er noe annet. Den er ikke det. Vi trykker jo mer og mer av den. Jo, for det er samfunnet. Og det er verdien. Det er bare en måte å kvantifisere samfunnet. Ja, men hva er det som samfunner? Bitcoin er en røserever fra samfunnet.
[55:27 - 55:44] Det er grunnen til at jeg mener at det ikke har noe verdi. Norske kroner. Folk har et vanvittig forhold til sedler. Men hvis dollaren er ned 2% på en dag som vil være en stor bevegelse, så snakker hodene bare og prøver å rasjonalisere det.
[55:44 - 56:02] Det er jo ikke skjedd noe i samfunnet egentlig. Nei, nei. Det er liksom bare tilfelligheter. Jeg snakker om volatilitet. Jeg snakker om grunnleggende verdier. Hvis en dollar er verdt 8 kroner i norsk regning, og du dobler pengemengden, fordi du har ikke noe bak dollar, du har ikke guld, det er ikke en guldstandard lenger, det ble opphevet på 70-tallet,
[56:02 - 56:19] men hvis den er verdt 8 kroner og du dobler pengemengden, da skal den dollaren være verdt 4 kroner, men det skjer ikke. Nå fortsetter den å være verdt 8, her er det noe gærent. Men snakker du nå om kvantitive letelser? Ja, ja, ja. Kvantitive letelser, de pengene er jo ikke ute i samfunnet.
[56:19 - 56:36] Nei, men kvantitive letelser har jo på en måte, det har jo vært en sånn systematisk dobling av pengemengden, men det trykkes jo stadig mer av valuta. Det skulle ha en effekt. Kvantitive letelser er jo penger som er akkurat sånn de er frossene i is. Ja, men de er ikke frossene i is når du går med...
[56:36 - 56:52] De er jo ikke ute i samfunnet. Sekunder de er ute i samfunnet, så får du hyperinflasjon. Ja, men hør her, de er jo ute i samfunnet. De er på bellenskitten til bankene. Nei, de er i obligasjoner. Du har jo brukt de pengene til å kjøpe obligasjoner. Saltene. Ja, og drevet ned prisen på obligasjoner, så det er ikke det at de ikke er i samfunnet.
[56:52 - 57:10] De har jo en samfunneseffekt som er stor. Men på et eller annet tidspunkt, og de er ikke i samfunnet før du ser inflasjonen bevege seg. Ja, men greiene er at de... Det her er jo fenomen i alt det er jo mulig å forstå. Ja, men poenget er at de har gjort de kvantitive letelsene nettopp for å få inflasjonen til å bevege seg,
[57:10 - 57:28] og så har de ikke klart det. Det er jo det skremmende biten med dette. Du har liksom inflatert pengemengden herfra til månen, gitt samfunnet billig funding, gitt selskapene billig funding, og likevel så har vi ikke klart å ta den.
[57:28 - 57:47] Du har inflatert boligpriser i enkelte steder i verden, men du har på en måte ikke... Og aksjekurser, men du har ikke inflatert veksten i noe særlig grad. Det er litt bedre nå, men det er lite. Man kan jo si at det er vellykka for at man ikke hadde en depresjon.
[57:47 - 58:04] Du kan si det er vellykka for at man ikke hadde en depresjon. Ja, men... Depresjon? Ja, ja, depresjon. Ja, det er jeg enig i. Det man prøvde å forhindre var jo... Det kan jeg være enig i. ...ti år senere nå. Det kan jeg være enig i, men de hadde likevel et mål for inflasjon, og den er vi ikke nei til nå.
[58:04 - 58:20] Altså, Japan har jo to prosent inflasjonsmål. Lykke til med det. Men vi er jo helt enige om dette, at kvantitive lettelser er manipulasjon, og hele greia er... Alt er rigget, og det er helt fucked up. Og det er på en måte... Det var det, når jeg skrev tema til deg, da jeg skulle oppsummere.
[58:20 - 58:37] Vi hadde snakket på telefon, og du fant frem temaet. Og så skrev jeg tilbake til deg på Facebook, og da skrev jeg at det folk investerer i når alt er fucked up, fordi at hele verden er fucked up nå, på grunn av kvantitive lettelser. Så er alt skrudd på hodet. Det er ting som før ikke korrelerte, korrelerer nå.
[58:37 - 58:53] Ting som... Dette er selve oljen i maskineriet, egentlig tannhjulene i maskineriet, som nå går i takt, eller i uttakt, eller hele greia er... Så på et eller annet tidspunkt, så må dette korrigeres.
[58:53 - 59:09] Det er naturloven som vi holder tilbake. Ja, det er helt enig. Alt du har gjort, det er jo utsett... Dette eksperimentet her har jo aldri vært gjort. Altså, finanskrisen er ikke over. Det er det som er poenget mitt. Finanskrisen kan ikke være over, fordi man har bare stoppet den i ti år, eller åtte år. Ja, altså, vi har gjort ting.
[59:09 - 59:25] Noe har skjedd, men poenget er at, når du skal reversere dette her, vi har rett nå et pengepolitisk eksperiment, som vi aldri har gjort tidligere. Vi har aldri, ikke på global basis, det har aldri vært gjort. Og vi vet ikke,
[59:25 - 59:41] dermed vet vi ikke utfallet av den. Og det du ser er at hver gang det blir litt usikkert i verden, så stepper sentralbanken inn, fordi de tenker at, å Gud, ikke nå. Ikveld. Ja. Ikveld er det Jackson Hole. Ikveld er det Jackson Hole. Og du spurte meg tidlig, hva tror du om Jackson Hole?
[59:41 - 59:58] Og det jeg tror er midlertidig voldtid. Jeg tror det blir high frequency trading muligheter, rundt klokken fire og eventuelt klokken ni i kveld. Ikke sant, klokken fire har du Yellen, og klokken ni, nå snakker vi norsk tid, og klokken ni i kveld så har du Draghi, så det kan bli voldtid.
[59:58 - 01:00:16] Men jeg lurer, jeg må jo si at Draghi, som da velger å snakke etter at det fredske markedet har stengt, er noe som jeg tenkte, er det tilfeldig? Eller er det bare en random taleliste her? Men det blir nok noe, at de skal si noe som sender verden ned i et svart hull,
[01:00:16 - 01:00:32] det har jeg vondt for å tro. Ekte, den tiden der de, jeg kan ikke forestille meg at det skjer noe der. Alt som var reglet i 2009-2010, da man satt og følte med på sentralbankene, den tiden er jo over, de må jo bare, de må jo holde inn for lengst. Det vender vi tilbake til det,
[01:00:32 - 01:00:48] men du kan si at hva er min forventning? Min forventning er at du får, du har hatt litt volatilitet i marken i dag, jeg så litt i valuta på målingen, men sett med vanlige øyne, de fleste søgne har ikke sett at det har bevegt seg,
[01:00:48 - 01:01:07] men i hvert fall litt sånn, litt med kort, sett på en traders stålsted, så har det vært litt bevegelse. Men jeg tipper at det blir noen utslag rundt de klokkeslettene, men det er utslag som high frequency trading
[01:01:07 - 01:01:24] kan kapitalisere på, og jeg tvil sterkt på at andre får noe særlig ut av det. Jeg leter etter noe til det. Hva nå? Det finnes en, jeg vet ikke om folk bruker Reddit noe, vet du hva Reddit er for noe?
[01:01:24 - 01:01:41] Jeg har sett det, bare stå stille. Det blir kalt forskje av internett. Oh, really? På Reddit er det masse noe som heter subreddit, som er da forum under det hovedforumet, og det er det ene som heter Wallstreetbets, det er veldig morsomme folk som er
[01:01:41 - 01:01:57] de mest degenerate gamblerene som finnes på jorda. Og folk som virkelig, det er kun opsjoner de treier det, og det er ultra risikable ting de, og det er veldig vanlig å legge ut screenshot at du har tapt 500 000 dollar.
[01:01:57 - 01:02:17] Utrolig morsomt, for det er et helt surrealistisk miljø. Men det er interessant, jeg tror du hadde likt det. Det var noen som la ut en gif av en person som nettopp nettopp har gått lang viks. Men jeg skal fortelle deg her apropå,
[01:02:17 - 01:02:36] men du, apropå viksen, jeg vet ikke om det er, og folk kan jo spole seg til, eller ikke spole seg til, men se på tidligere episode når vi snakker om viksen. Men jeg tror det villigste med viksen er at det tok en 1,5% fall i S&P 500
[01:02:36 - 01:02:52] for at viksen steg 45%. Altså hvis ikke de to tallene, jeg tror ikke du ser det igjen, jeg tror ikke at 1,5 medfører 45%, men fordi markedet klarer å absorbere og tilpasse seg bedre gang for gang.
[01:02:52 - 01:03:09] Men det forteller om grensen av galskap her, altså 1,5% medfører en sånn frykt at det sender viksen opp 45%. Men jeg hørte på noe annet her i forleden, og da har det vært nevnt at det var noen som prøvde å knekke koden,
[01:03:09 - 01:03:25] vi snakket om sportsbetting i sted, men det var noen som prøvde å knekke koden i å finne et mønster i roulette. Og det har jo folk gjort, Edsorp var jo en av de som gjorde det, og så rett og slett ved at roulettehjulet
[01:03:25 - 01:03:44] kommer i en form for ubalanse. Men hvertfall, så da var det noen journalister som hadde da samlet inn data på utfall på rouletten, altså rødt og svart, ikke sant? Så de hadde sittet og sanket inn data på det,
[01:03:44 - 01:04:01] og parr og ikkeparr og så videre. Og så knuser da disse kvantene, de knuser disse dataene, og ser at her er det faktisk veldig bra mønster. Her er det faktisk noe å gjøre. Så de i verksettet, de lager en algoritme for det,
[01:04:01 - 01:04:17] og det er ikke i nærheten, de får ikke i nærheten disse resultatene. Så går de tilbake til disse journalistene og spør liksom, hva gjorde dere for å hente inn dataene? Og da viste det seg at de journalistene veldig tidlig hadde syntes det var dritt kjedelig å sitte der og notere rødt og svart,
[01:04:17 - 01:04:34] og parr og ikkeparr. Så de hadde sittet i barn og funnet på hele tidsserien. Så det gjelder å på en måte vaske dataen din litt og finne ut hvor kommer disse dataene faktisk fra. En dårlig sånn random number generator. Ja, den er random,
[01:04:34 - 01:04:51] men den er på en måte motivert av noe annet enn den ble sterkt påvirket av alkoholnivå. Men det finnes faktisk en måte, du kan vede på sona på rullett. Hvis det finnes et eller annet mønster,
[01:04:51 - 01:05:08] du kan ide … Jeg tror den brukte … Jeg vet ikke om den brukte laser, eller om den faktisk brukte øynene, men du kunne vite segmentet kula kom til å falle på og ha dramatisk bedre … Hvis du kan predikere hastigheten til kulen som …
[01:05:08 - 01:05:25] Ja, den hadde en bregnelse frem til … Ja, ikke sant, men den er jo ikke … Da må du se på den aktuelle krypieren, fordi de har forskjellig utgangshastighet, disse gutta, fordi de skyver den kulen, men det betød noe. De klarte faktisk å predikere,
[01:05:25 - 01:05:43] men så hørte jeg en aning som også gikk på hvor de hadde da regnet ut hvor dette her skulle være, men så prøvde de i praksis, og så virket det ikke. De fikk jo ikke noe til å stemme når de da prøvde. Og så viste det seg at årsaken var
[01:05:43 - 01:05:59] at en litt fylldig person, for å si det på den måten, lente seg på bordet, så hjulet tippet bittelitt det grannet og ødla all odsene. Men Ed Sorbs satt jo der med et apparat
[01:05:59 - 01:06:16] og festet det til benet, tror jeg, og tapet det til benet, og noterte hva rulletthjulet... Han knakk faktisk hodet på det, men han ble jo utvist fra Samtidskasinoet. Og ifølge han,
[01:06:16 - 01:06:34] jeg hørte han snakke i Miami i år, fascinerende faktisk var sånn der By the Fireplace-føydrag. Var virkelig bra. Han har jo skrevet bøker om gambling, men også kom han ut med en bok,
[01:06:34 - 01:06:50] jeg tror den kom i tidligere år, og den ble fortlest som heter The Man for All Markets, av Ed Sorb. Men der kjørte de fra et kasino en dag, og plutselig så virket ikke bremsene på bilen. Så don't mess with the guys in the series. Men det var 70-tallet.
[01:06:50 - 01:07:06] Ja, det var om det var 70-80-tallet, men jeg har en annen historie derfra, og det var to karer som møtte hverandre i militæret under Vietnamkrigen. Begge var svært kvantitative.
[01:07:08 - 01:07:26] Og de bestemte seg for å begynne å gamble. Og den der boken som er om disse MIT-studentene, ikke sant som vi gjør det? Ja, den der. Altså, han forteller meg denne historien ti år før den filmen kommer ut, og den er omtrent identisk med det,
[01:07:26 - 01:07:43] med hva som skjer i den historien, bare at de ble ikke banket opp. Altså, det som skjedde ... Var han en av de MIT? Nei, altså den der MIT-historien, den er som omtrent som om noen har hørt historien til han her, han heter Lester Lups for øvrig, om noen hadde hørt historien hans
[01:07:43 - 01:08:00] og så laget den MIT-historien. Fordi det Lester fortalte meg, som sagt, ti år før den der boken kom ut, og Ben Mesrik skrev om dette her, det er den historien som han fortalte. Det kan være flere som gjorde det samme, da. Ja, det kan være, men de leide, altså det disse gjorde, det var at de ble fort utvist,
[01:08:00 - 01:08:16] de teltet kort, og så leide de, men så ble de kastet ut av kasinene, for kasinene oppdaget hva de drev med, så fant de ut at det går ikke. Så satte de inn en annons i Las Vegas-gassett etter husmødre som trengte bintekter. Og så kom de,
[01:08:16 - 01:08:33] og så lærte de dem korthelling, hvordan du skal gjøre dette, og så dro husmødrene hjem og øvde seg, og så kom de tilbake igjen for en eksamen, hvor de skjøfflet en kortstokk på 20 sekunder, og da måtte de ha tallet. Når de stoppet, hver gang de stoppet,
[01:08:33 - 01:08:50] så måtte de vite dette tallet, pluss, minus. Det er jo overraskende lett å telle kort, hvis du lærer systemet. Ja, det kommer an. Ja, det finnes flere. Men da du teller pluss, minus. Ja, men det er ikke pluss 1 og minus 1, det kommer an på hvilket kort det er. Og Revere laget en metode, og Thorpe, som jeg nevnte i sted,
[01:08:50 - 01:09:07] laget en metode med, og disse gutta hadde sin metode. I hvert fall, summen av dette her, er at de får da en gruppe med husmødre, som da går inn i kasinene, og da fysiske tegn som de skal gi, altså sånn trekke i øreflippen,
[01:09:07 - 01:09:23] da begynner kortstokkene å være akkurat. Se bra ut. Ja, og se bra ut, ikke sant, for deg. Og så, hva er det å se bra ut? Jo, det vil si at mest av de små kortene er borte. Og så var det et annet,
[01:09:23 - 01:09:42] og det var at du tok på strupen, det var omtrent Betta Farm, for nå er den veldig attraktiv. Så Lester og hans kamerat Blair, som da senere starter noe som heter Hull Trading, det er Blair Hull vi snakker om, som ble en av de store oppsåndsføretakene i USA.
[01:09:42 - 01:09:58] De går rundt på kasinene og følger med på de de har sittende ved disse forskjellige bordene, og de vet jo at de kommer til å spille det som kalles Basic Strategy, så de vet nøyaktig hva de sentene vil gjøre, akkurat hvordan de gjør, på basis av de to kortene de har fått utdelt
[01:09:58 - 01:10:15] og dealerens oppkort. Det gjør om hvordan du skal spille. Du har satset, du satser minimum hver gang, men du gjør ikke noe tull i forhold til det. Så når de da drar i øreflippen, så beveger seg bort mot det bordet,
[01:10:16 - 01:10:32] og hvis de da brører strupen, så går han bare opp bak en av disse og sier, kan jeg få satse på din sko? Jeg har selv spilt blackjack, så det er noen ganger utrolig irriterende når folk bare lar ned penger, for de kan jo gjøre det, men spurte folk,
[01:10:32 - 01:10:50] så var det alltid ok, da sa det alltid ja. I hvert fall, så vil de spørre, kan jeg få lov, og da satser de et ordentlig beløp. Og bang, fordi de visste at de hadde oddsene i sin favor, så vil de vinne mye penger, selvfølgelig ikke hver hånd, men en stortalslov gjelder, så de gutta tjente.
[01:10:50 - 01:11:06] Det ble en kjempebra inntekt for dem. Så var det en kveld hvor de forlot kasino, hvor de gikk ut, og da sto Vinnie og Carmine og ventet på dem. Altså fra kasino? Ja, kare med brukne neser og blomkålører,
[01:11:06 - 01:11:24] og de var bare rett inn i en vann, og så kjørte de ut i ørken. Og gutta er helt oppvist om at de vil bli tatt livet. Kjører ut i ørken, og så stopper denne vann, og så blir disse marskert ut i selve ørkenen, og der er to graver gravd.
[01:11:24 - 01:11:40] Og der står de, det er sånn, og så sier han ene bak dem at dere har lært oss noe vi ikke har sett før. Gratulerer, det dere gjorde var faktisk smart. Dere har lært noe, og her er forslaget vårt,
[01:11:40 - 01:11:58] fordi vi lærte noe nytt. Og det er at dere kan nå enten dra tilbake til Las Vegas og pakke sakene deres, og vi ser dere aldri igjen, eller vi fyller disse her med dere. Hvis vi ser dere i Las Vegas i morgen, så blir turen ut her veldig kort.
[01:11:58 - 01:12:14] Så står de der, og det er helt stille. Og det neste disse gutta hører, det er at bilen starter og gutta kjører. Så det har ikke blitt sagt noe mer enn dette her. De hadde ikke ventet på noe ja eller nei. Bare satt seg i bilen og kjørte. Og så sier Lester at det tok dem halvannen time
[01:12:14 - 01:12:31] nå å gå tilbake til Las Vegas, og i løpet av denne tiden så står solen oppe. Og som han sa, det var veldig bra at solen sto opp, og det varmet, for da tørket benklærne våre. For de hadde begge rolig, de trodde de skulle dø. Akseptert sin skjevne.
[01:12:31 - 01:12:47] Akseptert sin skjevne, så de dro da til motellene sine og pakket sammen og dro. Og i stedet så startet de da hva som skulle bli en av de mest sukkerrike oppsjonstradingforetakene i USA, marketmakerforetakene i USA. Hva heter selskapet igjen?
[01:12:47 - 01:13:03] Hull Trading, men det ble kjøpt av en bank senere. H-U-L-L-Trading. Så de er milliardere nå, skulle man tro. Ja, Blair er nok det. Sikkert det, Lester forlot det og flyttet til London og startet. De solgte Goldman Sachs for 531 millioner kroner. Så de er milliardere i norske kroner.
[01:13:03 - 01:13:20] Så, jo, men jeg tror Lester hadde forlatt når selskapet ble solgt. Og sist så hadde han le... Han bor i Palo Alto og har en fantastisk flott beach house i Santa Cruz,
[01:13:20 - 01:13:37] på toppen av klippen i Santa Cruz, sånn arts and craft hus der. Og har en leilighet i London. Så de har det godt, de der gutta. Men de var på en måte de originale korttellerne
[01:13:37 - 01:13:53] og nå driver disse gutta inn for high frequency og den type ting. Vet du hvordan trader snakker om som han ble kåret til en av the 40 greatest trades of all time, vet du hva det kan være? Nei. Nei, jeg vet ikke heller, jeg bare spør. Nei, eh... Han fikk den premien.
[01:13:53 - 01:14:12] Jeg prøver å finne ut hvordan det var. Å, Blair Hull? Ja. Ok, ja, eh... Nei, jeg vet ikke hva det var, men... Jeg tror jeg har sikkert gjort noen av the 40 worst i min tid. Men det er ofte mer morsomt,
[01:14:12 - 01:14:28] eller ikke morsomt, men det er mer nyttig å fortelle om når du har virkelig gjort det dårlig. Fordi feilene dine kan gjentas, men av og til når du har hatt suksess er det mulig å gjenta, fordi det var en vindu i tid som var åpent og du klarte å utnytte det. Tilfellig eller ikke.
[01:14:28 - 01:14:45] A lot of holes in the desert. A lot of problems are buried in those holes. Except you gotta do it right. I mean, you gotta have the hole already dug before you show up with a package in the trunk. Otherwise, you're talking about a half hour or 45 minutes to dig it. And who knows who's gonna be coming along in that time.
[01:14:45 - 01:15:01] Before you know it, you gotta dig a few more holes. It could be your own fucking night. Det var det jeg tenkte på da du fortalte historien. Dette må jo være enten Robert De Niro, eller Joe Pesci, eller hva det var. Det var det, ja. Her er, jeg fant frem til det bildet. Jeg skal legge det ut.
[01:15:01 - 01:15:17] Her er en som har kjøpt Vicks. Ser ut som Willem Dafoe. Det er Willem Dafoe. Og der er det, jeg er på en roll. Nei, men da har vi en time og et kvarter inni de sinnssyke tingene folk kjøper
[01:15:17 - 01:15:33] når alt blir fucked up. Ja, det er. Jo, men jeg tror jo det der at du leter etter avkastning utenfor de tradisjonelle markedene. Det tror jeg kan være en inspirasjon for noen å faktisk finne den. Altså, å gå der hvor alle andre går
[01:15:33 - 01:15:50] og gjøre det som alle andre gjør. Are you a doer or a follower? Og for deg så er det algoritmisk trading? Ja, altså det er jo i hvert fall et sted hvor du i hvert fall får svar. Det er ikke gitt at du tjener penger på det, men du får i hvert fall svar. Du får svar på om dette er lønnsomt eller ikke.
[01:15:50 - 01:16:07] Eller om det var, altså de dataene du har da, kan det hende at det endrer seg fremover. Men du får i hvert fall et statistisk signifikant svar da på om den ideen du hadde var om det er lønnsomt. Det har jeg vært nå. Da tror jeg vi avslutter nå.
[01:16:07 - 01:16:26] Også tror jeg vi legger ut episoden en gang bare for å gjøre det. Siden vi refererer til tiden før Jackson Hole-resultatet går ut. Så avslutter vi med en liten samtale med Erik Hansen fra Igge Markets. Jeg vet at Igge har et sånt algoritmisk system
[01:16:26 - 01:16:43] slik at du i praksis kan gjøre det samme som Peter gjør. Kanskje ikke like raskt, men du kan definitivt gjøre det samme. Ja, absolutt. Via Igge så kom man i kontakt med et program som heter ProRealTime. Det er ikke vårt egne program, men vi har samarbeidet med dem så man kan handle via dem.
[01:16:43 - 01:17:00] Det er en analyserhandelsapplikasjon der man kan bygge opp automatiske tradingsystem. Det har blitt veldig poppist det seneste året. Hvor mye må man jobbe med? Hvor vanskelig er det å lage en algoritme? I Norge er det typisk at man snakker om robothandel
[01:17:00 - 01:17:22] og at det er så farlig og negativt. Jeg har inntrykk av at det er sånn at aldri proffen gjør det i dag. Det blir mer og mer vanlig. Man må skilje på high frequency trading og robothandel eller algohandel. Algohandel betyder ikke at traden går jetteofte.
[01:17:22 - 01:17:44] Det kan være at du kan swingtrade på et algosystem. De fleste av mine kunder som kjører automatisk system går ikke inn kortere enn en minutters chart. Det handler om at man gjør maks 20-100 affærer per dag.
[01:17:44 - 01:18:02] Visse kjører swingsystem som er matematiske. Det kan være å hitte trend-following system eller mean reverting system. Det er veldig enkelt å bygge opp i det her programmet. Man behøver ikke være programmeringskunde.
[01:18:02 - 01:18:21] Det rekker at man har en idé i huvet. Så kan man bygge systemet i pre-time. Mange som trader gjør det for adrenalinkick. Det er veldig uintelligent i mitt syn. Når man tar bort adrenalinen med å trade
[01:18:21 - 01:18:39] og man i praksis kan dra på trening eller dra ut i sola mens du tjener eller tar på penger, merker du forskjell på resultatene? Nå skal man kanskje ikke børje med algoritmiske tradingsystem og tro at det er veldig enkelt.
[01:18:39 - 01:18:56] Man kan ikke hitte noe som er bra og ligge på stranden hele dagene og sola. Det krever også veldig mye arbeid bakom systemet. Men man kan si at fordelen med et algoritmisk tradingsystem
[01:18:56 - 01:19:16] er at du eliminerer de psykologiske aspektene i det. Det gjør at dine trades blir mye mer rationelle. Det svåre med tradingsystem er at du forliter seg på det. Når du kommer inn i en lengre drawdown. Det finnes både for- og nackdeler med tradingsystem.
[01:19:16 - 01:19:34] Visse av mine kunder handler diskusjonært eller manuelt og gjør det jettebra. Visse av mine kunder er ikke like duktige på å handle manuelt eller diskusjonært. De påverkes av de emosjonelle og psykologiske aspektene.
[01:19:34 - 01:19:52] Derfor vil de kjøre et algoritmisk tradingsystem. For de vet at det vil forbettre deres edge. Hvor er det visert? Kan man gå tilverks? Kan man lage en slags sintetisk ETF? Kan du handle basket?
[01:19:52 - 01:20:08] Er det egentlig fantasien som stopper? Egentlig er det det. De ekstremt avanserte systemene bruker folk å kjøre. Et program som heter Multi Charge.
[01:20:08 - 01:20:24] Pro Real Time. Man kan kjøre mest avanserte, men ikke high frequency trading som de større robothandlerfirmaene. Men jeg vet ikke om det er noen poeng å kjøre high frequency trading hvis du ikke er en stor trader.
[01:20:24 - 01:20:43] Det er jo en spesifik strategi. Det er jo løpet mot mer privat investerere. Det er jo for å gjøre det lettere. Denne møyligheten fanns ikke for noen år siden. For privat investerere å bygge et algoritmisk tradingsystem.
[01:20:43 - 01:21:02] Den møyligheten har vi kommet til de seneste årene. Vi har øppnet opp dørrer for folk. Du kan bruke andre systemer kan du ikke det? Koble opp mot IG? Vi erbyrer et såkalt API.
[01:21:02 - 01:21:19] Har du et eget system kan du kopple deg mot IG via et API. Du fider vår data. Du kan kjøre ditt system via Excel. Eller du kan eksekvere dine affærer via Bloomberg terminal.
[01:21:20 - 01:21:36] Fast du eksekverer via et andre system kan du gjøre det via IG. Via et såkalt API. Peter snakket med meg om VIX-indeksen. Det som populerte kalt fryktindeksen.
[01:21:36 - 01:21:52] Det kom en handel av i dag. Det er ganske populært nå. VIX-indeksen? Absolutt. Du kan handle hele verdens marknader på IG. Alt fra apelsinjuice til VIX.
[01:21:52 - 01:22:08] Er det noen som har tredje? Ikke ofte, men jeg har kunder som har handlet apelsinjuice. Nå er det mer vanlig å handle kopparpriset efter Trump. Basmetaller og så videre.
[01:22:08 - 01:22:25] På grunn av at man tror industrien kommer tilbake? Det så man direkte etter han vant presidentvalet. Da han holdt talet. Man så kopparpriserne. De dro direkte så fort han begynte å prate om infrastruktursatsninger.
[01:22:25 - 01:22:42] Nå har traden avmattet seg litt den seneste tiden. Men absolutt, du kan handle av VIX. Det handler via Futures. Vi erbjuder CFDs på Futures-kontrakten. Den europeiske VIXen også?
[01:22:42 - 01:22:59] Ja, det finnes en VIX-indeks på Eurostox. Den kan også handle på IG. Nå har VIXen vært lavt priset veldig lenge. Oppsjonene har vært utrolig billige. Folk har ikke ville kjøpe forsikringer.
[01:22:59 - 01:23:17] Har du merket forskjellen på kunder? Nei, egentlig ikke. VIX har vært konstlagt låg. Sku-indeks har vært veldig høy. Den viser tail-risk.
[01:23:17 - 01:23:42] Men VIX-indeks... Kan du forklare hva du mener om sku-indeks? VIX-indeks viser den implisite volatiliteten de kommende 30 dager. Den forventede volatiliteten. Sku-indeks viser hvor stor del av de som skydder seg mot et Black Swan-event.
[01:23:42 - 01:23:59] Den er jettehøy. Den var på rekordnivåer nyligen. Som en liten digresjon, så hadde jeg lyst til å fortelle en historie. I forsikringsbransjen møtte jeg en karl som jobbet med reassurance. Han fortalte meg at hele forsikringsbransjen...
[01:23:59 - 01:24:15] Jeg skal koke den etter et halvt minutt. Hele forsikringsbransjen er prisa i praksis på at hvis det er lenge siden det er krise, så faller prisa på premiumene. Når det kommer en krise, så taper alle penger der og da, men så stiger premiumene over lang tid, og så tjener du masse penger på det.
[01:24:15 - 01:24:34] Så er krise positivt nytt. Det de sier i forsikringsbransjen er at det alle håper på, er jordselv i Kalifornien. Helt seriøst. Det er det de sitter i bransjen. Hva du hører fra kunder, hva tror folk?
[01:24:34 - 01:24:51] Visst du trader for eksempel VIX, eller du kjøper mye i forsikringen? Hva hadde folk forventet? Just nå ser vi en økad politisk osikkerhet i verden. Vi ser Trump som vant presidentvalget.
[01:24:51 - 01:25:08] Vi hadde et Trump-trade. Vi har sterkt dollar, sterkte råvarupriser, koppar, basmetaller, osv. Så det finnes mange orosmoment her. Men framfor alt er det mange som er oroet over den høye verderingen i USA.
[01:25:08 - 01:25:23] Det ser man også blant mine kunder, som er veldig frestede til å bette mot USA-marknaden og shorte. Nå sier jeg takk til Erik Hansen fra IG Markets. Takk.
