Episode 6 - Hvordan tjene penger på penger
[00:00 - 00:24] Velkommen til en ny episode av podcasten En tid er penger, en podcast med Peter Warren. Dagens tema er valuta, og vi skal blant annet snakke om en av de verste krisene som har vært i noen valuta nåensinne, og det var bare et par år tilbake i tid. I tillegg så vil jeg oppfordre lyttere som kanskje er litt mer interessert enn snittet og har kanskje noen spørsmål til Peter eller noen annet
[00:24 - 00:44] om å bli med i Facebook-gruppa til en tid er penger. Hvis du bare søker på tid er penger på Facebook så finner du den lett. Det er også en link i beskrivelsen av denne filen. I tillegg så hvis du har noen spørsmål du ønsker å sende til Peter så kan du også gå inn på nettstedet www.ig.no
[00:44 - 01:03] Nei, punktum.com skråstrekk NO skråstrekk Warren. Og der kan du også sende inn spørsmål til Peter. Vår samarbeidspartner på podcasten er IG Markets. IG er hvis du kjenner til dem en nettmegler som henvender seg til kanskje litt mer aktive investerer.
[01:03 - 01:25] Hos IG kan du ta lange og korte posisjoner i masse forskjellige markeder. Det er også et bra tillegg i forhold til langsiktig sparing som du kanskje i dag har hos din egen private bank. IG er en verdensledende aktør i sin nisje og har vært et selskap i over 40 år. En annen fordel med IG er at du kan handle internasjonale aksjer fra over 20 land. Det er også gratis å åpne konto.
[01:25 - 01:45] Men da kan vi starte med episoden som handler om å tjene penger på penger. Jeg holdt i gang et innlegg på en eller annen konferanse der jeg skulle snakke om penger. Det var knyttet til bitcoin. Og da gikk jeg litt tilbake og så på gamle form for penger.
[01:45 - 02:03] Da var det en eller annen øy ute i middle of nowhere der de hadde gjort sånne store stener om til penger. Men de var for store til å flytte. Så det var et slags derivatmarked knyttet til de store stenene.
[02:03 - 02:19] En stein var liksom x antall valuta. Og så var det en gang en sånn stein ble fraktet på et skip. Og så sank skipet. Men så visste jo alle hvor steinen var. Så steinen var fortsatt med i pengeflytten. I pengebeholdningen. Pengemengden.
[02:19 - 02:39] Og på en måte så er det akkurat det samme som bitcoin er nå. På mange måter. Det er noe du vet er der du stoler på matematikken. Nå synes jeg bitcoin er egentlig bare tull. Men til en viss grad i hvert fall. Men du har jo brukt veldig store deler av livet ditt å tjene penger på penger.
[02:39 - 03:00] Og med å bidra med likviditet til markedet. Det er et veldig spesielt marked. Verdens største marked skrives nesten ingenting om. Var det utommarkedet? Omtale som trengte ikke aviser. Ingen snakker om var det utommarkedet med under du skal til Sverige og handle eller skal på ferie. Det er rart fordi det er jo flere som sitter og spekulerer.
[03:00 - 03:18] Også privatpersoner i valutamarkedet. Enn det er i aksjemarkedet. Det er også i Norge. Det sitter ekstremt mange på å handle valuta. Spesielt næringsdrivende kanskje. Ja, næringsdrivende men også private investorer sitter å handle valuta.
[03:19 - 03:41] Det er merkelig fordi det var ikke lenge siden kjent norsk eiendomsinvestor. Jeg satt ved siden av han på togene fra Gaidamund. Han er interessert i valuta. Han har posisjoner i valuta. Og det er forbausende mange som sitter å handle valuta.
[03:41 - 04:02] Mange av dine lesere på din blogg. Ja, det er jo en god del her. Jeg tror det er flere som holder aksjer enn valuta på den. Men det kan gå til en. Jeg vet ikke. Jeg ser jo av lesere så ser jeg jo ikke hvem det er som leser.
[04:02 - 04:20] Jeg ser de som abonnerer på bloggen så de får varsel når den sendes ut. De navnene ser jeg, men jeg ser ikke alle leserne. Det som er interessant med valutamarkedet,
[04:20 - 04:38] det er en av de få markederne for handel som fortsatt er, der det fortsatt er, kanskje litt der aksjene var 30 år siden. 40 år siden. Faktisk. Der du har spesielt folk som har eksponering mot valuta gjennom tradisjonell næringsdrift.
[04:39 - 04:55] Folk som driver med fiske eller shipping eller andre typer ting som gjør at de ser verdien av å for eksempel hedje bort valutarisikoen. Og så ser de også verdien med å beholde risikoen fordi de har en ønske å øke sin potensielle oppside.
[04:56 - 05:16] Men er det valuta primært du handler i løpet av en dag? Akkurat nå er det det. Men ellers har jeg vært helt sånn agnostisk til hvor jeg handler. Det er rett og slett hvor jeg ser mulighetene. Jeg har få krav, og kravene er at det skal være likvid,
[05:16 - 05:32] det skal være mulig å komme seg ut av fort. Du skal ha et kursbildet hver tid. Det har du for eksempel ikke på eiendom. Jeg driver ikke å spekulere i eiendom, jeg vet at mange gjør det, men jeg har et krav til likviditet rundt det jeg gjør.
[05:33 - 05:52] Da jeg drev Warren Shortham Trading fondet, var det ni valutapar som var aktuelle som vi handlet i. I tillegg til så handlet vi amerikanske og tyske rentefutures.
[05:52 - 06:09] Vi handlet S&P 500, termine på den amerikanske aktien. Av og til var vi borte i DAX-indeksen. Så handlet vi i olje og gull. Det var de tingene som var likvide nok til at du kunne handle
[06:09 - 06:25] veldig store posisjoner og komme deg inn og ut fort. Husk på at vi hadde vareposisjoner i løpet av en dag. Vi hadde aldri satt min risiko over natt. Hver dag når du kom inn hadde du ikke noe gratis ved at trenden var oppe og sånn.
[06:25 - 06:42] Hvis du forvalter et aksjefond og marketer opp, så tjener du penger. Vi måtte komme inn hver dag og se til nye muligheter. Det var veldig sjølden at vi ikke fant en mulighet på en dag.
[06:42 - 06:58] Eller noe å prøve oss på. Hva reflekterer du over hva valuta egentlig er? Hvis du ser på hvordan det er å få en valuta og hva valuta egentlig er for noe. Hvis du ser på hvor vanskelig det kan være.
[06:58 - 07:14] Det er to situasjoner. Det er ikke uvanlig at profesjonelle tredjere av og til blander valutaparet og selger noe du hadde tenkt å kjøpe. Valuta er litt forvirrende på grunn av at det er et par.
[07:14 - 07:30] Det vet jeg folk langt oppfoster om. Når du kjøper noe er det alltid langt det ene og kort det andre. Det kan være litt komplisert av og til hvis du er sliten. Vi nevner av og til Donald Trump. Du kommer ikke unna han uansett hvor du er. Så ringte han en av sine rådgivere og spurte
[07:30 - 07:48] er sterk eller svak valuta best for amerikansk økonomi? Det er ikke noe godt svar på det den ene eller andre veien. Du kan si det er sterk, svak eller bra for du er konkurransedyktig. Men det er ikke et absolutt svar den ene eller andre veien. Nei, fordi en svak valuta vil ofte reflektere at man har liten tillit til landet.
[07:48 - 08:05] Når valuta faller, som vi har sett blant annet i flere land i Søramerika. Nå ser du ikke det i Europa, fordi der har du euron. Men det reflekteres på en måte i en hel blokk i stedet for at det reflekteres i italiensk økonomi spesielt eller spansk eller gresk.
[08:09 - 08:28] Jeg har også gjort feil ved at jeg har kjøpt noe som jeg mente å selge, men det er rett og slett fordi jeg trykker feil, ikke fordi jeg ikke vet hva jeg hadde tenkt å gjøre. Bare et tegn på at du er litt sliten. Men det ville skjedd uansett hva det var. At du bare trykker på feil side av a-streken.
[08:29 - 08:46] Hva reflekterer du over? Hva er det du handler egentlig? Jeg gjør ikke så mye det, for det rekker man ikke i det kortsiktige bildet. Men du reflekterer over det når du har et makrosyn på noe. Jeg forvalte et globalt makrofon i 12 år.
[08:46 - 09:03] Da har du et ordentlig syn på hva du driver med. Da handler det om pengestrømmer og hvor du ser renten gå og en rekke nøkkelfaktorer med det landet. Da kan jeg utnytte det for eksempel i rentemarkedet. Jeg kunne utnytte det i aksjemarkedet,
[09:03 - 09:19] jeg kunne utnytte det i kreditmarkedet eller jeg kunne bruke råvaremarkedet eller valutamarkedet. Da var det egentlig hva som gir meg best effekt på det jeg har tro på nå. Da kan det være valutamarkedet. I tradingen er fordelen med valuta at du kan selge
[09:19 - 09:36] relativt store beløp raskt. 24 timer i døgnet, mer eller mindre. Hva sier du? 24 timer i døgnet, mer eller mindre. Ja, 24 timer i døgnet, i hvert fall fem dager i uken, kan du gjøre det. Det kan du gjøre selv om det er klart at norske kroner, for eksempel, nå sitter ikke jeg og handler det,
[09:36 - 09:52] eller i hvert fall sjelden gjør jeg det, er jeg borte i norske kroner, den er ikke spesielt likvid midt på dagen Singapore-tid. Men den handles, men hvis du sitter med en stor posisjon, så kan det bli ugreit.
[09:54 - 10:12] Når du skal velge deg en posisjon, å velge ut en aksje å kjøpe, en av grunnene til at folk velger ting som er spekulativ, er jo fordi det skrives om det på fora og i aviser, og det du hører fra andre, du hører tall,
[10:12 - 10:30] og så pluss ti prosent og sånn. Så der er det lettere å skjønne narrativen bak en aksje, som også er en av grunnene til at aksjer er mye lettere å selge til investorer, enn for eksempel obligasjoner som er langt mer kompliserte, som inneholder masse terms. Og så har du valuta, der du egentlig ikke vet hva du kjøper,
[10:30 - 10:46] spesielt på kort sikt. Hvordan går du fram for å... Jeg bruker, med hånd på hjertet, jeg bruker aldri kjøpsele, salgselgebefalinger for å vurdere det. Jeg leser ikke noe før jeg burderer.
[10:46 - 11:04] Jeg bruker matematikk og statistikk bak det jeg gjør, og er ikke interessert. Hvis jeg ser en sånn artikkel i en avise, så hopper jeg over den. Men mindre, den er sånn at jeg synes den er så idiotisk, den der overskriften, at det ender med at jeg skriver en blog,
[11:04 - 11:20] for jeg mener at den er så rivryskende gæren. Det er ikke sånn at dette er helt feil. Hvordan har du kommet fram til hva du skal handle av her og nå? Det er rent... Altså det vi gjør, enkel forenkelighets skyld, så er det vi gjør at vi begynner med en hypotese.
[11:20 - 11:36] Vi lager en modell, som er på en måte en hypotese at visse ting vil få oss til å kjøpe en valuta. Men det er som regel matematiske faktorer. Men la oss si at, bare for enkle skyld,
[11:36 - 11:54] det er egentlig mye mer komplekse enn dette, men det lar seg ikke gjøre å forklare uten tablukritt. Men la oss si at hvis kursen går over det høyeste nivået den har hatt de siste fire timene,
[11:54 - 12:12] så kjøper du bare, la oss si noe sånt. Så det vi gjør da, det er en hypotese at hvis kursen går over det den har hatt de siste fire timene, så ønsker vi å kjøpe. Da tror vi at valutaen stiger videre. Det vi da gjør er å ta den, da ser vi om den hypotesen,
[12:12 - 12:30] har den vært riktig? Så går vi og tester tilbake i databasen vår. Den inneholder 25 millioner datapunkter, som er slik at vi må sende opp til skyen og la den holde på med dette her over natt. Da sender vi den opp der for å se om det stemmer. Egentlig har vi et mye mer sofistikert system,
[12:30 - 12:46] for vi kan faktisk be systemet finne ut om hvis kursen går over, noe som har vært i fire timer eller åtte timer, den kan søke på dette her også. Men vi søker gjennom det, vi søker gjennom for å se, har dette her noe for seg?
[12:46 - 13:02] Hvis det da kommer ut av at ja, faktisk i syv av ti tilfeller vil du ha tjent penger hvis du gjorde det, da må du ha visse premisser rundt det. Hvor skal du komme deg ut av det? Nå skal du selge. Hvordan skal du begrense risikoen? Hvor skal stopplåsene ligge?
[13:02 - 13:19] Så tester vi alle disse tingene, og hvis det da fortsatt kommer ut at dette her var faktisk gjort, så skrives det da inn i en modell som handler automatisk i markedet. Men det som er, er jo at for de fleste, det er det mest interessante med valutamarkedet,
[13:19 - 13:36] fordi du var inne på det i sted, det er verdens største finansmarked. Men samtidig er det verdens minst regulerte finansmarked, og det henger jo ikke sammen i det hele tatt. Når du vet at det er masse privatpersoner som også bruker dette her, så er det ingen som beskytter dem. Finanstilsynet er ikke opptatt av å beskytte dette her,
[13:36 - 13:53] fordi dette har tradisjonelt vært bankenes marked. Når det kom til valutamarkedet, og det er jo tilbake til 80-tallet, helt på begynnelsen av 80-tallet, så var dette kun banker som kunne handle i valutamarkedet. Og vi satt med T-lekser,
[13:53 - 14:12] altså du T-lekser kurser over Atlanteren. Så det sto en på T-leksen, man hadde jobb om å stå på T-leksen og rope ut når noen ønsker å kjøpe til denne kursen, hva er vi villige til å la selge denne valuta på, hva er vi villige til å kjøpe, og så videre. Det er derfor kursforholdet mellom punn og dollar kalles kabel.
[14:12 - 14:29] Man ber om cable in five, altså kabel fem betyr fem millioner punn mot dollar. Da ber du om en pris på det. Fordi T-leksen gikk med kabel over til USA. Men senere har jo dette markedet blitt elektronisk,
[14:29 - 14:47] og mye mer effektivt, og nå har det også kommet til andre aktører, men likevel forholder man seg som man gjorde for da aksjemarkedet var helt i sin begynnelse. Og det er egentlig fantastisk at det går an, at ikke myndighetene ser på dette og bare går gjennom.
[14:47 - 15:03] Hvilke myndigheter? Ja, du har Bank of International Settlement, du har jo Finans til syn, du har sentralbanker og så videre, fordi hvis en kurs på en aksje er kjøper fire, selger fem, la oss si at det er det, og så ringer du,
[15:03 - 15:19] og så sier jeg jeg er interessert i å kjøpe den aksjen, så vil jo ikke megleren si at du kan få den på åtte. Det er jo galt, jeg ser jo at kursen er fem her, hvorfor skal jeg ikke betale det? Nei, ok, syv da. Nei, kursen er jo fem. Ja, men seks da. Du har gitt meg den på fem, det er fem selger i markedet.
[15:19 - 15:36] Ok, du får den på fem. Valutamarkedet er nemlig sånn, hvis kursen er fire kjøper fem selger, så kan du risikere å betale ni, og han smartinger på den andre enden, banken på den andre enden, putter det rett i foret, rett i lomma. Og det er det du ser på resultatene, og bankene gjør det så fantastisk plutselig
[15:36 - 15:53] i disse valutaavdelingene og sånt nå. Det er ikke fordi de tar risiko i det helt, det er fordi de tar kjempemarginer av kundene sine. Og dette, altså det finnes jo regler som sier at det du gjør, altså som megler, skal være til kundens beste.
[15:53 - 16:12] Men her vet du at dette er feil. De fleste har jo noe sånn direkte systemer. Du snakker jo på bloggen din om at Goldman har sagt opp 200 megler da, valutamegler da, tror jeg det var. De er statter, jeg har riktig.
[16:12 - 16:28] De er programmerere da. Ja. Som lager automatiske systemer. Jeg er litt overrasket over at det skjer først nå. Vet du det at... Nei, de har hatt det, men du kan si nå ser du hvor mye disse automatiske systemene kan håndtere. Men de gjør det samme fortsatt, de automatiske systemene.
[16:28 - 16:44] Ja, de gjør det, men du kan si at du har jo fremdeles banker som har kjøps- og saltskurser på nett, slik at du kan handle på dem. Men den er bare indikativ, du får ikke vite prisen du har fått
[16:44 - 17:02] før og etterpå. Altså i det ordentlige markedet så får du vite det, men greiene er at de priserne som bankene stiller, viser deg, er ikke de beste prisene i valutamarkedet. De legger et påslag på saltskursen og trekker fra på kjøpskursen, og det er det du får.
[17:02 - 17:20] Så de får gratis... Men det er cost of doing business, skal man si da. Ja, men sånn var det jo i aksjer tidligere også, men der har man gått helt bort ifra det. I tillegg får du omkostningene ved handel. Mens i aksjemarkedet får du betaltkortasjen, men du får kursen her, betaler du på en måte,
[17:20 - 17:37] du betaler omkostning pluss at du får dette her påslaget. Det er det som kalles slippage, eller? Ja, slippage er når du prøver å kjøpe av fem, men så får du ikke fyllt det volymet du har, slik at du må betale 5,2 før du er ferdig. Men det er helt fantastisk.
[17:37 - 17:55] Det er ikke reell konkurranse. Selvfølgelig de aller smarteste, de største, for eksempel StatOil, de har valutameglere selv, de vet hvor markedet er, så de blir ikke lurt i dette, men de mindre blir lurt. Sånn er det, de betaler en margin som de egentlig
[17:55 - 18:11] aldri skulle ha betalt. Hvis du bruker plattformer? Ja, selvmennt, det finnes gode plattformer, men du må ha plattformer som er såkalt aggregatorer, og det er hvor de tar inn kurser fra en rekke steder,
[18:11 - 18:28] for eksempel massvis av banker priser inn i de systemene, og andre plattformer priser inn i de systemene. Effektiviteten børs da? Det du har i dag, før du har EBS, som står for Electronic Broker Services, du har Reuters, du har noe som heter Hotspot,
[18:28 - 18:49] du har 360T, du har noe som heter LMAX, du har Chicago Mercantile Exchange, som er en børs, og der flytter mer og mer av handelen, det er faktisk der det største volymmet går for tiden. Du har alle disse ulike plattformene, du har noe som heter CFH, Fast Match, SpotStream,
[18:49 - 19:06] alle disse er ulike. Jeg kan ikke nå noe. Nei, ikke sant? Alt dette her må da plugges inn, slik at du får se de beste kursene i det markedet. Og du kan eksekvere på det? Ja, men så har du problemer med at bankene stiller kjøps- og saltskurser som de alltid har gjort i valuta,
[19:06 - 19:23] men før i tiden var de forpliktende, men nå, hvis du prøver å handle på den kursen, og banken ikke ser med en gang at de kan tjene penger på den, du prøver å selge til banken på kurs 4, og banken ikke ser at det finnes en kjøper et annet sted
[19:23 - 19:39] som er høyere enn det, så vil de nekte å ta imot handel. Så til tross for at de stiller såkalt forpliktende kjøps- og saltskurser, så er de ikke forpliktende. De har noe som heter last lock, som gjør at de bare stikker fra sin forplikelse, med mindre de finner en bedre kurs.
[19:39 - 19:56] Og alt dette her foregår rett foran øynene på finansiesyn over hele verden, og faktumet er at det var ikke finansiesyn som grep inn mot en bank for første gang for dette her, det var det amerikanske justisedepartementet, så det amerikanske finansiesynet,
[19:56 - 20:12] hverken SEC eller CFTC, grep inn, men justisedepartementet oppdaget hva som foregikk, og bøtla da Barclays Bank 150 millioner dollar, som er omtrent det de kunne tjene på tre uker på den virksomheten senere. Max er det store båten, og alt kom til alt, for å drive den der.
[20:12 - 20:30] Men det var et problem så stort at man ikke burde være i det, Mark. Du er jo der. Nei, jeg mener at vi er der fordi vi vet om dette her, vi vet hvordan vi skal redusere mest mulig de tingene som denne typen aktivitet blir gjort mot oss,
[20:30 - 20:48] altså vi vet hvordan vi skal gjøre ting, og så er vi raske i tillegg, ikke sant? Dette går utrolig fort. Men la oss si at du er for eksempel en auktør som, sånn som de her, Neinos Vesterålen, du anonymiserte det, som du satt til siden av. Jeg vil gjette at han handler på dag, uke, månes basis.
[20:48 - 21:06] Jeg tviler på at han treder intradagene. Så en punkt fra eller til... Punkt fra eller til gjør ikke spillingen rolle for han, men det er klart at hvis du skal kjøpe, hvis punna har kurs 1092 og banken tar 1096,
[21:06 - 21:24] Men det er noe man historisk sett alltid har sett på når du kommer tilbake fra ferie og skal ha eksempel. Nettopp, ikke sant? Ikke bare du får dårlig pris, men de tar jo omkostninger på nesten 2% på toppen av den prisen. Og jeg så forleden også, da jeg var i USA,
[21:24 - 21:41] så handlet dollaren på, var det, 825 på fredag. Men i løpet av weekenden så tok banken 840 for dollaren. Men nå snakker du om markedet, eller snakker du om forekst?
[21:41 - 21:57] Nei, hvis du skal bruke kreditkortet ditt. Så de tok et vanvittig påslag i løpet av helgen. Og det vet ikke folk at det der plutselig flyr opp. Så her foregår, her stjeles det penger her. Ingen som går ut og sier at du, nå skal du høre,
[21:57 - 22:13] vi kommer til å skru deg nå ut da, helst ikke, hvis du handler med oss. For hadde de gjort det, så hadde det vært helt greit. Hadde de sagt det, og du hadde handlet med dem, så hadde de visst hva du gikk til. Men de sier at du får den beste prisen, og den er så langt fra den beste prisen som du kan komme. Og det mindre investor du er,
[22:13 - 22:29] det betyr noe for reisebudsjettet ditt, faktisk. Hvis du betaler mange tusen kroner i vekslingsgebyr som du egentlig ikke trengte å betale, hvorfor ikke bruke det på en middag, og ha det litt hyggelig? Hvorfor skal en bank ta det fra deg risikofint? Men det har jo i stort sett banka alltid,
[22:29 - 22:46] nickel and dime av folk. Ja, men er det riktig? Er det for det riktig? Altså finansier synes det går løs på aksjemeglere, ta fra de konsumtion ... Men betyr ikke dette markedet, altså det at du er opprørt på det, dette er et tema som du bryr deg mye om, og du snakker mye om,
[22:46 - 23:03] om at bankene får lov til å løpe fritt. Men hvis du ser det fra en tradingperspektiv, betyr ikke dette at dette markedet er fortsatt betydelige muligheter for private å tjene penger? Hvis man er der aksjemarkedet var for 30 år siden, da det var mye lettere å tjene penger i aksjemarkedet.
[23:03 - 23:19] Men greiene er at hver gang noen rapper noe fra deg, så blir oddsene dine forringet. Ikke sant? Og hvis det var slik at ... Altså se for deg at du vet at de aller fleste har litt odds mot seg,
[23:19 - 23:37] fordi de skal betale differenser mellom kjøp- og selgerkurs, så la oss si at oddsene dine var litt dårligere enn 50 prosent når du gikk inn i markedet, ok? Men her er jo det at de kan trekke seg fra handelen, det vil si at du ... Du går inn på et kasino hvor de har rullett.
[23:37 - 23:54] Rullett er et døvt spill, fordi du er dømt og taper penger over tid, fordi du har oddsene mot deg, så enkelt er det. Så over tid taper du penger på rullett. Men når du velger å satse, så satser du på 24, så har du bare griseflaks,
[23:54 - 24:10] og det nummeret 24 kommer opp, og så siker du opp i hjelmen, siker du opp i hjelmen, beklager, kasinoet tar det som kom på 24 i dag. Det er det de gjør i valutaomverket. Men det blir ikke dette som et effektivt sett en økt spread da? Jo, men ... Du aksepterer jo spreaden som en ...
[24:10 - 24:27] Ja, men hvorfor skal du akseptere den, altså hvis kursen er fire kjøper, fem selger, hvorfor skal du akseptere en spread på to, syv? Du gjør ikke det i aksjer, det vil være ulovlige aksjer, det er ulovlige obligasjoner. Men i valutaomverket som er verdens største marked, der er det en free for all.
[24:27 - 24:44] Det er noe som er helt gernt her, når tilsynende, justisdepartementene rundt om i verden, godkjenner dette her, men de øsmå beløpene som da blir ranet for i aksjemarkedet, det er slik at da mister Meglerhus konsertsjonene
[24:44 - 25:03] hvis de gjør noe slik nå, mens i valutaommerket, hvor det dreier seg om milliarder, altså faktisk biljoner av dollar om dagen, der er det helt ok. Jeg skjønner ikke det, jeg forstår ikke det argumentet. Jeg prøver å se på det litt positivt da.
[25:03 - 25:19] Lykke til. Men jeg tenker at du er jo en veldig vocal, måte forsvarer av valuta, og bruker valuta, og aksjemarked er en litt sånn usofiskert form for finans, det er det, det inntrykk jeg har fått fra deg,
[25:19 - 25:37] at i hvert fall rene aksjekjøp er at du påtar deg mye risiko, og du kjøper noe du kanskje ikke helt vet hva er, for det er vanskelig å virkelig vite hva du kjøper gjennom en aksje. Jeg tror folk tror at de vet hva det er når de kjøper i aksjer, og mye mer enn at de faktisk vet,
[25:37 - 25:57] fordi det er mer komplisert enn de tror, men. Men kan du ikke kalle at aksjer er poker, der du har begrenset informasjon, mens valuta er en mye nærmere sjakk, der alle på en måte vet alt til en viss grad? Ja, men du kan si at det er jo nettopp det, at vi vet jo ingenting, og det kortere tidshorisont du har,
[25:57 - 26:17] desto mindre vet du egentlig. Slik at, fordi det som kan påby, hvis jeg tar en posisjon nå, hvis matematikken og statistikken vår tilsier at, ok, nå skal jeg kjøpe euro mot dollar for eksempel her, så kan tre sekunder senere plusselig eurokursen falle kraftig,
[26:17 - 26:35] altså kraftig i forhold til en sånn intradagbevegelse, fordi en fondsforvalter i Hong Kong hadde akkurat solgt en hel havet av europeske aksjer, og fått inn euro og skulle selge de i markedet. For eksempel, du har ikke peiling,
[26:35 - 26:52] du aner ikke om en sentralbank har behov, eller et eller annet sånn, gå etter kausaliteten, det er sånn, hva var årsaken? Det kan du snakke med noen over en kopp kaffe eller en drink på kvelden, i nue, glem det,
[26:52 - 27:09] søk for at risikoen din er kontrollert. Det er ikke det ene av problemene til valutamarkedet, det er at den har på en måte ikke en historie, slik at når man snakker om, hvis du ser, jeg satte og følte lenge siden sist jeg har gjort det, jeg følte Apple etter kvartalstallene,
[27:09 - 27:25] det var mye hype rundt, at de kanskje kunne underlevere, det var mye tull rundt det der, så gikk jeg lenge siden jeg har sett på det, også var det jo gangbusters, og det var fantastisk overlevering. Alle skjønner det, det er så lett å skjønne,
[27:25 - 27:42] alle har en iPhone, eller mange har en iPhone, og det er så utrolig hångripelig, mens valuta til en viss grad mangler en story, når du leser aviser, så sier du, ja det er det som skjedde, men du vet jo at veldig ofte er det ikke det som er orsaken til,
[27:42 - 27:59] ofte er det ingen orsake, eller bare en handel. Ja, helt riktig, ofte er det, man føler at man må ha en forklaring, men du kan si at du har på samme måte som du nevner Apple, som da kommer kvartalstall, og du har i valutamarkedet, så har du hver uke,
[27:59 - 28:17] så kommer det nøkkeltall fra forskjellige lande, hver dag kommer det faktisk til, og det er veldig viktig, men de viktige nøkkeltallene, som regel, så reagerer jo markedet på en måte logisk på dem, altså vi har jo ikke noe peiling på om, altså du har den forventede utviklingen, altså om det er arbeidsledigheten,
[28:17 - 28:33] hva den forventede arbeidsledigheten er, basert på analytikkere og estimator, og så har du hva den faktisk blir når det blir offentliggjort, ikke sant, det blir jo offentliggjort som regel, hvis det gjelder USA, klokken halv tre, vår tid, norsk tid, så pyker jo gjerne markedet,
[28:33 - 28:49] det blir jo ganske store bevegelser i markedet. Vi, de fleste av de algoritmene vi bruker, vil være ute av markedet akkurat når det skjer, men vi har også de som venter kanskje åtte, ti sekunder etter at tallet har kommet, og så går de tilverks.
[28:50 - 29:06] Men jeg er enig i at der er det narrative, men tror du ikke alltid det her er det som er grunnen til at dette er på en måte litt sånn de uinnviddet sitt marked, for det er dem som har levd med valuteeksponering i jobbsammenheng, som ofte først faller inn i valutahandel,
[29:06 - 29:23] og da etter hvert blir det ganske store handel, og den største treden av alle er vel på den måten, og det er mange som ikke har skjønt hvor vanvittig muligheten det er.
[29:24 - 29:40] Ja, du kan si at det er, men som i alle markeder så går folk på smelle, fordi de får en periode hvor det går veldig bra, og så glemmer de risiko og tror at dette kan det. For eksempel valuta og lån. Ja, for eksempel valuta og lån.
[29:40 - 29:57] Sveitserfrang er jo et forfeidlig eksempel på det. Den 15. januar i 2015 er jo sånn at Sveitserfrangen stiger 40 prosent i løpet av noen minutter. Det er jo mange, mange personlige tragedier
[29:57 - 30:13] i kjølvannet av akkurat den. Hvis man da ikke har risikokontroll, og den må være elektronisk, altså du må ha elektronisk, fordi de som hadde gitt, det var jo en sånn sak oppe i Norge i finansklagen M,
[30:13 - 30:31] hvor en kunde hadde hatt en stopplås og gitt den til en bank, og den banken bare svarede at nei, det fanns ikke noen kurs i markedet. Det stemmer ikke. Vi har, og jeg skrev en blogg om det etterpå, det var kurser i markedet. Problemet var at den banken valgte å sitte med den ordren
[30:31 - 30:48] på meglerdesken i stedet for å plassere den elektronisk i markedet. Hadde den vært elektronisk i markedet, kunne den vært utført, men da sto det at bankene sa det fanns ikke noen kurser, og andre bankfolk sa det samme, fordi de satte og spekulerte på kundens ordre, og så gikk de fra sin forpliktelse.
[30:48 - 31:05] I dette tilfellet tror jeg kunden tappte 675 000 kroner. Det er fantastisk. På noe som er risikofritt, solgt som risikofritt. Ja, for det første, risikofritt er det jo ikke, men han hadde jo da et stopplås i markedet og hele greia,
[31:05 - 31:25] men da kan da noen, altså den finansklagen M har jo ikke peiling, de kan jo ikke noe om valuta i markedet, så de godtok jo alt som ble sagt, og så taper kunden på det. Det er klart at når du vet hva som skjer, og hvordan det skjer, og vi logger jo alle kurser som skjer i valuta i markedet,
[31:25 - 31:42] altså i disse hovedvalutaene, og i masse mindre valutaer også, så vi vet jo akkurat hvor det er kurser, og når det er kurser, og så videre. Jeg viste grafen i en blogg, og der ser du, jeg tror det var 270 kurser, altså kjøpekurser nedover,
[31:42 - 32:00] før det der ble helt svart, og det ble helt svart, men da hadde kursfallet vært betydelig allerede, før det ble helt bråst opp i markedet. Så det er litt grann om, det er jo sånne ting, man må jo kunne markedet man er i, vite hvordan grensene er for,
[32:00 - 32:17] i de der markedene, hva som er sær egentlig med markedene. Jeg husker da Irak invaderte Kuwait i sin tid, så var det et norsk meglerhus, som hadde anbefalt kundene sine å shorte olje,
[32:17 - 32:33] og kundene hadde da shortet olje, ikke sant, forut for dette her, og så går oljeprisen, og den går jo betydelig i dette her. Og da forteller jo meglerhuset til kundene, for jeg hadde kunder av det meglerhuset,
[32:33 - 32:50] som ringte oss, og sa liksom, er det mulig, er virkelig børsen stengt, for det var noe som heter limit up move, som kan skje, og det kan skje flere råvarer har limit moves, hvor det rett og slett stenger børsen. Stenger børshandelen. Det er jo aksjemarkedet altså. Ja, stenger børshandelen. Og ja, jeg sa det der,
[32:50 - 33:07] og greiene var, at spotkontrakten, det meglerhuset visste ikke dette her selv, de som hadde anbefalt kundene, at spotkontrakten, den har ingen limit, det er bare de lenger kontrakter for levering, lengre ut på tidsaksen, som har det slik at, de kunne ha dekket seg i spotkontrakten,
[33:07 - 33:23] hadde bare meglerhuset visst om det, kunnet marke det, så meglerhuset kunne ikke marke det, kundene kunne ikke marke det, og de sa at det er fortsmarsjør, børsen er stengt. Så taper kundene skjorta, mens dette her skjer. Så alle markeder er en fordel av kundene det som skjer, når det gjelder det som skjedde med Sveitserfrangen
[33:23 - 33:41] i 15. januar 2015, hvor den sveitske Nasjonalbanken slutter å holde et lokk over Sveitserfrangen, så det kunne man ikke vite. Vi har aldri sett en 40 prosent bevegelse
[33:41 - 33:58] på en hovedvaluta, noensinne. Det er den største bevegelsen vi har sett. Så hadde vi en bevegelse her i ... Punne hadde vel en ... I fjor, 16 kvart prosent på en natt, eller 6,2 prosent på en natt. Men det var vel Punne også, det var vel i den størrelse orden, hvertfall.
[33:58 - 34:16] Ja, men det skjedde ikke på noen minutter. Ikke sant, når han gikk løs på Punne den gangen. Det skjedde jo over mange, mange dager, hvor det der bykket over kanten. Mens Punne her i fjor høst, har falt jo 6,2 prosent på natta,
[34:16 - 34:32] altså i asiatisk tid, for å så komme opp igjen. Du nevnte tidligere, ikke nå, men i forrige, TV-serien Billions. Som er en ganske overforenklet syn på et hedgefond, et veldig, veldig tvilsomt et,
[34:32 - 34:48] som er basert på et ektet. Og i den så gjør de en klassisk manøver, som er veldig lett å skjønne. De sier at de tror det er en firma, har masse på lager, og så bryter de seg inn i lagret, og ser at de har masse på lager. Er det fortsatt muligheter,
[34:48 - 35:04] å for eksempel, jeg vet ikke, tilfelle, hva det skulle være, å reise til Argentina, og plukke opp informasjon? Føler du at det fortsatt er såpass lite informasjon i et sånt marked, at å være på bakken, og gjøre observasjoner,
[35:04 - 35:21] og dra til Spanien for eksempel, og se på sånt, i den tiden, og se på tomme nybygg, føler du at sånn type rekognisering, at Kina rekogniserer at det har en verdi, fortsatt? Jeg tror det, men mye av det kan gjøres enklere. Et eksempel på hvor vi holdt på
[35:21 - 35:38] å sende en medarbeider til USA, det var under den katrine, altså den orkanen, og da fikk man ikke lastet til å låste ut olje,
[35:38 - 35:55] og da lå tankskipene utenfor kysten der, og ventet, og så gikk hele tiden ryktene på om dette her, om systemet kom i gang, eller ikke, og hver eneste dag fikk du høre dette her. Vi hadde posisjoner, eller vi ønsket å ta posisjoner på olje,
[35:55 - 36:11] men vi følte at det var så mye som ble avsannet, så en av medarbeidene gjør seg klar til å reise over, for jeg vil ha noen der som da var på Låssehavnen, og kunne fortelle nøyaktig hva som skjedde,
[36:11 - 36:27] faktisk med syn. Men så fant vi faktisk en enklere måte, vi leidde oss inn på en værsatellitt, og fikk satellittbilder i stedet, og det var faktisk så mye rimeligere, altså jeg,
[36:27 - 36:43] det verste var at vi satt og så på dette, jeg tror det heter AccuWeather, eller noe sånt, på fjernsynet, for det var stadig en del av nyhetssendingen, i forbindelse med dette, så tenkte vi ... Hva røytersnå kan du gjøre da?
[36:43 - 36:59] Der kan du overvåke alle skipene på jorden. Ja, men det er bare som et eksempel, så du kan si det vi gjorde da, var faktisk å leide oss inn på den, og da fikk vi tilsendt bilder så ofte vi ville, altså med frekvens, og da kan vi se,
[36:59 - 37:15] og da blant annet når vi hørte om lossinger, så vi at samtlig, vi teltet jo skip utenfor der, samtlig lå der i øl, vi visste at det har ikke begynt å skje noe enda, helt inntil det begynte å skje. Det er på en måte der finans blir morsommere, når du får en narrativ, og du kan mer forstå. Men det var morsomt,
[37:15 - 37:31] for nå er det jo en del år siden, da var jeg gjest hos et megleforetak i USA, det lå faktisk i New Jersey, heter Trusted Singer, og jeg kjente en av partnerne i megleforetaket
[37:31 - 37:47] som eide dem, så det var han som sa at jeg skulle dra bort, og de hadde intervju den dagen, og han sa det med som da hadde søkt jobb, og han sa dette tror jeg er et intervju du har lyst til å være med på, så sa jeg hvorfor det? Jo for han karen er ex-CAA,
[37:47 - 38:03] sier han, han kommer fra CAA. Så jeg dro over, og jeg kjente han partneren borte i Trusted Singer også, og tok meg imot, og så sa han ja, veldig bra. Så sa jeg hva kommer det at liksom, hva kommer det at,
[38:03 - 38:19] hvordan valgte dere han til intervju? Han sa vi tar alltid inn, folk fra spesialstyrker eller etterretningstjeneste får alltid intervju, det er ikke sikkert vi ansetter dem, men det er ofte mennesker som ser verden på en annen måte, så vi gir dem alltid intervju,
[38:19 - 38:37] alltid. Og han hadde da jobbet, så satte vi oss ned, og han hadde jobbet som field agent, det vil si at han driver ikke med, han lusker ikke rundt, han er ikke de hemmelige agentene som man tenker, han jobber i etterretningstjenesten, jobber da på ambassaden,
[38:37 - 38:53] men en field agent er en åpen person, han tilhører ikke det superhemmelige miljøet. Og han fortalte at en av jobbene hans, var da i, når kuldesesongen begynte,
[38:53 - 39:09] det var å kjøre ut, og se på kaffeavlingene, og måle temperaturen. Og så sa jeg hvorfor det? Jo, fordi vi vil være de første, fordi den gangen hadde USA lånt Brasil mye penger, gjennom noe som heter Brady Bonds, og hvis kaffeavlingen gikk til helse,
[39:09 - 39:25] ikke at det kom frost, og kaffeavlingen ble ødelagt, så vil det bety at Brasil, ville ha problemer med å tilbakebetale USA, og administrasjonen, altså det hvite hus, ville være de første som visste det, de ville ikke få det der via noen annen kjelder,
[39:25 - 39:44] så de ville være de første, slik at de hadde tenkt gjennom et svar på dette. Så det gjorde han på natta, så dro han ut og tok der. Og jeg kjenner også folk som gjorde det samme i Florida, hvor man har apelsinsaft, og apelsinsaft er jo en råvare som handles,
[39:44 - 40:01] og gikk og kjente på apelsinene, altså gikk i åkeren og kjente på apelsinene. Ciai? Nei, nei, han var ikke Ciai, han var bare spekulant. Var det spekulant? Jeg synes bare for meg er Ciai, kan du kle meg opp av apelsinen?
[40:01 - 40:17] Nei, men han gikk jo der og var en natt, og han fortalte det, der plutselig så kjente han det crunchet, og bare, å helse ikke, nå er det kjørt, ikke sant? Det heter jo frozen orange juice. Akkurat. Men jeg har det helt til frozen orange juice, men det skal ikke bli ødelagt før de friser det.
[40:17 - 40:35] Men det er jo den klassiske, på en måte, forvalterstrategien, det man ser når, ofte, kanskje litt mer gamlere måter å jobbe på da, når det gjelder samling informasjon. Ja, men jeg tror at, altså jeg ble spurt, jeg holdt et foredrag forleden på BI Oslo,
[40:35 - 40:51] og da er det jo veldig ofte at studenter kommer opp etterpå og spør, og sånt, og de studerer jo finans, og jeg sa at, liksom, hva jeg trodde de skulle spesialisere seg, så sa jeg, dere er i feil bygning. Du har valgt å studere i feil bygning.
[40:51 - 41:07] Skjønte ikke hva jeg mente, så jeg, hva mener du med det? Ja, dette er feil bygning. Ja, hva mener du, jeg var i riktig bygning, tvers over gaten der, så jeg er litt lenger oppe. Ja, hva er det da? PST, sa jeg. Lær deg avhørsteknikk, lær deg forehørsteknikk,
[41:07 - 41:25] gjør noe som du kvalitativt, forstår noe byen i politi, slik at du lærer disse tingene. Eller bli ingeniør. Ja, et eller annet, så du kan sette deg ned sammen med folk og finne ut om de snakker sant, eller ikke? Ikke sant, for tallene kan bli sop inn veldig fort. Jeg hadde en idé apropos det her, mens det fortsatt var gulv på Sveitserfrangen,
[41:25 - 41:42] så hadde jeg tenkt å dra til Sveits, og så henge i de barene som er i nærheten av Sveitsiske sentralbanker. Teorien min var at dem som jobber der, sannsynligvis dukker opp der. Du tenker at Sveitsen er spesielt sprutelende mennesker,
[41:42 - 41:59] og bankene? Ja, du kan det. Ideen min var at du kunne plukke opp et humørskift der hvis det skulle være noe, bare med å tilbringe tid, i en bare nærheten av S&B. Det tror jeg fortsatt kunne fungert. For å være helt ærlig så har jeg aldri skjønt hvorfor ikke ØK Krim eller Finans
[41:59 - 42:17] tilsynelig besøker Beer Palace på en fredag, men det er noe annet. Det mener jeg virkelig, fordi det går mer informasjon mellom folk der sånn enn de gjør noe annet sted i Norge, det er jeg hemmelig sikker på. For dem som ikke vet hva Beer Palace er, så er det der hele Finans Norge er på. Ja, det er en sånn ølbule på Aker Brygge.
[42:17 - 42:36] Det er et godt poeng. Men det er jo det, samle informasjon, det kan fortsette på en måte. Jeg tror at hvis du skal utmerke deg i dag, maskiner er raskere til å hente informasjonen din, den swiper inn informasjonen fra alle mulige kilder,
[42:36 - 42:58] mange flere kilder enn du er i stand til å gjøre som menneske, og mye raskere, og en maskine er i stand til å prosessere denne, analysere den og gi deg svar, mye raskere enn det du eller jeg er i stand til nå. Men det vi ikke er i stand til, det er kvalitativt vurdere denne informasjonen.
[42:58 - 43:15] Så ikke at du får vite for eksempel hva man tror om salgstallene for dette året, hvilke mål og hva bedrifter tror de skal komme, hvor mye laks som skal produseres,
[43:15 - 43:31] eller hva det måtte være, hjernmål, et eller annet sånt. Men sett deg ned sammen med finansdirektøren eller kanskje noen som jobber i den der bedriften og snakk med dem. Og få en kvalitativt se på kroppsspråk, tonalitet, alle disse tingene,
[43:31 - 43:47] om de rører seg, hvor øynene går, alt dette her. Er det sant? Tror de selv på dette her? Der tror jeg du kan utgjøre en forskjell som person. Person til person. Fange opp dette her.
[43:47 - 44:04] Ikke tro at fordi du har sett tre episoder av Derek, at du er ekspert på dette området her, for det er en videnskap i seg selv. Men lær deg sånne ting. Og du kan faktisk komme med informasjon som kan være nyttig. Fordi det er jo i det øyeblikket informasjonen
[44:04 - 44:21] du har blitt gitt, den informasjonen som har blitt bearbeidet og nå er en del av analyserapporter. I det øyeblikket den ikke er konkurrent med måten den blir fortalt på,
[44:21 - 44:37] da er det kanskje på tide å sette seg opp i stolen og si at her er det kanskje en mulighet. Dette her, det kommer du sikkert ut og tror voldsomt på disse tallene. Jeg var litt tålmårig om det ikke er du som måtte her da være finansministeren. At noen har gjort sånne ting,
[44:37 - 44:55] det tror jeg helt sikkert at noen prøver å lese kroppsspråket til finanscentralbanksjefer. Men er det ikke litt sånn feeling i et land? Ta for eksempel, hvis det begynner å bygge seg opp, det at et land er i feil noe devaluerer, det ville være en viss fysisk aktivitet rundt det der.
[44:55 - 45:11] Ikke begynne å tenke på at du skal avlytte noen, for det er strengt ulovlig. Du kan jo se litt på disse menneskene når de går fra møte til møte. Du får en idé om kroppsspråket der også. For så vidt.
[45:11 - 45:27] Mye kan bli, jeg tror, hvis du skal utvikle den analytiske siden din, så tror jeg at det er mer å hente på å utvikle den kvalitative delen av din analyse enn den kvantitative.
[45:27 - 45:43] Den kvantitative, vil maskiner ta seg? Det springer rolle hvor kjapt du er i hodet. Du kan føle deg som en rese med C++ og Excel og alt dette her greiene. Det er ikke i nærheten av å være rask nok.
[45:43 - 45:59] Men på det kvalitative. Det der gå rundt og snakke, gå rundt og telle produkter, eller stemmer overens? Fordi det vi vet, er at folk ikke er nødvendigvis uærlige fordi de mener å være uærlige.
[45:59 - 46:16] Men det er jo gjerne sånn at bedrifter har mål, og de målene settes ofte ikke på basis av økonomiske forutsetninger, men fordi vi gjør det bra. Vi tror vi skal nå et mål. Vi skal jobbe mot det der målet.
[46:16 - 46:32] Vi skal ha 8 prosent vekst. Fordi styret har lagt opp til det, og treer dette her nedover. Så har du plutselig en organisasjon som kanskje sitter og vet at 8 prosent, vi klarer ikke engang den veksten vi hadde i fjor. Vi kommer ikke til å levere like bra tall. Vi sitter på gulvet.
[46:32 - 46:48] Vi vet jo hvordan dette her er. Jeg har sett det i Silver. Hva sier du? Silver. Pensionskassen. Der får du jo litt hint om, og det visste de jo i lang tid for meg, at det der kom til å gå galt.
[46:48 - 47:04] Så fikk pensionssparere 24 timer på seg og det var ikke praksis å komme seg ut. Jeg fatter ikke hvordan det der er mulig å havne i den der situasjonen. Silver var et regulert foretak, regulert av norske finansiesynene. Det er de som skal sørge for at sånt ikke skjer.
[47:04 - 47:21] Hvordan er det mulig? Dette har jo ikke skjedd via ... Det er jo kapitalkravet. Ja, men dette er jo ikke noen som har falt av en klippe. Dette er jo en snøball som har begynt å ta fart, og som får mer og mer fart. Hvorfor i verden blir det ikke gjort noe med dette her?
[47:21 - 47:37] Men det plønner jo skippet ut av landet. Ja, men hvor i helsike har myndighetene vært når denne her saken har begynt å rulle? Ja, det skjedde med endret kapitalkrav, men for det første så burde man se på hva skjer hvis vi gjør den der endringen.
[47:37 - 47:54] La oss tenke dette igjennom. Hvis vi gjør en sånn endring, hva vil konsekvensene være? Ikke la oss gjøre den der endringen og så kommer konsekvensen i avisen, for da er det for sent. Men når det gjelder sånn som Silverhjelm, så er det jo de absolutt verste skadelidende.
[47:54 - 48:12] Altså pensjonister, det finnes jo oppmåte til å gi svakere gruppe. Jo, men derfor har vi Finansstilsyn for å sørge for at sånt ikke skjer. Men de sendte dem ut for å slupe siste sparket. Det var jo politikere. Veldig spesiell sak. Men bare for å avrunde med,
[48:12 - 48:29] bare når det gjelder informasjonsinnsakning. Jeg tror det var Josef Göbel som var PR-mann. Ja, propaganda-minister. Han fikk oversatt engelske aviser til tysk hver dag. Så han leste engelske aviser for å vite, for han ville se dem i hvite øyne.
[48:29 - 48:46] Og sånn som det er i dag, hvis du gjør, la oss si at du handler eksotisk, at du handler negreansk, hva heter det? Nei, jeg husker ikke hva det er. Men den handles. Ja, folk handler jo eksotisk, relativt, mye lettere nå enn før.
[48:46 - 49:02] De hadde handlet om obligasjonen deres, men da har du valutarisk. Men for deg å si at du leser negreanske lokale aviser og nasjonale aviser, er utrolig enkelt. Det går på googlenews. Hva er det som blir det? .ni
[49:02 - 49:18] Og, men tror du ikke at det fortsatt er en del å hente gjennom og drive mot det klassiske research? Eller er det noe annet? Jo, jeg tror det er klassisk research, men da er du jo nettopp inne på dette,
[49:18 - 49:34] da er du i sånne lommer hvor, altså det finnes lommer av muligheter, pockets of opportunity, dårlig oversatt, jeg vet det. Og vinduer i tid, altså som åpner seg hvor et market ikke er overanalysert, hvor du for eksempel ikke kan
[49:34 - 49:50] med datakraft bare sope inn. Det hjelper for eksempel ikke å sope inn masse data på Kina, fordi vi vet at disse datene stemmer litt overens med, nødvendigvis med virkeligheten, fordi det er ofte politisk dyrt. Men det gjør vel kursene også, til en viss grad. Ja, jeg er enig i det.
[49:50 - 50:06] Men du kan si så, det finnes noen sånne pockets of opportunity der ute hvor analytisk innsats har, ikke sant, kan benyttes. Men det vi ser er jo liksom, hvis du tar en rundspølging blant meglehusene i Oslo, så tror jeg ikke det er veldig mange
[50:06 - 50:23] som vurderer negreanske obligasjoner, for å si det på den måten. De gidder jo ikke det. Det er jo liksom ikke, altså du vil jo gjerne, og det er ikke gitt at du får solgt ut til kundene heller. Altså jeg er satt med kazakstanske obligasjoner og bankobligasjoner, ikke sant?
[50:23 - 50:40] Og det er jo ikke så lett det, når disse investor-telekonferansene er på lokalspråket, da sliter du litt der. Men altså bare fra den historien der vi fortalte tidligere, da kom det fram at du måtte få det oversatt og sånn, bare fra nå til da,
[50:40 - 50:57] så hadde det vært enormt fremskritt. Så du kan i dag sitte og lese all informasjon i ditt eget språk, eller få simultanoversatt ting via YouTube, eller Gud vet hva. Så informasjonen er der, men jeg føler at det er spørsmål.
[50:57 - 51:13] Men få gjør det. Og så er det det der, at det er så mye lettere å selge noe som er kjent, det er så mye lettere å anbefale Statoil, eller nå er det Nell som er liksom Greia.
[51:13 - 51:30] Får ufattelig mye oppmerksomhet i forhold til hvor lite selskapet er, men det kan være at det er bra for det, det er ikke det jeg sier. Mens å komme med noe som er for eksempel da nigeriansk eller et eller annet, eller fra den demokratiske republikken Kongo,
[51:30 - 51:47] i den graden er det, det er på en måte så, det er sikkert så vanskelig å selge at han stakkaren som da får den oppgaven, han tenker bonus, det blir ikke det, vet du, jeg er Statoil, det vet alle hva er, det er trygt og fint, så jeg selger det i stedet.
[51:47 - 52:05] Det blir sånn, det er hva som er populært. Så det er når de nigerianske obligasjonene, nigerianske Naira heter det, var det? Ja, Naira, det gikk helt riktig. Når en sånn obligasjon går 350% og plutselig kommer vi på nyhetene og nevnes på eksempel på CNBC og Bloomberg News,
[52:05 - 52:23] da kommer de, da plutselig skal vi, Da er det for sent. Ja, da er det for sent. Africa Oil er et eksempel på det. Ja, der er vi. Etter oppturen da kommer alle folkene inn og pusher inn av megletøys. Ja, nettopp, men det har noe også med menneskesinne, for det gjør at vi føler oss komfortabel med det.
[52:23 - 52:39] Hvis du står mellom en kar som ringer deg og sier, jeg tror Statoil er kjempebra, her bør du kjøpe og nigerianske Naira, Har du noen gange handlet det? Nei, jeg har ikke det. Hva er det mest eksotiske valuta?
[52:39 - 52:55] Jeg har handlet NDF-er på, det var vel på brasiliansk, altså non deliverable forwards på brasiliansk real. Jeg hadde en valutaopsjon på 150 millioner yuan,
[52:55 - 53:14] altså kinesiske valuta, på 150, ja. Det er jo samme som kroner. Ja, så den var relativt svær. Men kan du ta levering på noe sånt? Nei, og det ville jeg ikke gjort heller. Nei, men det var non deliverable. Ja, NDF's. Så, tyrkisk har jeg handlet,
[53:14 - 53:34] men det er jo liksom ikke så eksotisk, men var det på det tidspunktet. Men, altså jeg måtte ha en veldig, nei. Hvor gode er det å ha en børs? Jeg tror det er på en tavle. Jylland Batar, antageligvis, ja. Men, altså jeg måtte ha en veldig godt case,
[53:34 - 53:52] altså en veldig, sånn, jeg måtte se virkelig potensiale for at jeg skulle, for at jeg skulle liksom gå inn i disse, noe mer i likvide investeringene. Da måtte det være fordi jeg så stor ubalanse som ikke var tatt ut i disse her.
[53:52 - 54:08] Da kunne jeg interessere meg for det. Men den gangen så var det også sånn at du måtte plassere øydrene, du hadde ikke elektroniske systemer for det, du måtte plassere det. Men det var Standard Chartered Bank i London
[54:08 - 54:25] som var den store på de seksotiske valutaene som du måtte ha. Så hvis du ikke kunne handle med de, så burde du ikke være der i det helt tatt. Men du holdt deg til de fem, fire store? Nå er det åtte, ja, vi kan handle veldig mye mer, men som jeg holder øye med, det er åtte.
[54:25 - 54:42] Har du et chart oppe på selv? Valuta på, ja, men ikke sånn et chart som gir noen mening, på en måte. Ikke sånn som ser ut som, noen ganger bare for å se nivåer, om nivåer har blitt truffet, så vil jeg klikke til et chart for å se faktisk
[54:42 - 54:59] at det var der, eller noe sånt, men ellers så er det litt mer, men det er ikke så lett å forstå, for å si det på den måten. Men hva er det du ser på i løpet av, vi kan avrunde med det, hvordan ting følger du med, hvis vi ser borti fra tradinga di som er algoritmisk?
[54:59 - 55:15] Jeg følger jo med på en måte på det som skjer, oljemarkedet for eksempel, i seneste i går skrev jeg om oljemarkedet, det er ganske interessant om oljemarkedet i øyeblikket, oljemarkedet har jo gått fra å være i backwardation,
[55:15 - 55:32] som vi sier, hvor olje for levering i fremtiden, er mye billigere enn olje for levering i dag. Sånn var det før oljeprisen falt ganske kraftig, så snudde det seg med fallet, og da ble olje mer normalt priset, hvor disse kontraktene for fremtidig levering,
[55:32 - 55:48] ble priset vesentlig høyere enn olje for levering i dag, og det burde det være, for hvis du kjøper olje i dag, alternativet da, hvis du skal ha olje om fem år, om fem år så kan du kjøpe olje i dag, og betale finanskostnadene,
[55:48 - 56:04] og lagringskostnadene på det, og så bruker du det om fem år, la oss si det. Eller du kunne kjøpe femårskontrakten. Det som har skjedd nå er at fra å ha en høyere pris, at det vil alltid koste deg å lage olje, fordi du må jo leie lagerplass,
[56:04 - 56:21] lager tanker, er at oljeprisen for levering om fem år, handler nå lavere enn, den er nå på det laveste nivået vi har sett på syv-åtte måneder, så oljeprisen for levering om fem år, den har falt, mens oljeprisen for levering imidlertatt stiger,
[56:21 - 56:37] for der er alle spekulantene i de korte kontraktene, og det er det som helt innomtales. Så det jeg sier her er at, hvis du har så ståltro på olje, hvis du har så ståltro, for det virker en,
[56:37 - 56:54] plukk opp avisen og alle er positive på olje, virker det sånn, og det er altså olje skal opp, og Norge, meglere, alle mener at oljeprisen skal opp, ok, du kan sikre deg olje for levering om fem år, til lavere enn det den koster i dag. Hvorfor gjør du ikke det? Du gjør ikke det fordi du ikke følger med,
[56:54 - 57:11] det er det ene, hvis du er spekulant, men du kan også si, hva kommer det da av at, at de som har behov for olje da, om fem år, altså de som vet at de har pågående behov for olje, de burde kjøpe der ute, hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor gjør ikke selve industrien, altså oljeindustrien, hvorfor er de villige til å selge olje billigere der ute,
[57:11 - 57:27] enn det er i dag, hvis alle mener at den skal opp? Sånne ting, interesserer meg. Så det er mer interessant å følge det folk gjør, i stedet for det folk sier. Ja, absolutt, absolutt er det det. Og jeg har tradet den oljekurven veldig mye, altså i sin tid,
[57:27 - 57:44] og gjorde det i fond også, ville kjøpe og selge oljekontrakter der ute, altså gjøre den motsatte med de korte kontraktene, i olje. Det kan du gjøre med VIX også, du kan kjøpe og selge de lange kontraktene, for alt det er korte. Så jeg har gjort mange sånne type handler, som er helt uvedkommende på en måte,
[57:44 - 58:00] Aksjemarked og andre ting, de lever på en måte et annet liv. Men det er jo også at du vet hvordan det skal se ut, og så ser det ikke sånn ut noe. Ja, men du kan si at, jeg bruker aldri skal, jeg elsker det der,
[58:00 - 58:16] og det ser jo nesten på... Normal utseende til kurven er helt feil. Ja, normalt utseende. Takk for det, jeg skjønner, det er jo en typisk veldig godt eksempel på det. Absolutt, men det hender at du har i råvarumarkedet, men da er det ofte som følget av at du får vente, for eksempel i kornprodukten,
[58:16 - 58:32] at du venter en fantastisk høst, på grunn av værutsikter og sånt, så du venter, her kommer det masse, her kommer det masse korn ut om to år, det vet du liksom, fordi det har blitt plantet hemmingsløst nå, og det kommer der for eksempel.
[58:34 - 58:50] Sånne ting vet du i det der markedet, men oljemarkedet, der er jo på en måte de fundamentale, eller i hvert fall alle, som da uttaler seg om olje, er jo positive, så de sier jo faktisk, det skal opp fordi OPEC skal kutte, noen OPEC-land kutter, kommer til å være helt fantastisk mye høyere oljepriser fremover.
[58:50 - 59:06] Ja, virkelig, hvorfor uten... Hvorfor... Det kan hende at det er rett, men gå og da kjøp olje for levering om fem år, i stedet for å kjøpe den i dag, og måtte betale 60 ganger så mye i kurtase, fordi du må rulle den hver eneste måned ut i fem år. 60 ganger så mye i kurtase?
[59:06 - 59:24] Hva er det, liksom... Våkne opp og gjør sånne ting. Det er vel shale oil jeg skulle tro som er orsaken til dette. Kan være, men den har liksom ikke slått inn så mye, men hvis det er shale oil, så er det jo... Jeg mener at shale oil er å breakeve den på 60, synes jeg. Ja, men ikke sant, så forteller jo den også at
[59:24 - 59:40] oljemarkedet for tiden er... Jo, men tenk deg, et land som Norge, hvor vi har en stor del av økonomien tiltet mot olje, naturlig nok, men det gjelder jo oljeutvinning,
[59:40 - 59:58] og det gjelder leting etter olje og alt mulig sånn. Alle disse tingene er avhengige av at oljeprisen er på et visst nivå helst høyere enn det er i dag, for at det der skal være lønnsomt, og masse av disse selskapene er i dag ikke lønnsomme, og de skal restrukturere gjeld og hele greia.
[59:58 - 01:00:14] Men, investeren har blitt fortalt at oljeprisen skal opp, så dette kommer til å gå bra. Ok, kanskje vi skal tenke litt på nytt da, når vi ser at oljeprisen om fem år faktisk er lavere enn den er i dag, bør det få oss til å tenke at kanskje den der prognosen er veldig optimistisk? Hadde den vært kjempehøysk, kunne du jo solgt
[01:00:14 - 01:00:31] oljeprisen fem år fremover, og sikret deg. Hvordan ser krona ut fremover? Altså, krona har jo beveget seg, altså har jo styrket seg litt i år. Jeg mener krona utsikt herfra. Du kan si at krona på dette nivået, jeg ville håpet at krona skulle gå sterkere,
[01:00:31 - 01:00:48] hvorvidt det kommer til å skje, det vet jeg ikke. Fordi, du kommer litt an på, altså forløpig har jo inflasjonen skuffet i landet, og det gjør at, hvertfall PT er mer sannsynlig med en rentegang enn en oppgang, hvorvidt de setter ned renten,
[01:00:48 - 01:01:04] det er en helt annen sak, det er ikke sikkert at de vil gjøre det på grunn av eiendomsmarkedet og andre ting. Men det er mer sannsynlig, altså hvis du ser på det rent økonomisk, så vil det være mer sannsynlig med en rentegang enn en oppgang, og det vil si at hvis du setter ned renten, så får du mindre rente hvis du sitter og eier kroner,
[01:01:04 - 01:01:20] kontra for eksempel hvis du eier dollar. Så det skulle tilsi at norske kroner, altså færre vil sitte og holde norske kroner, og heller ha andre valutor. Så det er en del slike forhold. Så det kommer egentlig an på hva man gjør.
[01:01:20 - 01:01:37] Jeg har posisjoner i implicit i dollar mot kroner, men det er fordi jeg eider en bedrift som ble nylig solgt, og hele oppgjøret har ikke blitt foruttatt,
[01:01:37 - 01:01:53] og 5% av oppgjøret er fortsatt i dollar. Andre har vekstløtt. På den tradisjonelle valutahandel måten, litt som en turist. Ja, litt som en turist. Så tenker jeg at hvorfor har jeg ikke sikret den? Jo, det er litt grann fordi jeg befinner meg mye i utlandet,
[01:01:53 - 01:02:11] ofte på ferie i utlandet. Flybilletter, alt er basert på dollar. Så det er en naturlig hedge. Ja, det er faktisk en naturlig hedge. Så langt du kommer fra USA, så man er i Østen, så priser de jo fortsatt av dollar. Hotelprisene er basert på US dollar,
[01:02:11 - 01:02:29] altså helt til Singapur, egentlig. Altså basisprisen, Midt-Østen, overalt. De giver seg sjelene, det er basert på dollarpris. Og det er flybilletten din også, så det er en naturlig hedge. Som avslutningsvis, så sitter jeg her med Erik Hansen fra IG Markets,
[01:02:29 - 01:02:46] et selskap som gjør utrolig, kunderne deres gjør utrolig mye i valutamarkedet. Og jeg tenkte kanskje jeg skulle egentlig bare spørre. Den verste krisen kanskje noensinne i valutamarkedet, jeg skulle tro den verste dagen, den verste bevegelsen,
[01:02:46 - 01:03:02] var når sveitsiske sentralbanken fjerna gulvet på Svitserfrangen. Det var masse selskaper som, altså en av deres konkurrenter gikk nesten konkurs, nå er de jo i praksiskonkurs, men falt 90 prosent på en dag.
[01:03:02 - 01:03:20] Kunderne gjorde store tap på grunn av det. Hvordan gikk det med dere og deres kunder? Det var det verste eventet som jeg var med om. Jeg har jobbet i bransjen drygt ti år. Min sjef som satt bredvid meg,
[01:03:20 - 01:03:36] jobbet i bransjen i 30 år, aldri vært med om noe liknende. Så det var ekstremt. Jeg kom igjen og hadde en kund som ringde meg og spørde hva som endet med eurodollar. Jeg sa at jeg ikke riktig vet. Men så jeg nyhetsflødet,
[01:03:36 - 01:03:52] det var helt rødt, det var flasher overalt. Så jeg innså at noe hadde hendt ekstremt. Det gikk veldig snabbt. Har du følt det? Du har jo selvfølgelig posisjoner.
[01:03:52 - 01:04:10] Jeg hadde ingen posisjoner selv i valutamarkedet. Men det som hender der, valutamarkedet er ikke en sentraliseret børs som aktiemarkedet. Meklere tar valutakurser fra olike banker.
[01:04:10 - 01:04:26] Så det som hendte der var at hadde du stoppar som kund, så gikk markedet så himla snabbt. Så alle meklere prøvde å gå ut av posisjonene så fort som mulig. Og alle fikk jo olike pris.
[01:04:26 - 01:04:42] Men IG var den mekleren som var først ut med et pressmeddelande, bare et par timer etteråt. Og gikk ut og kommuniserte med marknaden. Så her ser laget ut. Så her mye tror jeg at vi har forlorat på dette.
[01:04:42 - 01:04:59] Og jeg mener, at IG er et børsnoteret bolag. Så det er viktig at vi kommuniserer med aktieegene. Våren aktie som noteres på Londonbørsen, fulgte 3-4 % den dagen. Samme dagen som konkurrenten fulgte 90 %.
[01:04:59 - 01:05:17] Så det var et tydelig tekken på kvitto. At IG har en veldig stark balansrekning, og ikke har en høy risk i sin verksamhet, som mange andre meklere har. Men klarte dere å pløse posisjonene på Venner, eller fikk alle veldig dårlig execution?
[01:05:17 - 01:05:34] IG lykkes å få bra execution til mange andre. Alt det her skjedde automatisk? Ja, det skjedde automatisk. Sedan sitter ikke jeg på den desken, så jeg har ikke detaljkoll på hvordan den prosessen går.
[01:05:34 - 01:05:50] Men det skjer automatisk. Mange kunder som ikke kan tekke sin margin på kontot, det blir margin call. Og IG går inn og stenger posisjoner for kunderne, så fort som møyligt.
[01:05:52 - 01:06:08] Når marknaden går så himla snabbt, er det tilfelligvis møylighet for visse kunder å hamne på negativt balans. Ikke de som har garantert stopp? Nei, har du garantert stopp? Var det garantert stopp langsert?
[01:06:08 - 01:06:29] Nei, det var det ikke. Jeg tror faktisk ikke det var det. Men garantert stopp finnes jo nå, så du kan jo legge en garantert stopp. Så da hadde du ikke hamnet på minus på kontot. Ja, da hadde du ikke tapt noe hvis du hadde lagt det rett under gulvet. Og nå har vi begynt å erbjude en kontotyp
[01:06:29 - 01:06:45] som heter limited risk account. Det innebærer at det finnes en garanteret stopplås på alle dine posisjoner. Så om du har den kontotypen, så kan du aldri hamne på minus på kontot. Det er også viktig det.
[01:06:45 - 01:07:02] Så det kontot løper seg jettebra for folk som til eksempel studenter eller har et lager sparande. Forrige kunde vi ikke åpne konto hos dem, utan da neker vi deres konto. Skal man ha et konto på IG, så kreves det at man har en viss inntekt
[01:07:02 - 01:07:18] eller et fast sparande, inkomst. Men mindre kunder kan ha en sånn grensekonto. Har de mindre tilgang da? Nei, de har samme utbud på alting. Også gearing? Og en lager gearing. De har jo lavere gearing, ja. Men det er jo positivt da.
[01:07:18 - 01:07:36] Det er sunt. For gearingen er ofte den anledningen til at folk forlorer penger, at de ikke kan hantere gearingen, utan ta for store posisjoner. Det er, selv om det er aksjedomineret,
[01:07:36 - 01:07:54] spesielt i Norge, du er svensk, men i Norge dominerer aksja de finansielle publikasjonene. Men vi ser jo større og større fokus på valuta, ikke som de proffaktørene er mer fokusert på valuta.
[01:07:54 - 01:08:12] Hvorfor tror du det er så mye større fokus på valuta nå kontra det aksjemål som det var tidligere? Ja, det er interessant at du nevner det faktisk. Vi satt her for noen vekker siden og så at det seneste året har vi haft en høyere aktivitet i FX,
[01:08:12 - 01:08:30] IG Skarnavia. Jeg tror det beror mye på den økade politiske osikkerheten både i Europa og i USA. Vi hadde til eksempel Brexit som økede handelen i valuta.
[01:08:30 - 01:08:47] Jeg tror også at etter Donald Trump vant presidentvalet så tror jeg at mange tog et bett i dollar mot euron. Så jeg tror det har vært et par antall faktorer som har gjort at folk har blitt mer interesseret for FX.
[01:08:47 - 01:09:07] Det er en verdens største marknad. Du kan handle valuta dygnet rundt. På IG kan du handle FX DMA, det vil si Direct Market Access. Du ser orderboken og du har ekstremt låge spreader.
[01:09:07 - 01:09:24] Det er veldig kostnadseffektivt. Det har blitt billigere å trade. Du kan gjøre mye trades uten at du har mye tap i kommisjon. Du kan sitte og daytrade, euro-dollar til eksempel,
[01:09:24 - 01:09:40] uten at du egentlig bør bry deg om transaksjonskostnader. DAX, som dere har ganske stor aktivitet i, det er en børs der det er veldig store bevegelser hele tiden. Det er mye volatilitet i forhold til andre markeder.
[01:09:40 - 01:09:58] DAX er veldig populær hos IG. Det er bare en punkt spread på DAX, 0,01%. Det er nesten gratis å handle. Der er mange institusjoner og større aktører i Storbritannien
[01:09:58 - 01:10:18] som handler hos IG CFD-en, i stedet for underliggende terminer. Vi har så mye likviditet i våre tyske kontrakt. Det er 0,01% sammenlignet med for... Det kan være langt tilbake før du glatt bestarter 1% i kvartalsrøren.
[01:10:18 - 01:10:35] Det er en ny verden. Ja, virkelig. Det er mye bedre forutsetninger for private investerere å tjene penger i børsen i dag enn det var for 100 år siden. Selv om det høyer aktivitet, så skjønner jeg ikke at det ikke... Det skrives jo så godt som ingenting om valuta,
[01:10:35 - 01:10:52] statsobligasjoner og sånne ting. Jeg skjønner ikke helt hvorfor fokuset er på det. Jeg tror det er gammel vane. Som journalist og analytiker tror jeg det er litt roligere å skrive om aksjer. Det finnes en liten historie bakom aksjen.
[01:10:52 - 01:11:08] Du kan skrive litt mer rundt fundamentalt analysperspektiv. Det er så mange ulike faktorer som påverker valuta. Det er svåre å analysere. Man bruker å si at det er like svårt å analysere som en pyttepanna.
[01:11:08 - 01:11:26] Det er så mange ulike inngrenser innblandet. Det blir mer et spil på... Handler man mer langsiktig, så handler det mer makroview. Hvor ser dollarn ut? Kommer en stark inkjøpschefsindeks i Europa, så sterkes euron.
[01:11:26 - 01:11:44] Nyligen har Fed i USA begynt å stramme åt ekonomin med rentehøyninger. Da har vi sett at efter at USA har begynt å stramme åt ekonomin,- –så har dollarn gått svagt de kommende seks månedene.
[01:11:44 - 01:12:02] Personlig har vi ikke en negativ vihært til dollarn. Det gynner seg i råvaruprisene. Lægre dollar, høyere råvarupriser. Alt henger ihop. Det er litt artig i avslutningsvis den historien om Trump.
[01:12:02 - 01:12:19] Han ringte en landgeneral, eller hva det var, ikke en markedsmann- –og spurte om sterkere eller svakere dollar var bedre for USA. Det er det som er litt vanskelig å vite. Jeg kan ikke helt sier to streker under svaret hva som er best.
[01:12:19 - 01:12:39] Man skulle tro at svakt dollar er bra. Det er et komplisert marked, men det er mye proffa i markedet. De smarteste pengene handler om valuta i større grad enn aksjer. Det gjelder som privatinvesterer å ta rygg på marknaden.
[01:12:39 - 01:12:57] Vi kan ikke gå imot marknaden, da er vi røkte direkte. Innen Presidentvalet med Trump... Skulle Trump vinne presidentvalet, skulle mange tro at dollar skulle falle. At børsene skulle falle. Det er helt tvert om.
[01:12:57 - 01:13:18] Det er også folk som ikke skjønner hvordan investerere tenker. Lavere skatter og alle de enkle tingene vil få kortsiktig effekt. Det er interessant. Takk til Erik Hansén fra IG Markets. Takk. Da var det avrundet vid første sesong. Vi starter snart med sesong to.
