Episode 24 - Billions-tilstander i Norge?
[00:00 - 00:15] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world.
[00:15 - 00:32] Velkommen til den 24. episoden av podcasten Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Vi sitter her nå på en av årets første vårdager, og skal ha utallige temaer, så det er mulig at det blir et lang episode.
[00:32 - 00:49] Jeg vet ikke helt. Peter har mye på hjertet i dag, så er du klar? Jeg er klar. Før vi starter, så skal vi presentere vår partner IG Markets. IG er en nettmegler for private investerer og tredere som er aktiv i finansmarkedet, og som har høye krav til teknologi og plattform.
[00:49 - 01:07] Hos IG kan du handle et bredt spekter av markeda, og dette inkluderer alt fra aksjeobligasjoner til bitcoin. Du kan handle norske aksjer både long og short, sammen med internasjonale, men også eksotiske råvarer som apelsin, sukker, og selvfølgelig kan du handle valutastatsobligasjoner
[01:07 - 01:26] med en stor plattform for valutatreding. Jeg tror det mest populære produktet de har er DAX minikontrakter. Det er vel mye aksje i dem. Du har også et bredt utvalg, eller mulighet for å shorte aksjer med IG Markets.
[01:26 - 01:43] Vil du lese mer om IG, så kan du gå på ig.com skråstrekkno skråstrekk Warren. Så har vi en samtale med Erik Hansén fra IG Markets, så vi spiller et lite utdrag av den. Resten får du høre på slutten av podcasten.
[01:44 - 02:08] Vi erbjuder alle verdens aksjemarknader, alt fra Kina til Brasilien og Grekland. Det er veldig enkelt å handle aksjer i USA, Norge eller Sverige. Det som også er enkelt, og som vi får inn mange kunder fra, er at vi erbjuder et stort utbud av blankningsbare aksjer.
[02:08 - 02:25] Shortingsbare aksjer som man kan shorte. Du er oversetter for TV-serien Billions. Ja. Du er oversette ord. Ja, finansuttrykk.
[02:25 - 02:48] Og du mener at du kan dra i kobling til Norge? Ja, så storyen i Billions dreier seg om en forvalter, en hedgefam forvalter. Så det er rart man føler seg litt familiær med det. Og så er det hans kamp mot både markedet og myndighetene.
[02:48 - 03:06] Og for det vi ser, det er jo at det finnes korrupsjon på begge sider. Det er ikke bare korrupsjon, altså at man betaler for informasjon som man på en måte ikke skulle ha.
[03:06 - 03:23] Men man ser også korrupsjonen hos myndighetene. Der finnes det også korrupsjon. Så de er villige til å gjøre på en måte hva som helst for å fremme sin karriere og for å ta denne forvalteren. Men hva legger du for korrupsjonen der?
[03:23 - 03:43] For jeg har sett i første episodeen, jeg er ikke så fan av Billions, for å være helt ærlig. Men hva er det som, er det et juridisk, er det ordet sånn? Du kan si at de fatter tiltak, gjør ting, for egen vinning.
[03:43 - 04:00] Det er helt klart. Egen politisk vinning, karrierevinning. De gjør rett og slett, nå snakker jeg om myndighetene. De fatter tiltak, de gjør veldig mye av, og de gjør uærlige ting,
[04:00 - 04:17] for egen vinning skyld, for at de skal bli mer fremtredende, for at de skal ha for egen suksess. Og den koblingen kan du føle du kan dra til Norge? Ja, jeg føler det. Du kan i hvert fall debattere det.
[04:17 - 04:34] Hvis du ser til Norsk, hvordan vi er organisert her, her har du finansstilsynet som er det nærmeste til å følge med på hva som foregår hos finanskonsernet. Tilstilsynet er finansiert av aktørene.
[04:34 - 05:01] Det blir forskuttet av Finansdepartementet, men det er aktørene som dekker hele deres budsjett, som i fjor var på 372 millioner kroner. De har da 271 ansatte i Finansdepartementet som skal dekke dette.
[05:01 - 05:17] Men dette er ikke jevnt for det, så det er ikke et problem. La oss bare se på fordelingen her. Det er 30 prosent av dette budsjettet betalt av bankene. De er den største aktøren.
[05:17 - 05:35] Det er ikke rart at det er mange ting innenfor finans, for de er store. Det går etter størrelse. 19 prosent betalte av forsikringsnedskapene. Så er du nedi 10 prosent hvis du snakker om verdipapirforetak, og 6 prosent hvis du snakker om forvaltningsforetak.
[05:35 - 05:53] De er små. Men hvis du ser hvordan finansstilsynet opptrer, vi har sett ganske grove overtramp. Brudd på lovgivning skjer hos banker, og det får veldig liten konsekvens.
[05:53 - 06:10] Hvis det hadde en konsekvens, la oss si at man reagerte mot banker, og trakk en banks konsensjon tilbake, så kunne du risikere at en stor del av budsjettet til finansstilsynet forsvant.
[06:11 - 06:30] Du har en rekke medarbeidere der, som i snitt tjener 812 000 kr. Hvis du inkluderer en god pensjonsordning, tjener de over 940 000 kr. hver. Tror du det er rart? Hadde det ikke vært du som sa det, ville jeg sagt at det var slutt.
[06:30 - 06:48] Se på hvor de sjansjonerer. To største banker i dette landet, som følger finansstilsynet, hadde tatt 900 millioner kr. for mye betalt av investorene i aksjefondet deres.
[06:48 - 07:04] 900 millioner kr. Hva var reaksjonen? Det var «Vær så snill og slutt med dette». Se for deg at et mindre foretak hadde gjort noe tilsvarende. Hva tror du reaksjonen hadde vært? De hadde ikke vært her lenger.
[07:04 - 07:20] Så enkel er det. Det hadde ingen konsekvenser. De overlo tvertimot. Finansstilsynet gjorde ingenting med det. De overlo til forbrukerådet å ta saken og kjøre den videre. Men det var finansstilsynet som avdekket dette og sa «hør her».
[07:20 - 07:37] Men du har jo ØK-krim og finansdepartementet. Ja, du har jo ØK-krim. Saken blir jo sendt til ØK-krim, men du har også hatt Oslo Børs, som har reagert fordi finansstilsynet ikke reagerte. Så har Oslo Børs tatt saker og sagt «dette her kjører vi».
[07:37 - 07:53] Finansstilsynet bryr seg ikke om det. Så økonomi har en del av dette å gjøre. Jeg har ingen grunn til å tro at folk i finansstilsynet er personlig korrupte. Altså at noen mottar noen penger der.
[07:53 - 08:11] Det er utenfor min fantasi og fatteevne. Men at det er en del av beslutningen deres når de gjør noe med bransjen, størrelse, det er jeg helt overbevist om. Men hvilke konsekvenser har det?
[08:11 - 08:32] Jo, det har den konsekvensen at de store vet at de nærmest er utilnærmelige. Det betyr at de store kan fortsette å gjøre det de gjør. Det har på en måte ingen konsekvenser. Og utifra det så får du et veldig sårbart system. Reaksjonen er forskjellig om du er liten eller stor.
[08:32 - 08:49] Hvis du ser på hvordan myndighetene ellers reagerer, hvis du tenker på politiet og sånn, så tror jeg de bruker mer tid på store saker enn de gjør på små. Her er det sånn at når de er store, så her skal man ikke rokke båten.
[08:49 - 09:09] Fordi det er rett og slett ikke i deres interesse. Tenk deg hvis 10 eller 20 prosent av dette budsjettet ble borte, du fattet et vedtak, så du fikk 60 millioner kroner mindre. La oss ta DNB kapitalforvaltning. Nå er det 471 milliarder, så det er vel over 500 under forvaltning.
[09:09 - 09:25] Det er 250 i siste næra. Det er ganske mye lettere å gå etter en siste næra enn det å gå etter en DNB kapitalforvaltning. Nettopp, men av hvilken grunn? Vi har ikke noen grunn til å tro at de gjør det heller,
[09:25 - 09:41] men poenget mitt er at jeg tror at beslutningen her fattes helt åbevisst. Det har vi sett også, det er foregått innside handel. Jo, men det er jo too big to fail. Ja, nettopp, men det gjør systemet sårbart. Men dette er jo global problemstilling.
[09:41 - 09:59] Alt er too big to fail. I alle land har du en eller to sånne. I Norge er det DNB, og så er det Nordea til en viss grad, kanskje EIKA eller hva de heter nå. Når du tenker på størrelser? Sparebanken. Hvis de her går under, så er det jo helt katastrof i Norge. Ja, så det er ingen grunn til å tro at de skal gå under.
[09:59 - 10:16] Du har jo avdelinger i disse her som du kunne sanksjonere mot hvis du ønsket å gjøre det. Da hadde det ikke vært noe problem. Men du kan ikke se for deg at man sier til DNB kapitalforvaltning «Beklager, men nå trekker vi konsertsjonen for kapitalforvaltning. De må gjerne drive bank videre, men her har de der 600 millionene
[10:16 - 10:33] de tok for mye. Her må dere gjøre noe, gutter». Fikk de bevare dem? Fikk de beholde dem? Ja, hvis de fikk beholde dem. Det er ganske utrolig. Ja, nettopp. Det er ganske utrolig. Se for deg at du hadde tatt 600 millioner, 6 millioner en gang, i for mye.
[10:33 - 10:49] Jeg skal love deg at noen hadde kommet og sagt «Betal de pengene tilbake». Cirka blir det 1000 kroner per andel til det her, tror jeg. Jeg tror det. Det blir 600 millioner, det er cirka en halv million andre særa. Så det er rått 1000 kroner per andel, eller det regner jeg med.
[10:49 - 11:09] Poenget mitt er at du får et sårbart system her, fordi du behandler folk forskjellig, så får du et sårbart system hvor de store vil på en måte, systemet oppfordrer dem til å ta sjanser, til å være, trekke strikken langt,
[11:09 - 11:28] mens de mindre, hvis de gjør det, så er det over og ut. Hva vil du skal gjøres? De jeg har møtt i finansstyrelsen er jo veldig fornuftige folk. Ja, det tror jeg. Folk som jobber, de vil gjøre verden bedre. Jeg har sett begge deler der, men generelt sett vil jeg si
[11:28 - 11:45] at det er riktig. Men jeg har også sett folk som jeg ikke vil oppfatte som fornuftige, jeg vil oppfatte det som rent emosjonelle. Men i stort sett så er det det. Men hva vil jeg gjøre?
[11:45 - 12:01] Jeg vil sørge for at du fikk et mer robust system enn du har i dag. Nå har vi kommet så langt fra finanskrisen at folk glemmer hvor lite robust det systemet var som førte til finanskrisen. Men vil du ha innført for eksempel, bare rent praktisk,
[12:01 - 12:20] hva vil du ha innført? Sånn som man har med oljefondet, at man har en råd som sitter på siden og gir råd. Ja, det hadde vært bra. Det hadde faktisk vært bra. Et uavhengig råd som faktisk så på ... Som handler om alle sakene, igjenbehandler det samme. Ja, eller i hvert fall som så nøye på det som ble gjort.
[12:20 - 12:38] Et etikk-råd. Ja, det kunne du godt ha hatt. Jeg tror det er det jeg har. Ja, et etikk-råd kunne du godt ha hatt. Er dette riktig? Er det riktig at vi forskjellsbehandler og rett og slett ser på, er systemet tjent med denne forskjellsbehandlingen? For det er forskjellsbehandling hele industrien,
[12:38 - 12:54] altså finansindustrien, er fullstendig klar over det. Det er bare at man er forsiktig med å si det hvis du er under tilsyn. Men du er heldigvis ikke under tilsyn. Nei, jeg er ikke under tilsyn. Så du har vært det største modellet av livet. Ja, jeg har vært det siden 1987, tror jeg, eller 86 eller noe sånt, 87.
[12:54 - 13:11] Da la jeg meg frivillig under tilsyn til og med, fordi vi startet opp oppsjonshandelen. De hadde ikke mulighet til å regulere oss, men vi frivillig satt oss under, for vi ville at dette skulle være ordentlig. Men jeg må jo si at finanstilsynet har forandret seg
[13:11 - 13:28] underveis også. Jeg foretrakk finanstilsynet under Bjørn Skogstad Åmos ledelse med Erlings Helvig på topp kontra det vi har i dag, by far. By far. Men det er min mening.
[13:30 - 13:47] I dag er dagen før konspirasjonstørre, ja. Jeg fikk melding fra Peter en dag. Der han er helt oppbevist om at Donald Trump sitter på tre. Nei, men jeg synes jo det er påfallende. For det første så går han ut når aksjemarkedet er høyt, så går han ut og forteller at aksjemarkedet har aldri gjort det
[13:47 - 14:03] så bra under en president som han. For øvrig visste jeg det var bløff, fordi de gjorde det bedre under Obama. Hvis du ser i forhold til tid etter at presidenten tiltrådte. Det er ganske interessant.
[14:03 - 14:20] Det første var at da var dollaren høy, så da sa han at se, alle har tillit til meg. Dollaren er høy, og når dollaren stupte, så nevnte vi ikke det lenger. Og nå, for det første startet han disse sanksjonene mot Kina
[14:20 - 14:38] på 50 milliarder. Markedet falder, og så begynner markedet å ta seg opp igjen. Og hva gjør han da? Nei, da dobler han plutselig størrelsen på disse sanksjonene. Hvem er det som vil gjøre dette? Når du ser på det fra en markedsaktøy ståsted,
[14:38 - 14:56] hvorfor denne brutaliteten? Kan du gjenta det? Du mener, bare sånn, det her er jo en genuin konspirasjonsteori. Jeg mener ikke at han ... Hvordan tror du han gjør det? Det er nesten for far-fetchedt til å tro at han ...
[14:56 - 15:19] Nei, men jeg tror det er høy stræl. Alt han gjør er kortsiktig. Men se hva han gjør. Men kjenner ikke han Carl Eikhan? Jo, han er jo en økonomiske counsel. Det er sånn, jo, og de kjenner hverandre. Og så har han tilgang til informasjon om hva som skal gjøres. Og like før man setter inn straffetål på stål,
[15:19 - 15:35] gjett hvem som går short, altså bare dager før den der blir innført, så går Eikhan og Fondans short stålprodusenter. Ja, det er litt av en tilfeldighet, men det kan jo være ... Men etter hvert sånn, nei, altså, jeg tror jeg er Trump.
[15:35 - 15:52] Men jeg burde ikke få noe over denne gjennoen. Men han liker kortsiktige profiter. Han liker å gå og rømme. Ja, men bare se hva han har gjort. Altså, når han går løs på ... Jeg tror det var 19 selskaper, det var Ramsetopp forleden, som han går, som han nevner ved navn og går etter.
[15:52 - 16:09] Og det var alt fra Norskrop, det var selvfølgelig Amazon. Men det var en hel del selskaper som han går etter og nevner ved navn og sier at disse har ... Ta for eksempel det han sa om Amazon, det viser seg at det stemmer jo ikke. Men ok, hvis du vet det da, helt rent sånn ...
[16:09 - 16:25] La oss si at dette er et tilfelle. La oss si at han gjør det, hvordan vil han gjøre det? Hva til hvordan han sa det med Amazon? Jeg må se, jeg husker ikke hva det var. Nei, jeg husker ikke, men jeg kan love deg at kursen har støtt siden. Ja, ja, pass av. Jeg skal finne det.
[16:25 - 16:42] Det er ikke tvil. Men bare ta utgangspunktet da, ok. Du er han, du vet at du kommer til å si «basically» jeg kommer til å gå etter Amazon på et eller annet vis. Jeg husker ikke hva han sa, men det var jo det som var implied. Ja, Amazon sin markedsverdien er 90 milliarder.
[16:42 - 16:59] Det er penger det jo. Jeg kan sikkert tro det, jeg ser bare i overskriften der. Uten å gå i detalj. Men kursen er ned. La oss si at det skjedde rundt 26. mars. Da var den på 15.55. Ok. Og nå ligger den på 14.06. Så la oss si at du vet at det der skjer, du vet at du kommer til å skjerpe en bomb selv.
[16:59 - 17:20] Hvor mye kan du tjene på det? Uendelig. Hvordan? Det du gjør er rett og slett, fordi du vet både hvilken informasjon som skal komme, og enda viktigere så vet du akkurat når den skal komme. Har du de to faktene korrekt,
[17:20 - 17:36] så er opsjoner riktig å bruke. Da vil du i tilfellet kjøpe en, det vi kaller all to the money put opsjon, altså en salts opsjon, hvor innløsningskursen på den ligger godt under aksjekursen. Du kjøper denne på forhånd i stort antall. Veldig kort durasjon.
[17:36 - 17:52] Ja, ganske kort durasjon. Ikke for kort, men du kan gjøre den kort også fordi, nettopp på grunn av at du vet nøyaktig når informasjon kommer. Er det nok opsjonshandel i MSNT at du klarer å maskere det til normal handel? Eller vil det trigge noe?
[17:52 - 18:12] Jeg har ikke sett på volymen, men det vil være fullt mulig å gjøre. Du kan gjøre det på forskjellige streker. Det avhenger av hvor rik du er og hvor mye du skal tjene. Kan du tjene milliarder dollar på det der? Milliarder vet jeg ikke, da måtte jeg studere omsetningen.
[18:12 - 18:30] Men du har den muligheten. Du kan gjøre total return swap, som heller ikke dukker opp på børstikkeren. Det er vel bedre fordi det er litt mer skjult? Nettopp, ikke sant? Så den gjør du mot noen andre, så da er det deres problem å hedge den.
[18:30 - 18:49] Så du har mange ting du kan gjøre. Total return swap har i Norge blitt brukt for å skjule innside handler. Det har vi snakket om. Ved hjelp av en bank. Ikke Norsk Bank, kanskje. Men hvis du bruker Deutsche Bank eller en obskur bank, så er det her en solid teori.
[18:49 - 19:07] Jeg liker det. Det stemmer overens med hans person, som er kortsiktig profit over alt annet. Selvfølgelig vil du da bruke stråmen til å utføre disse handlene for deg. Men jeg er ikke sikker på at det er lov lenger. For historisk sett har det vært lov for politikere å drive innside-handel.
[19:07 - 19:25] Frem til veldig nylig. Du kunne trade det frem til sånn, la oss si 2009. Så kunne du trade på de avgjørelser du satt i et lukkar om og bestemte, som hadde enorm konsekvens for selskapet. Så kunne du gå rundt og shorte det lange aksja som var knyttet til det.
[19:25 - 19:44] Og du kunne gjøre det offentlig, det var lov. Det er jo garantert lov på 100 forskjellige måter. Jeg leste en bok, jeg husker ikke hvilken av dem det var. Jeg leser mange samtidig. Men den hadde selvfølgelig om psykologi og trading, og intuisjon til tradere som har vært lenge i markedet.
[19:44 - 20:00] De ville bruke uttrykk som «nå kommer de igjen». Han ville se ting som skjedde i markedet, og oppdage at ved visse ting kom det store øyder inn i markedet. Selvfølgelig visste du ikke hvem det var.
[20:00 - 20:18] Du kunne spekulere på hvem det var, men «nå kommer de igjen» for han så på en måte mønstret. Det var så rart, for nå er det noen uker siden jeg leste dette, men da du fikk den første 50 milliarders sanksjon mot Kina,
[20:18 - 20:34] så er det helt naturlig at markedet faller, men en bunn begynner å se litt mer optimistisk ut. Du har ikke før det, så rullene dine med, det dobbelte. Jeg minner om det.
[20:34 - 20:50] Middelbart fikk jeg «nå kommer de igjen». Jeg er sikker på at det var mange trøyder som sa «nå kommer de igjen». Her kommer rullene på oss igjen, og så får du en ny smell til nedsiden. Tidligere har Trump vært så opptatt av et høyt aksjemarked,
[20:50 - 21:06] og holdt det høyt, og skrytet hvor høyt det er, hvor bra det er, og plutselig gjør han ting som gjør det motsatte. Kan du si at dette ble plukket opp av Bloomberg, og du ble opprengt av Bloomberg? Da går du i skjuld.
[21:06 - 21:26] Ja, da går jeg i skjuld. Jeg tar ikke telefonen din, så jeg vet ikke hvem det er på den andre siden. Pluss en eller noe. Greiene er at han snur så rundt, og gjør det så brutt. Han gjør det han gjør så brutalt. Du kan sikkert argumentere med at man mangler impulskontroll,
[21:26 - 21:43] og det har du sikkert rett i. Men han gjør det så brutalt at det må ha konsekvenser for aksjemarkedet. Da kan man jo trekke den konklusjonen, at han er bevisst på hvilken effekt dette vil ha på aksjemarkedet.
[21:43 - 22:02] Så får vi spekulere om resten. Men jeg tror at jeg er helt overbevist om at når han sier noe sånn, så er han bevisst på den effekten det vil ha for aksjemarkedet. Nå driver alle megglerhus og analytikere som er avhengig av aksjer,
[22:02 - 22:20] og kommer opp med underskilling på hvorfor dette ikke er så farlig. Det er ganske interessant å se. Det er ingen som ser på dette som en sånn, ok, la oss se på de forskjellige utfallene, hvor alvorlig de kan være. Du ser ingen kommentere hvor alvorlig de kan være. De bare snakker om at dette ikke behøver å være så alvorlig.
[22:20 - 22:42] Rusland er kong da. Ja, mulig. Det er veldig mange ting som peker mot det, og nå blir de rammet av nye sanksjoner. Hvor bekymret burde vi være som sitter på grensen, om de vandrer inn i Norge og tar hold av det? Jeg er ingen ruslandsekspert overhovedet,
[22:42 - 22:59] men jeg vet ikke. Jeg mener ikke deg som ekspert, deg som menneske. Hvor bekymret er du for ...? Antallet vis er jeg vel ... Man har sett så mye at man er delvis under anestesi, på en måte.
[22:59 - 23:16] Det er akkurat så markedet er også. Rett før sendingen i dag snakket du og jeg om, eller du nevnte at nå svinger markedet over 2%. Altså 2%, 3% opp og ned, og ingen synes det bryr seg. Nei, hverken jeg eller du sa det. Ingen forhurtigpuls sa det.
[23:16 - 23:32] Og enda viktigere er når du ser på viktsindeksen, som er den såkalte fryktindeksen, hvor folk kan hedje seg. Så 2% om dagen skulle tilsi at viktsen i hvert fall var på 32. Nå er viktsen på 20.
[23:32 - 23:48] Så det virker som alle tror at det kan ikke bli ille, fordi jeg har sånn, men jeg ville jo ikke stilt meg slik hvis jeg hadde en stor finansiell formue som er risikert i øyeblikket,
[23:48 - 24:07] eller som kunne ramme, så ville jeg definitivt tenkt på å beskytte den så godt jeg kunne, uten at jeg trengte å gjøre noe veldig, veldig drastisk. Dette er jo ikke tidspunktet hvor aksjemarkedet er høyt priset,
[24:07 - 24:24] obligasjonsmarkedet er høyt priset, vi har geopolitisk utsikkerhet, vi har mye politisk usikkerhet. Det er jo på en måte ikke tidspunktet hvor du ringer banken din og spør om du kan få enda høyere giring på finansportfølgen din.
[24:24 - 24:42] Har du sett chartene jeg har delt på Facebook-gruppa, som viser den brødde på korrelasjonen mellom volatiliteten i forskjellige produkter, så det er volatiliteten på S&P, altså basically viksen, og så har du volatilitet på valuta,
[24:42 - 24:58] og obligasjoner og hva var det, det er jo lite volatilitet i øyeblikket i valuta, altså som generelt sett. Ja, det er jo bare i aksjene. Hvis du ser bort fra rubler og tyrkiske lire og noe slikt, så er det ikke noe spesielt høy volatilitet i valuta.
[24:58 - 25:19] Hva er det som er feilprisa da? Man skulle jo tro at en av dem er det. Ja, altså det har på en måte ikke nådd, nei, fordi dette har ikke nådd valutamarkedet i noe særlig grad, altså valutamarkedet er heller ikke fullt. Du kan si at de vanlige korrelasjonene som eksisterte i valutamarkedet, sånn som at yen styrket seg, eller unnskyld dollaren,
[25:19 - 25:36] dollaryen beveget seg, var en sånn riskasset som beveget seg i takt med aksjemarkedet. Alt dette har på en måte gjennom kvantitative lettelser mer eller mindre brutnet, og også det forholdet som var
[25:36 - 25:52] mellom obligasjoner og aksjer, altså hvor man ofte brukte obligasjoner som et sikringsinstrument i forhold til aksjer, altså du diversifiserte, du plasserte noen penger i obligasjoner, noen i aksjer, den positive diversifiseringen du fikk
[25:52 - 26:11] ut av det, risikospretningen for å bruke et annet uttrykk, den forsvant jo når obligasjonsavkastningen, avkastningen du fikk på obligasjoner, ble så lav som den ble, og i mange tilfeller negativ. Da forsvant den muligheten til å få den diversifiseringen, da var det bedre å putte den
[26:11 - 26:28] i banken din enn å ha de obligasjoner, slik at kvantitative lettelser, altså myndighetenes pengeinspreutninger, har røska oppi og ødelagt mange av de korrelasjonene som finansteori lærer deg,
[26:28 - 26:45] og fortsatt gjør, fordi den har ikke rukket å forandre seg. Det er blitt et problem. Folk lurer nå på hvordan skal jeg finne risikospredning? Senest i dag på gruppen er det noen som spør
[26:45 - 27:04] hvordan gjør man det nå? Fordi det er vanskelig å finne, jeg publiserte en blogg i dag, for ca. to måneder siden, så påpekte jeg det der misforholdet som var mellom stigende aksjemålverket og fallende selskapsobligasjoner.
[27:04 - 27:23] Da snakker vi om de risikable, altså high yield obligasjoner, men også de sikre, altså investment grade selskapsobligasjoner. Hvis du tenker deg at aksjer og obligasjoner er med i samme kapitalstruktur, altså det er en del av kapitalstrukturen for bedriftene, så burde vi sette oss opp i stolen når de sikre
[27:23 - 27:39] aktive aklassene faller, og den mest risikofylte fortsetter å stige. Det pleier å være et dårlig tegn, gjennomført 2007 og 2008, hvor det fullstendig kollapset etter akkurat det. Men nå har vi sett at det har, siden den gangen, for ca. to måneder
[27:39 - 27:58] siden jeg skrev det, så ser vi at aksjemarkedet har korrigert nedover, og at det har begynt, både relativt og absolutt. Når du ser sånne ting, kan du si at aksjer er blitt enda mer risikable, fordi obligasjonene, altså de mer sikre aktivene her,
[27:58 - 28:15] forteller meg en annen historie enn aksjer. De divergerer, de har ikke samme utvikling, så det er på tide å sette seg litt opp i stolen. Det viser seg å være riktig. Hvordan trøder du det? Du kan trøde på to måter. Du kan være forsiktig med aksjer.
[28:15 - 28:31] Du kan si at aksjer er høyt priset, obligasjonene på de samme selskapene faller, la meg redusere eksponeringen min. Eller du kan gjøre det som et hedgefond, hvor du kjøper noen av disse obligasjonene og shorter aksjer i forhold til det. Begge deler vil du ha tjent penger på.
[28:31 - 28:47] Du kan si at du har muligheter rundt deg, men du må være smartere i dag, du må kunne mer i dag for å diversifisere, enn den standarden, la oss ha 60% i aksjer og 40% i obligasjoner eller motsatt. Jeg hadde et spørsmål på gruppa,
[28:47 - 29:03] det handler om ETF-en GVIP. Det er en del av den nye generasjonen ETF-er, som har en god historie. Der går det med seks i en hedgefond-kopi på en vis.
[29:03 - 29:21] Ja, på en vis bare at det ikke er en hedgefond-kopi, for du får bare longboken fra et hedgefond. Hvorfor gå tilbake enn, disse investeringsbanker som Goldman Sachs og Morgan Stanley og noen få andre, de er primærmeglere for en rekke hedgefond.
[29:21 - 29:39] Det vil si at hedgefondene bruker dem som finansieringskilde, og gjennom det bruker de for å låne aksjer som de kan gå short. Det betyr at siden de bruker det som finansieringskilde, finansierer disse investeringsbankene porteføljen til disse hedgefondene.
[29:39 - 29:57] Så det de her har gjort, er å se hvilke aksjer de sitter mest med. De tar for eksempel de ti største posisjonene til hedgefondene, som de samler inn data på, og så samlinger de med andre hedgefond, og så renker de på nytt hva er de ti største posisjonene hedgefond sitter med.
[29:57 - 30:13] Og så sier de, den porteføljen er interessant, og mange som har funnet disse aksjene, 10-50 aksjer, eller hva det er for noe et eller annet sted mellom der, slik at vi lager en portefølje av det. Vi lager et fond bestående av det. Minus hedgen i hedgefondet.
[30:13 - 30:30] Minus hedgen. Du kan si at hvis du ville gjøre det der som et hedgefond, altså hvis du ville utnytte det, men ikke ha markedsrisiko, så ville du kjøpe det fondet, og så ville du shorte for eksempel S&P 500-indeksen for å ta bort markedsrisiko ut av det.
[30:30 - 30:46] Så får du det vi kaller alfa, altså mer verdi. Og den ETF-en er vel pluss-minus null? Ja, mens aksjemarkedene er ned to prosent. Så det ville vært opp hvis du hadde gjort det? Det ville vært opp hvis du hadde gjort det. Det ville vært nok av kostnadene med å shorte, skulle jeg tro.
[30:46 - 31:07] Ja, hvis du hadde shortet. Men du kan si at greiene er at den har en alfa, denne porteføljen har en alfa. Men det er ikke bare de som har gjort det, det finnes flere andre. Jeg har en serie av sånne indekser som jeg følger faktisk. Den heter den, den vi har snakket om flere ganger nå, IQ, den kunstig intelligens,
[31:07 - 31:27] er det det jeg faen jeg skriver av? Den ja, vent litt så skal jeg fortelle deg hva den heter. EQI. Nei, den heter A, den heter i hvert fall AI et eller annet, men siden den er kunstig, altså kunstig intelligens, så den heter AI EQ. AI EQ, jeg skal bare se hvordan det er gått, men har det det jo da?
[31:27 - 31:43] Ja, den har jo for så vidt gjort det ganske brukbart, den er ned 1% mens markedet er ned 1,2 eller noe sånt. Men det er jo, man kan kjimse det og si at det er det samme, men det er jo absolutt ikke det samme. Nei, det er ikke det samme, ikke bare det, men man må huske på at den,
[31:43 - 32:02] altså for det første, altså siden den har kunstig. Den er opp 0,75 i år. Ok, ja da med dividender og hele greia. Men du tar kunstig intelligens, altså den kunstige intelligensen brukte, så vidt jeg husker, 15 dager, altså cirka 2 uker, mellom 2 og 3 uker,
[32:02 - 32:19] avhengig av om du tenker på børsuke eller kalenderuke, på å komme frem, eller på å begynne å slå markedet. Ja, og så SPI er jo ned 1%, så du gjør det samme der og shorter SPI og long-term.
[32:19 - 32:41] Nettopp, så du kan si at, og denne her får jo da inn, slik at den er jo ikke statisk, fordi den kunstige intelligensen, altså den sitter jo hele tiden og jobber og lærer og lærer og lærer. Men jeg synes jo at så langt, nå har den virkelig fått prøve seg i volatile markeder.
[32:41 - 32:57] Altså hvis ting hadde vært ganske sånn som det var, eller med nesten ingen svingninger, så ville det vært vanskelig å mene noe om det, men nå har den fått prøve seg i volatile markeder også, og har gjort det bedre, og risikostert gjort det bedre.
[32:57 - 33:15] Fantastisk historie da, til en etterf. I likhet med den G-VIP fra Goldman Sachs. Ja, ja, det finnes flere andre av disse her. Husker du når de hadde introdusert, hva heter det, den norske bull- og b-verifikatene i Norge? Ja, men det er jo… Når det kom, så var det jo en helt sensasjonell historie,
[33:15 - 33:32] at du kan bare gå long eller short, eller bull eller b. Ja, giret. Hadde du shortet begge, så hadde du tjent masse penger. Det er jo det som er greia, ikke sant? Over tid. Ja, men det her med rebalanseringen, det her med prøven av giring, de ligger etter med rebalanseringen hele tiden.
[33:32 - 33:49] Jeg mener at det er sånn to ganger giring eller noe sånt nå, eller i dem, altså en 2x. Og det som skjer er at den, altså på slutten av hver dag, så må den kjøpe seg opp, hvis markedet har gått opp, for å fortsette slik at du har ikke full giring hver eneste dag,
[33:49 - 34:06] altså når det går oppover. Og det vi gjør er at, la oss si at markedet går opp i dag, så kjøper den seg opp på «closen», altså i det børsen stenger, rett før børsen stenger, altså i sluttaksjonen, så kjøper den seg opp. Men la oss si da i morgenen at den er ned,
[34:06 - 34:22] da har den overeksponering i morgen, så da må den selge det og mer på slutten av dagen. Så du kjøper når det er dyrt, og du selger når det er billig. Så hvis markedet da er choppy, altså ikke har alt for mye retning,
[34:22 - 34:40] hvis det bare går en vei, så går det veldig greit. Men hvis den ikke gjør det, så går det dårlig, og det er derfor det ikke har vært en bra sak. Vet du noen som har faktisk gjort det en sted til siden, så tar det slott en annen vei til? Begge to? Nei, jeg husker at vi vurderte å gjøre det.
[34:40 - 34:56] Men det var en eller annen grunn til at vi ikke gjorde det. Jeg husker Compliance kom og var ikke helt fornøyd med at vi gjorde det, av en eller annen årsak. Motpartsrisiko, eller noe sånt? Handelsbanken? Ja, det var ikke motpartsrisikoen. Det var en eller annen årsak til at,
[34:56 - 35:14] jeg husker ikke hva Compliance, men de var ikke spesielt kine på det, og vi tenkte også at vi får ikke gjort dette i det volymet vi ønsker å gjøre, for det kommer ut å påvirke det mer antageligvis ved å gjøre det. Men når det kom, det var jo syv, seks, vent her. Jeg husker ikke, men nå ble faktisk den,
[35:14 - 35:34] det er rart at du nevner det, for det var en journalist som tok kontakt med meg om dette for ikke lenge siden, kanskje en måned eller to siden, og da begynte jeg å se på det, og så skjønte jeg ikke noe av tallene, men da viser det at de har slått dette sammen med et annet produkt. P&B-sins, kanskje? Et eller annet sånt. Men det ble slått sammen slik at tallene ga på en måte andre verdier
[35:35 - 35:54] enn de skulle, men det er på grunn av sammenslåingen, og da turte jeg ikke å gjøre noen statistikk på det, fordi jeg var usikker på at, altså, garbage in the garbage out, jeg var usikker på det materialet jeg satt på, om det var riktig. Jeg googlet eksakt derivat,
[35:54 - 36:10] Bølle eller Bær eller hva det var jeg googlet, fikk denne overskriften, slik blir du garantert rik på andres fiasko. En karlsom har funnet fra 2009. Så hvis du hadde short av B-sertifikatet fra 2009,
[36:10 - 36:26] nei, hva blir det? Hvis jeg hadde short av B-sertifikatet? Ja. Ja, det hadde jo vært fenomenalt. Det hadde i hvert fall vært fenomenalt, men det er ikke alene om det jeg så igjen, var det olje?
[36:26 - 36:42] Det tror jeg ikke var et norsk produkt, men hvor oljemarkedet hadde gått 70% og de hadde tatt 30, rett og slett på svingningene, hadde tatt livet av, de kjøpte dyrt, solgte billig, kjøpte dyrt, solgte billig, hele tiden. Det er jo klassestreder da. Ja, ja. Klarer ikke å sitte på det.
[36:42 - 36:59] Ja, men dette er reglene, dette er rett og slett reglene i, altså, rebalanseringsreglene til produkter, så det har ikke noe med at noen syns eller skal... Jo, men det er menneskelig natur også, og hele tiden gjør det feil. Ja, det er det, men her er jo den menneskelige naturen på en måte, altså, greiene er at for at de skal sikre seg,
[36:59 - 37:16] og dette var jo det samme med det XIV-produktet, ikke sant? Det er også rebalansert på slutten av dagen, og når rebalanseringen gjøres på et sånt tidspunkt, så må de bli liggen etter, for ellers så risikerer de for store posisjoner,
[37:16 - 37:32] så de ligger på en måte på etterskudd, og det blir en kostnad over tid, hvis markedet ikke går i en retning, altså, hvis det dundrer i en retning, så går det kjempebra å ikke se seg tilbake, men med en gang du får fluktusjoner i det, og fluktusjoner over tid,
[37:32 - 37:49] altså, hvor det kanskje ikke beveger seg noe særlig, altså, det går opp og ned, opp og ned, opp og ned, men hovedtrenden er sidelengs, så vil det koste deg penger, mye penger å være i de produktene.
[37:51 - 38:08] Skal vi se, du er bekymret for tilstanden til de rikeste i Norge. Vitsa er vel en rik starl, er han ikke? Hvem? Vitsa, han er en bra menneske med arv. Nei, jeg er ikke bekymret, altså, hvorfor vi begynte å snakke om det, var fordi en mengler ringte meg i forleden,
[38:08 - 38:25] og så sa jeg her, siden han hadde så god tid, så sa jeg, har du lite å gjøre om dagen? Jeg så at det er masse folk innenfor fiske som har gjort kjempefortjenester, og han sa, ja, vi er alle, han sa, alle er på telefonen
[38:25 - 38:41] med en gang det kommer en artikkel om en ny avisen, men han sa at køen er så lang, at, nei, han sa, og bankenes, private banking-avdelinger, de er de første, han sa, for de er allerede inne før dette her blir kjent for oss andre. Ja, for banken vet det jo.
[38:41 - 38:58] For banken vet det, ikke sant, så de er inne, og han sa, du vil ikke tro hvor mye drittprodukter som selles på disse menneskene, jeg aner jo ikke om det stemmer eller ikke, men jeg vet jo fra tidligere at grunner som plutselig har gjort en stor suksess,
[38:58 - 39:14] de blir jo, hva vi kaller overbroked, da skal alle ringe dem og selge dem ting. Altså, jeg sitter jo selv i styret til Radio-Møte Hospitalets legater, og jeg ser hva som ringer de der, fordi alt det der filtreres,
[39:14 - 39:30] så sier de at de må ringe meg, og alle fleste gjør faktisk ikke det, men, og der har du sånn, nei, vi kunne garantere 10% i måneden, det var et valutaforetak, 10% i måneden skulle de garantere. Jeg tror de levde i kanskje 15 dager,
[39:30 - 39:46] det der foretaket, før de var borte. Men, det som er veldig lett å gjøre, det er hvis noen har brukt en megler der før, altså en aksjemegler, så kan det hende at de ansetter vedkommende til å forvalte for seg. De må også huske at det er ikke noe galt med aksjemeglere,
[39:47 - 40:03] men de er selgere av, det er det de gjør, de går på morgenmøter, får en story for å høre analytikerne, og så selger de den ideen videre til noen. De er ikke risikotagere. Jeg kjenner noen meglere, og tilbrakt meg på teamet med meglere her.
[40:03 - 40:19] Det er veldig spesielt kultur, og det er den der, de snakker om kurt hele jævla tiden. Ja. Portasje hele tiden, det er aksen de ikke forstår, at det er hovedstolen som trenger penger. Du sitter der og tar en kvart prosent av et eller annet, og så sitter du og feirer deg champagne,
[40:19 - 40:35] og så bare, du, det er en karl her som sitter med 99,75 prosent, som tjener litt mer enn deg. Og det er litt den mentaliteten bak, jeg tror det er veldig skadelig mentaliteten bak å være en risikoløs selger. Ja, men, i delt sett så skulle de ha skin in the game,
[40:35 - 40:53] det er jeg helt enig i, og folk som anbefaler noe, burde ha noe bak det. Altså burde leve av sine anbefalinger, og ikke ha synkortasje. Men poenget mitt er at aksjemeglere er ikke risikotager, de sitter ikke og håndterer risiko. Og jeg vet et antall tilfeller,
[40:53 - 41:11] og vi skal la være å nevne navn, hvor det har gått helt til helvete, fordi de har hatt en som ikke har peiling på risiko, til å sitte og forvalte en formue for seg. Og hvis du går til private banker, det er veldreste mennesker som du vil ta med hjem til svigermor,
[41:11 - 41:27] og sier de dette tingene og er kjempehyggelige, men de har heller ikke tatt risiko, og som regel så er de heller ikke eksperter på finans, men de har et analytikkerkorps bak seg, men det analytikkerkorpset har på grunn av kostnader blitt stadig mindre.
[41:27 - 41:43] Og de tar heller ikke risiko. Nei, og de tar heller ikke risiko. Så jeg tror at... Alle måles på salg, ingen måles på... Alle måles på salg, og jeg vet at noen av disse her, som slutter i å bli forvalterne til rike mennesker,
[41:43 - 42:01] de blir jo tatt med på skiturer og i alper og overalt, av andre meggelhus, og de lever jo så fint at det er helt gærent. De vil jo gjerne ha en avkastning på kapitalen sin, disse menneskene, og det er helt naturlig,
[42:01 - 42:17] men de bør sette seg noen mål for det, for det første. Hvis du har tjent noen milliarder, så er det ikke sikkert at du skal risikere noe som har 20 prosent volatilitet, hvor en femtel av pengene din kan plutselig bli borte. Det er litt dumt.
[42:17 - 42:34] Men hva er løsningen? For det er at når du ser på for eksempel hensomøretsarvingene, som jeg har faktisk møtt noen av de her med arvingene, og sett hvordan de er utrolig fornøyfte mennesker, og veldig proffe folk, og de har også veldig ordentlig forhold til generasjonspenger.
[42:34 - 42:52] Og en av de tingene de har gjort, som jeg ikke ser så mange andre gjøre, er at de har et family office i ordrets etterforstand. Det de har fem, seks, syv ansatte, som drifts akkurat som en private bank, men det er jo intern, sånn at alle har roer i sammenretning.
[42:52 - 43:08] Er det det de bør gjøre? Er det det den her vitsefamilien bør gjøre? At bare drit i alle råd i hverandre, ansett seks stykker betaler dem? Nei, altså det jeg tror du bør gjøre, altså minimum, er at du har et styre, eller noe slik,
[43:08 - 43:25] hvor det sitter noen som kan finans, som virkelig kan finans, og som på en måte ikke er i lommen på de som prøver å selge produkter, og på en annen måte få tak i noen som virkelig kan det, og som har håndtert risiko, slik at du kan sette fornuftig mål
[43:25 - 43:43] på det du er ute etter, vite at det du gjør er noglunde greit, mens når det gjelder de som skal holde på for deg, så vil jeg definitivt sørge for at de hadde noe skin in the game, det er helt klart, at de på en måte levde av den avkastningen du fikk,
[43:43 - 43:59] og ikke på en annen måte, ikke bare høye lønninger. Det tror jeg er lurt, og som vi nevnte, de som anbefaler, de som kommer med produktene, har i 95% av tilfellene, ikke, de er ikke investert i det selv,
[43:59 - 44:17] de risikerer ingenting om de tar feil, mange av dem har aldri håndtert risiko, slik at dette går så lenge, liksom solen er skinner og alt er bra, men ved første nedtur, så får du kjenne hvor gærent dette er, så det å ha noen som kan og forstår det,
[44:18 - 44:34] hvis du har det som styre, så er det ikke den voldsomme kostnad du har, men det er vel verdt pengene, en som kan si, et styre er to millioner, på et helt styre, jeg tenker, få inn en eller annen der som rett og slett sier, dette er tull, det er tull,
[44:34 - 44:51] en bølgedetektor til to millioner er lite, hvis du har en milliard, så er det veldig lite, som kan si at, for det første øker risikoen på alt det du har, du kan tjene lite, og du kan tape mye, er det noe vitse, i stedet for å dra tilbake på den der bølgen,
[44:51 - 45:07] Ida Volvik er det verste, jo men han er jo det beste eller verste av hva du vil, ikke noe galt om han, men han ble overbroked, men han ble også veldig overbevist, som at hvis du kan mobiltelefon salg, så kan du også finans,
[45:07 - 45:23] og han er en trivelig fyr, han for all del, han er en trivelig fyr, men alle var inne der, alle var inne og trøkket på, er den historien han har fortalt, den du har fortalt meg, hva sier du? er den historien han har fortalt offentlig, den du har fortalt meg, nei det vet jeg ikke, det aner jeg ikke,
[45:23 - 45:39] det skal vi droppe det siste, ja vi, det er ganske crazy, det som bare gikk makkelig sånn der, men altså du kan si at, altså tenk deg, hvis du er, ta for eksempel hvis du er i fiskeindustrien, som det er nå, så får du gulltiden,
[45:39 - 45:56] det treffer deg, det er noe med zeitgeist du gjør, du er sikkert dyktig, men det har også noe med muligheter og tid, og et vindu i tid som åpner seg, og da får Gud selv ikke ødelegge det, med å gjøre et eller annet sånn der vanvittig finansprell, på siden,
[45:56 - 46:13] ikke sant, på samme måte, Ida Volvig han ser en mulighet, og klarer å kapitalisere fantastisk på den muligheten, men alt blåses på et finanseventyr, som på en måte, som ikke var hans kompetanse, og jeg kan nevne mange andre,
[46:13 - 46:29] jeg kan nevne veldig mange andre, men de har bare ikke blitt overskuttet. Nå hører du, jeg liker det konkrete rådene, et styre, det er en veldig god idé, bare behandle det som et legat, ja, ta det på alvor, ha noen der som du stoler på, som kan ting,
[46:29 - 46:45] og som har håndtert risiko, altså jeg husker, når jeg kom til valutamarkedet, da var det jo, da var det, det eneste folk spurte om var, og om det var nye folk, som skulle inn, har de håndtert risiko? Har du hatt risiko?
[46:45 - 47:03] Eller har du ikke hatt risiko? Altså, minn du, hvis du ikke har hatt risiko, så er du en bullshit artist, som kan mene hva du vil, men har du hatt risiko, så har du levd med det, du vet hva du må gjøre, du vet når du må kutte posisjoner, du vet når det ikke går bra, du på en måte må stå for, du må stå for det du sier og gjør.
[47:04 - 47:20] Og sånn er det sikkert fortsatt i dag, selv om, nå er det jo mer maskiner enn mennesker, som driver å holde på med det der. Hva synes du om Facebook? Vi snakket om det sist, vi skal gå inn i detalj. Er det her en ganske fin kjøpsmulighet, når alt blør, eller er det så ille nå,
[47:20 - 47:36] at det her er for et kveld å... Nei, altså, jeg tror ikke at det er, altså, jeg tror at, at det kommer en kjøpsmulighet her, jeg vet ikke hvor den er, for jeg har ikke fått regn på det, men vi snakket om det sist gang, og jeg forsøkte å gå, og jeg forsøkte på en måte, i forrige episode, å gi et sånt kart,
[47:36 - 47:52] for hvordan jeg ville tenke å beregne, og gå frem, når det gjelder det, men jeg tror ikke Teslas dager er over. Facebook. Tesla, Tesla. Unnskyld. Freudian, Freudian sleep. Teslas dager kan dessverre være over, men... Å, jeg gleder meg til neste tema.
[47:52 - 48:08] Men, ja, men, men, men Facebook, jeg tror ikke det. Det virker allerede mindre aggressivt, selv om jeg tror aggression kommer i høringene. Da vil du nok se en del sånn aggression komme, en del sånn aggressjon kommer fra myndighetshold, og politikkerhold, og det er en del showbooking,
[48:08 - 48:25] og en del sånn. Han har lagt seg flat da. Han har lagt seg, ja, absolutt. Absolutt. Men altså, det er jo ikke, altså Facebook er en, men tenk på Google. Google vet alt om deg. Men de har jo, nei, jeg vet ikke om de vet alt. Google vet alt. Alt til en nord.
[48:26 - 48:42] Når du begynner å snakke om at, at de her selskapene er så ond for deg, hva de egentlig vet, de vet ingenting om meg, de vet ingenting om meg. Og hva de egentlig kan gjøre, de kan servere deg reklamer for ting du allerede har kjøpt på Amazon. Altså, jeg ser ikke verdien av det. Du kan, altså de som sier de kan gjøre masse,
[48:42 - 48:58] når du ser på hva Cambridge Analytica faktisk gjorde, så ser du, altså, de har jo mer eller mindre bevist at det hadde ingen inflytelse på folks, sine beslutninger, fordi at de har, De hevde jo noe annet, selvfølgelig Alexander Nix,
[48:58 - 49:14] Ja, dem, dem, hevde veldig noe annet. men forskning på det dem har gjort. Ja, men kan du forske på det? Jo, fordi at du, Har du hatt tid til å virkelig se på de dataene? Jeg vet ikke. Den problemet er jo at hvis du skal prøve å påvirke folk på høyre eller venstre i politikken, så,
[49:14 - 49:32] nå tar jeg det litt for økommelse, men det var en rapport som ble skrevet om det. Og i praksis så er det det at de her tingene setter seg så tidlig, så stikkenesen for å endre den meningen er så enorm, at du klarer ikke å endre folks tilholdning, og du klarer kanskje å påvirke en eller annen,
[49:32 - 49:50] men poenget er at det finnes så, altså hvis du gir noen, jeg tror det er to datapunkter, altså postnummeret ditt, og så en eller annen ting, så kan de si alt om det. Det er sånn klassisk sånn her, magasinen, altså sånn magasinen brukte for å vite hvem som var kund av dem,
[49:50 - 50:07] for de visste liksom to ting om dem, og da kunne du med liksom 95% sannsynlighet, si hvem det var. Jeg tror det var hvis du sa at du var en mann, hvor du bodde og hvor gammel du var, så visste de med veldig høy sannsynlighet hvem du var. Og det at Cambridge Analytica gjør masse kompliserte ting,
[50:07 - 50:24] det kan jo være bare masse peving med armene. Og det var det den rapporten tilsa, at egentlig var det ikke så mye nytt. Ja, men man sa vel også det der at Alexander Nix, visste egentlig ikke veldig mye om hva de gjorde, og han over... Som sjefen, det var? Ja, og at han overdrev,
[50:24 - 50:41] han var en salgsfyr, og det gjorde han brillant, men de som var med han ut, ble jo helt sjokkert over hva han sa, og grunner han oppga, og ikke minst hvilke muligheter de hadde. Men det Cambridge Analytica gjør,
[50:41 - 50:57] er jo egentlig det som militære, altså forsvare og ETN, det som kalles psy-ops, det er jo på en måte profilere og påvirke. Altså du finner ut, hvem er det du ønsker å påvirke, og hva tror du de vil bli påvirket av?
[50:57 - 51:13] Og det kan være fordi du ønsker å gjøre deg til venns med mennesker i en remote del av hindukursområdet i Afghanistan, altså hva kan jeg gjøre for å komme disse menneskene i møte
[51:13 - 51:32] og få de til å like meg? Dette er jo bare å ta det inn i stordata-alderen. Det er egentlig det de har gjort her. Har du hørt om,
[51:32 - 51:48] nå husker jeg ikke hvordan landet var i Mellommerika. Det var Al-Salva, der siden CIA hadde en radiokanal de satt opp, det ble laget en radio dokumentar om det her,
[51:48 - 52:07] der det var historien om starten på mye, når du sier psy-ops. Ja, de gjorde jo psy-ops både i El Salvador og Colombia og så vidt jeg vet. Ja, El Salvador tror jeg. Så startet de en radiokanal, også, jeg må se om jeg finner ut hva den heter,
[52:08 - 52:27] også ble det her veldig sangdomsust intern til CIA om at de basically swayet hele folket med denne greia. De manipulerte bare hele El Salvador, det var bare helt, det var ikke en måte på hvor mye denne radiokanalen påvirket dem. Også var det noen som hadde begynt å grave i dette og finne sendinger og alt sånt,
[52:27 - 52:46] og begynte å snakke med folk som bodde der. Også visste det seg at hele greia var bare en, det var bare en misforståelse. CIA trodde de hadde utrolig stor impakt, også var det andre ting som påvirket masse. Men problemet er at denne historien ble fortalt i CIA, og folk bare, åh, de bare kan dra sånn puppet strings.
[52:46 - 53:02] Også begynte de å dra koblingen gjennom historien etter denne radiokanalen. Og når du hører radiosendingen så er det bare sånn, det er jo ingen som har lurt av dette, det er jo helt obviselig en plant på alle måter. Alt som hvis CIA hadde laget en avis i Norge, du ville ha sett det med én gang at dette er sånn reset.
[53:02 - 53:18] Ja, men kausalitet og korrelasjon er to forskjellige ting, ikke sant? Og særlig når du da prøver å konnekte dots i ettertid. Men la oss si at ingenting av dette fungerer. Tom Cambridge, jo, jeg tror nok at PSYOPS fungerer, men hvor godt det fungerer,
[53:18 - 53:34] altså PSYOPS har vært alt fra å droppe flyveblader til hearts and minds on the ground, altså hvor man er der inne og yter medisinsk hjelp, og hjelp med infrastruktur og så videre. Så jeg tror at det har en påvikning det,
[53:34 - 53:50] og problemet er at for eksempel i Afghanistan er at det blir ikke særlig hyggelig for de man har hjulpet når Taliban kommer på besøk. Så de må ha beskyttelse i tillegg. Poeng er at, jeg prøver bare å stille spørsmål over
[53:50 - 54:08] om de her tingene er helt alt fungerer. Altså jeg tror, jo, det er det samme som, altså dette er jo avansert marketing, det er jo digital marketing, det er det de driver med, ikke sant? Og virker det? Jo, det tror jeg de gjør. For ellers så hadde du ikke sett alle disse tingene når du søker på, hvis du søker på Paris på Google,
[54:08 - 54:25] og neste som skjer er at du får annonse for flyselskaper til å fly deg til Paris og hoteller. Åja, men det er jo ingen tvil om at det fungerer. Ja, men spørsmålet er, fungerer den annonsen? Ja, altså jeg synes... Fungerer det politiske annonser i USA? Vet ikke. Det er jo veldig mye som tilsier at...
[54:25 - 54:42] Fungerer Trumps Twitter-account, helt åpenbart. Men det er jo noe helt annet. Ja, men det er en seier oppstånd. Det er en form for. Påvirker jo. Men skjønner du, jeg stiller bare spørsmålet, jeg vet ikke svaret. Du vet jo mye mer om det temaet enn meg. Ja, men jeg kan jo ikke... Ja, det virker. Virker det alltid?
[54:42 - 54:59] Nei, det gjør det ikke. Kan det ha utilsiktede effekter? Absolutt. Det kan det. Og det kreves mye, men jeg tror at hvis du... Altså med dagens prosessorkraft og tilgang til data, så kan du gjøre utrolige ting.
[54:59 - 55:17] Helt utrolige ting hvis du ønsker å påvirke. Absolutt. Ingen tvil at du kan gjøre det. Og får du bare... Spørsmålet er hva? Hva da? Nei, altså du rett og slett påvirker mennesker til å tro det ene eller det andre. Altså hvis du er systematisk med hvordan du bombarderer det
[55:17 - 55:33] med, la oss si, desinformasjon, og gjør det på en trovedig måte, bakker det opp med historier, og dette kommer fra multiple kanaler, så til slutt så tror folk at det må jo være noe her. Det er jo det man gjentror.
[55:33 - 55:50] Ja, men det er så mye, det må jo være noe. Ja, men jeg leste det der, og så sto det der også. Åja, da er det... Altså da plutselig tror folk at de har second sourced, at de har fått en uavhengig kildebekreftelse, når i virkeligheten er det den samme kilden.
[55:50 - 56:07] Men ofte er det jo en refleksjon av det du allerede mener. Det er veldig vanskelig å få en person fra, la oss si, en person som stemmer på Miljøpartiet De Grønne, til å begynne å tro på at det er en invasjon av, la oss si, syrer av det i Norge. Altså at folk bare kommer inn i alle bøa kanter
[56:07 - 56:23] sånn som man kunne tro hvis man er langt på høyresiden. Skjønner du hva jeg mener? Ja, jeg skjønner hva du mener, men var det ikke, var det ikke, var det War of the Worlds eller et eller annet sånn, en hørespill på radio, som en gang skapte fullstendig panikk?
[56:23 - 56:40] Du vet at det er en myte. Er det det? Ok, jeg vet det. Og dette er akkurat det jeg mener. Det er at historien er så ... Ja, men er den det? Fullstendig en myte? Ikke fullstendig, men det var så godt, det var så godt som ingen som reagerte. Men historien om ... Ja, bare se hvor mange som tror på 1. aprilsbøkere.
[56:40 - 56:56] Og det er 1. april altså, og likevel så friker folk ut. Men War of the Worlds er et veldig godt eksempel på det, fordi at den historien, det var en av viseartikler etterpå, som sa at ... Det er den hvor Richard Burton forteller og litt sånn forskjellig, så vidt jeg husker. Ja, det er jo han ... Ja, det spiller ingen rolle, men ja. Han som laget Citizen Kane.
[56:56 - 57:12] Hva sier du? Han som laget Citizen Kane, er det ikke det? Det er det, ja. Orson Welles? Ja, var det ikke han som laget det? Ja, det er mulig det. Ja, det var han som hadde laget opprinnelig, ja. Åja, det er jo basert på ... Takk til den dramatiseringen og den hviten ... Ja, det var vel basert på ... Men uansett, og det var et hørespill der de
[57:12 - 57:30] sa at det var en invasjon fra verdensrom, og så var det en håndfølt person som trødde på det. Ok. Men i retrospekt så ble historien om historien så fantastisk. Jo, men la oss si at du hadde gjort det der til en annen type invasjon, da. Ja. Det er derfor det er krevende i dag å få ... Men i dag så har jo folk smarttelefoner og alt mulig sånn,
[57:30 - 57:46] så du får mange ... Ta for eksempel det angrep i Drottninggataen i Stockholm. Det gikk veldig fort verifisering av det, for det var såpass mange som dro frem telefoner og filmet deler, og ... Altså, du fikk så mange input uavhengig, ikke sant?
[57:46 - 58:02] Mennesker uavhengig av hverandre som rapporterte inn hendelsen at du vet det er en hendelse. Det går veldig fort. Så du kan bruke ... Altså, du kunne jo reverse det der og si at, ok, den ble trådt fort, den.
[58:02 - 58:21] Hva var det som gjorde det? Jo, du fikk uavhengig kjeldebekreftelse fra en hel herd mennesker fra alle walks of life og alle aldre, demografisk, forskjellig ... eller kulturellt forskjellig og så videre. All right. Ok, nå har vi oppskriften for neste.
[58:21 - 58:39] Den som ikke er reell, suser på med noen tilsvarende, må virke passe ... Nå går vi langt fra finansier, men ... Men poenget er at hvis du skal ... Jeg tror absolutt at det er mulig å påvirke, men jeg tror at Alexander Nix og det samme
[58:39 - 58:56] sier jo en del av de som jobbet i Cambridge, at han var en sånn utrolig salesman, bullshit artist, men han var bra på scenen, han var bra i salg, men han ble jo litt for bra da. Men er ikke det litt avdelende seg i alle fall egentlig til en viss grad?
[58:56 - 59:12] Ja, jeg tror ikke det er avdelende seg, men jeg tror salesman, ikke sant, de skal fortelle en historie og han fortalte en historie som ... Du har sikkert sett den YouTube'en som kom rett etter at Trump vant valget, hvor han går og brillerer, men sier ikke hvilke partiene er helt opplagt,
[59:12 - 59:29] han snakker ikke om Ted Cruz. Så er det jo ganske trådveilig, han viser, det er mye grafikk, og han viser hvordan de gjorde ting, og du hører på den og tenker, jøss, dette ser jo smart ut. Har du noen gang kjørt en Facebook-annonse? Nei. Det har jeg gjort.
[59:29 - 59:45] Men noe Facebook gjør som ikke helt er tilboke, som er langt unna Cambridge Analytica, den bruker sannsynligvis en klikk-farma, fordi at når du kjører en annonse ... Hva vil det si? Den betaler folk til å klikke. Betaler folk for å klikke? Hvis du kjører en annonse i Norge,
[59:45 - 01:00:02] så er det veldig stor sjanse at du får en person med norsk flagge i profilen, men som sitter i Syria, eller i et eller annet tilstand. Det er helt besyndelig. Jeg har gjort det på diverse småting, bare litt sånn artig å prøve, og fant ut at ...
[01:00:02 - 01:00:19] Det er jo ... Etterpå så har jeg lest at det her er jo faktisk en reell teori at mye av den effekten er svindel. Altså at når du ... Ren svindel, liksom. At de leverer resultater de ikke kan levere. Og det er jo litt av et problem, hvis du ser på effekten av Facebook.
[01:00:19 - 01:00:38] Hvis du sammenligner det med for eksempel Instagram, så Facebook er jo på alle måter på hell. Og for ingen som egentlig bruker Facebook annerledes enn å jette i den grad det var for fem år siden. Mens nå er det ting som Instagram og Snapchat som er ... Ok, jeg synes det er greit å følge med på folkes bursdager og sånt nå, men ...
[01:00:38 - 01:00:55] Ja, men å bruke plattformen er jo på hell, veldig. Men så er jo det selvfølgelig Instagram også, så det er jo greit. Men det er bare ... Grunnen til at jeg på en måte terper på det her, det er sikkert mange som sitter og banner inn i headsetet sitt nå,
[01:00:55 - 01:01:12] men det er denne kritiske tenkningen da. For det er jo en sånn etablert sannhet om at data er så verdifullt, og datasamling og dataanalyse fungerer så fantastisk. Og mitt spørsmål er enkelt. Er du sikker på at det fungerer? Ikke du, altså, men ...
[01:01:12 - 01:01:28] Ja, altså, jeg mener jo at vi har nå verktøy som vi aldri har hatt før. Og ja, jeg tror det fungerer, men jeg tror du må være smart. Altså, jeg tror du må være flink til å ... Altså, det blir garbage innen garbage, så det hjelper ikke bare å ha data. Du må på en måte tenke dette nøye igjennom
[01:01:28 - 01:01:44] hvor du vil og hvor du skal, og hvordan du skal komme dit. Jeg tror ikke det er for alle å gjøre dette her. Men ja, jeg er helt overbevist at det der å bridge data, altså bruke data til forskjellige ting,
[01:01:44 - 01:02:02] er helt overbevist at det ... Altså for å påvirke folk? Ja, blant annet. Jeg er helt overbevist om at du kan gjøre det. Altså, hvis du kan påvirke folk gjennom PR-byråer ... Altså, i dag ... Glem data. Altså, før det, hvis du kan gjennom myndighetskontakter og alt det,
[01:02:02 - 01:02:18] hvis du er i stand til å påvirke myndigheter og folk og så videre gjennom mennesker som er presumptive, det finnes en del byråer for det i Norge, uten data, så kan du ... Altså, når de får datastøtte, da tror jeg de blir enda mer effektive.
[01:02:18 - 01:02:34] Det er helt sikkert veldig viktig med personlige relasjoner og hele greia, men når du har datastøtte i tillegg, det er som å være soldat på bakken og få flystøtte. Det blir bedre. Tilbake til finans. Konke Tesla.
[01:02:34 - 01:02:50] Det var jo aprilspøken som ... Jeg skjønner ikke hvordan han tør å gjøre det der. Den var ... Den satt. Det måtte ha vært noen misfornøyde aksjonærer og obligasjonsærer i den dagen. Snakk om å lage et illustrasjonsfoto til dagen om Konke. Helt utrolig. Helt utrolig.
[01:02:50 - 01:03:07] Men for ... Altså, jeg vet ikke om det konker, men det er ingenting jeg har sett med Tesla siden vi begynte å snakke om det. Jeg gikk tilbake og så på det, og det var så tydelig som i oktober eller november, hvor vi begynte å snakke om det, og du lanserte denne ideen, og vi laget denne oppsjonsstrategien på basis av det.
[01:03:07 - 01:03:25] Så er det jo ingenting jeg har sett etterpå som jeg har sett, som styrker Teslas økonomi, hvor jeg tenker at den der oppsjonsgreia blir aldri noe av. Så det var så lenge siden vi hadde snakket om den, så tok jeg frem tallene og så jeg på disse oppsjonene nå.
[01:03:25 - 01:03:42] Og den ene posisjonen, den mest, om du vil, den mest risikable, den vi skulle gjøre gratis, ikke sant? Den hvor vi brukte en ... Vi utstedt en oppsjon for å finansiere andre oppsjoner. Der har vi jo ingen kost, ikke sant? Der er kostnaden null.
[01:03:42 - 01:04:03] Så der er jo vanskelig å beregne avkastningen. Men jeg så på hva hvis vi ... Hva var alternativet? Jeg så hvis vi hadde da betalt, for vi hadde ... Hvor prisen vår var, tror jeg, 1,30 dollar på å gjøre en posisjon.
[01:04:03 - 01:04:19] Der utstedt vi også, men der utstedt vi akkurat likt antall oppsjoner. Disse oppsjonene som vi utstedte, de forfallte i januar i år. Så da ble de borte, de var verdiløse når de var der, og det var det beste som kunne skje for oss. Vi har ingen risiko. Hvis Tesla skulle tredoble seg i pris,
[01:04:19 - 01:04:38] hvis det hadde vært sjort, så ville det gjøre fryktelig vondt hvis det var sjort gjennom aktier. Men vi kan ikke tape ... Fra utgangspunktet vårt kan vi ikke tape på den. Men hvis du hadde betalt 1,30, så er premien ... Så har vi 627 prosent avkastning per i går.
[01:04:38 - 01:04:55] 627 prosent avkastning. Med null risiko. Med null risiko. Etter 30. Og hvis du hadde gjort det, og hvis du hadde gjort den med ... Hvor du betalte premien på denne oppsjonstrategien, og du hadde utstedt ingenting, så da hadde du 7,30 dollar
[01:04:55 - 01:05:15] sendt per aksje i kostnad for den, så har den gått opp 30 prosent hittil i år. Kan du gjøre dette igjen nå i dag, eller vil prisen være så høy nå? Nå har du høy volatilitet, så da vil jeg se om jeg skal gjøre litt andre strategier på det.
[01:05:15 - 01:05:31] Hva er de heter? Jeg vil vel kanskje gjøre noe ... Skal vi se ... Jeg kan vise deg et kjart. Hvis du trenger det for å ... Jeg må se på oppsjonsprisen og volatiliteten, så jeg ville kanskje gjøre noe lignende,
[01:05:31 - 01:05:50] men jeg ville kanskje velge litt andre streker i og med at du har mer volatilitet nå og kan få litt mer betalt. Men poenget mitt er at de fleste har ikke hatt et godt børsår hittil i år. Børsen er ned 0 til minus et eller annet prosent. Du ville vært opp 30 prosent hvis du hadde gjort denne uten annen risiko enn premien,
[01:05:50 - 01:06:08] og du ville vært opp, hva var det jeg fant ut? 627 prosent hvis du hadde gjort den på den andre måten som vi snakket om. Sånne ting kan være attraktive å ha i en portefølje,
[01:06:08 - 01:06:26] spesielt når vi snakket om hva man skal diversifisere med, hva man skal finne på å diversifisere med, for det er vanskelig å gjøre det med obligasjoner, vi er redd for aksjemarked og så videre. Dette ville vært en av de tingene som ... Får du 627 prosent avkastning et år,
[01:06:26 - 01:06:45] og du håper at markedet skal gi deg mellom 8 og 10, så har du en del år. Nå kan du befinne deg i Karibien en del år etterpå, og slippe å tenke å gjøre noe som helst, bare høre på bølgeskull på ...
[01:06:45 - 01:07:02] Spiste hai og sånn. Ja, paraply og drinker. Da begynner vi å nærme oss slutten, vi er over en time allerede nå, så da kan vi ta det siste temaet som jeg tenkte å ta opp, som var noe som ingen snakker om lenger. Bitcoin.
[01:07:02 - 01:07:22] Bitcoin. Utenom finansavisen, som sendte et alvorlig kjøpsignal med å si at nå var det over. Ja, nettopp. Jeg tenkte også på det der når han journalisten tok kontakt. Det som er fakta, det så jeg et eller annet medie snakke om forleden,
[01:07:22 - 01:07:41] er at medieomtalen av Bitcoin har falt med over 70%. Det er jo fantastisk, ikke sant? Men du kan korrelere to ting. Den har falt sammen med den forsiden som du refererer til i finansavisen, sammen med George Soros sitt familieoffice som nå går inn i krypto,
[01:07:41 - 01:07:58] sammen med Goldman Sachs har satt opp en desk, men problemet er at disse ekspertene som de har fått på den desken, har blitt poachet til hedgefond og andre steder. Og Mike Novogratz, som var en av de første vi snakket om når det gjaldt Bitcoin,
[01:07:58 - 01:08:15] som har vært inne i dette markedet fra, jeg tror 2005 introduserte det for Goldman i 2000, unnskyld, inne i kryptomarkedet fra 2007, introduserte det til Goldman i 2009. 2009 ble jo Bitcoin lansert. Ja, men dette er generelt i krypto.
[01:08:15 - 01:08:31] Han var inne i blockchain, den biten der. Han hadde tidligere jobbet i Goldman, tidligere vært forvalter for et hedgefond som heter Drawbridge
[01:08:31 - 01:08:47] i et forvaltingselskap som heter Fortress, som gikk på børs i USA. Han er mange milliarder. Han hadde jo da tenkt å lage rett og slett en investmentbank rundt krypto,
[01:08:47 - 01:09:03] men skrinla planene da Bitcoin gikk og andre valutaer gikk beskjerk i slutten av fjoråret og begynnelsen av dette året. Nå blir det en realitet på disse nivåene. Så Mike Novogratz er tilbake, og det er flere av dem også.
[01:09:03 - 01:09:22] Han lager en bank rundt det. Hva sier du? En investeringsbank. Ja, han tenker å lage en investeringsbank rundt det. Så har du Dan Morehead, tidligere Tiger, disse guttene, jeg fikk noe fra dem her forleden dag. De setter opp sitt tredje venture fund. Først gikk 720 prosent avkastning.
[01:09:22 - 01:09:40] Nummer to hadde 430. De setter nå opp sitt tredje. Og det er Bitcoin? Ja, det dreier seg om ICO-er, altså disse emissjonene i kryptoer. Dette er folk som sitter virkelig midt i smørhøya av informasjon,
[01:09:40 - 01:09:58] som nå kommer på banen, fordi de nå mener at dette er tiden inne. Og jeg er ikke uenig. Jeg er slett ikke uenig. Har du kjøpt Bitcoin da? Hva sier du? Har du kjøpt Bitcoin? Nei, jeg tror jeg kommer til å la de gutta gjøre det for meg. Jeg tror faktisk jeg kommer til å la noen ... Bitcoin eller andre? Nei, det er fordi de velger meg.
[01:09:58 - 01:10:16] Jeg tror faktisk min greie er å gå inn hos noen av disse. Hvem da? Noen av de jeg nevnte. Du får access til det? Ja. Er ikke det ganske attraktivt å komme inn på en sånn? Ja, det kan være. Men jeg får det. Hvor stor prosent av det er la av likvidemidler? Hva tenker du på? For min del?
[01:10:16 - 01:10:32] Nei, det vet jeg ikke enda. Er det noen 1 i 5 eller noe? Nei, mer enn det, tror jeg. Seriøst? Ja, fordi ... Å, Jesus! Breaking news! Ja, men det er også fordi ... Her sprer man seg over mange.
[01:10:33 - 01:10:49] Så dette er ikke kun en investering i Bitcoin. Dette er en investering i flere ting. Flere innenfor denne sverige, det inkluderer blockchain-teknologi, men for å hive litt kaldt vann i hodet på folk som på en måte setter seg opp i stolen og får lyst på dette her,
[01:10:49 - 01:11:05] så så jeg i dag Barclay Hedge, som ikke er Barclays Bank i det hele tatt, men som er et analyseselskap. De har nå startet en kryptovalutaindeks. Den er ned 44 prosent i år,
[01:11:05 - 01:11:21] men vi vet jo at Bitcoin har fallet fra 19 på toppen, eller nesten 20, og ned til 6. Så det er ikke så rart at den indeksen er ned. Er du sikker på at du vil ha denne informasjonen ute? For det kommer du til å få til telefonen, det er nesten garantert. Ja, men jeg tar jo ikke telefonen hvis jeg ikke vet hvem som ringer,
[01:11:21 - 01:11:42] så det er ikke så farlig. Vil du altså klippe denne ut, da, på skissen? Nei, du kan godt ha den i podcasten. Det spiller ingen rolle for meg. Det er ganske ... Jeg må si at dette overrasket meg skikkelig. Jeg visste at du var interessert i det. Jo, men det har jo noe med at jeg får tilgang.
[01:11:42 - 01:12:02] At jeg får tilgang til veldig smarte mennesker på området. Ja, ja. Men jeg hadde ikke bare gått og kjøpt tilsvarende, plassert i en enkel krypto eller noe sånt. Men her snakker vi om både blockchain-teknologien og ICOs.
[01:12:02 - 01:12:19] Disse gutter er tidlig inne i ICOs, de blir ofte invitert med, de får rabatterte priser og så videre. De er på en måte midt i dette markedet. Wow. Så, ja, for det ... Har du ikke helt hva jeg skal si? Jeg kan si at vi er en time og tolv minutter inne der nå,
[01:12:19 - 01:12:40] så jeg tror kanskje vi runder av. Her har vi vår faste samtale med Erik Hansén fra IG Markets. Frem til og rundt år 2000 så handlet nordmenn stort sett bare norske aksjer.
[01:12:40 - 01:12:58] Nå har ting forandret seg ganske mye, og verden er på en måte åpen for å handle hva som helst. Kan man handle aksjer fra utlandet på samme måte som man handler norske? Hvordan fungerer det? Hvordan kan man gire og eventuelt shorte utenlandske aksjer?
[01:12:58 - 01:13:15] Kan man børsnotere til fond og ETF? Vi erbjuder da alle verdens aksjemarknader, alt fra Kina, Brasilien, Grekland og så videre. Det er veldig enkelt å handle aksjer i USA, Norge eller Sverige.
[01:13:15 - 01:13:33] Det som også er veldig enkelt og som vi får inn mange kunder fra, det er på grunn av at vi erbjuder et stort utbud av blankningsbare aksjer, altså shortingsbare aksjer som man kan shorte. Majoriteten av våre aksjer på IG kan man også shorte,
[01:13:33 - 01:13:49] det vil si spekulere i en nedgång. Det er ofte noe som er veldig viktig for en trader, både på å agere på opp- og nedsiden. Det finnes en lista på vår hemside,
[01:13:49 - 01:14:05] der man kan se hvilke aksjer man kan shorte. Er det så at man kan shorte dem i plattformen, så er det alltid en aksjelånerenta under 6%. Er det så at man ikke kan shorte den i plattformen, kan man alltid ringe inn til Meklerbordet
[01:14:05 - 01:14:21] og snakke med vår tradingdesk. Da kan det være så at de kan forsøke å hitte et aksjelån. Da kan det være så at aksjelånerenten blir litt høyere. Våre meklere kollar med banker i London,
[01:14:21 - 01:14:37] Merrill Lynch, JP Morgan, Goldman Sachs og UBS kring aksjelån. Vi er veldig duktige på å erbjude shortingsbare aksjer. I Norge, hvilken stor andel av aksjen er mulig å shorte?
[01:14:37 - 01:14:56] Vi har ikke på rak arm hvor stor andel, men man kan shorte majoriteten av aksjen. Hva er det de store? Vi erbjuder ikke heller alle aksjer. Vi erbjuder de aksjer som har tilriktig mye omsetning, likviditet.
[01:14:56 - 01:15:14] Hvis du kjøper en aksje hos oss, så går vi også inn i underliggende marknader og kjøper den. Det gjelder at det finnes mye volym, omsetning i aksjen for at vi skal kunne erbjude den. Vi erbjuder ikke de aksjer på de minste av listene.
[01:15:14 - 01:15:32] Norwegian Air Shuttle for eksempel. Det er et typisk aksje som er mulig å shorte. Ja, exakt. Jeg kan ta et eksempel, Next. For noen år siden ruset den ordentlig
[01:15:32 - 01:15:42] når Ola Rolén gikk inn som eier. Det var mange kunder som kontaktet meg for å shorte aksjen. Det løste vi også.
