Episode 4 - Aksjer, bitcoin og øyeblikkelig trading

[00:00 - 00:20] Velkommen til fjerde episode av podcasten Tid er penger. En podcast med Peter Warren. Jeg er produsent Sverre, og podcasten er laget i samarbeid med IG Markets. IG Markets er en tilbyder av finansprodukter i de aller fleste markeder på jorda. Så enten du ønsker å trade noe i Asia på kort perspektiv,

[00:20 - 00:39] eller du har lyst til å handle norske produkter på langt perspektiv, så har de mye tilbud. I forbindelse med denne podcasten vil Peter Warren svare på noen spørsmål sendt inn av kunder av IG Markets. Dette blir også samlet opp på ig.com skråstrekkno skråstrekk Warren.

[00:39 - 00:56] Og noen av spørsmålene blir besvart på denne podcasten. Det er også mulig å høre på hele podcasten på den hjemmesiden. Så hvis du også har lyst til å sende inn spørsmål, så er det den siden du går til. Så går du og sender inn spørsmål på et sånt skjema der. I dag skal vi ha to spørsmål.

[00:56 - 01:17] Og de blir, dessverre, Peter Warren er utlandet akkurat i dag, og vi hadde ikke mulighet til å gjøre opptak med han, men jeg fikk ham til å sende svar likevel på de her spørsmålene. Så før vi går i gang med å snakke om hvordan aksjemarkedet, eller hvordan finansmarkedet du kan handle i om aksje er det eneste som gjelder,

[01:17 - 01:34] så skal vi bare snakke litt om bitcoin og litt om valutahandel. Så det første spørsmålet kom fra en kunde av IG, en svensk kunde, som spør om bitcoin og generelt kryptovaluta.

[01:34 - 01:53] Hva Peter Warren syns om det, og om han har noen tanker om det. Så kan jeg bare lese opp svaret han sendte til meg via mail nylig. Når det gjelder kryptovaluta, så har vi foreløpig ikke nok data til å ha en formening om deres egenskaper, for å således hva de eventuelt kan hedge.

[01:53 - 02:12] Jeg registrerer midlertid at du påpeker fordelen når du oppgjør, og her er jeg enig. Det er samtidig verdt å merke at denne egenskapen oppstår som følge av blockchain teknologi, og at denne er løstrevet fra de ulike kryptovalutaene. Spørsmål nummer to, inntendent av en norsk kunde av IG Markets.

[02:12 - 02:30] Hva kan du kjøpe og selge i tilnærme av samme sekund, når spreaden i for eksempel valutakris er for stor til å gjøre nettopp det? Her er Peter Warrens utsvar. Vi fullfører i dag valutahandler, kjøp og salg eller salg og kjøp på langt under et sekund. Dette gjelder først og fremst i hovedvalutaparer.

[02:30 - 02:49] Professionelle aktører har gjerne adgang til aggregatorer, systemer som tar inn valutakurser fra alle hovedplattformene, og genererer en prisstrøm med minimal spread. Her er prisen choice, det vil si kjøp og salgskurser er like. Dette skjer ved at banker som stiller priser ikke vil handle med hverandre.

[02:49 - 03:09] Dette er vanskeligere å få til i de mindre likvide valutakrisene, hvor spreaden mellom kjøps og salgskurs er større. Der må man som ofte sitte på posisjonene mye lenger. Da skal vi gå i gang med hovedinnholdet av dagens podcast, som handler om aksjer og hvordan man vurderer aksjer i de totale bildene av investeringer.

[03:09 - 03:28] Det er mer der ute enn bare aksjer. Jeg vil også oppfordre, hvis det finnes noen der ute som er kanskje litt mer fans enn snitt, så har vi en facebookgruppe som nylig er opprettet, som forrige gang aldri har blitt markedsført. Hvis du søker på titlen på podcasten «Tid er penger» på facebook, så kan du bli medlem av gruppa.

[03:28 - 03:48] Da kan du stille spørsmål og diskutere med hverandre. Det er noe vi tester, se om det er noe etterspørsel etter det. Hvis du er interessert, «Tid er penger» på facebook. For 3-4 år siden, så skrev du, jeg tror det var i twittermeldingen i en blogginnlegg, som fikk meg til å tenke på noe som forandret mitt syn på aksjehandel.

[03:48 - 04:06] Da var det et nordnorsk selskap som, jeg tror det heter Northern Resources, eller et eller annet sånt. Det var et gruveselskap i hvert fall, som hadde gjort så, altså sånn dårlig administrasjon, dårlig forvaltning av kapital, de gjorde masse feil.

[04:06 - 04:24] Sånn at du hadde da investert av en eller annen årsak, altså ikke du, men en person. Og man bare ser her at verdiene er rådere. Da sa du noe sånn som at, hvorfor ikke bare investere direkte i stål, eller direkte i jernmalm, eller direkte i det underliggende,

[04:24 - 04:43] når du også da eventuelt girer den eksponeringen, hvis du ønsker det. I stedet for å ta en veldig skyggelagt eksponering mot et selskap, der du rett og slett ikke vet hva de kommer til å gjøre. Det har jeg tenkt på i mange år, og når vi har begynt å jobbe med denne podcasten,

[04:43 - 05:04] så har spørsmålet dukket opp for meg er, bør privatpersoner noen gang investere i aksjer? Det er jo veldig generelt, men jeg vil jo ha sagt at, hvis du skal investere i aksjer, og nå tenker jeg at du da kjøper aksjer selv,

[05:04 - 05:23] i stedet for å eventuelt gå i aksjefond, så bør du jo ha en plan med det du gjør. Hvordan finner du den aksjen? Er du forberedt på å gjøre den jobben, og til det du innledningsvis sa,

[05:23 - 05:39] så er det klart at hvis du tror på at jernmalenprisene skal gå opp, så er den enkleste måten å kjøpe jernmalen. Tidligere var det vanskelig, fordi du måtte ha avgang til noe som er terminmarkedet, altså futuremarkedet for jernmalen.

[05:39 - 05:58] Men i dag har man faktisk børsnoterte fond som kun har jernmalen, kun har gulv, kun har olje, og så videre. Slik at du kan gå og kjøpe de som en vanlig aksje. Men det folk i stedet gjør, er at de kjøper et selskap, som de kanskje ikke kjenner økonomien til, eller ledelsen,

[05:58 - 06:14] for å få seg den eksponeringen. Det er egentlig jernmalen eller olje de er opptatt av, og så går de og kjøper et selskap. Hvis det da selskapet har en høy gjeldsgrad, så spiller det en stor rolle, for det kan være at hvis ikke selskapet har cash flow,

[06:14 - 06:34] så renner pengene ut, og selv om de sitter på disse naturressursene, så har de ikke penger til å drive, og bankene kommer til å ta over verdien i selskapet. Du tar jo på en måte risiko på en hel heve andre faktorer

[06:34 - 06:52] enn det du er ut etter, hvis for eksempel det var, la oss si, oljeprisen eller jernmalen i dette tilfellet, eller gulv, det kan være hva som helst, men du tar en hel heve andre risikofaktorer, nemlig ledelse, at økonomien i selskapet er bra,

[06:52 - 07:08] at kontraktene de har er gode, at de har finansiert seg langt nok, alt dette her tar du risiko på uten at du kjenner til det. Det synes jeg er, hvorfor påta seg en rekke andre risikofaktorer,

[07:08 - 07:24] når du kan gjøre det enkelt, når du rett og slett kan gå og skaffe deg dette her på en mye enklere måte. Dette er jo på en måte jobben til forvaltere, hvis du i stedet putter pengene dine i et aksjefond,

[07:24 - 07:40] enten et aksjefond som en ETF, et børsnotert fond som kun driver med jernmalen, så har du veldig grei eksponering, eller et aksjefond som sitter på mange andre aksjer. Det kan være et aksjefond som kun driver med selskaper

[07:40 - 07:57] innenfor gruvindustrien, det kan du gjøre, for da er de på en måte eksperter på det, og du forutsetter da at det du betaler for, er at de gjør undersøkelser om det selskapesekonomiske, og om ledelse og så videre. Men de aller fleste til min oppfatning,

[07:57 - 08:14] i hvert fall på min erfaring, de kjøper noe på basis av en eller annen overskrift jeg har sett i avisen, dessverre. Hvis du tar i Norge, så i løpet av de siste årene, så har det vært ganske store endringer av verdier

[08:14 - 08:30] for selskapene, på stat og på veldig åpenbart store, men de aller største eroderingene har vel vært siderel. Og i siderel så kommer det noe fram, via sånne tilfeldige uttalelser, at det var drevet,

[08:30 - 08:48] og det ble beskrevet som hasardøs finansieringsmetode. Hvordan kan noen forstå at det her skjer i, la oss si 2007, før en 90-nokka prosentfall? Hvordan kan noen være forventet å se det her,

[08:48 - 09:04] når ledelsen selv ser ut som dem, kanskje ikke helt skjønte det, men samtidig så kunne du ha eid for eksempel et knippeselskap av gjennom en ETF, som alle har eksponering mot det samme, mot ryggmarkedet for eksempel, eller hva det du vil ha eksponering mot.

[09:04 - 09:25] Så spørsmålet er at, en sånn typisk ting er at du skal aldri investere i det selskapet du jobber i selv, for du tar den samme risikoen to ganger. Og folk som jobber i Enron, det var jo veldig vanlig å investere alle pengene sine i Enron, for de følte at dette er et selskap jeg kjenner, og overskrifter det. Så da er det noe poeng å investere.

[09:25 - 09:41] Klarer du å se før deg et scenario der i 2017 at det fortsatt er vits å eksponere seg mot enkelselskaper? Jeg tror jo at så lenge det går bra, så bryr ikke folk seg, for å være helt ærlig. Altså når det gjelder akkurat Sidil, og jeg er ikke noen ekspert på dette selskapet i det hele tatt,

[09:41 - 10:00] bare så det jeg har sagt. Men det at de drev med en høy belåningsgrad, det var kjent. Det ble ofte omtalt. Og da går det jo tilbake til at, hvis du følger med og leser det, så forutsetter man vel at du forstår hva det betyr.

[10:00 - 10:17] Men alt er greit så lenge det går oppover. Og det er jo når det går nedover at man da reagerer. Så lenge, i tilfelle Enron da, som er helt noe annet enn Sidil, der skjulte man jo hva som faktisk foregikk i selskapet.

[10:17 - 10:35] Det var jo bare noen få i ledelsen som visste hva som faktisk skjedde. Og der er det mye vanskeligere for investorer å vite noe som helst. Selv om det var disse, blant annet en hedgefondforvalter som heter Jim Chynos, som var på banen og begynte å snakke om dette her.

[10:35 - 10:53] Men da blir man fort sånn at, nei han bare snakker for sin egen, hva heter det for noe, for sin sykemor, men han hadde jo dønn rett i det som skjedde der, og rett i mange andre lignende tilfeller. Det er vanskelig å vite, men jeg tror jo at hvis du velger å investere på egenhånd,

[10:53 - 11:16] så må du også velge å bruke nok tid på det du driver med. Det er klart hvis du kjøper børsindeksen, så er det det samme som å kjøpe et aksjefond. Det er ikke så viktig, og der har du diversifisering med andre ord. Mange posisjoner, og forhåpentlig så vil vi ha positiv vekst i økonomien,

[11:16 - 11:33] og dermed skal selskapene gå noglunde bra. Men selv da jeg drev som global makroforvalter, så tok vi veldig sjelden posisjoner i aksjer, hvis det var det underliggende,

[11:33 - 11:50] altså hvis vi kunne investere i det underliggende. Vi gjorde det i tilfelle hvor oljeprisen var over 140 dollar, fordi vi mente at den var for høy på det tidspunktet, og da shortet vi olje direkte i oljemarkedet, men da kjøpte vi et knippe med oljeaksjer, Statoil, BP og en del andre,

[11:50 - 12:09] fordi reservene til disse oljeselskapene, altså oljereservene, var ekstremt lavpriset. Så vi mente at det var en god sikring, fordi hvis oljeprisen fortsatt oppover, og vi tappte på shortsalget av oljen, så ville disse oljeselskapene bli nødt til å oppjustere verdien av sine reserver.

[12:09 - 12:27] Så vi mente at vi var godt sikret med det. Men ellers tok vi alltid det enkleste, den enkleste posisjonen, nemlig i råvaren være seg om det var olje, gul, kobber,

[12:27 - 12:45] eller hva vi måtte finne på å handle. Men tror du det er mye historikk i det her? For hvis man tar, bare tar det på engelske, når du skal ringe en telefon, så sier du dial, og dial kommer fra hvordan den gamle telefonen så ut, at man hadde en ring der det gikk rundt. Og så har det bare blitt hengende med,

[12:45 - 13:03] det er blitt et ord, og det er helt noe helt ulogisk å gjøre det. Men da spørsmålet er, når du startet i Oslo, var det mulig å handle noe annet enn aksjer? Nei, da var det kun aksjer du kunne gjøre. Jeg tror ikke du en gang hadde tilgang til valuta,

[13:03 - 13:19] i hvert fall ikke som privatperson, men du kunne handle aksjer og kanskje obligasjoner, det var alt. Men jeg kom jo fra å handle råvarer selv, slik at jeg kom jo fra en bransje hvor jeg så

[13:19 - 13:37] hvordan verdiene i råvarer og andre ting svingte selv. Men tror du da at i og med at du nå har fått et marked der, jeg vet ikke om det er noe du ikke kan handle noe som privatperson? Ja, så CDS-markedet er jo vanskelig,

[13:37 - 13:53] så dette markedet for konkursbeskyttelse av obligasjoner, det kan du ikke handle som privatperson, og det er også veldig antakeligvis, nei, det er faktisk ikke riktig, for du kan handle en del CDS-er gjennom ETF. Ja. Det er faktisk mulig å gjøre.

[13:53 - 14:10] Så de fleste markeder, men du må jo vite hvilke børser du skal gå på og hvilke handelssystemer du skal bruke for å vite det, og så bør du jo også gå gjennom dokumentene på dette, så du forstår hva du driver med. For at grunn til å starte med dette, problemstillingen er at noen bør være i aksjene noen gang,

[14:10 - 14:28] egentlig basert på hva er egentlig en aksjeinvestering, altså gå helt ut på salet. For dette er sånn man snakker om, hvis du ser på CNBC, snakker de kun om aksjer, aldri om obligasjoner, aldri om valuta nesten aldri. Du snakker om det for det er så lett å skjønne at dette er personer, men det du egentlig kjøper må jo være at du kjøper at denne personen er smartere enn deg,

[14:28 - 14:46] flinkere til å få bidra. Eller den ledelsen, tenker du? Ja, altså. Så klarer lederen å forvalte pengene dine bedre enn du gjør, så kjøper den. Det er det du egentlig kjøper. Ja, altså du kjøper en administrasjon i et selskap, du på en måte abonnerer på,

[14:46 - 15:03] eller du kjøper deg inn i selskapets økonomi, så du påtar deg en hel heve andre risikofaktorer enn for eksempel bare en råvare. Men du tar det, hele økonomien tar du inn over deg, av det selskapet. Ikke bare fremtidsutsiktene til et produkt

[15:03 - 15:19] som det selskapet produserer, men du tar for deg, altså du kjøper deg inn i hele systemet, fra leder og hele veien nedover til de som produserer, til maskinpark, til alt mulig, til avskrivninger, til gjeld.

[15:19 - 15:35] Alt dette påtar du deg ved å kjøpe et selskap. Jeg føler at det er at forvaltere har nok kunnskap om så kompliserte strukturer i selskapet de kjøper aktsjei. Er det her, altså selvforvalt på forvaltet, den profesjonelle delen? Noen har det.

[15:35 - 15:52] Noen er opplagt flinke, absolutt. Er alle forvaltere flinke? Nei, det synes jeg ikke. For eksempel hvis du driver indexforvaltning, så slipper du å ta hensyn til det der, alt du trenger å gjøre er å passe på at du kjøper de selskapene som er i indexen med rette vektingen.

[15:52 - 16:12] Så det er en litt annen kunnskapsbasis. Men du har jo flinke norske analytikere, du har flinke forvaltere, men du må også huske på at i og med at norske aksjemarkedet er dominert av forvaltere som sitter da,

[16:12 - 16:28] hvis du er i et norsk aksjefond for å ta det på den måten, så uansett hva som skjer med de selskapene, uansett hva som skjer med økonomien, du kan selge enkelselskapet, men du kan ikke selge porteføljen din. Hvis du tror at verden er i feil med å gå til helvete,

[16:28 - 16:44] så kan du ikke selge deg ut, for det tillater ikke fondsregelverket at du gjør det. Det betyr at de forvaltere har en mye enklere jobb, for de slipper å tenke på risiko på den måten. De synes at det er helt feminalt å være ned 35% hvis børsen er ned 37%.

[16:44 - 17:01] Da synes de at de har gjort en kjempejobb. Men hvis du driver med absolutt forvaltning, og egentlig er de aller fleste investorer er ute etter absolutt avkastning, de vil jo helst tjene penger i alle mulige situasjoner, så er det ikke håp om vi gjør det. Men aksjemarkedet over tid har vist seg å stige,

[17:01 - 17:18] fordi vi er avhengig av økonomisk vekst, og dermed blir man tilgitt disse tingene. Men det er en mye enklere oppgave å drive det vi kaller relativ forvaltning, altså du forvalter relativt til en indeks hele tiden, kontra å drive absolutt forvaltning

[17:18 - 17:34] hvor du må begrense tap, helt klart. Men forvalter er som sjåfører, det finnes gode sjåførere og dårlige sjåførere, og sånn gjør det blant forvalter også. Hva vil du råde folk med sparepenger å gjøre?

[17:34 - 17:50] Hvordan vil du tilnærme deg som ... Hvis du ikke har gløden interesse for aksjemarkedet og synes at det er noe du liker å holde på med og liker å gjøre disse undersøkelser, så vil jeg latte en forvalter ta meg av de pengene

[17:50 - 18:07] og gjøre den der beslutningen. Det er ... Fordi ... Altså når du kommer hjem fra jobb, hvis du får ut seg ... Jeg er presumtiv, så har man en annen jobb enn forvaltning selv, de fleste investorerne. Og da ...

[18:07 - 18:23] Det å sette seg ned og begynne å gjøre og skal konkurrere med ... For det er egentlig det du gjør. Du sier at jeg tror at jeg kan gjøre den der jobben bedre enn en profesjonell forvalter. Kanskje kan du det, men du skal bruke fenomenalt mye tid på det hvis du skal gjøre det. Men det er jo ofte ikke det.

[18:23 - 18:40] Jeg husker jeg gikk fra kontoret rett middag og på rådhusplassen så blir jeg stoppet av en eldre herde som da spør meg om ... For han kjenner meg igjen og spør meg om noen aksjer på Oslo Børs. Og dette var alle ...

[18:40 - 18:59] Det man anser som veldig spekulative aksjer. Og så spurte jeg han ... For jeg har tatt i betraktning alder ... Hvorfor han investerte i den type aksjer. Det var ikke ting som ga jevne utbytter og var solide. Det var ikke Statoil, Orkla, den type ...

[18:59 - 19:15] DND eller hva det måtte være, den type aksjer. Det var høyspekulative aksjer. Og da svaret han at han synes det var litt moro å drive med. Det var litt spennende. Og det er klart at moro og spennende, det er underholdning. Så da har du tatt skrittet fra å drive med

[19:15 - 19:32] investering over i underholdningsbransjen. Og det vi vet er at nå går du på kino eller i teatret på operan eller spiser middag ute, så koster det penger. Og det vil dette sannsynligvis gjøre også. Da koster det penger. Da må du forvente at det koster deg penger,

[19:32 - 19:50] men du kan ha det veldig moro. Og hvis det er verdt det, så er det jo greit. Det kan jo på en måte sammenlignes med å bytte ut poke med sjakk. Det er en der du sannsynligvis taper penger på gjørende hva du synes er artig. Mens å bytte over til sjakk, der det ikke er penger involvert, men det er omtrent like artig.

[19:50 - 20:07] Ja, mulig. Altså, jeg tror at ... Og det er mange tredjere som har behov for underholdning også. Det er adrenalinene som driver dem. Og det er en farlig greie.

[20:08 - 20:24] Fordi det får deg til å gjøre mange feil ting. Blant annet at du skal hevne deg på markedet når du skal gå mot, og du skal doble opp posisjonen når de går mot deg, og så videre. Fortsetter du å gjøre det der, så er det en garantert vei til ruin.

[20:26 - 20:43] Så jeg tror man skal på en måte analysere hvilke behov man har. Hvis behovet er at jeg ønsker ... Hvis jeg er 75 år, og behovet mitt er for årlig avkastning til jeg ikke er mer,

[20:43 - 21:01] da er det kanskje ... Hvis man i det hele tatt skal være i aksjer, så burde det være veldig trygge aksjer. Ellers burde man være i obligasjoner. Men starter man ut og er rundt 20 eller begynner ... Det er sånn, så kan man antageligvis ta mer i risiko

[21:01 - 21:18] i markedene, fordi i løpet av den perioden, til du slutter å investere og alt det her, så vil du ha og oppleve noen kraftige tilbakeganger. Det er helt sikkert. En ting som er ganske kjent i finans er at lagene er dårlige investorer.

[21:18 - 21:34] Det sa man for øvrig om flykapteiner og tannleger. De var de største kjøpere av kommanditselskaper, og de kommanditselskapene ble satt sammen for at disse gutta skulle spare skatt. Så den økonomiske realiteten bak slike kommanditselskaper

[21:34 - 21:50] var jo helt råtten. Det var derfor så mange gikk til helvete. Det virket til å begynne med, men fort så meglet seg på og fant ut at de ville kjøpe hva som helst så lenge de fikk skatterabatt. Jeg tror jo det der ...

[21:50 - 22:06] Ta leger som er 100 prosent profesjonell i hjeltyrket. De kvalifiserer deg ikke nødvendigvis til en ekspert i et annet yrke, men det er lett å tro Vi har kjente folk fra norsk næringsliv som har gjort det fantastisk

[22:06 - 22:23] med enkelte ting, og så har de plutselig begynt å spekulere i aksjer, og så har det gått helt gærent. Så jeg tror det er farlig å tro, men sånn gjør vi gjerne. Vi ser at noen er ekspert i noe, så tror vi at det er en ekspert i noe helt annet også. Det er jo dessverre ikke slik.

[22:24 - 22:40] Jeg tror du må bruke den nødvendige tiden og krefte på å lære deg noe nytt. Man ser om man faktisk klarer å forvalte det og gjøre det bra innenfor det. Men som sagt, i det øyeblikket der spenningen du søker,

[22:40 - 22:56] så er det billigere å drive med basehopping, og sannsynligvis nesten tryggere for deg å drive med basehopping enn det er å hive deg ut i aksjemarkedet. Hva burde være forutsetningen din da hvis du da hører på rådet ditt og sier at han vet ikke hva han snakker om, og jeg kommer til å gjøre det bra likevel?

[22:56 - 23:12] Hva burde du gjøre for å investere i enkeltaksjer? La oss si at du har stor tro på deg selv. Det er jo greit å ha. Når det gjelder dette her, så burde du kanskje sette ned noen regler for hvordan du har tenkt. For det første, hvorfor har du tro på deg selv? Tror du bare at du tar dette ut av eget hodet?

[23:12 - 23:29] Er det pilkastmetoden? Eller har du en annen form for metode hvor du enten analyserer selskapets cashflow eller inntjening eller ledelse eller noe annet? La oss si at du finner ut at jeg er kjempegod på å analysere ledelsen i selskapet.

[23:29 - 23:46] Jeg har stor tro på det. Da setter du ned hvilke kriterier du legger til grunn for disse lederne. I min nærdete verden vil jeg da si at nå har jeg kriteriene for ledere. La meg gå og se på alle selskapet hvor lederne møtte disse kriteriene.

[23:46 - 24:05] Hvordan gikk det med dem? Gikk det bra med dem over ... Hvordan gikk det med dem over 12 måneder periode, 24 måneder, 36 og så videre? For å se, har jeg noe å fare med her? Eller er det bare det sist som har skjedd som gjør meg overmodig?

[24:05 - 24:21] De som driver med dette som underholdning vil ikke teste det, for de vil ikke vite det. De synes det er helt greit med underholdningen. De som er nøkterne investorer og som virkelig er ute til avkastning,

[24:21 - 24:38] de gjør jobben. Så enkelt er det. De faktisk gjør den nødvendige jobben. Det betyr ikke at de er sikkert et suksess, men de går hvertfall og stiller spørsmål ved sin modell. Det vil være en modell hvis du klarer

[24:38 - 24:54] å komme opp med kriterier for ledelse eller kriterier for verdigjustert egenkapital. Børskurs i forhold til bokførte verdier. Hver gang børskursen gir bokførte verdier under én, så kjøper jeg, eller hva det måtte være.

[24:54 - 25:11] Det er mange ting. Det finnes uendelig mer. Det er en klasse metode, prisbok. Ja, prisbok er en grei metode. Så gå og teste det. Men greiene med prisbok, hva gjør du i de syv årene hvor prisbok er for høy? Da er du antallet sikkert med i det hele tatt.

[25:12 - 25:28] Eller, la oss si at du fant ut fem år inn i en sånn sykkel, at prisbok er det jeg skal hive meg på. Hvis prisbok er under én, så kjøper jeg aksjer. Så går du inn i markedet og ser at det finnes ikke noe med prisbok under én. Det er tvert imot kjempehøyt.

[25:28 - 25:45] Har du da tålmodigheten til å vente til neste gang prisbok er lav, og når den er lav, da er du avhengig av å i hvertfall ikke åpne avisen eller høre på nyheter. Det er et kraftig fall på børsen, og da ser alt fælt ut. Det ser så fælt ut, og jeg kan love deg

[25:45 - 26:02] at hvis du følger med på de, så kommer du aldri til å reagere. Tør du da å hoppe inn i markedet og si at nå er det der, nå går jeg og kjøper blindt. Har ikke hatt radioen på på et halvt år. Er det sunt å lese aviser? Er det sunt å lese aviser?

[26:02 - 26:20] Det kommer an på hvilken avis du leser, punkt en og punkt hva. Det vet jeg ikke, men det kommer an på hva er du ute etter? Tror jeg at aksjeråd der er bra? Nei, jeg gjør ikke det. Men det er fordi jeg tror ikke at noen kan spå om fremtiden.

[26:20 - 26:36] Jeg tror faktisk ikke at noen kan gjøre det. Man kan legge vurderinger til grunn, men hadde noen vært i stand til å spå om fremtiden med en høy grad av sannsynlighet, så hadde vedkommet vært styrterikk.

[26:36 - 26:53] Absolutt styrterikk. Hvis jeg visste hva som skjedde i morgen, så skulle jeg blitt styrterikk. Jeg vet jo ikke det. Men en viss grad av sannsynlighet, hva som er. Du håper jo på en måte, fordi nå har vi hatt fem dager med solskinn, så håper du at det er solskinn dagen etter. Hvis det har vært tre dager med regn,

[26:53 - 27:11] så tror du jo at den fjerde skal være regn også. Det er jo på en måte sånn hjernen vår virker. Vi tar den siste informasjonen vi har fått, og så legger vi mer vekt på den. Når folk skal beskrive at jeg tror momentum er en god strategi, det hører du, vi bruker momentum.

[27:11 - 27:28] Momentum er ikke annet enn akkurat det der. Det er at du bruker den siste informasjonen du fikk før det, fordi hjernen din gjerne vil gjøre det. Den legger større vekt på det som skjedde i går, enn det som skjedde for to uker siden. Det virker faktisk. Dermed går det noen dager til. Men at noen skal, det er en matematisk formel,

[27:28 - 27:46] det er ikke det. Det er syken vår. Det er på en måte hvordan vi har skapt, det er en feil med syken vår som gjør at vi tar siste dags informasjon som mer er viktig enn informasjonen før det. Det er en feil med syken vår. Det er momentum er et sykdomstegn, men det kan virke for det.

[27:48 - 28:06] Du fremstår som litt pessimist, sånn generelt. Nei, jeg er ikke pessimist, jeg bare stiller spørsmål ved disse etablerte sannheter. Hvis du løser aviser på en god verslag, sånn som nå, uten at jeg nødvendigvis gjør det, men hvis du åpner en av de to finansielle avisene i Norge, så vil det fremstå som generelt veldig mye optimisme

[28:06 - 28:24] i markedet til hvert tid, egentlig. Den ene leser jeg ikke, uten at du trenger å gå inn på hvilken det er, men jeg fant ut at det var så mye som irriterte meg i denne avisen at jeg fant ut at det hadde påvirket morgenen min, og når du skal på en måte drive å forvalte,

[28:24 - 28:40] så er det mye bedre å... Det er bedre å ikke vite, det er slett. Ja, mye bedre å... Det er så mye tull og feil, så du gidder ikke... Ta for eksempel, det er det samme som de som sitter og ser på CNBC.

[28:40 - 28:58] Hvis du er i markedet, så vet du ofte hva som har vært grunnen til forskjellige bevegelser. Det er ikke viktig i øyeblikket, men du hører i løpet av dagen, så får du vite hva det var. Det du ser på gang på gang, omtrent hver eneste dag, det er at disse journalistene bare finner på noe. Den grunn de gir, du vet at, som de da offentliggjør,

[28:58 - 29:15] og som de snakker om den bevegelsen, hvis markedet faller i 3%, så føler de at de må ha en veldig god grunn for hvorfor den faller 3%, selv om kanskje 3% bevegelse ikke er noe stort. 3% må de ha en grunn. Hvis du kommer til sendetid, og de ikke har noe grunn, så finner de på en. For de kan ikke stå der og si at de aner ikke hva som skjedde.

[29:15 - 29:36] Da kommer det bare en eller annen grunn som er så hinsides vekk fra det som faktisk skjedde. Så det mister all sin troverdighet. Så du vet at du bygger ikke en investeringscase eller en beslutning på dette. Det sagt, så fant jeg jo den beste tredjen ever,

[29:36 - 29:53] jeg gjorde, på basis av en artikkel i en avis, men det var fordi jeg trodde at den var feil. Det var fordi jeg trodde tallene ikke stemte. Når jeg gikk inn og undersøkte, så stemte tallene, og så begynte jeg å tenke rundt det, og det ga en helt... Det var ikke sånn kjøp eller salseråd i avisen,

[29:53 - 30:10] det var bare noe som de beskrev, og så ga det meg ideen til en handel. Så det er ikke det at det ikke er noe verdi. Og det var spansk stanser? Ja, riktig. Men du sier du shortet oljeaksjer, for eksempel? Nei, jeg shortet olje.

[30:10 - 30:27] Kjøpte oljeaksjer. Og så hedget du med å være lang oljeaksjer? En kurv med oljeaksjer, ja. Sånn som den traden, da. Var ikke informationsmengden pro olje en faktor? Jo, det var faktoren til at jeg gikk...

[30:27 - 30:44] Jo, det var faktisk den dagen hvor det sto, hvor Financial Times skrev at Goldman Sachs mente at oljeprisen skulle gå til 208. Det var den dagen, fordi jeg hadde sett i ta grassalt feil tidligere på dette, og nå var vi på 140 dollar fatet, og nå skulle den plutselig til 208.

[30:44 - 31:00] Og for det første, altså, alle de analysene vi hadde gjort av oljemarkedet, det gjorde at det var ikke så lite olje som man skulle ha det til. Så jeg visste jo ikke om oljeprisen skulle gå fra 145 til 175,

[31:00 - 31:18] eller om det skulle begynne å falle med en gang. Det falt ikke med en gang, det gikk noen dager før dette begynte å falle. Men tatt i betraktning at jeg ikke visste dette, altså, Goldman kunne jo ha trett. Det er fullt mulig, men derfor hadde vi også den sikringen av å kjøpe en kurv

[31:18 - 31:34] med oljeaksjer under det, altså solid oljeselskapet med store reserver som vi visste var, den gangen vurdert, helt nede på 70 dollar fatet. Det virket som en interessant og en veldig attraktiv sikring i forhold til om jeg tok feil på oljen.

[31:35 - 31:53] Men en sånn type trade er et veldig, det vil forenklet kalle et bullish market. Hvordan blir det møtt? Blir det møtt med forakt? Folk vil jo at alt skal stige, det er jo noe i menneskelige natur som vil at ting skal gå bra i antallet av ting.

[31:53 - 32:16] Jeg kommuniserte ikke med folk om sånt, vi handlet alt dette elektronisk. Kun da. I dette tilfellet merket vi ikke før vi hadde tjent mye penger på det, så da var det jo greit. Men jeg fant ikke at kunder ville ikke som regel komme,

[32:16 - 32:34] de fikk månedlig rapport nå, der skrev jeg ganske utførlig om hva vi hadde tjent penger på, hva vi hadde tatt penger på, og ofte begge deler. Det var ganske sjelden at noen tok kontakt om det, men i finanskrisen var det helt håpløst, da hadde folk en mening hver eneste dag.

[32:34 - 32:50] Konklusjonen? Hva hører man i aksja? Du kan si at det morsomme med aksjer er at hvis du ser historisk på aksjer, så gir de veldig dårlig risikojustert avkastning.

[32:50 - 33:06] Det gir dårligere obligasjoner og dårligere enn de meste, men alle skal være i aksjer. Hvorfor? Fordi der har det vært høyere kurtage enn andre steder, det er der media fokuserer, og så videre. Men fra 1971 til 2016 har statsobligasjoner gitt en mye bedre

[33:06 - 33:23] risikojustert avkastning enn aksjer. Det er helt fantastisk, men ingen har blitt anbefalt å kjøpe statsobligasjoner. Men hva er risikojustert avkastning? Se for deg at du skal handle mat i dag for 1000 kroner

[33:23 - 33:39] i den ene butikken. Du står foran to butikker, og den ene er mye rimelig enn den andre. La oss si at kvaliteten er den samme, men den ene er mye rimelig enn den andre. Du går inn i den som er rimelig i aksjemarkedet, og går inn i den som er dyrest.

[33:39 - 33:55] Er det reklame? Ja, jeg mener at det er rett og slett hypen rundt aksjer, men vi har jo behov for at folk investerer i aksjer, vi har jo behov for at selskapene får penger, og konsentrasjonen på informasjon dreier seg om aksjemarkedet, så det er det du hører hver eneste dag.

[33:55 - 34:12] Hvis du vil åpne disse økonomiske avisene, eller de som driver med finans, så er det aksjer det handler om. Ingen kommer med obligasjoners fortreffelighet i de, bare det jeg har sagt, og renten på obligasjoner er så lav nå, at selv om den har begynt å stige, man skal være veldig forsiktig der.

[34:12 - 34:28] Men de aller fleste ting gir en bedre risikojustert avkastning enn aksjer. Så hadde du for det risikobudgettet du har, kjøpt obligasjoner og giret det slik at du fikk samme risiko som på aksjer, men du svingte like mye som aksjer, hadde du tjent vann vittig mye mer

[34:28 - 34:45] fra 71 til 2016 enn du har gjort på aksjer. Men det gidder ingen å fortelle deg. Fordi det skal dreie seg om aksjer. De er jo ikke investeringsmeglere, de er aksjemeglere. Han har jo ikke tenkt å anbefale deg noe annet.

[34:46 - 35:02] Men vi har behov for, for all del, vi har behov for at norsk næringsliv og selskapene får inn kapital. Det har vi. Men risikojustert? Men burde du være den som gir dem den kapitalen? Burde?

[35:02 - 35:18] Burde du være den som gir dem den kapitalen? Jeg håper ikke jeg, hvem er det som skal gjøre det? Staten kan ikke gjøre det, men det som hadde vært hyggelig var jo ... Låne penger. Hva sier du? Jeg kan låne penger, men hva skal sikkerheten være hvis det er mitt hus? Eller du mener de selskapene kan låne penger?

[35:18 - 35:36] Ja, da er de i obligasjonsmarkedet, faktisk. Men er lånet en bedre struktur enn en aksjer? Ja og nei, du kan ikke si det helt generelt. For hvis du ser på, finanskrisen blåste jo ut, var det 21 norske high yield selskaper som gikk over enden.

[35:36 - 35:52] Vi hadde jo verdensrekorden i konkurser i forhold til støvelsen på markedet. Det er helt utrolig. Det er også selskapene som hadde mye låne. Selskapene som gikk over enden, som da norske megler hadde hjulpet å hente kapital gjennom obligasjonsmarkedet.

[35:52 - 36:09] Så du må jo gjøre jobben din der også for all del. Men som sagt, du har fått en mye bedre risikojustert avkastning gjennom obligasjoner, og det er jo gjennom statsobligasjoner. Det har du også fått gjennom selskapsobligasjoner enn du har fått gjennom aksjemarkedet.

[36:09 - 36:26] Men det er aksjemarkedet alle vil inn i. For å avslutte vårt aksjeskeptiker-episode av denne podcasten med Vidar Warren, så sitter jeg her med Erik Hansen fra IG Markets, og jeg hadde noen spørsmål til deg.

[36:27 - 36:43] En ting som mange selskaper, at man spekulerer at mange selskaper vedder mot kunder, og det har jeg hørt av Goldman Sachs og alle de store banker. Så det har jo vært spekulert om man vedder mot kunder.

[36:43 - 37:00] Men hvordan er det med IG-tjenere, IG-pengene og kunder som taper penger? Befoget fråge. Det snabbe svaret på denne frågen er egentlig nei. Det du kan handle hos en merklere,

[37:00 - 37:20] det er enten DMA, Direct Market Access, eller OTC. Handler du DMA, som du kan gjøre om du handler aksjer hos IG, eller Fx kan du handle DMA hos IG, så kjøper du eller selger, og så går marknadsorden direkte til børsen.

[37:20 - 37:38] Det gjør at det blir en hedgning. IG tar aldri en mot-posisjon i en sånn transaksjon. Så da er du i markedet. Da er det ikke en motpart. Du har orderboken framfor deg. Marknadens order går direkte inn i børsen.

[37:38 - 37:55] Da kommer ikke IG til å være en motpart. Handler du derimot råvarer eller index på IG, så er det en OTC-transaksjon, over the counter. Det innebærer at det ikke er sikkert at IG hedger den posisjonen direkte.

[37:55 - 38:14] Hvis du kjøper et minikontrakt på Tyskland, så finnes det ikke minikontrakter på underliggende marknader. Det finnes i og for seg et 5-euro-kontrakt, men vi har en 1-euros-kontrakt. Vi kan ikke hedge direkte, da hedger vi totale kunder.

[38:14 - 38:30] Poeng er at du hedger. En gang til. Poeng er at du hedger. Du tar ikke et bett mot kunden. En av de tingene som har vært kritikken for mange selskaper, var at grunnen til at de lørdag gir deg så mye, er at de basically vedder mot deg.

[38:30 - 38:47] Hvis du vinner, tjener de litt. Hvis du taper, tjener de masse. Men IG Markes har veldig godt rykte nettopp for at man ikke gjør sånne ting. Absolutt. Hedgekjører er det vi gjør. IG som jeg klarer å forsøke å være neutral til marknaden,

[38:47 - 39:04] og ikke ta risk på det settet. Som jeg nevnte, handler du aksjer eller FX, kan du også handle direkte markedskap direkte inn til børsen. Hvor eksotisk kan man omgå det?

[39:04 - 39:23] Du kan gå til å handle råvarer som sukker, vete, kakao, appelsinjuss. Kan vi snakke om nigerianske naira, for eksempel? Kan du handle sånne type produkter ennom IGA?

[39:23 - 39:40] Jeg kan ikke love det, men jeg tror faktisk at du kan handle det valutaparet. Når det handler om valuter, så handler det om valutapar. Jeg tror vi har drygt 80 valutapar, cirka, så jeg tror det finnes med i utbudet. Er det noe du merker?

[39:40 - 39:56] Er det at folk er interessert i eksotiske ting, eller holder de seg til relativt enkle ting? I grunn og botten, om man kollar på Skandinavien, så handler de fleste DAX-indeks, hvilket er et indeks over Tysklands børs.

[39:56 - 40:13] Det er det vanligste. Sen handler det om de vanligste valutene, som er lokale, USA-børsen... Folk liker lokale valuta? Folk liker svenske kroner, norske kroner? Ja, svenske og norske kroner, euro-dollar, og så videre.

[40:14 - 40:30] Det har også sett en økad interesse for valutahandel de seneste årene. Det har mye å gjøre med de politiske ventelsene vi har hatt med Trump og Brexit. Men anners handler det også om lokale aksjer.

[40:30 - 40:47] Historisk sett har det vært... Man skulle tro at grunnen til at folk handler i aksjer, det har vi snakket om i dag, grunnen til at man vil handle i norske aksjer, er at man føler man kjenner til det. Men til syvende og sist var det på 80-tallet eller 90-tallet det eneste man kunne handle.

[40:47 - 41:03] Da kunne man egentlig ikke handle valuta, man kunne definitivt ikke handle opsjoner, ikke obligasjoner. Mens nå har man tilgang til alt, men folk fortsetter å handle aksjer fordi de føler det er trygt. Jo, presis. Jeg tror det er en så kallet falsk trygghet.

[41:03 - 41:23] Du vil kanskje hellere handle boliden enn du vil handle kopparpriset. Du kanskje har en positiv vy til koppar, men du kjøper boliden i stedet. Men der får du mer av denne bolagsrisken. Men det er en liten falsk trygghet.

[41:23 - 41:40] Det kjennes tryggere å handle aksjer, men i sjelvverket så kanskje man egentlig burde handle direkte i det underliggende. Ja, snart ha noe underliggende, eller en basket av selskapene for å ta mindre selskaps- og spesifikrisk. Og en annen sak for å minskere den spesifikke bolagsrisken,

[41:40 - 41:56] du kan handle ETF-er. Du kan handle ETF-er på IG. Hvordan finner man gode verdipapirer å handle? Det høres ut som et dumt spørsmål, men folk handler ofte av vane. Hvis jeg skulle sette meg ned

[41:56 - 42:14] og lete gjennom IG-plattformen etter ting som oppfyller mine krav, hvordan gjør jeg det? Det de fleste gjør, det er det de ikke skal gjøre. De forsøker å kjøpe case, lete over ulike forum og så videre.

[42:14 - 42:31] Avisen. Avisen. Og så skriver de en aksje der som alle skriver om. Ofte har den redan dragit flere hundre prosent. Og racet er kanskje redan over når de oppmerksommer denne aksjen. Så det jeg personlig bruker å gjøre,

[42:31 - 42:48] og det jeg bruker å gjøre med mine kunder, det er at man screener efter aksjer. Det kan man gjøre blant annet i ProRealTime, som vi erbjuder av våre kunder. Da setter man opp en screener, man velger tekniske vilkår, og så kan man screene verdens aksjer

[42:48 - 43:04] eller valuter, råvarer eller index. Hvordan typer jeg vilkår? Det kan være at du vil ha et fallende M&A 200-linjemedverde. Du vil kanskje at de skal være oversolde, RSI under 30. Eller du vil at de skal handles

[43:04 - 43:20] med ekstremt låg volatilitet. Innan en aksje begynner å røre på seg kraftig, bruker ofte volatiliteten i aksjen være veldig låg. Så det finnes en indikator som kalles Squeeze-indikatoren. Da screener man fram aksjer som oppfyller

[43:20 - 43:36] det her Squeeze-vilkåret. Man hitter en lista med aksjer, som skal være svenske, brittiske eller amerikanske. Da kan man bladre gjennom graferne, og så kan man hitte noe interessant der,

[43:36 - 43:52] i stedet for å gå etter det som alle andre har kjøpt. Hvis man sitter med denne screeneren, det høres bra ut å kunne bruke en masse parametre, men for en novisa, en ny trader, hvordan starter man?

[43:52 - 44:08] For det første finnes det et forum, som heter prorealcode.com. Der kan man ladde ned ferdige screener, som andre traders har redan skapat. Så ladder man ned dem på datoren,

[44:08 - 44:26] og importerer dem i programmet. Da kan man få litt inspirasjon derifrån. Vi holder også masse utbildninger, og vi har masse innspillede webinar. Vi holder webinar på kontinuerlig basis. Det kan kanskje låte avanceret,

[44:26 - 44:42] men det er ganske simpelt i grunn og botten. Jeg liker disse produktene. Jeg har hørt om dem første gang i dag, og jeg føler at det er mange savner.

[44:42 - 44:59] Hvis du sitter og leser for eksempel aksjetips, sendt ut av en markedsføringsperson, så vet jeg ikke hvilken verdi det har. Folk liker jo tips, men her får du tips, bare ikke fra algoritmen. Det er litt sånn som Peter jobber, der han starter med alt,

[44:59 - 45:16] og så begynner du å finne frem til det som har potensial, i stedet for det som allerede har oppbrukt oppsiden. Ja, men presis. Et annet sett å screene frem potensielle kjøpkandidater, er å kjenne på underliggende volymen på aksjen.

[45:16 - 45:33] Da kan man screene frem aksjer som har en høyere volym enn snittet de seneste 10-20 dagene. Da ser man de aksjer der de større institusjonene har kjøpt. Hvis man kombinerer det med villkår som låg volatilitet,

[45:33 - 45:49] eller at de har bryttet opp over en ny 50- eller 100-dagersøkst, kan man hente de her riktig bra casen. Føles som en intelligent mat å trede på. Ja, absolutt. Det er så vi forsøker å jobbe. Takk til Erik Hansen fra IG Markets.