Episode 3 - Hva gjør de smarteste investorene akkurat nå

[00:00 - 00:16] Hei og velkommen til tredje episode av Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Jeg er produsent Sverre, og podcasten er laget i samarbeid med IG Markets. IG Markets er en tilbyder av finansprodukter i de aller fleste markeder på jorda.

[00:16 - 00:39] Enten du ønsker å tredje på kort sikt eller langt perspektiv, så er dem en god tilbyde. I forbindelse med denne podcasten kommer Peter Warren til å svare på spørsmål sendt inn av kunder fra IG Markets. Dette kommer til å samles opp på hjemmesiden ig.com-no-warren.

[00:39 - 00:56] Noen av disse spørsmålene blir som hver episode en del av podcasten. Da kan vi starte med spørsmålet i dag. Etter det kommer Peter til å snakke om både nåtida og fremtida. Det er et veldig uvanlig innblikk i hva som skjer akkurat nå.

[00:56 - 01:11] Når jeg legger inn en ordre, kjenner det seg som at markedet vet exakt hvor jeg har lagt mine ordre. Når min ordre har blitt fylt, tendeserer markedet å vende seg mot meg akkurat ved denne nivåen. Jeg kjenner meg veldig enig der, forresten.

[01:11 - 01:28] Hva gjør jeg feil, og hvordan kan jeg forbedre min entry? Jeg forstår akkurat hva du mener. Det er blitt mer visuelt i dag.

[01:28 - 01:44] Dette skjedde også tidligere, men det skjedde litt på andre måter. I dag har du maskiner der ute som tester nivåer, som leser åydrebøker, og ser hva som befinner seg der.

[01:44 - 02:00] På basis av hvordan åydreboken ser ut, hvor tung den ser ut, tar posisjonen på basis av det. Det vil være kortsiktige posisjoner som du ser går mot deg,

[02:00 - 02:18] som utnytter deg kanskje i det veldig korte øyeblikket. Men hvis du investerer for noen som helst sikt, over det eneste timen eller noe som spiller ingen rolle som regel. Det er veldig ofte at det skjer. Det eneste man kan tenke å være, er å unngå de mest opplagt nivåene.

[02:18 - 02:38] Det ser jeg selv også. Noen av disse helt opplagte nivåene, her ligger det stopplåser. Det som skjer på et sånt nivå, er at det fyres en liten åydre tvers gjennom åydreboken. Der hvor den ligger. La oss si at det er veldig støtte på kurs 35 bare for å ta et tall.

[02:38 - 02:55] Det er helt opplagt på nesten alle chart. Tro meg, da har maskinene sett det for lenge siden. Det som vil skje er at hvis du begynner å nære deg 35, du begynner å komme ned der, og du ser det presses nedover. Du vet at brytes 35, så ryker det helt sikkert masse stopper.

[02:55 - 03:12] Så vil noen fyre en åydre ned, fordi noen kommer til å bli engstelig. De som ligger på 35, kommer til å begynne å trekke seg unna. Når den åydreboken blir litt tynn på 35, så fyres den åydre, som da slår ned, som selger til alle som er på 35, og registrerer 34,90.

[03:12 - 03:30] Gjett hva som skjer. Jo, da går stoppene. Det er stopplossende fyrer. Så ligger man samtidig med kjøpside rett under der for å ta imot dette. Du skal bare trygge den lille bevegelsen, fordi du mener at du kan gjøre det, og tjene penger. For ting du krafta i markedet vil oppvare.

[03:30 - 03:50] Ja, så skyter man gjennom der. Stopplossende fyrer. Man får tilbake det man er short, og så rekkylerer markedet opp igjen. Du kan si at, apropos vi snakket om breakouts tidligere, sånn breakout trades, det som er opplagt av breakout trades.

[03:50 - 04:09] Vi har mange kvalifiseringer før vi går med en sånn trade, for å si det på den måten. Veldig mange kvalifiseringer skal være på plass før vi hiver oss med akkurat den der, eller så vil vi faktisk like å kjøpe under den. Fordi i det øyeblikket stopplossene går, så er det så tomt,

[04:09 - 04:29] for det er så mange som fyrer disse her, at du kan få på veldig god kurs, og det spretter som regel opp, sånn at du tjener litt penger på det. Husker du for fem år siden, at krona hadde en dag der det var en slags flash crash i norske kroner, der det var rykte om at et veldig stort meglerhus hadde en digital opsjon,

[04:29 - 04:47] som lå på et veldig spesifikt nivå, og så falt norske kroner ned til nøyaktig det nivået, og så rett opp igjen. Det var ganske mye. Jeg kan klippe ut når jeg sier navnet på en gang. Jeg husker den, de mente jo at... Et veldig stort bank.

[04:47 - 05:03] Ja, veldig stor US Investment Banks London-kontor, som satt på andre siden av den anden. Jeg forsvarte faktisk det som skjedde der, for det ble jo veldig mye brokk rundt det der. Men er det offentlig kjent hvem det var? Det er jeg ikke sikker på.

[05:03 - 05:21] Nei, da kan vi holde det. Om det var... Poenget mitt med å bringe opp den gamle historien, er at folk har masse forutsetninger, masse nivåer og masse egeninteresse. For eksempel en digital opsjon som må touche et punkt for å få verdi.

[05:21 - 05:38] En digital opsjon, du kan si at det er en opsjon som... Det er som et veddemål. Hvis vi skal bruke kursen på 35 som vi hadde i sted, så la oss si at denne blir utløst dersom kursen treffer 35.

[05:38 - 05:55] Akkurat når kursen treffer 35, så blir det denne digitale opsjonen. Enten har den en verdi, eller så har den ikke verdi. Det som skjer er at den som har utstøtt den opsjonen, først hedger denne i utgangspunktet. De må ha en viss dekning for denne opsjonen.

[05:55 - 06:14] Etter hvert som det nærmer seg dette 35-nivået, en digital opsjon betaler ut for eksempel... La oss si at kursen er 45 i dag, den digitale streiken er på 35. Jeg kjøper en opsjon som sier at hvis kursen går til 35,

[06:14 - 06:29] så vil jeg ha en payout på 10 millioner dollar. Hvis kursen treffer 35, så skal jeg ha 10 millioner dollar. Trenger jeg bare å treffe 35, så er 10 millioner mine spilling i rolle. Hva om kursen går til 37 etterpå?

[06:29 - 06:45] 35, da er det 10 millioner dollar. Deretter blir denne opsjonen borte, så du får din 10 millioner dollar. Du betaler som regel en prosent av den utbetalingen du vil ha for denne opsjonen.

[06:46 - 07:05] Du har betalt banken denne, og kursen går ned fra 45. Banken har alltid solgt noe der oppe på 45 i tilfellet dette skjer. Etter hvert som det nærmer seg å gå nedover, blir de nødt til å selge mer. Denne blir super sårbar rett i nærheten av 35.

[07:05 - 07:24] Hvis den tørtser 35 og går nedover 35, skal banken ut med 10 millioner dollar. La oss si at banken har hedget 5 millioner dollar, og vi er på 36. Det vil si at banken må ut med 5 millioner til hvis det faller fra 36 til 35.

[07:24 - 07:41] Hvis det ikke gjør det og går opp igjen, så har banken nå 5 millioner som de har solgt, som de må kjøpe tilbake igjen. Slik at den blir rett før farfall, blir denne opsjonen ufattelig følsom. For hvert tikk nedover, for at banken skal få dratt inn dette, må de selge et vanvittig beløp.

[07:41 - 08:02] De må tjene tross alt 5 millioner dollar på den lille bevegelsen her. De må ha en veldig stor posisjon. Det er akkurat det som skjer her. Det som skjer er at de har det behovet, og så vidt jeg vet, så ble den reversert rett etterpå.

[08:02 - 08:23] Jeg så på den der, fordi det var mye klager på den. Jeg ble bedt om å se på dette. Gjorde denne banken ... Opptrådte de etisk eller ikke? Jeg fant ut når jeg så på handelen, at det var det helt logiske det banken faktisk gjorde.

[08:23 - 08:40] På grunn av risikoen var det helt logisk det de hadde gjort. De hadde ikke gjort annet enn det som var matematisk riktig for dem å gjøre. Snakker du om utstederne eller dem som hadde kjapt ... Jeg mener vel at banken var utstederen her,

[08:40 - 08:56] eller husker ikke hvem det var som var utstederen, men hvertfall banken var den som ble kritisert for dette her, fordi det gikk ikke så bra for motparten av den oppsjonen. Men jeg så på den der i mer kritisk øyne, og jeg kunne ikke si annet enn at jeg tror jeg også skrev om det. Jeg tror jeg skrev til en blogg om det der.

[08:56 - 09:13] Den banken faktisk opptrådte rasjonelt i forhold til den risikoen og den eksponeringen som banken hadde. Poenget mitt med å bringe det opp var ikke den gamle situasjonen, men det var det at folk har masse forutsetninger du ikke har mulighet til å vite for å opptråde.

[09:13 - 09:29] Hvis du gjør logiske ting, så er det sikkert ganske mange andre millioner mennesker som tenker det samme. Jeg vet jo at når jeg var markedmøter i Krivalytta Oppsjoner, vi skrev det store handler som gikk. Vi hadde jo et broker-nettverk som vi brukte.

[09:29 - 09:44] Vi brukte broker i København, London og New York. Det var et eller annet sted vi hadde en broker. Det var i Frankfurt, og jeg hadde de på åpne linjer.

[09:44 - 10:04] Vi brukte flere broker i London for øvrig, men de ville jo rapportere til oss når det ble gjort store handler. Fordi de ville spørre om vi skulle delta, så ville de si hvilken nivåhandelen gikk på hvis vi deltok, og hvis vi deltok, så visste vi også. Men jeg ville alltid notere hvilken nivå dette var, hvilken valuta det var, hvilken nivå og forfallstidspunktet.

[10:04 - 10:19] Det hadde jeg i en bok, så hver dag jeg kom inn så jeg akkurat som en kalender, så ville jeg se hva som forfaller, fordi de forfaller klokken fire i norsk tid, klokken ti i New York tid. Hva er det som forfaller i dag som jeg må være forsiktig med?

[10:20 - 10:39] Er det nivåer her som kursen naturlig kommer til å gravitere til? Snakker du nå om ting som double witching og triple witching? Ja, triple witching er også veldig greit. Jeg har aldri sett at det får utslag, men alle snakker om det hver gang. Det du må se på når det gjelder triple witching, det du må se på åpenbar ...

[10:39 - 10:56] Du kan forklare hva det er først. Triple witching er når både aksje- og aksjeindekts ... Aksjeoppsjoner og indektsoppsjoner i de forskjellige markeder forfaller på samme dag. Det er gjerne en fredag i USA.

[10:58 - 11:14] Det du må gjøre der, det vi gjorde, det var at vi så på ... Hvor er for eksempel S&P 500? Hvilke striker, hvilke oppsjonsinnløsningskurser er i nærheten av den nå? Og hvor stor åpenbalanse er det på de?

[11:14 - 11:31] Hvor mange er desperat til å dekke seg i nærheten av det? Du må huske på at jeg var market maker, så jeg hadde et hedgingbehov hele tiden rundt dette. Hvis jeg var short oppsjoner ... Men som trader da, som market maker så må du selvfølgelig ha en vanlig stor oversikt. Men som trader, å forvente større volatilitet rundt dobbelt- og triple witching

[11:31 - 11:47] vil være veldig naturlig. Og det var en periode hvor det var alltid mye høyere volatilitet. Fordi folk desperat prøver å dekke seg. Det er jo det tidspunktet hvor du monetiser, hva heter det? Hvor oppsjonen din blir til penger.

[11:47 - 12:02] Slik at du er interessert i å prøve å få mest mulig ut av det. Og hvis du for eksempel er long oppsjoner, så trader du veldig aktivt på det tidspunktet. Du er ut og inn, ut og inn, ut og inn hele tiden av det underleggende. Nå har vi gått ganske langt for å besvare spørsmålet,

[12:02 - 12:17] hvorfor vet market det er akkurat min entry å stoppe? Men det kan være det. Ja, og det er utallig med ting der ute som foregår. Men jeg tror han som stilte det spørsmålet, hun som stilte spørsmålet, jeg tror vi alle opplever det der.

[12:17 - 12:34] Alle. Vi sitter på litt eksklusiv informasjon her. Du var i Miami på en ukes konferanse der du får se det som er fremtiden og nåtiden av cutting edge finans. Ja, det er riktig.

[12:34 - 12:52] Det er jo typisk for USA å ha denne typen konferanse. Innovationen i USA er mye større på den finansielle siden, er mye større enn noe annet sted i verden som jeg vet om.

[12:52 - 13:07] De leder an i det, og det er sikkert også fordi USA var de hadde det første og de første hedgefondene. Og hvis man ser hvor innovasjonen har kommet fra, så har det stort sett kommet fra det miljøet. Det er veldig lite innovasjon i aksjefonden,

[13:07 - 13:24] i og med at de har så begrenset mulighet til hva de kan gjøre. Mens all innovasjon var så bare tenkt på CDS-kontrakter, bruk av futures-kontrakter, opsjoner og den type ting. Noe som kalles variant swaps.

[13:24 - 13:42] Du kan kjøpe og selge dividender gjennom dividendet swaps. Det er også noe som kalles termine på det, eller futures. Alt dette kommer fra USA. Og denne konferansen, kan du fortelle litt om hva det var? Du er jo blitt en kvantitativ tredje med årene.

[13:42 - 14:00] Ja, her var det jo først og fremst kvantitative fond. Dette er ikke første gang den arrangeres. Jeg har vel vært der, dette var tredje gang jeg var blitt invitert på denne. Og det er først og fremst kvantitative fond, altså fond som investerer på basis av,

[14:00 - 14:18] som er teknologidrevende, og investerer på basis av matematikk og statistikk. Og stemningen, det var noen som spurte meg forleden, hvordan var stemningen der? Og stemningen blant disse er veldig god, fordi de får inn veldig mye penger.

[14:18 - 14:35] Det er stadig flere investorer som velger å investere i noe som er repeatable, jeg prøver å finne norske uttrykker for det. Det er jo slik at hvis du har modeller, matematiske modeller,

[14:35 - 14:50] så vil de alltid reagere likt, dersom forutsetningene er de samme. Det gjør ikke mennesker. Mennesker har noe som heter emosjoner, som gjør, altså emosjoner kan være andre ting som at vi er for skinket på jobb en dag, eller vi er på ferie, eller hva som helst,

[14:50 - 15:10] det gjør at resultatene blir annerledes. Og flere og flere av det hele store pensjonskasset, de ønsker for utsigbarhet i investeringene sine, så de velger faktisk å investere i disse fondene. Det er helt klart, verdens største fond er av denne type.

[15:10 - 15:27] Hva er det da? Verdens største er Bridgewater i øyeblikket, men Bridgewater, Renaissance Technology, To Sigma, alle disse her er, og dette er blant verdens største fond, de er teknologidrevende, matematisk drevende fond.

[15:27 - 15:45] Synes du det er skremmende? Nei, ikke så lenge matematikken og statistikken og det de gjør er forskjellig. Det hadde vært skremmende hvis det var helt likt. Da hadde det vært det, for da hadde du fått en voldsom opphoping mot enkeltider.

[15:45 - 16:00] Men noen av disse her har tilnærmelsesvis like modeller, og da blir det jo interessant, for da gjelder det egentlig bare å finne den beste, altså den beste for deg, den som for eksempel har, noen synes at det beste er høyeste avkastning, men med høy avkastning

[16:00 - 16:16] så svinger det gjerne veldig mye. Andre leverer veldig god risikojustert avkastning, og det er jo interessant for, særlig for pensjonskasser som da ønsker å bestemme hvor mye risiko de tar, og det er forskjellige ting. Og så er det hva de investerer i,

[16:16 - 16:31] altså hva de fokuserer på, og det kan være hvitt forskjellig. Et av de mest interessante fondene som Åfons Favalt har snakket med der borte, de investerer utelukkende på den amerikanske rentekurven. Altså, man har en tro for de,

[16:31 - 16:46] og de brukte ikke belåning i det hele tatt, men de investerte, altså long short, altså på den amerikanske statsobligasjonsrentekurven, alt fra 30-dagers statssertifikater

[16:46 - 17:03] til 30-års obligasjoner, og så på denne rentekurven og så etter muligheter, og de hadde virkelig gode resultater på det. Og det morsomme var at forvaltaren og de som sto bak det fondet, de kom nettofra noen av de mest berømte fondene,

[17:03 - 17:19] nevnte Renaissance Technology, Millennium og noen av disse andre som man kjenner godt til. Når du er i en sånn konferanse og du møter folk fra Renaissance Technology, Rentek, et fondbånd vet nesten ingenting om hva de driver med.

[17:19 - 17:37] De er lost bak barriere og bak skuddsykkervinduer, og ingen vet noe. Men du fikk jo litt innsyn i hva det er som er trenda nok, at noe for dem som faktisk er smartere enn snitt, det er det mest doktoratstipendiaterne på sitt som jobber,

[17:37 - 17:54] og hva er det som du sitter igjen med etter å ha vært det i uke og snakket med de smarteste pengene? Hva er det som er trenden nå? Ja, det ene er dette med innovasjon, det at de stadig søker etter å kunne bruke datene,

[17:54 - 18:10] altså datene som egentlig er tilgjengelige for oss alle, på en ny måte. Stadig prøver å finne noe ved de datene som gjør at du kan tjene penger. Det er man langt mer aggressiv til i USA enn noe annet sted i verden, fordi konkurransen er så høy

[18:10 - 18:25] at for å utmerke deg der, så må du være veldig flink. Det er liksom, og du blir stimulert av det. Men det var mange ting her som stimulerte meg. Blant annet den første kvelden så holdt en kar som heter Ed Swarp.

[18:25 - 18:41] Ed Swarp er 3,80 år gammel. Han ble kjent, han er en kjent matematiker i USA, var ved MIT, men jeg kjente han først for en kar som skrev boken Beat the Dealer, altså i Blackjack, altså dette kortspillet som heter 1,20.

[18:41 - 18:59] Og senere så tok han denne kunnskapen til oppsjånsmarkedet og til finansmarkedet generelt. Drev et hedgefond i mange år som hadde fantastisk avkastning. Og han holdt en sånn by the fireplace talk, som det heter. Med, jeg tror det var 2,000 mennesker til det stedet

[18:59 - 19:17] for å høre på han. Hva det er en sånn person sier, er det? Han fortalte jo, han har akkurat kommet ut med en bok. Den kom ut helt i begynnelsen av februar og heter The Man for All Markets. Han forteller egentlig om sitt liv og sine oppdagelser.

[19:17 - 19:34] Og for så vidt betraktningen, for man kunne også stille spørsmål over hvilke betraktninger han hadde i forhold til det som skjer i dag. Men det er klart at man sitter på uendelig med kunnskap. Og jeg husker jeg leste Beat the Dealer i sin tid,

[19:34 - 19:50] men brukte boken til en anen når jeg skulle lære meg kortkombinasjoner selv. Men han er en utrolig interessant person å høre på. Bare den der kunnskapen, den bakgrunnskunnskapen han har og hans betraktninger om veien.

[19:50 - 20:06] Han er 83 år gammel, han trener hver eneste dag, han ser ut som han er 20 år yngre. Men bruker mye av tiden sin på å tenke. Men hva er det, sier du igjen, for eksempel hvis du tar utgangspunktet i boka, er det relevant i dag

[20:06 - 20:22] for en tredjer? Ja, absolutt. Veldig mye er relevant i dag, for det Ed Torp gjør, og det jeg synes det er alt for lite av, det er at man stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Og det var akkurat det han gjorde. Jeg hater egentlig selv etablerte sannheter.

[20:22 - 20:39] Og det som kalles gruppetenking, altså at alle tenker likt, det synes jeg er veldig mye av i Norge. Og hele livet hans har gått på å stille spørsmål ved ting. Og gjennom å stille spørsmål har han også blitt mye smartere.

[20:39 - 20:57] Han har også klart å tjene veldig mye penger på å stille spørsmål. Et godt eksempel på hvor veldig få stillte spørsmål, det var under dot.com-boomen. Vi ser disse selskapene har enorm verdi. De blir verdsatt enormt høyt i form av aksjekurs.

[20:57 - 21:15] De har ingen inntjening. De har bare løfter. Det eksisterer ikke noe. De har ikke noe cash flow. Det kommer ikke inn penger, whatsoever. Og vi er villige til å veidsette dem til milliarder på milliarder, helt inntil det sprekker. Og den dot.com-boomen, den gikk jo da i flere år, før det smalt.

[21:15 - 21:32] Ikke sant, det har mange doblet kurser. Og så ender det med at de aller fleste av disse selskapene går konkurs. Nasdaq-indeksen, som da inneholder de fleste av disse selskapene, faller 85 prosent. Og hvor er det investorene har pengene sine?

[21:32 - 21:51] Jo, selvfølgelig det er i det. Ingen er interessert i gammel økonomi lenger. Jeg hadde en foredragsserie på det tidspunktet, hvor, som jeg kalte økonomi, jeg liker økonomi, at det fantes ikke noe ny økonomi og gamle økonomi. Det måtte være fornuftig, altså det måtte være visse økonomiske prinsipper uansett bak det.

[21:51 - 22:08] Og da var jeg i, jeg begynte den foredragsserien av alle steder i Stavanger. Og da husker jeg at det var en kar som på spørsmål og svar på slutten etter at jeg hadde snakket om dette her en stund, og sa at ditt problem er at du skjønner ikke ny økonomi.

[22:08 - 22:24] Så sa jeg, det er jeg ydmyk for. Kan du forklare meg ny økonomi? Ja, han sa det handler om antall klikk på websiden. Hvor mange ganger noen klikker på websiden din? Ja, vel, sa jeg. Så du har sikkert en webside, du da, siden du sier det. Ja, det er ganske riktig han hadde det.

[22:24 - 22:39] Han hadde en webside og han fortalte hvor mange klikk det var. Så sa jeg at, ok, men du kan bevise den teorien din at det er det det handler om for meg. Fordi i det vi kjørte inn til det hotellet hvor jeg skulle snakke,

[22:39 - 23:01] jeg trodde for øvrig at temaet var så upopulært i de dager fordi alle var så hektet på denne dot.com-bølgen, at jeg trodde ikke det skulle komme noen. Men det viser at vi ikke bare fylte opp dette her, jeg tror det var et lokal for 400, men hotellet måtte bære inn soffer og plassere på en scene som var ved siden av dette her for at folk skulle få plass.

[23:02 - 23:17] Når vi kjørte inn der så leggde jeg merke til at det var en bilforhandling som skulle være oppe til sent på kvelden, den kvelden. Så sa jeg, hvis du kan, så du mener at dette her er verdt noe disse klikkene du har på siden din? Ja, han var helt overbevist om det.

[23:17 - 23:35] Så sa jeg, hvor mye anslår du at det er verdt? Da husker jeg ikke, men det var en million beløp han anslåde at dette her er mange millioner. Så sa jeg, vet du hva, du kan bevise dette for meg og da skal jeg ydmykt slutte å argumentere. Hvis du kan ta med deg den bærebare pc'en din borte til bilforhandleren der borte og vise han de klikkene og komme tilbake med en bil,

[23:35 - 23:55] da er jeg enig at det er ikke noe forskjell mellom ny og gamle økonomi. Dessverre så viser det at ny økonomi måtte forholde seg til de prinsippene som er for all avende økonomi, og så kollapset jo denne her, men det var enorm gruppetenking forut for det,

[23:55 - 24:14] og folk kjøpte rett og slett fordi de gikk opp, altså de tenkte ikke på det, fordi det blir det man kaller momentum i dag, som er et annet uttrykk for det engelske begrepet, the even bigger fool theory, at noen skal komme etter og kjøpe dette her for enda mer enn det du har betalt.

[24:14 - 24:31] Men hvis du ser på den konferansen du var på i lys av gamle spørsmål som ble stilt om man hadde rett, var det noe som gikk igjen, var det noe som diskuterte i forhold til dagens situasjon relevant?

[24:31 - 24:50] Nei, du kan si at her, disse statistikkerne og matematikerne tar ikke hensyn for eksempel, eller i mindre grad hensyn til akkurat verdensbildet, altså hva mener man om Trump, det mener man over middager og lunsjer og den type ting, der kommer sånne ting til uttrykk,

[24:50 - 25:09] men man lar matematikken og statistikken råde. Det er liksom felles. Det er på en måte den nye trenden nå, at nyheter og eventer har mindre å si, NFP. Nei, de har mye å si, men du kan si at du har modeller som du vil klart slå av rett før en sånn event inntreffer.

[25:09 - 25:30] Vi har modeller som vi slår på kanskje ti sekunder etter at noen farm payroll som du var inne på, etter at de annonser den, vi venter kanskje ti sekunder, så slår vi på disse modellene, så begynner de å handle. Men andre har modeller som du ikke ønsker,

[25:30 - 25:50] det vi kaller event risk, når disse tingene skjer, og som kan kanskje være av i en halvtime, kanskje en time også, etter at disse har skjedd. Men det er ting vi på en måte vet om, det som har endret seg i de siste årene, for noen har fanget opp dette tidligere,

[25:50 - 26:09] at muligheten til å lagre mye data, men det er det at vi har mye data, veldig mye data, det de kaller big data nå, og så har du veldig mye raskere prosessorkapasitet, så du kan behandle denne datan mye raskere. Så det er muligheten, men det som er ulempen med mye data,

[26:09 - 26:27] er at det finnes veldig mye støy i disse datane, og den store utfordringen er å klare å skille signal fra støy, altså få bort den støyen slik at det er verdt noe. Det blir litt som gamle gullgraver,

[26:27 - 26:46] i vesentlig grad var det grus, og så plutselig dukket det opp, forhåpentlig, en liten gullklump, mens du drev og siltet dette her. Sånn er det du gjør med data i dag, du siler fryktelig mye data, og det er fryktelig mye støy, men så inne i støyen så finnes det signaler.

[26:46 - 27:03] Men klarer privatpersoner å overleve i den markedet? Jeg tenker på åpnesammlingene, men når du forteller om Oslo Børs på tidlig 80-tallet, hvor utrolig ryddig og enkel verden egentlig var da. Du hadde som investor så hadde du en håndfull instrumenter du kunne kjøpe og selge,

[27:03 - 27:23] og du visste navnet på motparten, og du kunne si personlighet til dem som hadde påvirkning. Helt nettet det var bare 10-12 personer som egentlig gjorde handlene. Og så nå sitter vi og snakker om renessans teknologi som det mest sofistikerte fondet på jorda sitter og gjør ting som er helt ubegripelig.

[27:23 - 27:40] Er spillet bare helt ferdigspilt nå, eller? Nei, jeg tror aldri det blir ferdigspilt. Og årsaken til at det ikke blir det er at det er stadig takketvære, altså blant annet innovasjon, men også på grunn av regulering.

[27:40 - 28:04] Altså myndighetene regulerer slik at enkelte ting ikke virker, og andre ting, og dermed dukker andre muligheter opp. Det var jo lenge hvor folk drev å handle på basis av ulike skatteregimer. Slik at du kunne kjøpe noe et sted, og det var lønnsomt å kjøpe i et marked i forhold til et annet,

[28:04 - 28:26] og det ser du. Markedene, det eneste stedet jeg kan være tilbøyelig til å være enig med president Trump er at markedene er overregulert. Det betyr ikke at jeg mener det er riktig at man skal avskaffe den loven i USA som gjør at finansinstitusjonene skal putte kundene foran seg selv.

[28:26 - 28:41] Den vil faktisk Trump avskaffe, slik at nå skal du ikke lenger være nødt til å gjøre det som er til det beste for kunden. Interessant at man endrer på noe sånt, for det er en desentlig greie til min anfatning.

[28:41 - 29:02] Kan du ta for deg litt av tematikken? Det var en del foredrag du var på, skal jeg tro, og en del samtaler du hadde. Var det her i forhold til å finansiere opp fond, eller snakker man også ned til metodikk? Nei, vi snakket, altså hvis du er i stand til å forstå nok, så er de aller fleste villige til å snakke metodikk.

[29:02 - 29:19] Altså man er ikke villig nødvendigvis til å gi bort the secret sauce, det skjønner man at de ikke er, men hvis de forstår at du forstår hva dette dreier seg om, at du er inne i matematikken, forstår hastigheter,

[29:19 - 29:39] altså de begrensninger som er i øyeblikk som egentlig er at vi ikke kommer raskere enn lysets hastighet, men forstår ting rundt det der og kan merke det, så er de aller fleste villige til å snakke. Det var faktisk ingen som ikke var villig til å gå i dybden med deg, men de aller fleste som er her,

[29:39 - 30:01] de er nok investorer som er på en måte på jakt etter å investere, og dessverre egentlig bare ser på resultatene, og da er det jo hjernen konstruert sånn at du ser på de siste resultatene, og hvis de er gode, så vil du investere i det. Så de fleste samtalene der borte, og det ga mange uttrykk for, dreide seg om den type ting, slik at når det kom noen som

[30:01 - 30:18] på en måte var opptatt av matematikken og statistikken bak det de gjorde, så var de, husk på det her, disse møtene var i en halv time, du er begrenset til en halv time med hver, du kan møte deg på lunsj og middag og alt det der etterpå,

[30:18 - 30:39] men hvert møte er på en halv time, og når du da kom, og de slapp å fortelle deg om du trodde at de ville gjenta resultatet fra i fjor, eller om det ville bli bedre, altså den type spørsmål, du begynte med matematikken, så var de fleste ganske lettet over at noen

[30:39 - 30:57] brød seg om hva de faktisk drev med. Så det gjorde nok at, altså hvis du har ti sånne møter om dagen, jeg hadde 28 møter på to dager, i tillegg til alt det andre, da var de ganske lettet og villige til å snakke med deg om det.

[30:59 - 31:20] Og det er jo veldig spennende, ikke sant, for det er jo de møtene du vil ha, og du skrur fort av når du har møter med noen som forteller deg akkurat det samme som du nettopp har hørt og hørt før det her igjen og før det her igjen. Men hvilken type resultat snakker du om da, når du er på det her, altså det er en del av det blir jo offentliggjort,

[31:20 - 31:36] men når du er både på den størrelsen av med verdens største fond for eksempel, når du snakker om oljefondet, så er det hvis du slår index med en halv prosent, så er det en ganske stor suksess. Er det så små marginer det snakker om, eller er det noen som klarer å levere uvanlig høye prosent?

[31:36 - 31:52] Uvanlig høye, altså du nevnte Renaissance, eller vi snakket om Renaissance Technologies da, eller det som ofte kalles Rentec, og de leverte jo så høy avkastning, altså det er morsomt, det er en interessant story der, fordi det opprinnelige fondet gjør det så bra,

[31:52 - 32:08] at konkurrenter begynner å si at det kan ikke være riktig. Ingen leverer så gode resultater. Og dette begynte, og det gikk rundt i pressen, og til slutt begynte investorene, så var det en annen investor som begynte å si at,

[32:08 - 32:24] liksom, hvordan å få igjen pengene? Og da tar Jim Simon, som er da sjef for dette her, og finner ut, vet du hva, vi gir tilbake alle, fordi de hadde hatt fantastisk avkastning, det var en helt ufattelig god avkastning. Hva betyr det? Ja, da snakker vi om gjennomsnittlig 35 prosent i år, eller noe sånt.

[32:24 - 32:46] Mellom de siste? Ja, og så hadde ikke hatt noe tapp. Så Renaissance, i stedet for å tenke greit, altså investorene begynte å bli urolige, bare snudd seg og ga tilbake alle pengene. Ga alle pengene, kastet ut alle investorene av fondet. Og det fondet er da fortsatt, og har lukket det fondet, så startet de et nyttet som heter Medallion, som du nå kan investere i.

[32:46 - 33:11] Men de sa greit, jeg. Skjønner at det er urolig, nå skal dere få tilbake alle pengene. Alt dere har. Ikke noe problem. Men hva gjør de nå i dag? Går de noen indikasjoner på? De gjør jo akkurat det samme som de har gjort hele tiden. Det er bare at de, som en del andre, de hadde hva man kaller korrelasjoner, de kaller samvariasjon mellom for eksempel

[33:11 - 33:28] oljeaksjer i USA og oljeaksjer andre steder, men på et mye raskere nivå. Altså når de ser for eksempel gruppen av oljeaksjer bevege seg, så leter datamaskinen deres etter solide oljeaksjer som enda ikke har begynt å bevege seg et eller annet sted i verden. Og rast kjøper opp de.

[33:28 - 33:44] Hva kan du vandre oss gjennom fra start til slutt på en sånn, hvordan man utvikler det? Hvis du starter med en hypotese om for eksempel hva som skjer før og etter Nonfarm Payroll, som er en stor event, som veldig mange interesserte i.

[33:44 - 34:06] Du kan gjøre veldig enkle ting, og det er ofte bedre å forklare det med veldig enkle ting, men så enkle ting at dette er allerede testet, slik at her er det antageligvis ikke noe å gjøre. Men du kan begynne med en enkel hypotese som hvis børsen er opp fem dager på rad, hva er det trolig at skjer den sjette dagen?

[34:06 - 34:27] Så tester du den, fordi nå kan du teste sånn og sånt, du kan teste på alle mulige markeder. La oss si at du, det jeg har sagt, jeg har ikke noe påstand om at det der er et bra signal, dette er bare et eksempel slik at man kan forstå. Det du gjør er da å teste tilbake i tid, gjennom hele døden, la oss si at du tester dette her over de siste 20 årene.

[34:27 - 34:43] Hver gang børsen har vært opp fem dager på rad, hva skjer den sjette dagen? Hvis det er stor sannsynlighet da for eksempel at børsen er opp også den sjette dagen, så vil du kjøpe på slutten av dag fem og selge på slutten av dag seks.

[34:43 - 35:02] Men du gjør dette mer omfattende, du ser ok, for eksempel hvis børsen er opp tre dager på rad, hva skjer da i de påfølgende dager og så videre? Du kan stykke opp dette på mange, mange måter å se. Så vil du se på, men la oss ta det der eksempelet børsen har opp fem dager på rad, hva er sannsynligheten for at den går opp den sjette dagen?

[35:02 - 35:25] Hvis du har da for eksempel tusen eksempler eller noen hundre eksempler på akkurat hvor det har skjedd, du vil sannsynligvis ikke ha noen mer enn noen hundre eksempler på det, så vil du se hvor stor, ok, på de dagene, hva var gjennomsnittlig gevinst? Så vil du se hva med de tapende dagene, hva var den verste tapende dagen slik at du nå begynner å få en idé om hva er det jeg kan forvente meg

[35:25 - 35:45] ut av denne handelen? Er det interessant å gjøre? Det er klart at hvis den, la oss si den sjette dagen i gjennomsnitt, så la oss si at i 60 prosent av tilfellene så var du opp en halv prosent, ikke sant? Ok, det høres interessant ut, hvis du kan tjene en halv prosent på en dag så er det veldig interessant, det forstår vi.

[35:45 - 36:01] Men hvis i 40 prosent av tilfellene så var børsen ned 3 prosent, så vil ikke lønne seg å gjøre denne handelen? Og så begynner du å se på forskjellige, og sånt gjør man bare mye mer komplekst i dag. Det man ser på er korrelasjoner som jeg nevnte, ikke sant, hvis det beveger seg.

[36:01 - 36:19] For eksempel hvis, du kan gjøre en enkel ting, som hvis det europeske markedet, for eksempel det åpner jo en time, i hvert fall futurekontraktene åpner en time før Oslo Børs åpner. Hvis den er opp mer enn x, hva kan jeg forvente at Oslo Børs er?

[36:19 - 36:37] I og med at du kan ikke handle Oslo Børs i den timen, ikke sant, men la oss si at hvis den er opp 2 prosent, så vil Oslo Børs åpne opp 1 prosent, la oss si at det var at du tester det. Og så ser du at ja, det gjør det faktisk, ikke sant, det gjør det. Da, siden du ikke kan få med deg den første prosenten, den får du ikke med deg,

[36:37 - 36:55] så vil du være interessert dersom Oslo Børs åpner opp mindre enn det, ikke sant, da vil du kanskje kjøpe, åpner den opp vesentlig mer enn det, så vil du kanskje selge. Så sånne ting, alt mulig sånn forsker man på. Men har du noen, du har jo laget dine egne algoritmer, har du noen på en måte,

[36:55 - 37:13] noen som er discardet, noe som fungerte før som ikke fungerer lenger? Et typisk eksempel, jeg kan bare si hvordan, ved jeg tenker, fond som det som heter Citadel for eksempel, ble jo veldig stort. Det er et av de største i verden. Ja, og den ble jo veldig stor på statistisk arbitrage,

[37:13 - 37:29] som så vidt jeg skjønner, sluttet å fungere. Det var en kort periode i 2007, og det var rett og slett for for mange jorde akkurat det samme. Og så fikk du en kraftig markedsreaksjon. Renaissance var ned i samme periode vi snakket om.

[37:29 - 37:48] Men de som hadde på en måte turt å stole på statistikken, de fikk tilbake pengene sine, men det var noen som var giret så høyt at de ble blåst ut. Så giring, altså hvor mye risk du tar, har jo veldig mye å si her.

[37:48 - 38:06] Men tilbake til spørsmålet ditt, er det ting som virket før som ikke virker nå? Ja, definitivt. Og en annen ting er at vi finner ikke noe som virker i alle markedssituasjoner. Derfor så nyter vi ikke med en modell. Og årsaken til at mange ting som virket før ikke virker nå,

[38:06 - 38:23] det er nettopp dette med prosessorhastighet og at folk har tilgang til store mengder data, fordi de finner ut hva du gjorde. Det finnes fem fond i England, i London, som bare søker etter signalene til andre fond.

[38:23 - 38:42] De prøver å finne ut, det kalles reverse engineering, altså når du går tilbake og prøver å finne ut hvem som kjøpte og hvordan de kjøpte, ikke personen eller fondet, men at noen kjøpte på disse nivåene, og finner da ut hva som virket da. Og så begynner de å handle foran det signalet neste gang.

[38:42 - 38:57] Det gjør at det vi kaller halveringstiden til en modell, altså alle modeller har en viss levetid, men halveringstiden til modeller har gått vesentlig ned, fordi av prosessorhastigheten.

[38:57 - 39:14] Jeg har selv aldri funnet noe som virker i alle markedssituasjoner, men det vi bruker tid på nå, det er å prøve å analysere oss frem til, prøve å finne ut når skifter paradigmene i markedet, når endrer marketene karakter?

[39:14 - 39:30] Og du var inne på dette her med hva med når tall kommer fra USA og sånt, og økonomiske nøkkeltall. Det kan være at enkle modeller slår seg i forbindelse med det, fordi vi ser at da skifter det. Da kommer det plutselig informasjon til marketet som gjør at de modellene ikke virker.

[39:30 - 39:48] Det var egentlig morsomt, for vi testet noen modeller i tokiotid, altså i asiatisk tid, og vi testet det da på dollar-yen og på euro-dollar, dollar mot yen og euro mot dollar, altså i valuta-markedet.

[39:48 - 40:04] Det vi trodde på forhånd, det som var hypotesen på forhånd, var at asiatiske investorer og asiatiske banker og så videre er bedre informert om japanske-yen enn det vi er, slik at vi forventet at vi ikke ville klare å tjene penger på dollar-yen-modellen. Der vil vi sannsynligvis tape,

[40:04 - 40:21] men på euro mot dollar vil vi ha en mulighet til å tjene penger. Da står det opp halv fem noen måneder å kjøre disse modellene gjennom. Det motsatte var faktisk tilfelle. Vi tjente penger i dollar-yen og tjente ikke penger i euro-dollar.

[40:21 - 40:36] I euro-dollar var det så vidt vi var break-even, mens vi tjente relativt jevnt penger i dollar-yen gjennom den målen. Men det morsomme var med den dollar-yen-modellen, var at halv tid norsk tid sluttet å virke.

[40:36 - 40:54] Da begynte vi å tape på den modellen. Hvor mange handler det snakk om på en sånn type? Det kan være alt fra at du handler ti ganger til mange hundre. Tusen er for den saks skyld, men det skal nå til. Hvor lang tid var det en sånn handler? Alt fra så fort at du registrerer ikke at den er gjort,

[40:54 - 41:10] altså at begge sider er gjort. Hver gang noe handler, så kommer det et bling. Det er når du kjøper og når du selger, eller når du selger og når du kjøper tilbake igjen. Men du bare hører til et bling, for den var ute innenfor. Men det som var morsomt var at i Europa,

[41:10 - 41:27] klokken halv ti og vi så det gang etter gang, da kom det inn en ny aktør med noen modeller som gjorde at det rett og slett stjal gevinsten fra oss. Så frem til halv ti virket det på morgenen. Veldig interessant dynamikk.

[41:27 - 41:43] Ja, det er det. Men dette er i det ultrakorte bildet, og det er jo ikke der investerer de fleste er. Så dette er uinteressant for de fleste investerere, med mindre de kan investere i et fond som gjør dette for dem. Så vil de aldri klare på en måte å utnytte disse mulighetene.

[41:43 - 41:59] Investerere typisk utnytter jo muligheter som er lengre, om det er ting som skjer i løpet av en dag, i løpet av noen timer, til ting som skjer i løpet av noen år. Men det som er interessant å høre deg beskrive dette, altså, med mangel på et bedre ord, skamløst,

[41:59 - 42:16] er når folk snakker om algoritmisk handel, som ofte blir kalt robothandel. Hvis du møter en tilfeldig person på gata, som kanskje handlet aksjer før i tiden, så vil de kanskje si at, nei, robothandel har ødelagt alt. Og jeg tror aldri jeg har hørt noen snakke

[42:16 - 42:35] om algoritmisk handel på den måten du snakker om det, fra første person, og bare forklare dynamikken i det. Tror du det at historien mangler på en måte? Hvis du kan prøve å si hva som bidrar deg til samfunnet. Jeg tror historien mangler, fordi de som var mest negativ til robothandel,

[42:35 - 42:52] for jeg husker jo den der debatten, og det var mange overskrifter om det, og kjente investerere trak seg ut av markedet, fordi det var robothandel. Altså, her er det to ting som har skjedd. Det ene som har skjedd, og dette skjedde samtidig med dette her, var at Oslo Børsj desentraliserte,

[42:52 - 43:11] og deretter åpnet for fjernmedlemskap. I det Oslo Børsj åpnet for fjernmedlemskap, så betød det at Goldman Sachs, Morgan Stanley, og alle disse store der ute, Fidelity, de kjempestore investorene, slapp å gi øydrene sine til norske meglere.

[43:11 - 43:29] Og i det øyeblikket så mistet norske meglere informasjonsfordelen. Og jeg satt selv og jobbet sammen med kolleger, som sa at de kunne ikke gjøre en eneste handel på Oslo Børsj uten å høre flyten. Flyten var at meglere fortalte hvilke øydre som kom inn i markedet. Med andre ord, de fikk en informasjonsfordel i forhold til andre.

[43:29 - 43:44] I det øyeblikket, den forsvant, og disse her begynte å legge inn selv på data. Det var akkurat det tidspunktet, hvor en rekke investorer og trader i Norge sa at det nyttet ikke å handle, det var robothandel, og det var så fælt. Saken var at de ble fratatt sine informasjonsfordel.

[43:44 - 43:59] Så de avsløret seg selv. Ja, kun. Finnes det sånne fordeler i dag? Det finnes jo tidsfordel. Man betaler for å være nærmere markedet, for eksempel. Fysisk nærmere. Ja. Er det det som har den type informasjonsflyt

[43:59 - 44:18] bare blitt mer, blitt dyrere? Ja, det har den også. Du kan ha datamaskinen din i samme lokale som det vi kaller matching engines. For eksempel en børs, det er hvor handlene til en børs utføres.

[44:18 - 44:34] Hvis du tar Oslo Børs, så er den i London. Altså den er fysisk i Oslo, men handlene blir sluttet i London. Så hvis du skal være rask på Oslo Børs, så hjelper det ikke å ha en datamaskin stående i Tolbygaten. Du må ha den i London.

[44:34 - 44:50] Så det ene er å ha den i lokale, og det andre er at det kalles co-location. Du kan ha den co-located, men skal du være enda raskere, så har du den også cross-connected, og da går det kabel fra din maskin til børsens maskin. Hvor mye koster den? Det er ikke så dyrt.

[44:50 - 45:06] Hvis du bare gjetter? Nei, det er noen hundredollarer i måneden. Det er faktisk ikke så dyrt. Seriøst? Ja, for det er ikke der det ligger. Det ene er kanskje tusen, men det er ikke verre enn det. Hvor mange tror du som har maskin der?

[45:06 - 45:22] Mange. Men når det gjelder Oslo Børs vet jeg ikke. Hvis du tar et valutamarked for eksempel? Nei, alle de seriøse aktørene har det. Det koster noen tusen dollar. Ja, det koster ikke det engang. I valutamarkedet kan du, det kommer an på hvilken

[45:22 - 45:40] matching engine du skal komme deg nære. Men det som er i øyeblikket, det er faktisk at den største plattformen for å handle av valuta var noe som het EBS, som står for Electronic Broker Services, som var en plattform som bare tilåt banker å knytse opp.

[45:40 - 45:56] EBS hadde denne her, men etter hvert så tilåt den også andre aktører hvis de hadde nok kapital, og knytte seg opp slik at du kunne handle på den. Men problemet er at på dette her, bankene har en rekke ting de kan gjøre.

[45:56 - 46:14] Blant annet, selv om de stiller forpliktene kjøps- og saltskurser, så handler ikke på de med mindre kursen er feil. De stiller dette kontinuerlig, men det får ikke gjort det. Men i hvert fall, på grunn av alle disse teknikkene, de burde jo vært banlyst, for de gir enkelte aktører

[46:14 - 46:31] vanvittige fordeler. De gir deg rett og slett fordel. Du har mulighet til å stjele penger fra andre. For eksempel hvis kursen er 101-102, kjøper 101, selger 102 bare for å ta etter der. Du ser kursen på 101, og du prøver å selge på 101. Da har banken 100 millisekunder på å se om

[46:31 - 46:47] stiller noen en høyere kurs enn 101 noen sted. Hvis de gjør det, så aksepterer de handlingen og selger på den høyere kursen. Hvis det ikke finnes noen steder, så aksepterer de ikke handlingen. Da går de fra handlingen, så det vil se ut som

[46:47 - 47:04] du ikke nådde den. Til å begynne med var det at den satte 100 millisekunder. Nå har vi sett at noen bruker to sekunder på det, og det høres ikke mye ut, men tro meg, at hvis du kan gå og stjele penger fra noen, med hver eneste handling du gjør, så er det plentig.

[47:04 - 47:19] Du godtar aldri en handling som er rettferdig, som er rettferdig for motparten. Du bare godtar den hvis den er urettferdig. Men andre ord, det finnes en ... Selv med alle algoritmene. Selv med alle algoritmene, så har de anledning til å gjøre det. Det finnes to måter å gjøre dette på.

[47:19 - 47:35] Den metoden her kalles last lock. Det vil si at opprinnelig var det fornuftbart last lock, for last lock skulle beskytte den som stilte priser hvis det var noe galt med systemet deres, at det gikk for sakte eller noe sånt. Men i dag er teknologien sånn,

[47:36 - 47:51] og alle aktører bør ha god nok teknologi, til at man ikke trenger det. Det var hensikten. Men så viser det seg, og dette opplevde vi selv, fordi vi hadde et system fra en bank hvor vi kunne se når kursen vår begynte å bli handlet på.

[47:51 - 48:10] Så vi ville sette inn vår egen kurs der, og så ville vi se at den begynte å handle, og så plutselig ville den vise seg at vi ikke hadde fått. Vi hadde ikke kjøpt noen valuta likevel. Den samme banken ble tatt for dette i USA, og dømt til 150 millioner dollar i bot for dette her.

[48:10 - 48:27] Alle trodde at da ville denne virksomheten opphøre. Ikke det helt at. Den har bare fortsatt, den er blitt verre. Så det er den ene muligheten, dette last lock, altså hvor du kan, i det noen handler på kursen din, så kan du kikke, finnes det noen bedre kurser

[48:27 - 48:44] jeg kan handle på nå? Altså hvis jeg får på 101, finnes det en 102 kjøpere et eller annet sted? Hvis de ikke gjør det, så gidder jeg ikke å handle. Da går jeg fra avtalen. Det er fullt mulig å gjøre, gjøres hver eneste dag. Hundrevis av tusen av gangene hver eneste dag. Vi regnet for øvrig at den banken som ble idømt

[48:44 - 49:02] 150 millioner dollar i bot, vi regnet at det var omtrent en ukes inntekt på å drive på den måten. Så 150 millioner dollar. Det er den ene måten. Det andre er, hvis du er veldig god, altså hvis du handler direkte, så er det en kode som børsen har,

[49:02 - 49:19] hver børs har, la oss si en femsifre kode som identifiserer deg som handlende part. Bankene får da en liste over dette her, og hvis du er en som stort sett tjener penger i løpet av de neste fem minutter, ti minutteren og sånt nå, så kan de nekte å handle med deg. Så tenk deg dette.

[49:19 - 49:34] Tenk deg et kasino for eksempel i Las Vegas, og du kommer der, du har kledd deg opp, du har lyst å gamble en kveld, og så kommer du, så tar du karen i døren, ser på deg, har du drukket? Nei, jeg har ikke drukket noe som helst.

[49:34 - 49:50] Nei, du ser ikke full ut, du lukter ikke alkohol, det ser grei ut. Beklager, du kommer ikke inn. Så kommer en ravne drita karer bak deg, han går rett inn. Så de kan velge motpartene sine, på den måten, så hvis du er flink, så kommer du ikke inn.

[49:50 - 50:06] Og dette godtar finans, altså finanstilsynet rundt omkring i verden, det er helt fantastisk. Dette skjer, altså dette er ikke spørsmål om skjer, dette skjer. Det kalles tagging. Så hver aktør, som er visker,

[50:06 - 50:22] som handler mye, har da en tagg, en sånn nummerkode, og hvis de opptager, det begynte med at hvis de tappte mot en kunde de første millisekundene, så regnet de at denne her

[50:22 - 50:38] var veldig smart, og hadde veldig hurtige systemer, og ville utelukke den, men nå kan det dreie seg mange minutter. Så vinner du på 14 minutter etter at du har handlet, hvis du i gjennomsnitt tjener penger på de neste 14 minuttene, så vil du bli

[50:38 - 50:56] nektet handlet på, så du vil ikke se kursen deres lenger. Men markedet er jo stort med så mange aktører. Så det må jo være noen som lar deg handle. Ja, ja, noen lar deg handle, men du kan si at du blir uteslukket, jo, men da får du kanskje ikke de beste kursene. Og dette skjer, altså

[50:56 - 51:12] ta for eksempel aksjemarkedet. Aksjemarkedet er, la oss bruke det samme eksempelet, 101 kjøper, 102 selger, og du skal kjøpe aksjer. De vil aldri godta at noen solgte deg en aksje for 105, når det er 102 selger. Det gjør de i øyeblikket valuta av markedet.

[51:12 - 51:28] Hvis vi da går, nå er vi, på en måte har vi vært inne om den konferansen, og litt tilbake, men også veldig på nåtida. Ut fra det du hørte fra dem, og ut fra det du opplever i hverdagen, hva er det,

[51:28 - 51:44] klarer du å se noe som kommer i forhold til måten å agere på? Altså, å spå hva som kommer til å skje, for eksempel om Donald Trump blir kastet ut i Gud vei, altså, det klarer ingen, men du klarer kanskje å se tendenser, er det

[51:44 - 52:00] kommet noe som tilsvarer, for eksempel lansering av smarttelefonen i markedet for handel? Nei, det eneste, du kan si, det er ingen som mener at de

[52:00 - 52:16] har noe måte, altså de kvantitative fondene, altså disse som bruker matematikk og statistikk, ingen av de mener at de kan spå noe som elst. De prøver ikke å spå noe som elst. Jeg mener metodene deres. Ja, men du kan si metodene deres går på

[52:16 - 52:32] sannsynligheter, og hvis de finner en modell som har bra sannsynlighet for gevinst i forhold til tap, så etter du har testet den, de vil kalle det in-sample, altså du begynner med et dataset, og så har du

[52:32 - 52:48] en hypotese for en modell, og så skriver du en modell som på en måte du tror er bra for dette, så tester du den over det, og ja, men den virker ikke, den gir deg bra gevinst i forhold til tap. Det du da gjør er at du tester den på out-of-sample data, altså data som

[52:50 - 53:06] er lengre tilbake i tid, eller lengre fram i tid, hva som helst, for å se om dette er robust. Hvis de to testene virker, altså i andre ord, din opprinnelige in-sample-testingen og out-of-sample-testingen, hvis de er tilnærmesvis like,

[53:06 - 53:22] så mener vi at vi har kanskje en robust modell. Da har vi noe som tross alt virker. Hvis vi får det til å virke, det er flere ting vi får det til å virke på, det bedre er det. Men vi er veldig fornøyd hvis vi finner en som bare virker på en ting, hvis den bare virker på både inn- og out-of-sample.

[53:22 - 53:38] Vi snakker om 25 millioner datapunkter, vi snakker ikke om noen hundre datapunkter, du ser på mye data, for det kan du gjøre i dag. Da har du noe som er robust. Så lenge du har det, så bryr du deg ikke om hvem som sitter ved,

[53:38 - 53:54] hvem som er president i USA, eller om renten gjør det ene, eller det andre, men hvis du skal se på noe, hvis man skal klinisk, med øynene, se på noe på noe for tiden, så er det jo det faktum at

[53:54 - 54:10] svingningene i rentemarkedet har gått opp betydelig siden presidentskiftet. Svingningene i valutamarkedet har steget siden presidentskiftet, og svingningene i råvarumarkedet har steget siden presidentskiftet. Det eneste stedet hvor svingningene

[54:10 - 54:26] ikke har steget hittil, er i aksjemarkedet. Aksjemarkedet er veldig, og når du tenker på at disse tingene er koblet sammen, fordi bedrifter, bedriftene som det er aksjer på, og som man handler aksjer på,

[54:26 - 54:42] har som regel en viss sårbarhet i forhold til rentenivå. De har sårbarhet i forhold til valutanivå, fordi noen av de er eksportører, importører, og så videre. De har en følelsomhet i forhold til råvarumarkedet,

[54:42 - 54:58] fordi de er importører. For eksempel noen bruker, altså hvis du er i skipsbygging i industrien, så bruker du stål. Hvis du er i bygningsindustrien, bruker du stål og kobber og masse andre ting. Du vil jo tro at den følelsomheten vil flytte seg over mot aksjemarkedet,

[54:58 - 55:14] men du har ikke gjort det. I hvert fall ikke så langt. Og så ser man at den politiske usikkerheten, målt gjennom meningsmålinger, er knallhøy. Og likevel så handler aksjemarkedet

[55:14 - 55:30] som om det ikke er noen problem noen sted. Så det vil jo si at det som kan være å tolke ut fra dataen der, er enten at volatiliteten vil falle i de tre markedene der det har stegget, eller at den kommer til å stige i det fjerde markedet.

[55:30 - 55:46] Ja, og da har du mange muligheter. Du kan enten si at jeg har en aksjeportefølje, så siden volatiliteten er lav, så koster det lite å beskytte den. To, jeg kan kvitte meg med aksjeportføljen min, og så kan jeg kjøpe den samme eksponeringen gjennom opsjoner, fordi jeg er billig, og da slipper jeg liksom

[55:46 - 56:02] ubegrenset nedside. Eller jeg kan begynne å se på å kjøpe aksjevolatilitet og selge noe av den andre volatiliteten som jeg nevnte. Kan privatpersoner gjøre alle de her tingene? Ja, altså hvis de er kunnskapsrike nok, så kan de det. Det krever jo litt. Altså du må

[56:02 - 56:18] jo vite hva du gjør, og for all del. Altså, Oslo Børs, vi snakket om den i sted, de har jo kurs i dette, og de har materiale om liksom bruk av opsjoner og den type ting, så det er fullt mulig å gjøre det. Men altså, jeg synes ikke folk skal kjøpe en aksje engang,

[56:18 - 56:34] hvis de ikke vet hva de driver med. Så, altså, it pays to know what you're doing, prinsippen, av måten. Det er en bra avslutning, og en liten spåd om økt volatilitet i aksjemarkedet. Ja, det ville forbeuse meg om vi ikke får

[56:34 - 56:50] noe om volatilitet. Det ville være veldig, veldig forbeusende. Som en liten avslutning på en vår episode om både nåtida og fremtida, så sitter jeg her med Erik Hansen fra IG Markets, og jeg vet at

[56:50 - 57:06] IG har et sånn algoritmisk system, sånn at du i praksis kan gjøre det samme som Peter gjør. Kanskje ikke like rask, men du kan definitivt gjøre det samme. Ja, absolutt. Via IG så kom man i kontakt med et program som heter ProRealTime. Det er ikke vårt

[57:06 - 57:22] egne program, men vi har samarbeidet med dem så man kan handle via dem. Det er en analyserhandelsapplikasjon der man kan bygge opp automatiske tradingsystem. Det har blitt veldig poppis det seneste året, kan jeg si. Hvor mye må man jobbe med? Hvor vanskelig

[57:22 - 57:38] er det å lage en algoritme? I Norge er det typisk at man snakker om robothandel, at det er så farlig og det er så negativt, men jeg tycker at det er en sånn hardare proff, og den gjør det i dag. Det blir mer og mer vanlig. Man må også skilje på high frequency trading

[57:38 - 57:54] og robothandel eller algohandel. Algohandel betyder ikke i seg at traden går jetteofte, utan det kan være at du kanskje handler du kan swingtrade på et algosystem.

[57:54 - 58:10] De fleste av mine kunder som kjører automatisk system, de går ikke inn kortere en enminutterskjart. Det handler om at man gjør kanskje maks maks 20-100 færger per dag.

[58:10 - 58:26] Visse kjører swingsystem som er matematiske og det kan være å forsøke å hitte trend following systems eller mean reverting system. Det er veldig enkelt å bygge opp i det her programmet. Man behøver ikke være programmeringskund

[58:26 - 58:42] det rekker at man har en idé i hovedet og så kan man bygge systemet i prority. Mange som trader gjør det for adrenalinkick. Veldig, veldig unntilligent i mitt syn.

[58:42 - 59:00] Når man tar bort adrenalinen med å trade og at man i praksis kan bare dra på trening eller dra ut i sola mens du tjener eller tar på penger, merker du forskjell på resultatet? Nå skal man kanskje ikke

[59:00 - 59:16] børje med algoritmiske trading system og tro at det er veldig enkelt at man hitter noe som er jettebra og så kan man ligge på stranden hele dagene og bare sola. Det her krever også veldig mye arbeid bakom systemet.

[59:16 - 59:32] Men det man kan si er at fordelen med et algoritmisk trading system er at du eliminerer de psykologiske aspektene i det. Det gjør at dine trades blir mye mer rationelle. Det svåre med

[59:32 - 59:48] trading system er at du virkelig forliter seg på det når du kommer inn i en lengre drawdown. Det finnes både for- og nackdeler med trading system. Visse av mine kunder handler diskusjonært eller manuelt og gjør det jettebra.

[59:48 - 01:00:04] Visse av mine kunder er ikke like duktige på å handle manuelt eller diskusjonært. De påverkes av sine emosjonelle og psykologiske aspekter. Derfor vil de kjøre et algoritmisk trading system

[01:00:04 - 01:00:20] for at de vet at det kommer forbettre deres edge. Hvor er det visert? Kan man gå tilverks? Kan man lage en slags sintetisk ETF? Kan du handle basket? Er det egentlig

[01:00:20 - 01:00:36] fantasien som stopper? Ja, egentlig er det det. De ekstremt avanserte systemene bruker folk kjøre. Et program som heter Multicharts. ProRealTime

[01:00:36 - 01:00:52] der finnes det man kan kjøre mest avanserte, men man kan ikke kjøre high frequency trading som noen større robothandler finner. Men jeg vet ikke om det er noen poeng å kjøre high frequency trading hvis du ikke er en stor trader. Det er jo en

[01:00:52 - 01:01:08] spesifik strategi. Det her er jo lømpet mot mer privat investerere. Det er jo for å gjøre det lettere, ikke det? Ja, virkelig. Denne møyeligheten fanns ikke for noen år siden for private investerere å bygge et algoritmisk

[01:01:08 - 01:01:24] trading system. Men denne møyeligheten har kommet de seneste årene og har øppnet opp dørrer for folk. Men du kan bruke andre systemer kan du ikke det? Å koble opp mot IG, eller har jeg misforstått?

[01:01:24 - 01:01:40] Jo, vi erbjuder så kallet API også. Har du et eget system så kan du kopple deg mot IG via et API. Du feeder vår data så det kan være at du kjører ditt system via Excel

[01:01:40 - 01:01:56] eller du kanske eksekuerer dine affærer via Bloomberg Terminal og så videre. Og da kan du, også fast du eksekuerer via et annet system, så kan du gjøre det via IG via et såkalt API. Peter snakket med meg om

[01:01:56 - 01:02:12] VIX-indeksen. Det som populært har kalt frykteindeksen. Det kommer han da over i i Kronika. VIX-indeksen? Absolutt. Du kan handle

[01:02:12 - 01:02:28] i hele verdens marknader på IG. Alt fra apelsinjuice til VIX. Er det noen som treder for å ha orange juice concentrate? Ja, ikke jette ofte kanskje, men jeg har kunder som har handlet apelsinjuice. Nå i senere tid er det mer vanlig

[01:02:28 - 01:02:44] å handle kopparpriset efter Trump, og så videre. Basmetaller, og så videre. På grunn av at man tror at industrien kommer tilbake? Ja, det så man jo direkte efter han vant presidentvalet der, men han holdt det her talet.

[01:02:44 - 01:03:00] Da så man jo kopparpriserne, de dro jo direkte, så fort han begynte å prate om infrastruktursatsninger. Nå har jo den traden avmattet seg litt i seneste tiden. Men absolutt, du kan handle VIX. Det handler jo via

[01:03:00 - 01:03:16] Futures, og vi erbjuder å siftes på denne Futures-kontrakten. Og Europa, den europeiske VIXen også. Ja, det finnes VIX-indeks også på Eurostox, VSTOX, så den kan også handle på Yggero. Merker du at det har tatt seg opp?

[01:03:16 - 01:03:32] Nå har jo VIXen vært veldig lavt priset veldig lenge, veldig unormalt lavt. Altså, opsjonene har jo vært utrolig billige. Folk har ikke ville kjøpe forsikringer. Har du merket forskjellen på kunder, om folk har ville tatt bett på VIX? Jeg har ikke merket det. VIX har jo vært

[01:03:32 - 01:03:48] konstlagt låg her i seneste tiden. Om man har kollet på SKU-indeks, den har jo vært veldig høy. Den viser den her tail-risken. Medan VIX-indeks, kan du forklare?

[01:03:48 - 01:04:04] Jeg er ikke sikkert av å skjønne hva du mener. SKU-indeks? VIX-indeks viser den implisite volatiliteten kommende 30 dager. Det vil si, den forventede volatiliteten. SKU-indeks viser jo hvor stor del av de som

[01:04:04 - 01:04:20] skydder seg mot et Black Swan-event, kan man si. Så den er jo jettehøy. Den var jo på rekordnivå ganske nylig. Som en liten digresjon, så har jeg lyst til å fortelle en historie. I forsikringsbransjen, jeg møtte en karl som jobber

[01:04:20 - 01:04:36] med reassurance her en dag. Han fortalte meg at hele forsikringsbransjen, jeg skal gå ned til et halvt minutt her, er prisa i praksis på at hvis det er lenge siden det er krise, så faller prisa på premiumene. Når det kommer i krise,

[01:04:36 - 01:04:52] så taper alle penger der og da, men så stiger premiumene over lang tid, og så tjener du masse penger på det. Så er krise positivt nytt. Det de sier i forsikringsbransjen, er at det alle håper på, er jordselv i Kalifornien. Helt seriøst.

[01:04:52 - 01:05:10] Det er det de sitter i bransjen. Det jeg lurer på er, hva du hører fra kunder? Hva er det folk tror? Visst du treder for eksempel VIX, eller du kjøper mye i forsikringen da? Hva er det folk forventes? Just nå så ser vi

[01:05:10 - 01:05:26] en økad politisk osikkerhet i verden. Så det finnes mange orosmomenter. Men framfor alt så er det mange som er oroet over den høye verderingen i USA. Det ser vi også blant mine kunder som er veldig frestede

[01:05:26 - 01:05:38] til å forsøke å bette mot USA-markedet og sånt der. Nå skal jeg si takk til Erik Hansen fra IG Markets. Takk.