Episode 29 - Banker bekymrer topp-investorer

[00:00 - 00:18] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Velkommen til Tid er penger, en podcast med Peter Warren.

[00:18 - 00:33] Vi er kommet til episode nr. 29. Jeg heter produsent Sværa, og Peter sitter her lenge med meg. Og det er sommer igjen. Er du klar til å dø på havet? Ja, det er jeg for så vidt.

[00:33 - 00:50] Jeg synes jo det er fantastisk vær her, at man kan nyte både skog og mark og sjøen. Verken jeg eller du, jeg tror ikke du heller er sportsfisker. Men vi kjenner flere folk som er det, og det er veldig mange folk i finans som er det.

[00:50 - 01:07] Så i sommer skal vi prøve noe nytt. Vi har ganske mange lytter, og vi har en sponsor som heter Engler. Engler er en ny butikk som ble etablert for akkurat, jeg tror det er et år siden.

[01:07 - 01:23] Hvis du går på hjemmesiden til engler.no, så står det at de åpnet for et år siden, og det har vært en fenomenal vekst siden de startet. Jeg vil argumentere for at det er Norges fineste sportsfiskebutikk,

[01:23 - 01:44] og helt fantastisk utvalg av kvalitetsprodukter. Men det er også en av dem som møter Patagonia, og andre kvalitetsprodukter som er relatert til fiske. Jeg vet at du kanskje ikke fisker så alverdens mye. Nei, jeg har vært på laksefiske noen ganger.

[01:44 - 02:06] Nå er vi midt i sesong, og i den forbindelse samarbeider vi med Engler. Vi har et tilbud til lytterne som er mellom mindre uslåelig midt i sesong. Hvis du går på www.engler.no og kjøper produkter,

[02:06 - 02:25] så kan du slå inn bonuskoden PETER og få 20% rabatt. Wow. Alt er high-end på denne butikken. Det ekskluderer ett merke, men alt annet er rabatt på 20%.

[02:25 - 02:41] Det er et bra tilbud du kan få i den beste tida på året. Det er kanskje ikke relevant for alle våre slytter, men det er så utrolig bra at jeg følte at vi måtte prøve. Patagonia er ikke det klæret?

[02:41 - 02:59] Jo, det er veldig bra. Jeg anbefaler å dra innom butikken. Jeg kjenner jo klærsmerket. De har veldig gode dealer på Patagonia. Hvis du er lytter, så dra innom butikken eller hjemmesiden. Hvis du er sportsfisker, så burde du finne deg innom butikken,

[02:59 - 03:15] og i hvert fall gjennom hjemmesiden. Hvis du kan sjekke ut www.engler.no, så er rabattkoden PETER. De driver også og eksperimenterer med nye ting, så hvis du kjøper varmfør 4, så får du den levert i hele Store Oslo på døra samme dag.

[03:15 - 03:32] Gratis. Ikke så verst. Så det er noe som er mer enn vindre uhørt i landet. www.engler.no, rabattkode er PETER. Du må kjøpe noen ting der. Ja, for å se på klærne.

[03:32 - 03:48] Da skal vi gå videre i vårt sommer, starten på en sommer spesial her. Peter har vært på en liten klasserese ut til å hilse på Goldman Sachs.

[03:48 - 04:06] Ja, Goldman Sachs har årlig et europeisk hedgefond-symposium i Roma. Og det er sånn by invitation only. Så det er ikke sånn at du kan kjøpe deg billetter til å være med der.

[04:06 - 04:25] Men det er vel det europeiske hovedsyn som er på hedgefond, tror jeg. Det er ikke noe annet. Det finnes andre ting, eurohedge og slike. Men når det gjelder profesjonalitet, så har Goldman det beste som er i Europa.

[04:25 - 04:41] Det har fortsatt i USA, tenker jeg, men i Europa har de det. Hvordan har du det sånn at du er der? Jeg blir invitert. Jeg har jo vel vært der i over ti år. Jeg blir fortsatt invitert.

[04:41 - 05:08] Det går over to dager med hvor jeg setter opp møter, foredrag og den type ting. Og så er det middager, lunsjer, frokost, over et antall dager. Akkurat i år må jeg si at jeg var litt skuffet over de planlagte sesjonene.

[05:08 - 05:25] Noen av dem var bra. To synes jeg var veldig bra. Men derimot, og særlig middagene som går over noen dager, så møter du veldig mye interessante mennesker. Så alt er veldig, veldig kutt. Veldig, synes jeg.

[05:25 - 05:45] Det er alltid nye ting som skjer. Det nyeste dukker opp der før det dukker opp andre steder. Hva er det som er trendy akkurat nå? Det er forskjellige ting som er trendy. Det første er at alle synes at aksjemarkedene er dyre.

[05:45 - 06:01] Og synes at kreditobligasjoner og den type ting er for høyt priset. Kredittsspredning er risken. Det er rasymetri der. Nedside-risikoen tilsvarer ikke oppside-mulighetene.

[06:01 - 06:20] De mener at hvis noe går gærent her, det er et generelt tema. Men det kan man jo lese av internasjonal presse også, så det er ikke så unikt. Det andre er vel hvordan teknologi er i feil med å overta mer og mer innenfor finans.

[06:20 - 06:38] I år er det mange fonder som er høyteknologiske. Det er data- og algoritmedrevende fonder. Men WorldQuant er i slående ut av parken i år.

[06:38 - 06:57] WorldQuant har vært et hedgefond som har vært en del av Millennium Partners. Millennium Partners er kjent for alle i hedgefond-verden. Det er sjefen der, Israel Englender, har drevet etter fondene i veldig mange år.

[06:57 - 07:13] Over 20 år, så vidt jeg husker. De har 35 milliarder dollar til forvaltning. Måten de er organisert på er at de allokerer. Hvis du er en forvalter, kan du gå til dem og be om kapital,

[07:13 - 07:30] men du blir sittende i deres dealing-rom. Det er litt som Frontpoint gjorde under Morgan Stanley tidligere. Du sitter i et av deres dealing-rom, hvis du er i London eller New York. De har i hvert fall Singapore, Tokyo og noen andre steder.

[07:30 - 07:47] Men du sitter for deg selv. Du får en deskplass, du får lønn og du får en kapitalallokering. Folk som ikke har erfaring, behøver ikke å søke. Du kommer ikke der helt ut av skolen.

[07:47 - 08:08] Det kan du bare glemme. De er ikke interesserte. De vil ha folk som vet hva det går i. Blant annet har det vært folk som var i oljefondene, som har hatt en periode i millennium og kommet tilbake igjen til oljefondet.

[08:09 - 08:30] Du kan for eksempel gjøre ting innenfor energisektoren, råvarer, interferenter, valuta. Du får drive med ditt eget. Det må være passelikvid. De har riskmanagement på deg, men de har veldig stramme regler.

[08:30 - 08:45] Fra en norsk forvaltet synspunkt kan det være opp og ned 3 % på en dag, hvis du taper 3 % av kapitalen du har fått tildelt, så halverer de kapitalen din.

[08:45 - 09:01] Trapper du 3 % av den igjen, er du ute. Da er det bra. Det er ikke mange norske forvaltere som kunne levd under det. 4,5 % ned, sånn som dette blir, er du ute.

[09:01 - 09:22] Du må ha god risikokontroll. Dette World Quant fondet er den som har den største allokeringen. Jeg tror det er over 200 forvalter i Millennium som jobber uavhengig av hverandre. World Quant hadde 7 milliarder, så de hadde definitivt den største allokeringen.

[09:22 - 09:40] De spinner nå ut med, hvor Millennium kommer til å eie en del av fondselskapet, og spinner nå ut og henter inn penger. I det dette ble kjent, så fikk de en 3,5 milliard dollar til umiddelbart.

[09:40 - 09:58] Hvilken type penger er det som investerer? Det er mer interessant. World Quant er sterk kvantitative. Du kunne faktisk bli en forvalter hos World Quant, for det de gjør er at de gir deg tilgang til sine datasystemer, sitt testsystem.

[09:58 - 10:15] Hvis du hadde en algoritme som du mente var bra, så kunne du legge den inn der, så kunne du teste den under alle mulige markedsforhold. De har på en måte renset datene sine. I dag har vi det vi kaller Big Data, hvor du kan få tilgang til store datamengder.

[10:15 - 10:35] Utfordringen med disse store datamengdene er at det kan være mange feil i dem. Disse har gjort den jobben. De har clean data, slik at dataene der stemmer. Da legger du inn algoritmen din. Hvis det viser seg at dette faktisk møter World Quant sine kriterier,

[10:35 - 10:51] så får du et tilbud om at de bruker den. De vil da betale deg etter det de kaller utenholdsfaktor, den merverdien du er i stand til å skape. Den kan være på to måter.

[10:51 - 11:07] Hvis du korrelerer mindre enn 70 prosent med andre ting som er der, så er de interessert, for da skaper du en inntektsstrøm som de ikke har. De får en ny inntektsstrøm som diversifiseres.

[11:07 - 11:23] Hvis den korrelerer mer, for eksempel med aksjemarkedet, så må du være bedre enn en av de modellene som allerede blir benyttet. Da noker du den ut, og du går inn. Men din utility function vil være at du skaper merverdier.

[11:23 - 11:40] Hvis du gir aksjemarkedets avkastning som 90 prosent av forvaltet gir, så får du ingenting. Men utility functionen, enten i form av bedre risikojustert avkastning, bedre avkastning enn markedet, det må være risikojustert,

[11:40 - 11:57] eller du skaffer dem en ny inntektsstrøm, gjør det de betaler deg for. En av de som spurte om alle mulige, sa i utgangspunktet at det er studenter,

[11:57 - 12:13] de er antagonistiske i forhold, men den som hadde gjort det beste til nå, var en gårdbruker fra Taiwan. Sønnen hans gikk på universitetet, faren hadde alltid vært opptatt av matematikk, men han var gårdbruker.

[12:13 - 12:30] Sønnen hans gikk på universitetet, hadde hørt om World Quant, og sier til faren at han har en mulighet, han skal hjelpe ham å få lagt dette inn i systemet. Hans utility function er så høy, at han er en av de best betalte.

[12:30 - 12:47] Han sitter fortsatt som gårdbruker, for det er det han liker å være i Taiwan, men de bruker modellen hans. Når du sier utility, er det en annen måte å si alfa, som en ny utgangspunkt? Nei, ikke nødvendigvis, for diversifisering er ikke nødvendigvis alfa.

[12:47 - 13:03] Alfa er mer avkastning, risikosteller er mer avkastning enn det indexen gir. Og så har vi av og til, for eksempel, hvis du snakker om alfa og valuta, så vil du ha et problem med hva alfa er i forhold til valutamarkedet,

[13:03 - 13:20] for hva beregner du den på basis av? Så det er en annen måte å si alfa, du kunne for eksempel beregne på å si at 0,8 sharp ratio er bra, og alt over det er jeg interessert i,

[13:20 - 13:36] og kalle det alfa, men det er ikke, altså alfa, avhengig av hvilken aktive klass du er i, så kan alfa noen ganger være vanskelig å regne ut. Men basisen her, så tenk deg at vi har en portefølje, la oss si at vi drev et fond,

[13:36 - 13:53] la oss si vi drev et aksjefond, og så kommer noen til oss med et forslag, en algoritme som velger aksje bedre, eller gjør noe som gir oss en bedre risikoustert avkastning, da får de betalt på basis av merverdien de har skapt for oss.

[13:53 - 14:11] Og i og med at de har mye til forvaltning, så blir det faktisk penger av det. Eller hvis en kommer inn til oss og sier, ta for eksempel, vi har snakket om sportsbetting, og så sier han at der jeg har noe som virkelig virker.

[14:12 - 14:28] Da er det en inntektsstrøm, ulik, altså la oss si vi var investert i aksjer og obligasjoner, da vil de gi oss en inntektsstrøm som er en helt annen enn den vi har, vi har jo ikke noe fra sportsbetting, og den vil være verdt noe for oss,

[14:28 - 14:48] fordi den vil faktisk diversifisere det vi drev med. Den vil gi merverdi, og den merverdien er det de betaler for. Så det betyr at du skreller ut alle forvaltere som på en måte ikke har noe merverdi, de skreller du rett og slett ut, fordi de faller under listen.

[14:48 - 15:04] Men de som er i stand til å gjøre det, systematisk klarer å gi en merverdi, får godt betalt. Og de har millioner av forskjellige algoritmer, og kombinasjoner.

[15:05 - 15:21] Fasinerende. Men det er også litt sånn, vi tenker på halveringstiden på sånn her system, er jo ganske rask nå. Ja, halveringstiden per modell er nok rask, ikke sant? Men tenk om taiwanesiske bondegårdbrukere, hvor lang tid tar det før markedet har ...

[15:21 - 15:38] Vanskelig å si, for jeg tror det er hvor halveringstiden synes å være kortest i øyeblikket, det er i det veldig, veldig korte bildet, altså i high frequency-bildet, for der er det så store ressurser nå på en måte å knekke koden og se hva andre gjør og lese øydreboken.

[15:38 - 15:55] Og dette går på mikrosekunder nå, der er det så store ressurser at der inne ønsker du ikke å konkurrere uansett. Så jeg vet ikke hva denne taiwanesiske gårdbrukerens modell blir brukt på,

[15:55 - 16:11] men hans modell har da blitt brukt i flere år og fortsetter å gi god avkastning. Men det blir som med alt annet, altså jeg er helt enig i det du sier om halveringstiden har gått ned, det blir som med alt annet, ingenting virker forever.

[16:11 - 16:27] Og det må man huske på, at ingenting virker forever, og det betyr jo at også taiwanesiske gårdbrukere som vi, alle oss andre, må på en måte være fremoverlent hele tiden og prøve å lære oss mer. Det holder ikke å bare sette seg tilbake og nå har jeg knekt koden ferdig.

[16:27 - 16:45] Det er det ikke. Men i den forbindelsen, altså sjefen her heter Igor Tulsinski, han er en skallet kar utenfor Mikk, som snakker med tung russisk aksang. Nesten skremmende, men utrolig interessant, og han tenker sånn før han svarer.

[16:45 - 17:04] Og så var det en slik gjennomgangs... Vi har jo også snakket om det her, men der ble det litt for mye. Det var alltid en eller annen ung fyr som ikke hadde stilt noen spørsmål noen gang under de sesjonene som kunne dreie seg om 60-20 mennesker som var på, som spør hva holder deg oppe om natten?

[17:04 - 17:24] Hva er du redd for? Og det er ikke det at spørsmålet er irrelevant, men jeg ble så dritlei av å høre den der ene siden hver eneste gang, tenkte jeg. Men i hvert fall, det samme skjer her, i denne sesjonen skjer det samme. Og da tenker han Tulsinski seg godt om,

[17:24 - 17:42] blir sikkert stille i 15 sekunder, og det virker ganske lenge faktisk i det der rommet med mye mennesker, og så sier han, «managing complexity». Det var det. Ting var komplekse, og det er jo egentlig, altså egentlig er det der genialt,

[17:42 - 17:58] fordi det er jo akkurat det som er utfordringen. Ting er komplekst. Investeringsmarkedet er komplekst, og det der å klare å manage den kompleksiteten i stedet for å si, «Åh, jeg er så fryktelig redd for at ECB

[17:58 - 18:14] setter opp renten tidlig». Det er noe slikt, han «managing complexity». Så... En ting som slår meg når vi snakker om de her tingene med «quants» og algoritmisk trading, high frequency trading og alt, er at den der folkeligheten

[18:14 - 18:30] som alltid har vært knyttet opp til finans, hvis du ser på for eksempel futures trading, der du ser bokstavlig talt at Karlstad har PV med hendene, og i gamle dager så hadde du opprop på Oslo Børs igjen. Det var veldig sånn, det var lett fattelig hva de drev med. Og jeg tror at,

[18:30 - 18:46] eller jeg rurer på om at dem som er «the smartest guys in the room», og de av og til er før «smart» for sitt eget beste, sånn som du sier, at ting blir så komplekste at de på en måte mister litt teken på hva det er de prøver å gjøre. Jo, altså, det tror jeg at det kan bli. Det tror jeg at det kan bli.

[18:46 - 19:03] Jeg tror også det der at, og jeg har jo for så vidt opplevd det selv, altså hvor du blir så opptatt av å på en måte vinne noe, altså klare noe. I mitt tilfelle så var det korrelasjons-trading

[19:03 - 19:20] i valutaoppsjoner, med bruk av valutaoppsjoner. Og jeg ble helt fascinert av det der og gjør det enda bedre, og forsøkte å modellere raskere og så videre. Og så fikk jeg mye kredd for det,

[19:20 - 19:37] i markedet, fordi du snappet dealer foran den gangen Swiss Bank Corporation som var regnet som «the smartest guys out there». Følte meg liksom sånn, ego ble veldig massert av det. Men ta til betraktning at jeg satt i en bank hvor liksom maksposisjonen min da

[19:37 - 19:53] var 400 millioner kroner mot disse som hadde milliarder av dollar som de kunne gjøre på det. Altså det ble ikke nok bunnlinje. Altså jeg følte meg smart, men min jobb var ikke, jeg ble ikke betalt for å føle meg smart,

[19:53 - 20:09] jeg ble betalt for den bunnlinjen jeg skapte. Så jeg måtte liksom ta en sånn litt oppgjør med meg selv, og si at «Vet du hva, dette her, vi kan jo tjene mye enklere penger og mer penger om jeg ikke liksom bare driver med dette».

[20:10 - 20:28] Og det gjorde vi da. Da sluttet jeg med den biten. Men da ble jeg helt opphengt i hvordan kunne jeg gjøre dette bedre, hvordan kunne jeg liksom konkurrere med de smarteste der ute. Fordi valuta-markedet her er fryktelig mye smarte mennesker, og det er mye penger det er snakket om.

[20:29 - 20:47] Men etter en gang til det, så er det bunnlinjen. Og du kan rotere helt bort i kompleksitet, akkurat som du sier, du kan absolutt gjøre det. Men nå har Tull Kinski og disse folkene holdt på i, jeg tror det er 15 år, og slått ballen ut av parken.

[20:47 - 21:04] Hvert år. Hvis du tenker Fortress da, ikke det der, nei, ikke Fortress, Citadel i USA, her var jo litt sånn, skulle det bli en ny Goldman Sachs, utrolig kompleks i den rymmen, egentlig ikke så kompleks kanskje, men i da-tida var det jo kompleks.

[21:04 - 21:23] Ja, men de er fortsatt det, men Citadel, Det var vel Stentorp de har drømmet om, ja, altså Citadel, King Griffin, begynte som hedgefond, morfet det mer og mer over i teknologien,

[21:23 - 21:40] altså nå går vi tilbake over ti år, hvor det liksom gikk mer og mer over i teknologien, lå helt fremme i det reset, sammen med type renaissance, og Two Sigma, den gjengen der, de så,

[21:40 - 21:56] så, men så får de seg en ordentlig smell under den der Quant Meltdown som jeg mener var i 2007, men rett før der så hadde de faktisk skilt ut high frequency-beaten sin, og den klarte å tjene penger hele veien,

[21:56 - 22:12] den klarte å tjene penger, men Citadel er jo fortsatt kjempe store. Kan vi snakke litt om den high frequency meltdownen, for det var vel den meltdown som ingen hørte om, som var sånn... Ja, du fikk den ikke med deg her. Nei, altså normale folk fikk ikke med seg den, for det var vel når Steadtar-modellen kollapset,

[22:12 - 22:28] det var det ikke. Nei, det var jo ikke, altså det som skjedde var jo at etter hvert sånn flere kom inn i gamet, altså, renaissance ledet dette, de var nummer en, ikke sant, og andre forsøkte å finne ut hva er det renaissance tjener penger på,

[22:28 - 22:47] og renaissance er superhemmelig, men etter hvert så klarte man liksom å forstå litt av hva de drev med, altså hvertfall at det var formel for Steadt-arbit, ikke sant, statistisk arbitrage, forholdet mellom A- og B-aksjer i selskapet, forholdet mellom ulike aksjer

[22:47 - 23:03] innenfor samme sektor, for eksempel innenfor olje, ikke sant, altså en nyhet kommer som gjelder olje, og så la oss si at det finnes, bare for å ta et tall, så er det 70 selskaper, alle selskaper der ute,

[23:03 - 23:20] og så beveger kanskje umiddelbart 150-155 av dem, ikke sant, og så vil datamaskin registrere det, og kjøper de enverne, ikke sant, og si at det er bare forsinkelse som gjør at ikke de har kommet av en eller annen grunn. Sånn type handler.

[23:20 - 23:37] Flere og flere kommer på banen, og når flere og flere kommer på banen, og begynner å gjøre de samme tingene, så går avkastningen ned, og de jager den samme muligheten, og volymet blir da større for å gjøre dette her, og volatiliteten kommer ned, og avkastningen kommer ned som følge av det,

[23:37 - 23:54] fordi det er flere som blir shortet i samme aksjene, og kjøper de samme aksjene, så du presser ned da differensen mellom de som shortes og de som kjøpes. Og etter hvert så, så hvordan kompenserer man for dette? Jo, det gjør man på samme måte som long term capital, som egentlig var, ikke sant,

[23:54 - 24:10] gjorde akkurat det, det var StatArb. Det viste seg jo at da de gikk over endene, altså når man studerte tallene deres, så hadde jo egentlig ugiret bare hatt noe sånn som 2% avkastning, resten var giring. Det var bare hinsides giring.

[24:10 - 24:27] Var det ikke de 100 ganger giring? Jo, det var helt voldsomme giringtall, men det samme skjedde da innenfor StatArb, altså denne quantmeltan som du snakker om, som behøver behandlet for øvrig i boken The Quant, av Scott Patterson, som er absolutt veldig verdt å lese, jeg tror vi har snakket om den en gang.

[24:27 - 24:44] Men resultatet er jo da at man bruker giring for å kompensere for mindre avkastning, ikke sant? Dermed så booster man avkastningen gjennom giring. Og det betyr jo at enda mer penger begynner å jage de samme mulighetene, som betyr da at dette diskromper ytterligere inn.

[24:44 - 25:01] Og gjett hva, fordi volatiliteten går ned, så tilater bankene at du låner mer, for det her er ikke noe volatilt, så du øker lånet enda en gang. Og så er dette en sirkel, ikke sant? Altså det går rundt, avkastningen kommer gradvis ned igjen, men det er så lite bevegelser, så du får låne enda mer penger,

[25:01 - 25:20] for det er ikke noe, ikke sant, varmodeller og barramodeller og alle disse forteller deg jo at her er det jo så lite risiko, så her kan man låne fryktelig mye. Helt inntil noe skjer i markedet, og dette braker ut. Og hva skjer da? Jo, det første som skjer er jo at alle blir på en måte,

[25:20 - 25:38] er på feil side, fordi disse forholdene drar ut, og så må den som har de svakeste kortene, altså den som har minst sikkerhet, må kaste kortene, og nå begynner de da å kjøpe tilbake sine shorter, og selge sine longs,

[25:38 - 25:54] slik at det som alle andre er long, faller mer, og det som alle andre er short, stiger mer, og så treffer det neste mann, og neste mann, og neste mann, og så har du en sånn total meltdown på dette. Og de som overlever, er de som hadde lave skirring på dette her, eller var de smarteste, for eksempel,

[25:54 - 26:10] Renaissance, Citadel overlever, D. Show overlever, men Hever går over ende. Men Citadel ble jo jekka ned fra å ville bli neste gulve seks til å bli tilbake til det der. Ja, det var en brutal nedgang, ikke sant? Og de merket jo, altså kapitalen forsvant jo ut av disse selskapene,

[26:10 - 26:26] ikke sant? Det var helt voldsomt, mange av dem fikk halvert forvaltningskapital, for investorene var jo ikke forberedt på dette, men det var jo rett og slett for ikke investerende hadde tenkt på hva disse egentlig drev med. Altså, de så ikke muligheten for denne voldtaliteten,

[26:26 - 26:42] de hadde ikke forstått egentlig forretningsmodellen til disse fondene. Men, de som overlevde, de kom tilbake igjen og tjent mer enn noen gang. Nå har de raffinert modellene sine, de har tatt hensyn til det, og laget de litt annerledes.

[26:42 - 27:00] Og i forbindelse med det, så hadde jeg møte med Wynton, som jeg er en stor fan av, den brittiske fonden Wynton. Og, de hadde faktisk redusert, og det var jeg ikke klar over, dette er jo et opprinnelig trendfølgende fond,

[27:00 - 27:18] som er ren datadrevet. Og Wynton hadde et knallår i 2007, og et knallår i 2008, altså da alt annet gikk til helvete i verden, så hadde de et fantastisk år. Og så, rett og slett på grunn av metodikken sin,

[27:18 - 27:35] men de har alltid vært flinke til å oppdatere seg i forhold til mange andre trendfølgere, som bare sier at, ja, trender kommer tilbake igjen. Men nå var det veldig interessant å høre dem nå, fordi de hadde da redusert denne trendfølgende modellen, de har mange andre modeller, men den trendfølgende modellen var redusert,

[27:35 - 27:54] så den var under 50% av fondene, altså det av oppkastningen til fondene, og ved slutten, unnskyld, ved begynnelsen av neste år, så vil den være nedi 25%, den trendfølgende delen. Og så sier jeg til han at,

[27:54 - 28:13] jeg formoder at dere har kjørt dette også tilbake i tid for å se hvordan dette har vært, og det har de selvfølgelig gjort, og så sier jeg, hvordan ville dette ha gjort i, for eksempel, 2008? Og da sa han at den hadde gitt gevinst i 2008,

[28:14 - 28:33] men gevinsten ville vært lavere enn den var. Så sier jeg, hva er tanken bak det, hvordan tenkte dere rundt det? Og han sa, hvis du hadde laget en modell, altså hvis du så hvilke modeller, så tok en modell og laget på basis av teknologi,

[28:33 - 28:51] altså dot-com-basten, boom-basten i dot-com, og kjørte, ikke sant, du lager den på basis av den, og så sier du at, ok, jeg har nå en modell, jeg har funnet en modell som ikke taper hvis du ser en sånn utvikling. Når du da kom til 2008, så var den helt annerledes,

[28:51 - 29:07] og den ville da ikke ha virket. Og på samme måte sa han at vi tror ikke at det neste vil ligne på 2008, så vi tror at det vi har gjort nå, er det rette med tanke på den utviklingen vi ser, og vi bryr oss egentlig ikke om det faktum

[29:07 - 29:23] at den modellen som, altså vi tjente de pengene vi tjente i 2008, men verden forandrer seg. Generalas slåss alltid den forrige krigen. Ja, og det er forskjellen her. Hvis du snakker med folk, de tester på disse og sier,

[29:23 - 29:40] ah, fantastisk, se hva som vil skje hvis 2008 skjer om igjen, men den tar ikke hensyn til at kanskje ikke 2008 skjer om igjen, men noe annet. Og Winton mener da at de er bedre rustet for å fange opp andre ting,

[29:40 - 29:56] mer sannsynlige ting enn akkurat det. Interessant. Ja, jeg synes det. Nå er vi i en digresjon her. Vi har jo masse temaer vi har så vidt touchet på da, bare på golvene fortsatt. På Wintons hjemmeside har de en ganske artig artikkel om veien til trillion dollar company.

[29:56 - 30:12] Vet du hva som var det første billion dollar company? Første, nei. U.S. Steel. Første ti billion dollar company var General Motors. Første hundre billion dollar company var IBM. 500 milliarder var Microsoft.

[30:12 - 30:29] Og så 1 trillion nå så er det da selvfølgelig. Altså Microsoft kan jo være det, Alphabet og så Google. Amazon og selvfølgelig Apple. Men jeg synes det var litt artig oppstilling, fordi at det viser jo også så utrolig tydelig progresjon i verden, og nettopp det du sier,

[30:29 - 30:45] at ting bare forandrer seg. Men det jeg oppfatter er at det er så få som tenker på den måten. Altså alle er, jeg husker ikke ordet til general-sitatet ditt, men jeg synes det var et godt eksempel på nettopp det. Altså du har sett det,

[30:45 - 31:01] hvis jeg dekker den, da har jeg følt at jeg er OK. Men det er ikke slik det er. Ja, det er jo et klassisk eksempel i Maginot Line. Ja. Det er det andre verdenskriget der de satte opp. Syk-fri linje av Maginot-linjen. De satte opp sånne turrets for å ta

[31:01 - 31:17] for å ta neste, eller for å unngå å få sånn Så kom de en annen vei. Første verdenskrig, og så bare kommer blittskrig ut av det blå. Så man forbereder seg vel på neste, altså det som nå er vel forberedelse på blittskrigen, ikke på skyttegravet.

[31:17 - 31:37] Ja, nettopp. Men i den forberedelsen, da, så kanskje vi skal gå over til det vi hadde tenkt å snakke om, som var det siste blogginnlegget ditt. En annen ting vi hadde tenkt å snakke om. Ja, banket ned, som jeg kalte den. Du har fått ganske mye oppmerksomhet av det. Ja, det som jeg tror skiller denne

[31:37 - 31:55] fra mange av de andre bloggene, det er at det har vært vesentlig institusjonelle investorer som har tatt kontakt om denne, og som har hatt spørsmål rundt denne. Vi tar og legger den ut på Facebook-gruppen.

[31:55 - 32:13] Ja, og i beskrivelsen til podcasten også. Ja, og i beskrivelsen til podcasten. Men det den kort går ut på, det er at 9,30 banker er definert på global basis som systemkritiske.

[32:13 - 32:35] Og med systemkritiske banker så tenker vi banker som må reddes, altså du kan ikke la de gå over endene. Hvis verden går til helvete, så må disse reddes, for rett og slett på grunn av de har så stor samfunnsmessig betydning. Av disse 9,30 bankene, så er nå 41% av dem

[32:35 - 32:54] i det man kaller bear market. Altså med andre ord, de har falt 20% eller mer fra toppen. Og det skjer i det de aller fleste kaller tidenes bull market, det vi er inne i nå. Altså vi har nå nesten sammenhengende steget fra 2009,

[32:54 - 33:12] og i det så er altså 1 av 40% av bankene som på en måte er barometret for hvor bra det går i økonomien. Med andre ord, når bedrifter og privatpersoner tjener mye penger, så er det ikke noe problem. Da låner de, men de betjener lånene sine, avdrag,

[33:12 - 33:30] alt er veld for bankene, og bankene kan øke marginer, og de kan tilby andre produkter. Egentlig så blir det veldig god tider for bankene. Og så er 1 av 40% av disse systemkritiske bankene nå i et bear market.

[33:30 - 33:48] Og den eneste av disse bankene som befinner seg her i Norge, det er Nordea, den er en som er stor nok til å bli klassifisert som det internasjonalt. Jeg er temmelig sikker på at Norge anser DNB for å være systemkritisk, men den er ikke det på et internasjonalt nivå.

[33:48 - 34:09] Men jeg har sjekket andre banker, jeg har sjekket SEB, Danske Bank, Nordea som jeg nevnte, og det gjelder alle disse. Mens DNB er jo tett opp uten å si all time high, men poenget er at her er det en discrepancy,

[34:09 - 34:28] som jeg ikke helt sikker, diskrepans høres jo utrolig høytidlig ut på norsk, så jeg vet ikke helt hvilket uttrykk man skal bruke. Et avvik fra noe annet. Et veldig stort avvik mellom det vi opplever, altså fantastiske tidere i aksjemarkedet, som på en måte alle sier, og økonomer,

[34:28 - 34:44] ikke alle riktig nok, det har vært så har Harald Magnus mener det motsatte. Det er bra at noen gjør det, men det er ikke sky på himmelen, mens i realiteten så har disse bankene falt kraftig. Så kan du si at det er interessant i seg selv

[34:45 - 35:02] fra et makroperspektiv, og det er hvertfall så interessant at hvis jeg var en analytiker eller jeg var en institusjonell investor, som i de tilfellene hvor folk henvendte seg, de henvendte seg av to årsaker. Det ene var at de syntes det var interessant å lese, men da hadde jeg hvertfall begynt

[35:02 - 35:21] å se på hva er det som skjer her. Det kan kanskje forklares med teknologi, eller teknologirevlusjon, tightere marginer, øk konkurranse, mange sånne ting. Men i og med at det er såpass mange banker, så er det ikke ned til lokale forhold

[35:21 - 35:37] i et enkelt land. For dette var bredt spredt, blant disse bankene finnes noen kinesiske blant annet. Da hadde jeg hvertfall begynt å se på, hvis det var meg så hadde jeg tatt det som et varselsskudd, dette her bør jeg ha et svar på.

[35:37 - 35:53] Så jeg hadde gått til bankanalytiker og hva er en god forklaring på dette. Det er den ene. Har du en forklaring på det? Nei, jeg har ikke det, for jeg har ikke gått inn og sett på det. Så er det den andre som er mer interessant for meg,

[35:53 - 36:09] og det er, vil jeg kunne utnytte dette? Er det mulig å utnytte dette? Da ville jeg begynne å se på banker som da ikke hadde falt, og banker som har falt,

[36:09 - 36:26] og begynne å se på hva er de dårligste av de bankene som ikke har falt, og den beste av de som allerede har falt. Så hadde jeg begynt å tenke long short-strategier i forhold til det. Short DNB eller long Goldman? Goldman er en investeringsbank, men muligens, jeg må se på det.

[36:26 - 36:42] Det finnes mange andre banker der ute også, men jeg hadde hvertfall sett på, jeg hadde begynt å se på sånne muligheter. Jeg sier ikke at DNB er den dårligste av de beste heller, for den saks skyld, for jeg har ikke sett på det. Jeg vil definitivt begynne å børje i dette, og snakke med flinke banker og analytikker. Jeg kjenner en som er god,

[36:42 - 36:59] jeg har ikke snakket med han, men det er flere som er gode, bare så det er sagt. Slik vil jeg gripe det, jeg vil se til, finnes det muligheter her? Er det noe som er totalt misforstått og underpriset, eller er det noe som er totalt misforstått og overpriset i dette her,

[36:59 - 37:16] eller begge deler? Begge deler gir muligheter, og er det slik, at bankene faktisk, dette er et santferdig barometer på økonomisk utvikling? Da bør vi virkelig sette oss frem i stolen, hvis du har mye risk på boken.

[37:16 - 37:32] Det var jo mitt spørsmål nå. Er det her, for det, siden banker er så involvert i alle mulige deler av samfunnet og økonomien, og vi tidligere har snakket om at investeringsbanker ofte er en sånn kanariefull i gruva,

[37:33 - 37:49] er det det vi opplever nå? Ja, det kan være. Når jeg begynte å se på dette, så begynte jeg å sjekke, jeg begynte jo å være såpass nerdet, at jeg så på DNB, jeg så på de som var representerte i Norge,

[37:49 - 38:05] jeg så på de store bankene her, og da så jeg på DNB, Nordea, Danske Bank og SEB, altså sånn store banker. Det finnes andre store banker i Norska også, men jeg tenkte, ok, la oss se på de. Og da har du jo, ikke sant, Nordea var ned over 20%,

[38:05 - 38:21] altså Danske og SEB, og det er klart at da, det synes jeg er en trend, men så kan du si, er det rimelig å anta at disse har det så mye dårligere enn DNB, eller er det DNB som gjør noe så grenseløs smart? Altså de kalte seg jo,

[38:21 - 38:37] altså etter at Goldman Sachs og J.P. Morgan kalte seg teknologiselskaper, så tror jeg DNB kom på banen innen tre måneder etterpå og kalt seg selv det. Han kan sikkert spille ut Vips til en ganske sverd business, hvis han vil. Ja, men nå har de jo akkurat fått konkurrans,

[38:37 - 38:53] og den er de tydeligvis livredd for, når de går på forsiden og sier at vi anbefaler folk å ikke, Apple Pay, det skulle man, snakk om panikkreaksjon, alvorlig talt, det forbauset meg at DNB gikk,

[38:53 - 39:11] altså de kan mene hva de vil om det, og begrunnet eller ikke begrunnet, men det der så ut som en knee-jerk panic-reaksjon, en sånn amygdala-reaksjon, når det går ut sånn, altså jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare satt tilbake og sa at ok, det finnes andre muligheter her også,

[39:11 - 39:27] men vi føler at vår er veldig god. Altså det finnes jo en Vips i alle lønn, i Sverige heter det Swish. Det er jo kult da man får det til, men det er jo ikke også et sånn grensesprengende teknologi. Men jeg synes bare det var sånn merkelig måte å angripe det på,

[39:27 - 39:45] altså i hvert fall for en bank som har redefinert seg som et teknologiforetak. Men jeg kan jo si at jeg vet at en del av lytterne av podcasten har diskutert det der, og det overrasker meg litt, for jeg tenkte så det der, jeg tenkte ja ja ok, who cares, altså alle de her, å betale med kort sånn touch-to-pay opplegg,

[39:45 - 40:03] funker jo dritbra, sånn RFID, små betalinger som bare toucher det borti, det synes jeg er det mest elegante. Ja, jeg er enig. Og det ruller seg ut overalt, og det ser jo ut som at bank aksepter alt det her, jeg vet ikke hva de heter alle, men alt blir til ett selskap, så der står jo DNB stert kontrollert ettertall.

[40:03 - 40:21] Men så så jeg at ganske mange av brukerene hadde faktisk startet nye kontoer for å få Apple Pay, så det er såpass interessant. Ja, altså, ja, og det bare på en måte styrker min oppfatning i dette her, at det var en sånn amygdala reaksjon hos DNB,

[40:21 - 40:38] men du kan si at … Jeg så du elsker opp i den, da, apropos reaksjoner, de går ut og sier vi er ingenting bekymret over at vi tror at Amazon kommer om et lite øyeblikk til Norge, så bare, ok, hvis du går ut som Norges største, på en måte effektivere konkurrent, og så sier du hvor lite du bekymrer deg,

[40:38 - 40:56] det er alt som i poker er at strong means weak. Du er dritbekymret. Men det er jo litt sånn, og normalt sett så har jeg vel aldri sett DNB på en måte ha en sånn reaksjon. Altså, de er profesjonelle i det de gjør, de har store avdelinger som skal håndtere media,

[40:56 - 41:12] og derfor var jeg rett og slett bauset når jeg så den reaksjonen, og først jeg sendte den til, for jeg tenkte, jøss, er det mulig? Jeg sendte det til, og var jo også sånn, herregud, for svaret var jo bare sånn hovedristende, mens en annen sa, jeg ler så jeg griner,

[41:13 - 41:31] sånn merkelig måte å håndtere det på. Men det er man det. Det kan godt hende at den teknologien de sitter på slår alt for alt, jeg vet det, jeg vet det ikke. Hvem er det som er den verste utsatte jeg ser her på kjartet? SCB er ganske dårlig, Nordea er dårlig.

[41:32 - 41:49] Ja, de alle, ikke sant? De alle har jo falt kraftig. Det var ikke det at de begynte å falle ned sin nøyaktig på samme tidspunkt, men alle er, ikke sant, er, altså hvis du bruker den definisjonen, og den elsker jo i hvert fall pressene å bruke, at har du falt 20% så kaller vi det bare bare market, så er det jo et poeng av at.

[41:49 - 42:06] Jeg tror de bruker å kalle det krakk. Ja, det skal jo ikke på en eller annen prosent til at du kaller det krakk nå om dagen. Krakk er ikke, i en eller annen medie, så tror jeg 20% er det de bruker på krakk. Å, hjelp meg. Norsk ordet bare market, jeg tror det er det. Jeg har sett krakk på barn om prosent, det er det altså, hvor vi går helt vaksent,

[42:06 - 42:22] krakk i en lang vanske. Apropos det, kan vi snakke om det her nå? Vi diskuterte det før sendingen, om vi hadde litt forskjellige navn på det. Jeg kaller det Barron's Magazine Cover Indicator, og i Norge Dan Indicator, nå du hadde navnet en.

[42:22 - 42:39] Ja, det er Daily Mail, for det var det vi kalte det i London, men det var når jeg var i råvarumarkedet, og da måtte jeg jo mange, mange år tilbake. Men altså, hvis en av råvarer ble omtalt i Daily Mail, av Daily Mail, da hadde en oppgang gått så langt, at jeg tuller ikke,

[42:39 - 42:57] alle kom seg ut av det, alle som visste noe, alle som satt med egne posisjoner, den dagen de bare skrek Daily Mail, da var alle på selgeren. Den har jo vært, både på The Region og på Tesla, har den vært helt perfekt kontrært indikator. Helt nesten topp-tikk og bottentikk.

[42:57 - 43:13] Når den sa, nå må du kjøre til Tesla, vi har jo tatt til Tesla i hver episode, mer eller mindre, og det viser at det kanskje var på tide med en rekyl. Ja, det var du som tok den med rekylen, det var ikke meg,

[43:13 - 43:31] og den viser deg å være dønn riktig. Dønn riktig. Ja, men det var jo bare basert på at det var så stor... Short- og balanse. Ja, at du kunne få en short squeeze. Ja. Men uavhengig av hva som er triggeren, den er forsiktig indikator, altså. For ofte er det jo, når en journalist både får høre om det

[43:31 - 43:49] og får høre for å skrive om det, så har det gått ganske langt. Da hadde ganske mange som har hørt den her storyen. Og Norwegian så var det jo da, nå må du kjøre til Norwegian. Ja, det var jo en bank, men jeg vet ikke om det var sånn... Det var sikkert ment som en morsomhet, men de sa at kjøp Tesla finansierer med å gå short-aksjen.

[43:50 - 44:06] Og det var jo en bank, det var en norsk bank. Men vi trenger ikke gå inn på hvem det der var, og jeg leste ikke analysen, men så jeg vet ikke om det var seriøst ment, men det kom noe fra dem.

[44:06 - 44:23] Men apropos det, altså jeg elsker å snakke om Tesla, og det er veldig mange som elsker Tesla, og sikkert hater podcasten fordi vi snakker om det. Men jeg hørte en teori i går, som det begynte å snakke om blant kjøpere av elbiler. Det var en venn av meg som, vi diskuterte elbiler,

[44:23 - 44:41] så sa han at han skulle kjøpe seg en, og ville rekke videre og alt mulig. Og han mente at man kunne ikke kjøpe Tesla, for det var så lang ventetid på det hele. Og da sa han at han hadde vært og sett på parkeringsplassen utenfor Tesla forhandlere, og der står det alltid masse biler linet opp.

[44:41 - 44:57] Og det sier han at de biler som står der er ikke til salgs, men de står og venter på represjon. Og det kan ta flere måneder. På det verste kan det ta seks måneder for represjon, det var det han sa da, jeg vet ikke om det stemmer. Men han sa at du kunne se på støvet som lå på bilen, hvor lenge den lå inne.

[44:57 - 45:15] Støvindikatoren? Det er ganske interessant, det er sånn gått hellet unger i bukser på en forhandler, for å se hvor mye de har på lager, for en av de kjorte delene. Jeg har aldri hørt noen nevne den før. Nei, det eneste jeg la merke til var at, at jeg ble spurt hvordan det går å være kjort Tesla nå om dagen.

[45:15 - 45:35] Og en av, jeg tror det var i Facebook-gruppen som sa at apropos det å ha skin in the game, men det var sånn at de ikke hadde skin in the game. Bare for, da kan det være greit, for året skyl er at jeg hadde jo ikke noe forhold til Tesla før du nevnte den,

[45:35 - 45:51] og kom opp med den. Men etterpå så gjorde jeg jo hjemmeleksen på den, og vi hadde jo laget den oppsjonsstrategien. Jeg har den oppsjonsstrategien, bare så det er sagt. Og den er gjort på akkurat samme premissene.

[45:53 - 46:10] Er du kjort nå? Jeg er kjort. Du har god kjort Tesla nå. Jeg er kjort. Hva tenker du da? Jeg gjorde det en stund etter at vi hadde, for den lå jo rundt det der nivået. Så du har kjort siden jul? Ja. Det har du ikke fortalt meg. Nei, men du kan si at greiene er,

[46:10 - 46:27] hvorfor dette kommer opp nå er fordi Det er her? Jo, men når noen spør om det, det er greit for dere å prate om det der ikke skin in the game, det er egentlig bare for å rette opp det. Men samtidig så vil jeg bare gjøre det klart at i stort sett hvis jeg har ideer om ting,

[46:27 - 46:44] så gjør jeg dem. Nå var det din idé, og jeg researchet den og likte ideen, og vi hadde snakket om den, og derfor så gjorde jeg den, for det hadde virkelig gjort sett. Når det kommer til denne, spiller ingen rolle, fordi nettokostnaden er null på denne oppsjonsstrategien.

[46:45 - 47:04] Så den kan bare få lov å ligge der, og det spiller ingen rolle. Jeg ser den der muligheten til å, når den går så kraftig opp, så kan du tenke, er dette smart eller noe, men det er ikke sånn at hvis den går til 500, så taper du ikke noe. Det er det som er det geniale å ha gjort den gjennom den oppsjonskombinasjonen som var.

[47:04 - 47:20] Men, og så sier du, hvorfor har du ikke nevnt noe om det? Fordi, svaret på det er at jeg vil ikke at noe skal oppfattes som som rådgiving her i det hele tatt. Liksom at vi anbefaler noen å gjøre noe, for det gjør jeg virkelig ikke,

[47:20 - 47:37] av flere grunner. For det første er at, driver ikke med det. For det andre er at, du kan ikke ta ansvar når folk skal ut av posisjoner heller. Ikke sant, noe kunne skjedd over natt, som gjør at man plutselig hopper ut av den posisjonen. Kan du fortelle denne dollarhistorien din?

[47:37 - 47:54] Hvilken da? Han du møtte på gata. Jeg vet ikke om jeg har sagt det i podcasten, men du har sagt det til meg i hvert fall. Ja, han som stoppet meg på gata, og hadde tatt på dollaren. Ja. For det første så kjente jeg jo ikke fyren. Men han hadde jo hørt meg si et eller annet,

[47:54 - 48:11] hvor jeg ble spurt om, og da snakker vi om en dollarbevegelse som, altså umiddelbart, altså hva jeg mente om dollaren. Og det var, og det var der og da, altså det var jo flere år tidligere, dette hadde vært.

[48:12 - 48:28] Og dette var media som hadde spurt, og hva jeg trodde var den mest naturlige retningen på dollaren da, og jeg trodde at den var opp. Og så kommer man flere år etter, og sier du, jeg sitter fortsatt med de dollarene jeg har tapt, og jeg skjønner ikke hva han snakker om engang.

[48:28 - 48:45] Ikke vet jeg hvem fyren er, og så videre. Og aldri, så det er jo litt det der, at du, at jeg kan snu, og jeg vil definitivt ikke ha ansvaret for å si til folk at nå mener jeg det ene eller det andre.

[48:45 - 49:01] Og så ble dette litt aktuelt i forbindelse med den, med at jeg skrev en blogg om olje, med en mulighet jeg så i olje, og jeg tror vi snakket om, gjorde det forrige gang? Ja, vi snakket om den to ganger. Ja, ok. Med forskjellen mellom brent olje og den amerikanske

[49:01 - 49:18] oljen, den som heter West Texas Intermediate, som da, brent olje var 11 dollar, altså begge er råolje, brent olje var 11 dollar høyere. Og jeg synes ikke at noe egentlig forsvarte at den skulle være 11 dollar høyere, og jeg ga argumentene i en blogg.

[49:18 - 49:36] Og jeg tar denne posisjonen noen dager etter jeg har skrevet den, for da kommer den på den nivå jeg er ute etter. Men så, og jeg tenker ikke noe mer på det, før en stillere spørsmål, jeg tror det er gjort via Messenger eller Facebook, eller den gruppen husker ikke hva det var, om hvordan man gjør det, og hva han var interessert i å gjøre det.

[49:36 - 49:53] Men han spør om det, jeg tror dagen hvor jeg har reversert den handelen, eller jeg hadde tatt av to tredjedel av den handelen, men den hadde fallet fra 11 ned til i 8-området. Og du har 20% gevinst på en uke, det er relativt bra på en sånn handel.

[49:53 - 50:09] Og det jeg var ute etter hadde da skjedd, altså det vi kaller mean reversion, hadde da skjedd, og derfor vil jeg påpeke deg, for vedkommelse, at det ikke ble noen misforståelser, at jeg synes den muligheten var borte,

[50:09 - 50:26] men det er tydelig at man kanskje må være litt klarere på dette av og til. Det er greit å ta det opp nå, vi har ikke disclaimer, for vi er ikke amerikanere, liksom. Men hvis du hører på podcastene, hvis du leser bloggen, så er det aldri anbefaling. Nei, med vilje. Ja, og det er jo,

[50:26 - 50:42] man snakker om generelle ting, snakker om temaer, det er ikke hypotetisk som i en lærebok. Altså vi snakker om Tesla, fordi det er en mulighet at Tesla kan være under eller overpriset, eller whatever. Men det er jo, altså hvis du hører etter seg, det er aldri anbefaling, det er ikke noen konfusjon. Nei, det må ikke oppfattes som det,

[50:42 - 50:58] men den eneste, altså, det er som du sier, at jeg hadde ikke nevnt, jeg hadde hvertfall ikke nevnt overdrivten for deg, før vi satt her, eller denne, men nå i dag, jeg ble litt sånn provosert av, ikke negativt, men av at en eller annen sa noe om å ikke ha skinn in the game,

[50:58 - 51:14] og derfor tenkte jeg, ok, da skal jeg bare få på en måte rettet opp det inntrykket. Det betyr ingenting, men hvis jeg synes noe er en veldig god idé, og det er mulig å gjøre, så vil jeg som regel ha posisjoner i det,

[51:14 - 51:33] så enkelt er det. Men det skal ikke oppfattes som noen anbefaling om at noen andre gjør det, og vær så snill, ikke forvent at jeg sier når man skal ut av dette, eller om man skal, i det hele tatt, for det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg gjorde det i dette tilfellet, fordi jeg var redd at en hadde misforstått,

[51:33 - 51:49] han som hadde spurt om hvordan den treden ble konstruert. Det skjedde sånn at noen ikke skulle gjøre noe på et veldig dårlig, et nivå som i hvert fall, det hadde vært for gærent, følte jeg, at noen hadde gått inn i en posisjon, på et nivå hvor jeg går ut,

[51:49 - 52:07] og oppfattet at det der var smart. Det er litt sånn som Vixtreid, det er kompliserte ting, det er en grunn til at du må passere diverse tester for å få lov til å trede sånn type instrumenter, sånn studibility test og sånn type ting.

[52:07 - 52:23] Ja, klart. Det er en grunn til at det finnes strenge regler for konstruksjonen for å gi råd. Det er jo rart, fordi folk gir råd hele tiden i avisene. Det er jo veldig ofte ulovlig, veldig ofte. Ja, men det er jo hele tiden.

[52:23 - 52:39] Du kan si at det er jo, altså leser du de, og det er råd om, ikke bare det, men det påvirker gjerne småselskaper på Oslo Børs, og det er også en av de årsakene vi veldig sjelden omtaler

[52:39 - 52:56] selskapet på Oslo Børs, når Norwegian ble utrolig aktuelt, på grunn av det som skjedde i Norwegian, og så vidt jeg vet, så var det spørsmål fra andre, men vi vokter oss vel for å omtale, og spesielt de småselskapene på Oslo Børs, en av dem er at jeg kan veldig litt om det,

[52:56 - 53:12] omtrent ingenting, leser ingenting, og det andre er at jeg vil ikke bli ansett for å være en av de som driver og manipulerer. Jeg skal ikke nevne navnene på selskapene, men det er jo stadig noen som går igjen, og som du blir spurt om. Det er jo stort sett de samme navnene

[53:12 - 53:31] hele tiden på disse selskapene. Og Gjettven, det er liksom fullt av bjelleseiber i dem. Men det er en grunn til at de ikke nender dem. Folk bare elsker å snakke om Oslo Børs.

[53:31 - 53:49] Her kommer de. Det er det lokale markedet, og jeg skjønner at folk er opptatt av det, og vi kan snakke om det på et makromessig nivå, og sikkert ta for oss enkelte problemstillinger av og til, men jeg har også sett at der kan vi ikke omtale,

[53:49 - 54:06] og det er snakk om, og det er små selskaper. Det er mulig at du kan en del om de selskapene, jeg kan som regel ingenting om dem, og jeg har veldig liten lyst til å involvere meg i selskaper hvor jeg ser at en vesentlig del av den åpne balansen

[54:06 - 54:22] er det man i andre land, hvertfall ville kalle smart money, som driver og holder på. Hvertfall ikke der vil jeg føle meg komfortabel med å omtale det. En ting som du definitivt har påvirket er interessen for opsjoner i Norge,

[54:22 - 54:39] det er det siste, med å snakke så mye om opsjonstrategi. Men det er jo helt utrolig at markedet er så dårlig som det er. Det er jo flere av våre lyttere som har sendt eksempler på opsjonspriser, og da er det tatt fra børsene, så kjøps sosialt skursen på opsjoner,

[54:39 - 54:57] og det er horrible priser. Man må ikke finne på. Hvis man ikke får bedre priser enn det, så er du dømt til å tape på dette. Du må bare ikke finne på det. Og så hører jeg at enkle mennesker sier ja, men hvis du kommer opp i et visst volym,

[54:57 - 55:14] så skal vi stille deg bedre priser. Det er som å ha et tomt utstillingsvindu på en butikk, og si at vi putter noe i utstillingsvindu, at vi tilbyr ting for salg hvis du har handlet,

[55:14 - 55:32] hvis du har blitt god kunde. Det er ikke sånn det er. Du må attrahere folk inn ved å stille gode priser, og gjøre det mulig for folk å tjene penger. Ingen kommer til å fortsette i opsjonsmarkedet hvis de taper alle pengene sine, eller hver eneste investering de gjør der de ti første gangene.

[55:32 - 55:49] Den eneste som blir rik på det er Meglern. Det er bare tull. Synes du det er urimelig at norske megløs krever flere millioner som minste innsats for å gå inn i for eksempel minifutures? Nei, nå vet jeg ikke hvor store disse minifutures er, men ...

[55:49 - 56:06] Jeg tror to millioner er en av de største megløsene som krever noe sånn for ... To millioner kroner for å kunne handle det? Ja, det er aller minst det. Det må jo være litt relativt til hvor store kontrakter man skal handle med. Man må jo stille sikkerhet for handelen man gjør, men ... Er det for å luke ut tullingen?

[56:06 - 56:25] Jeg vet faktisk ikke, men det er klart at det koster å betjene ... Hvis du er veldig liten investerer, så koster det sikkert å betjene deg. Med dagens teknologi, gjennom internett og sånn, så burde ikke den kostnaden være alt for høy. Men det burde være mulig hvis du har råd til ...

[56:25 - 56:41] Hvis du har å kjøpe oppsjoner, så er det å snakke om at du betaler oppsjonspremie, og da har du ikke noen annen risiko på deg, altså kreditrisikoen at du ikke klarer å betale det du gjør opp to dager etterpå eller når det er. Så jeg vet ikke.

[56:41 - 57:00] Enkelte meglehus har høyere terskler, men det er vel en del meglehus som har lavere terskler også, men jeg håper bare at de har gode priser for det. Kan jeg spole tilbake til bankene hvor vi var i sted litt? Fordi jeg var heldig å bli gjort oppmerksom på en ny studie

[57:00 - 57:18] som har kommet ut på dette med personligheten til ... Det har kommet tidligere på personligheten til hedgefondpåvalter, nemlig om man måler facial bredde, FWHR heter vel indikatoren,

[57:18 - 57:37] altså Facial Width Height Ratio, altså bredden på ansiktet kontra høyden på ansiktet. Dette har vært gjort på hedgefond, vi har snakket om det tidligere, og så relaterer man det til testosteron, og utifra det så også adferd.

[57:37 - 57:57] Når de halt hedgefond, så vi alt det man så var at de hadde høyere grader av belovning, altså hvis forvalteren var i såkalt høy risiko. Det man har kalt den er CEO Facial Masculinity,

[57:57 - 58:16] og Bank Risk Taking er den undersøkelsen som er nå kommet ut. Det som har vært tidligere har vært gjort på dette, og det man så at de brukte mer belovning, de hadde høyere volatilitet, de kjøpte mer av aksjer som var nesten ansett som lodd,

[58:16 - 58:34] og de var dårlige til å kutte risiko. Og så går det ut til hva man funnet nå, og da er det en studie som er gjort ved et universitet i Finland, det ligger vel omtrent så øst i Finland som du kommer,

[58:34 - 58:56] eller i hvert fall på østkysten av Finland, nord for Helsingfors, og så er det tre karer der, Ahmed, Sibonen og Vema, som har laget denne studien. Og de finner egentlig litt av det samme der, ledere for banker, der som du har et sånn typisk høytestosteron-ansikt,

[58:56 - 59:12] så så de at aksjekursen var mer volatil. Studien ble foretatt fra 2060 til 2014. Jeg synes det er interessant da. Skal vi vise deg en bilde av en banksjef nå,

[59:12 - 59:32] skal du si at det her er rimelig lav testosteron. Ja, men du kan si at det man så var at aksjekursen svingte mer, og at banken hadde tendens til å ha mer konsentrert risiko, de lånte ut mer til enkeltprosjekter, slik at de var mer avhengig av det.

[59:32 - 59:52] Og konklusjonen utifra det er jo at det er en bank du skal låne, men ikke investere i. Så du kan si at hvis banksjefen du møter, lån pengene han, ikke investere i han, hvis han har håndtrykk som en nysleia makrell,

[59:52 - 01:00:10] så er det bare å kjøpe aksjene. Da går det bedre. Da er det i så fall med den logikken så alle kvinnelige banksjefer bør du investere i. Antageligvis, det er bare å kjøpe på. Ja. Jeg vet ikke om vi snakket om Indigo Finanssaken,

[01:00:10 - 01:00:27] så jeg vet ikke om folk følger den ideen. Det ruller jo og går. Apropos folk med firkant i ansikt. Ja, jeg vet ikke om det, ja. Det var en imponerende bilpark noen av disse gutta hadde. Ja, imponerende fysikk da med NSL-eren også. Så du det? Fysikk? Ja, han var den personlige treneren.

[01:00:27 - 01:00:43] Jeg har ikke sett bildet av det. Han var avbildet av det nesten naken i dag, snakkes. Det var helt vanvittig. Det var litt mer informasjon enn jeg trengte akkurat nå. Det var det hovedbildet de brukte. Ok, men det som er med dette er at sånne har eksistert i alle år.

[01:00:43 - 01:01:02] Alle vet om disse her i markedene. Men det har også eksistert tilsvarende mennesker i regulerte foretak også. Og noen av disse foretakene har fått lov å holde på i over ti år, regulerte foretak, så at dette blir skjerpet.

[01:01:02 - 01:01:20] Ta fra folk pensjonen. Hvis du rapper noe i en nervesenskjoss, så er det veldig stor sjanse for at du blir garantert bøtelagt. Og sannsynlig gjør du dette sittende inne, eller hva som helst.

[01:01:20 - 01:01:36] Men tar du 300 millioner av pensjonistpenger, så flyr du rundt og griser fortsatt og befinner deg på gresk og spanske øyer, mest i parten av tiden. Sånne partiøyer.

[01:01:36 - 01:01:54] Seriøst? Det er noe helt gærent med både tilsyn og lovverk når sånt er mulig. Og det er ikke sånn at du faller mellom to stoler. Du gjør ikke det, vet du. Du har gjort noe gærent.

[01:01:54 - 01:02:11] Du har gjort noe som er galt, og det må være ulovlig å rane eldre mennesker. Saken er så deprimerende. Det er så utrolig lett å forvente at det er. Jeg kan sikkert ramse fire-fem til som er i selskapet opp nå.

[01:02:11 - 01:02:28] Noen som er bøst, og noen som ikke. Ja, og du kan sikkert ramse opp både selskaper som har hatt konsersjon, som har drevet på denne måten også. Det er jo ingen grense for dette. Og som har fått lov til å holde på med det i ti år. I fullt påsyn. Alle har visst om det.

[01:02:28 - 01:02:44] Men de har hatt så mye til forvaltning at ingen har ville gjøre noe med det. Du får jo bare hurtig pulse av den saken uansett. Det er en bra serie, og det var noen som påpekte at vi ikke hadde en eller annen.

[01:02:44 - 01:03:02] Det var jo kapital som har givet start av det, men jeg vet ikke om det er sikkert kapital. Nei, det er det ikke heller. Men æren skal jo havne der. Hvis de oppdager det, så er det bra. Ja, æresnett som ærespør, uansett hvem det var. Kan jeg få dra en siste på bankene? Fordi dette har med den Goldman Sachs-saken å gjøre.

[01:03:02 - 01:03:24] Og du spurte hva er trender og alt mer. Det var flere fond som nå... Du har banker, og så har du forbruksbanker, ikke sant? Hvor du har forbrukslån. De shortet selskapene som kjøpte dårlig lån av forbruksbanker og banker.

[01:03:24 - 01:03:42] Her under, interim justisia, lå disse her short. Så sjekket jeg kursen der, den er ned 33%. Den er 23% av aksjene i interim justisia er utlån til short-salg. Så det, apropos det der...

[01:03:42 - 01:03:59] Det er ikke en anbefaling? Nei, aksjen har fallet 33%, men det betyr ikke at den ikke faller mer. Jeg synes mye av bevegelsen der kan være tatt ut. Men poenget mitt er at alle er ute etter... Det var jo et tema i Roma også.

[01:03:59 - 01:04:18] Alle er ute etter å finne alternative inntektskilder fra markeder. Se markedene på andre måter, se svaket i markeder og så videre. Der var det fem av hedgefondene. Det er ganske mye på en så sær idé som dette var.

[01:04:18 - 01:04:36] Jeg vet ikke hvor ideen kommer fra. Det kan godt hende at den kommer fra en av investeringsbankene. Men de mener at andelen råttende lån kommer til å eksplodere. Og at de som har... Spesifikt norsk eller spesifikt europeisk? Nei, nei, nei. Det spesifiserte ikke.

[01:04:36 - 01:04:52] For de kommer litt i USA. Dette er definitivt på europeisk plan. Det var ingen som nevnte noe norsk. Men de så på porteføljene av dette og så at her var det veldig sårbart.

[01:04:52 - 01:05:13] Og så hadde de gått ned og sett hvem som sitter på dette. Og da var det... Det eneste selskapet jeg kjent igjen var Intrum Music. Jeg har ikke noe problem med det. Håper jeg. Kommer de og tar huset. Men de så på balansen og hva de satt med av disse råttende lånene.

[01:05:13 - 01:05:29] Og mente at dette her... Det var et av de som var nevnt hvor de var short. Og jeg, som sagt, det var først når jeg kom tilbake igjen. Jeg hadde notert meg dette her. Så begynte jeg å gjøre litt research på det selv for å se hva har vært utviklingen.

[01:05:29 - 01:05:46] Og så ser du faktisk en kraftig fall innenfor den der i sektoren. Ja, altså det reguleres jo. Sannsynligvis bort skulle jeg tro at det var saken til det her. Hva da? Hele sektoren er jo ferdig med å angrepe reglert overrest. Ja, men hvilken sektor?

[01:05:46 - 01:06:05] Dyre lån til fattige folk. Ja, og forbruksbanklånene. Men her tok man ikke de som ytet lånene. Kan gå til ennå at de... Men de som satt og sluttrisken. Ja, men de som tok sluttrisken på det. Altså de som på en måte kjøpte opp de dårlige av disse lånene og mente at det ikke sto bra til.

[01:06:05 - 01:06:24] Har du sett marginene til disse selskapene, de her forbruksbankene? Det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor Norwegian startet Bank Norwegian. Nei, altså marginene er jo fantastiske. 50%? Hvem har 50% i bank og finans? Men jeg har en eller annen grunn.

[01:06:24 - 01:06:43] Jeg hadde hellere hatt et kreditkort, skal ikke nevne hvilket det er. Men, ja, det er jo ikke noe poeng. Men i hvert fall skal du kvalifisere alt mulig rart for å ha dette kortet. Og så har de noe tilbud på finansiering gjennom det der. Og så kommer de med et tilbudsrente på 25%.

[01:06:43 - 01:07:03] Hvem er det som betaler 25%? Det burde i hvert fall ikke være noen som kvalifiserer til å ha det kortet over hodet. For å si det på den måten. Det er bare ikke sannsynlig. På fotball-VM så er det Elkjøp som sponser både NRK og TV2. Og da skulle jeg sjekke en av de tingene for å se hvem det er som får lov til å sponse NRK.

[01:07:03 - 01:07:20] Og da var det Elkjøps nytt program som heter Renew It. Det er det de sier du kan leie forbruksteknologi. 22% effektiv rente. Og det får de lov til å reklamere på. Og så kommer det unna sannsynligvis nye finansieringsregler med å kalle det leie.

[01:07:20 - 01:07:41] Men det er jo bare et kreditkjøp. Apropå det så var jeg borte her for jeg researchet noen høytalere. Og så var det en, jeg husker ikke hva det heter, Monster eller noe sånt. Jeg researchet ikke det, men den dukket opp. Som heter Monster. Og høytaleren kostet, det var sånn du kunne ha ute i haven eller noe sånt hvis du hadde noen på besøk.

[01:07:41 - 01:07:57] Den kostet 8-9000 kr. Men, som du påpeker, du kan faktisk leie den. Vet du hva leieprisen var for én dag? 500 kr. Ja, ja. Ja, men du, alvorlig fast. Ja, men det er sånn, det er sånn, part i leie, ikke sant? Ja, men her er det ikke snakk om at, nei altså.

[01:07:57 - 01:08:14] Jeg kjenner flere folk som driver med sånn type leie. Jo, men da leier du vel ut mer enn én høytaler. Altså her er det én høytaler. Hvis den ikke er i stand når du leverer den tilbake igjen så må du jo betale hele greia. Sikre en forsikring fra helvete. Der er det alt skatt å drive og leie ut høytaler. Men 500 kr. Det er godt betalt altså.

[01:08:14 - 01:08:31] Trenger ikke å leie ut den så mange ganger for å ha betalt den der høytaleren. Hvorfor tror du så mange folk driver med russetutleie? Med hva? Russetutleie til russebusser. Jeg aner ikke. Alt er jo leid av utstyret. Visste jeg ikke. De betaler samme summen som det koster å kjøpe en høytaler. Så betaler de det i leie.

[01:08:31 - 01:08:47] Wow. Jesus. Det er jo bare å se på de her priserne de opererer med. Så, og det er jo. Folk som sparer jo i årets vis og jobber for å ha råd til en andel av en russebuss. Det er jo interessant i seg selv.

[01:08:47 - 01:09:05] Jeg drev å snakket med en investor jeg kjenner. Om early stage. Spørte han hvorfor han ikke investerte i tidlig stadie av selskapene. Han har egentlig aldri gjort det. Og han får masse pitcher hele tiden. Han sier bare at, når du ser på hele.

[01:09:05 - 01:09:21] Pengene er hele tiden, altså store deler av pengene er ute og tar risk. Men tar ikke den type risk. Sånn som ting som kommer i aviser. Det man kaller et så fint startup. Men et nytt selskap.

[01:09:21 - 01:09:40] Og han bare sier A, B og C runda. Det er for dyrt å være med. Det er et utrolig liten risiko. Jeg mener jeg har sett at det er under 1% som i helt tatt klarer å tjene noen penger. Det er ikke liten risiko, du mener høy risiko. Liten sannsynlighet. Ja, nødt opp. Jeg føler at folk kanskje overvurderer verdien av de her tingene.

[01:09:40 - 01:09:57] Noe helt grassalt. Har folk oppmerksomhet av det før? Får du mye pitch da? Ja, hver eneste uke flere av dem. Hvilke ting? Alt. Men det er stort sett, det har med, som regel med en eller annen teknologi å gjøre. Men det kan være andre ting. Eiendomsmeglere.

[01:09:57 - 01:10:15] Hva er den verste pitchen du har fått? Uten å, uten å. Nei, jeg vet ikke hva den verste er. Men du kan si at når. Har du fått noen sånn musefell eller noe sånt? Nei, nei det har ikke gått på det. Du kan si at for at jeg skal være med på noe, så må jeg skjønne det.

[01:10:15 - 01:10:37] Jeg er sånn nerdet at jeg vil forstå det. Hva jeg putter penger inn i noen ganger, så er jeg for dum til å skjønne det. Og det er ikke noe galt med produktet, det er bare at jeg evner ikke å forstå det. Men der hvor det er en total turn off for meg, det er når man kommer med noe.

[01:10:38 - 01:10:55] Du har en idé, og så ønsker du å kapitalisere på den ideen. Men du vil ikke at det du skal ha, La oss si at du sier at det er 2 millioner for 20% av selskapet bare for å ta den.

[01:10:55 - 01:11:11] Og så skal det gå rett i lomma på vedkommende som har ideen. En ting er at du går inn som arbeidskapital for å fremme dette. Men det er ikke arbeidskapital en gang. Det er for ideen til det huvet som har kommet opp på denne her,

[01:11:11 - 01:11:36] som egentlig ikke har tenkt å være med noe særlig lenge, fordi han har kommet på en annen idé også som han gjerne vil fremme. Det er den pitchen som totalt er en turn off. Jeg har jo selv startet bedrifter og fått inn investorer,

[01:11:36 - 01:11:55] men når jeg har gjort det, så har det enten vært going concern, altså hvor det har vært en inntjening, eller så i et tilfelle hvor jeg fikk inn to store norske industriforetak, blant de største begge var børsnoterte, der kom de inn, men det vi gjorde der var at jeg fikk et...

[01:11:55 - 01:12:12] Fordi man hørte jo på det jeg sa og hva jeg trodde, men de sa ok, hvis du oppnår det så mye det første året, eller det doblet av det innen år to, så er vi enige om at det er riktig pris. Vi går inn nå til dette, eller det de gjorde var at de fikk veldig mye mer aksjer,

[01:12:12 - 01:12:33] til å begynne med, men jeg fikk tilbake en vesentlig del av de aksjene hvis jeg klarte dette innen to år. Smart deal. Ja, og da er det jo litt sånn, da må du bevise noe. Da må du på en måte bevise at dette her holder vann. Synes du konvertible låne er det som veldig ofte folk bruker?

[01:12:33 - 01:12:51] Ja, det er greit å bruke det kommer an på hva... hva heter det for noe, betingelsene er på det lånet, både hvor er den slår inn som konvertibel, og hvilken rente har du på den. Som regel bruker folk konvertible for at de ønsker en lav finansieringskostnad.

[01:12:51 - 01:13:08] Nå om dagen er jo renten såpass lav at... Du kan bruke det, men det er et skjæringspunkt her. Hvis du skulle etablere et sånt best-i-dees-fond som du snakker om, vil du ha helt tatt vurdert tidligfase-firma?

[01:13:08 - 01:13:26] Nei, da hadde det vært for... Det fondet tenker jeg at når man ser muligheter, du kan si at alle muligheter er ikke gode, et vanlig fond er forpliktet til å være borte mot fullinvestert. For eksempel et aksjefond må jo være 80% investert hele tiden.

[01:13:26 - 01:13:43] De fleste må være 90%. Det er jo ikke en god idé hver eneste dag, det kan du bare glemme. Jeg tenker også at å gjøre det samme som et aksjefond gjør, det kan du få mye billigere ved å gjøre takt. Da kan du bare kjøpe et aksjefond, det er ikke noe problem.

[01:13:43 - 01:14:01] Det må være en sånn best-i-dees-fond, ta for eksempel en oljetraden eller Tesla, at man gjorde sånne ting når man så det var gode muligheter, og i mellomtiden hadde man penger som da forentet seg, enten at de lå i obligasjoner, slik at du hadde en rente på dem,

[01:14:01 - 01:14:18] eller at du kjøper en obligasjonportfølje, og så har du en trekkfasilitet på den i en bank, slik at den ligger under, og så bruker du en trekkfasilitet slik at du har penger til hver tid. For at du skal kunne gjøre det, så må du ha investorer.

[01:14:18 - 01:14:36] Det er ikke noe vitsig hvis de er og ser, la oss si at det har gått en måned og du har ikke sett en eneste god mulighet, og så sier de, ja, men aksjemarkedet har gått 3% denne måneden, her har det ikke skjedd noe. Nei, det har ikke skjedd noe, for jeg har ikke sett noen gode muligheter, og du er ikke et aksjefond. Slik at du er nødt til, skulle det være interessant å gjøre det,

[01:14:36 - 01:14:54] så må du låse inn investorer for noen år til denne investeringen, slik at du vet at du har kapitalen, og så vet du hva du kan gjøre. Diversifiseringsreglene som gjelder for et vanlig verdipapirfond, kan du ikke bruke dette, for da får du et vanlig verdipapirfond. Skal du ha best ideas?

[01:14:54 - 01:15:15] Noen har kalt fondene sine beste ideasfond, men de er satt opp som et vanlig verdipapirfond, og så sier man, ja, men det fikk ikke noe mer enn et vanlig verdipapirfond. Nei, det er jo fordi du har unnakket deg av de reglene, da kan det ikke bli noe annet. Du må ha muligheten til å gjøre ting forskjellige,

[01:15:15 - 01:15:32] for at du skal kunne skape den der, og ha muligheten til å skape den der mergevinsten, eller mer avkastningen. Så derfor vil jeg lagt det opp på en annen måte, og jeg tror det kreves, altså du låser inn investorer. Egentlig er det jo mye mer likt private equity,

[01:15:32 - 01:15:48] altså på helt på den ene enden av skalaen, så har du high frequency trading, ikke sant? For den skalaen med investorer, har faktisk forandret seg gjennom tid, det ser du nå. Hvis du ser, du har high frequency trading, hvor alt skjer veldig, veldig fort, ikke sant?

[01:15:48 - 01:16:05] Hvor kun maskiner driver og holder på. Og så har du det der området hvor maskiner og mennesker konkurrerer, og det er egentlig på aktiv forvaltning, men hvor investorer egentlig har fått korte og korte tålmodighet. Og den tålmodigheten har jo gått ned og ned og ned,

[01:16:05 - 01:16:21] mens private equity og venture og disse her, de har fått lov å bli den andre enden av skalaen, den lange enden av skalaen, og de har liksom blitt uforstyrret i dette, til tross for at veldig mange av dem, altså hvis du ser over, du hører alltid om de gode historiene, og det finnes noen virkelig gode historier, også norske, helt klart,

[01:16:21 - 01:16:39] men det finnes også masse dårlige historier på dette, men de hører du aldri om. Men de låser pengene for en periode, og har ikke det stresset med å gå ut og gjøre sånn, ah, sånn halvgode investeringer, fordi jeg må gjøre noe. Og det er derfor de som har suksess,

[01:16:39 - 01:16:55] har suksess fordi de sitter på gjerd og venter til noe blir så attraktivt at det flyr i ansiktet ditt, og sier, dette må jeg gjøre, og så gjør man det. Men det høres ut som en bedre versjon av et hedgefond, for man kan gjøre det et AS, og du kan gjøre det veldig ... Ja, og årsaken til det er at, ja,

[01:16:55 - 01:17:11] og årsaken til en bedre versjon av et hedgefond er et godt poeng. Og hvorfor? Jo, fordi hedgefond var jo lett regulerte fond i utgangspunktet, partnerskap, og som kunne operere på den måten. Men så kom alt dette med regulering inn.

[01:17:11 - 01:17:27] Det er jo helt utrolig, det var ikke hedgefond som skapte finanskrisen, men hvor var det man teita til med skikkelig regulering etterpå? Jo, det var jo hedgefond, mens de som skapte finanskrisen, de var allerede overregulert, det var bankene. Det var bare at gutta sov i timen.

[01:17:27 - 01:17:44] De som skulle overvåkne dem sov i timen. Så har man lagt så mye regulering på hedgefond, at de kunne ikke operere sånn som de gjorde før, og de blir mer og mer likt aktivforvaltede andre fond.

[01:17:44 - 01:18:03] Og du ser korrelasjonen mellom hedgefond og aktivforvaltede aksjefond er jo knallhøy, eller egentlig, mellom hedgefond og aksjemarkedet. Aksjemarkedet er jo nå på sånn historiske toppnivåer. Det er ikke det du vil ha. Hvis du vil ha en alternativ inntektsstrøm til det du allerede har,

[01:18:03 - 01:18:19] så hvis du allerede sitter på en portefølje bestående av aksjer og obligasjoner, så vil du ikke ta i noe nytt som har akkurat den samme risikokarakteristikken som du allerede hadde fra før. Da kunne du jo bare investert mer i det du hadde, eller giret det du hadde, eller gjort noe sånt.

[01:18:19 - 01:18:37] Det du vil ha er en inntektsstrøm som er uavhengig av de andre. Da får du diversifisering, og da får du kanskje en inntektsstrøm som fungerer mens de andre ikke fungerer, og så videre. Det er det du vil ha. Så jeg tror på det. Vet du hva jeg vil ha? Jeg vil ha en konto der du kan, med en demokonto,

[01:18:37 - 01:18:53] plassere en milliard euro i markedet. Eller, demo i anførsning. Har du lest den der i Financial Times? Har den der i Financial Times? Ja. Hva en storie, altså. En trenær fant ut at han praktiserte kreditfri forhold på livsseier og plasserte 1 milliard euro i markedet.

[01:18:53 - 01:19:10] Nå er det jo, det her blir jo en rettsak da, han først tappte 1 million pønn, tror jeg. Og så tradet han det opp til, jeg tror det var 10 millioner. Det er 100 millioner, grader. 90. Men det som var litt rart med det der, er jo at,

[01:19:10 - 01:19:27] altså hadde dette vært en kunde, så hadde, synes jeg, saken hadde vært ganske klar. Det at det er en trainee, altså det vil si at, det ville jo gjort at hvis han, altså da ville han jo på en måte ikke sittet igjen med det. Åja, nei han er kunde. Ja, for det var det jeg mente. Han er et trainee day trader, kaller de meg han.

[01:19:27 - 01:19:43] Det var i Frankrike. Så hele greia er at, det er flere ting som er veldig rarte i saken. For det første er, hvordan er det teknisk mulig for en person å plassere en live trade? Så folk mistenker at dette er en bucket shop. Så han ikke har tradet i markedet. Så han har tradet i …

[01:19:43 - 01:19:59] Ok, en betting shop som ikke … Nei, en bucket shop som bare har interne … Ja, men det skjer jo også i betting shopper. Det er jo ikke sant, altså hvis de har noen på den andre siden, altså hvis … du kan si at de går ikke i markedet med det, hvis de ikke må.

[01:19:59 - 01:20:15] Nei, altså, Wellbury Capital blir anklaget for å være en bucket shop da. Fordi at han kan plassere i så stort ordre, tjener så mye, og han tjener … altså grunnen til at dette er viktig for dem, er at overskuddet deres var på 20 millioner, jeg tror det var 20 millioner i fjor, og han tjente … det er sånn det var da.

[01:20:15 - 01:20:31] Han tjente akkurat like mye som overskuddet deres. Så de har hele året wiped out på en trade hvis de må betale den ut. Spørsmålet i denne saken er merkelig. Ja, det er jo det, men det som først og fremst er i saken,

[01:20:31 - 01:20:47] det er som du påpekte, hvordan er det mulig? Og teknologisk sett så skal det jo ikke være mulig. Hvis du har et … De aller fleste nettmeglere, jeg vet ikke om det er de aller fleste, men i hvert fall mange jeg vet om,

[01:20:47 - 01:21:03] har et demosystem. Og det er slik at kunder skal få prøve å legge inn årdre, og se hvordan det er å ta ut årdre, og justere årdre, og flytte årdre, uten å måtte være i den faktiske markedsplassen hvor de kan tape penger. Og det er fornuftig.

[01:21:03 - 01:21:19] Det er kjempesmart å ha et sånt system. Men det som skjer i dette er at han får da ved en feil, i hvert fall hevder man at det er, tilgang til det virkelige systemet hvor han begynner å handle. Og det gjør vel antageligvis at når han ser «profit» og «loss» der,

[01:21:19 - 01:21:36] og er plutselig ned en million pund, så bryr han seg ikke noe om det, fordi han er jo ikke ned. Dette er jo bare på papiret. Jeg tror det var akkurat det i blikkene han skjønte at dette var live. Det var vel det de skrev. Ok, og da var det «oops». Det er en ganske kjipt følelse. Ja, da tror jeg det går kaldt ned over ryggen din.

[01:21:36 - 01:21:53] Da tror jeg du virkelig kjenner deg. Det er jo anklaget han for å ha masse års erfaring, og han sier «Nei, jeg løg på dette skjemaet». Åja, men det er det sikkert de som gjør også. Men det jeg vet er at mange av disse bettingshoppene, de konsoliderer bare, de sier at de aller fleste tar feil.

[01:21:53 - 01:22:09] Så handlene går aldri ut i markedet med mindre netto-posisjon deres, overstiger et eller annet. La oss si at du har 10 000 som sitter og handler. Ikke sant? Og alle disse 10 000 går jo ikke langt,

[01:22:09 - 01:22:25] eller gjør ikke det samme. Og da ser de på den konsoliderte risikoen som de har, og hvis den begynner å bli stor, hvis den begynner å bli stor, altså netto-posisjonen deres begynner å bli stor, da hedger de den. Da sitter et tredje og hedger den posisjonen. Ellers så bryr de seg ikke om det,

[01:22:25 - 01:22:43] fordi de tar en margin med differens mellom kjøp og salg hele tiden. Så de bare sitter og hover inn på den store talslov, mens du har tredjere som hele tiden overvåker nettoen. Og det er for så greit at du gjør det. Er ikke det vanlig praksis? Ja, du har ikke lov til å gjøre det.

[01:22:43 - 01:23:00] Hvis jeg handler i visse markeder, så går handlene i markedet. Ok. Fordi du også betaler for det. Du betaler for eksempel National Futures Association fees når du handler i future market. Du betaler klæring fees og alt det der. Hvis de begynner å ta det uten,

[01:23:00 - 01:23:18] det ville være svindel hvis de tok det uten at du faktisk betalte det. Det var et rett i lomma på dem. Men du kan gjøre det på den måten. Ta på valuta-desker. Så gjør vi det hele tiden. Du har noen som kjøper, noen som selger. Du ser bare på markedet.

[01:23:18 - 01:23:35] Kvoterer prisen. Kunden handler på den prisen. Og den går inn i bankens netto-posisjon. Det var det jeg mente. Da er du motparten. Ja, da er du motparten. Du tar risken fordi du er netto-hedget. Ja, men noen gjør dette i andre markeder. Råvarumarkeder og sånt.

[01:23:35 - 01:23:52] Men da kan du ikke ta disse fine. Da handler det ikke om futures, men det handler om en eller annen look-alike-sak. Så er det opp til huset og hedget av risikoen. Men da skal de være åpne med praksisen sin. De skal ikke lure. Da er du avhengig av det som skjer i markedet.

[01:23:53 - 01:24:10] Her illustrerer jeg så perfekt denne saken så mange ting. Det ene er jo problemet med bucket-shops. Jeg vet at det praktiseres over hele verden. Uten å gå i detalj på hvordan selskaper som ofte er anklaget for å være det. Det er veldig mange selskaper som er anklaget for å være det. Det er ikke alltid lett å vite hvem som faktisk er det.

[01:24:10 - 01:24:27] I gamle dager var det en greie. Just till a little more time, så var bucket-shops etablert ting. Det var ikke et kjølesål. Nå er det jo mer et kjølesål. Men det andre er også motpartsrisikoen. Det er en perfekt illustrasjon av motpartsrisikoen. Her kan det være mye motpartsrisiko, fordi motparten din er det foretaket.

[01:24:27 - 01:24:44] Hvis ikke det foretaket kan gjøre opp for seg, så ligger det dårlig an. Men hvis du er i markedet, så er det jo bare en markedsordre. Hvis du er i markedet med klæringhus, så er klæringhuset din motparten din. Vi hadde Morgan Stanley som motpart under finanskrisen,

[01:24:44 - 01:25:01] fordi det var vår prime broker. Det var ikke noe ordentlig. Det var en stor risiko. Vi var i den største risikoen. Det var motpartsrisiko. Jeg tenker på alle de finanskrisene jeg har vært borte i siden 1987,

[01:25:01 - 01:25:50] og så Asia-krisene, LTCM og så videre. Det var en stor risiko. Det var en stor risiko. Det var en stor risiko. Det var en stor risiko. Det var en stor risiko. Det var en stor risiko. Jeg nettet ut posisjonene mine mot Morgan Stanley,

[01:25:50 - 01:26:06] slik at jeg ikke hadde mer risiko mot dem enn nødvendig. Det var en stor del av min hodebry i de dagene. Båndene mine.

[01:26:07 - 01:26:24] Det er en skummelt verden. Når bankene faller, så er det i hvert fall opps på det. Det går tilbake til første tema. Det er en sak som er verdt å ... Hvis jeg var en investor og satt tungt eksponert der ute,

[01:26:24 - 01:26:41] så ville jeg gravd i det til jeg fikk en forklaring. Hva er forklaringen på det der? Jeg har ikke fått tid til å gjøre noe med det, men hva er forklaringen på dette her? Hvis jeg ikke var en investor som hadde mye risiko på dette, så ville jeg lete etter langsjort muligheter på det.

[01:26:41 - 01:27:17] Da kan du være mer taktisk. eller en forvalter som kan betales for å realokere i porteføljen,

[01:27:17 - 01:27:34] da sier jeg ikke at du skal realokere, men du burde ha svaret på hva dette er. Det kan hende at du blir spurt hva dette er. Hvis noe går gærent, og noen sier til deg «hva fikk du ikke med deg av det?»

[01:27:34 - 01:27:50] Det er litt dumt. En av de beste plassene å filosofere over sånne ting er når du er ute på laksefiske. Det er et fullstendig nytt kit fra Engler. Når du står med vaderne dypt ned i en klave. De svindre vaderne dine.

[01:27:50 - 01:28:10] Vi skuttstyret liker fancy ting. Jeg vil gjenta vårt samarbeid med engler.no og Engler butikken på Lykeved Bay i Nydalen. Rabattkoden var 1 peter.

[01:28:10 - 01:28:27] Så får du 20% rabatt. Skal du opp til Nydalen? Det er samme inngangskode til PST. Det er rett bort i gata fra PST. Det er ca. 400 meter fra PST. Hvis du vil se hvor det er, så finner du det. Da tror jeg vi avslutter denne episoden.

[01:28:27 - 01:28:43] Vi kommer til å fortsette gjennom hele sommeren. Vi eksperimenterer jo hele tiden med nye ting. Som dere ser nå, har vi en sommerkampanje med engler. Vi får se. Kanskje vi skal ha noe i forbindelse med den tredje episodeen.

[01:28:43 - 01:29:00] Jeg vet ikke hva det blir. Kan du annonsere at Best Ideas Fund blir en ting? Det er mange som vil ha det. Jeg vet det. Jeg har fått mange spørsmål om det. Men jeg er på en måte ikke helt der. I øyeblikket har jeg plentig ting å gjøre.

[01:29:00 - 01:29:16] Du kan ikke kaste stene på Tesla. Jeg synes jo bilene er fine. Jeg synes designen er fin. Det er sikkert genialt. Det er bare økonomien jeg reagerer på i det. Det er veldig artig.

[01:29:16 - 01:29:33] Det var en som skrev etter en voldsom forsvar for bilene. Jeg så en morsom sak nå. Det var en Tesla, den nye, som hadde vunnet Pikes Peak, dette bakkeløpet i USA. Det var vel i fjor på 11,7 sekunder.

[01:29:33 - 01:29:50] Men nå var den slått av en folkevogn, elbil, som hadde gjort greia på 7,5 sekunder. Det var hvertfall en som puttet på Twitter som sa at for de som trodde det var raskere

[01:29:50 - 01:30:06] enn noe annet, så tok de grunn til feil nå. Men, bunninnen min er at jeg liker bilen. Jeg gjør det. Jeg synes bilen er kjempebra. Men du har kjøpt en elbil nå, ikke du? Ja, det bruker jeg å uttrykke. Dårlig. Men du har kjøpt en elbil, har du ikke?

[01:30:06 - 01:30:24] Jo, jeg har kjøpt en elbil, men... Jeg har det. Du vil ikke si hvem det er, ikke? Nei, jeg vil ikke si hvem det er. Er det en Tesla? Nei, det er ikke en Tesla. Det ville vært en bra heders, da. Ja, ja. Men det sagt, alvorlig til alt, jeg synes Tesla er fin bil. Jeg gjør det.

[01:30:24 - 01:30:40] Not for the tongue in the cheek, heller. Nei, så lenge de ikke ryker, så tror jeg de er en ganske fin bil. Det er problemet når de går til helvete, da er det to måneder å fikse dem. Vet du det, eller er det en påstand? Det har vært dokumentert ganske mye om det. Men du kan gå og se på støvet, det er det som er.

[01:30:40 - 01:30:52] Bra indikator. Aldri hørt noe. Nei, men nå har vi holdt på i over en og en halv time, og så hadde vi noe i Ebbe ute. Bare tull her. Da avslutter vi vårt 29. episode, og høres om to uker.