Episode 23 - Face ripper

[00:00 - 00:15] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world.

[00:15 - 00:33] Velkommen til den 23. episoden av podkasten Tid er penger. En podcast med Peter Orr. Før vi starter med dagens episode, vi skal snakke litt om dagsaktuelle ting. Vi skal også touche litt innom litt opsjoner. Du skal få høre litt om et gammelt 80-talsuttrykk.

[00:33 - 00:51] Og norske venture-investeringer. Diverse ting vi skal touche på. Før vi starter, så skal jeg presentere vår partner IG Markets. IG er en nettmegler for private investorer og traders som er aktiv i finansmarkedet.

[00:51 - 01:10] Det er også en plattform som er veldig tilrettelagt for kortsiktig trading. Og du kan handle et bredt spekter av markedet. I tillegg til norske aksjer kan du handle et bredt utvalg av internasjonale aksjer. Begge kan du være lang og short forover. Det er også en ting som IG tilbyr CFD-produkter.

[01:10 - 01:30] Det er ofte veldig godt tilrettelagt for nettopp short-salg. Du kan kjøpe eksotiske råvarer som apelsin, sukker. Du kan handle valuta, statsopplysjoner og veldig mye annet. I det siste er vel mye av handelen har vært bitcoin og andre kryptovaluta.

[01:32 - 01:54] Den ble etablert for 40 år siden av 152 000 kunder og drevet fra det svenske kontoret i Norge. Du kan lese mer om det på ig.com skravstrekk no skravstrekk Warren. På slutten av episoden har vi en samtale med Erik Hansen.

[01:54 - 02:10] Før vi starter skal vi spille et bittlite utdrag av det. Det er veldig individuelt hvordan man hitter sine kjøp- og selgcase. Jeg personlig, og jeg vet at mange av mine kunder anvender en funksjon som heter ProScreener.

[02:10 - 02:27] Som finnes i ProRealTime. Det er en screenerfunksjon der du kan screene efter marknader. Du kan krysse i hvilke marknader du vil screene på. Det kan være alt fra aksjer, alle verdensbørser, det kan være index, valuter, råvarer. Er du klar?

[02:27 - 02:44] 400 000? 400 000? Eller 410 kanskje. Det er helt utrolig. 400 000 liter da? Eller klikk? Ja, avspillinger. Jeg synes det er helt utrolig. Jeg blir gulvet av det talet.

[02:44 - 03:00] Når jeg spurte deg hvordan det så ut, hvordan var lyttertalene og abonnenter og den type ting. Jeg hadde aldri ventet etter. Men det skal du ha. Du var den som følte deg veldig sikker på dette her.

[03:00 - 03:16] Og jeg var høyst usikker. Ikke bare har du hatt rett i det, men det har til og med overgått de talene som jeg forstod du en gang trodde på. Ja, når vi startet, folk interesserte hvordan denne podcasten startet. Dette er jo den 23. episode, så det var greit.

[03:16 - 03:32] For et og et halvt år siden hørte jeg på radioen når jeg kjørte, og så var Peter på radioen. Et sånt to minutter innslag. Det var forbindelse med Big Short-premieren. Så var du invitert på NRK for å diskutere gamle finansfilmer.

[03:32 - 03:52] Kan godt hende. Og så var det veldig bra, og så tenkte jeg, faen, du må fortsette. Altså, dette må jo. Jeg vil høre mer av deg. Og det var ideen bak å si at du burde jo egentlig ha et sånt radioprogram. En podcast er litt lettere å ha en radioprogram. Ja, og det forbauser meg hvem det er som hører på oss også.

[03:54 - 04:10] Jeg møtte en journalist i går som fortalte at hun hadde akkurat begynt å høre på hele serien. Vet du hvor mange gange første episoden har spilt? Nei. Jeg må jo dobbeltsjekke tallet, men det var 60-etlerande tusen. Tuller du?

[04:12 - 04:31] 60.000? 65.869 avspillinger. Så det som skjer er at nye abonnenter kommer inn og hører alltid på første episoden. Ok. Og så har du 50% fra avfallet til episode 2. Og så har du 20% avfallet til episode 3, og da er det jevnt.

[04:31 - 04:49] Så det er ca. 25.000 abonnenter som fortsetter å høre. Det var en del som hørte på. Det er helt vanvittig. Ja, det er et helt vanvittig tall. Og den siste episoden også, der fikk jeg også se tallene. Jeg trodde nesten ikke det var sant.

[04:49 - 05:05] Det er det raskeste vi har fått. Det kommer jo over flere uker at folk hører på. Flere måneder. Gamle episoder stiger. Det er veldig darty å se. Det er veldig annerledes medium enn for eksempel bloggen din. Det fungerer på en helt annen måte.

[05:05 - 05:22] Ja, det er klart at du gjør det, for her blir jeg jo stilt til veggs av deg. Ikke sånn. Jo, men det er jo det, ikke sant? I en blog, da sitter jeg på en måte og drådler med mine egne tanker og interesse, men du i podcasten så tvinger du meg over på andre temaer.

[05:22 - 05:38] Og får meg til å spesifisere ting som jeg enten kan, enten overser eller tror er opplagt og selvsagt, men det er jo ikke sånn det er. Det er jo ofte at ting trenger forklaring. Så det er et annet medium, men utfordrende og interessant. Men hvis ikke...

[05:38 - 05:55] Det er hyggelig at folk liker den. Det er litt sånn podcast-onanin, så vi kan gå videre. Nei, men man skal være ydmyk for det folk gidder å høre på, og det må jeg si at jeg er takknemlig for. Før vi startet så, du likte Ortar Ertsed-artikken i Dagens Næringsliv.

[05:55 - 06:12] Ja, jeg synes den... Jeg må jo si det at jeg har ikke selv troffet Ortar Ertsed. Vet selvfølgelig hvem han er. Men jeg synes han Hugo Laurits Jensen. I det han hadde...

[06:12 - 06:30] Det var artige formuleringer der. Og så er det selvfølgelig alvorlige temaer i den. Men jeg synes han har noen virkelig artige formuleringer. Den ene er at, og dette sier han om match her,

[06:30 - 06:46] at han kan le sånn hikster omtrent som et esel i et julespill. Det er det en veis wonderboy vi snakker om. Jeg synes det var morsomt formulert. Det er veldig luftig språk, men jeg fatte ikke hva det betyr. Nei, men... Du skjønner det ikke vel?

[06:46 - 07:05] Ja, men han sier også at han tenker mye fortere enn han snakker, blant annet. Hva var det han har? En slags cerebral overprestering som parkerer snakketøy og diksjon. Det er artig skrevet, det er morsomt skrevet om en person som helt klart er flink i jobben sin.

[07:05 - 07:24] Ja, han er jo en... Evergreen der, og har jo levert vanskelige resultater. Men vet du hva som holder han oppe om natten? Det er så overskrett. Det er frykten for at du har en rogue trader-medarbeider.

[07:24 - 07:40] En som samarbeider eventuelt med en kunde om å skjule tap. Da nevnes Nick Leesen i Bearings. Det er den største trusselen, som man ser. Markedsmessig har de kontroll, og så videre.

[07:40 - 07:56] Det skjønner jeg, det er jo i alle finansfôretak. Da er det en trussel, da nevnes som sagt Nick Leesen i Bearings og Jerome Køviel, som var i Sosietetet i generale. Men hvis man går litt lenger tilbake i tid,

[07:56 - 08:12] og det er sikkert før Ertside-tid, så hadde jo DNB da hetene DNC en sliken. Seriøst? Ja, Philip Hecker. Og han ble satt inn. En rogue trader på samme måte? Ja. Philip Hecker?

[08:12 - 08:29] Ja. Du sa det der i stad, jeg skjønte ikke hva du snakket om. Ja, ja. Franskmann. Franskmannen satt i Oslo. Satt i Kirkegaten i Oslo. Havnet han i fengsel? Ja, han havnet i fengsel. Det var rykte om at det var en annen utlending der, men han kom søtt av landet, hvis nok, som også deltok.

[08:29 - 08:44] Og siden han ikke gikk gjennom det norske restsystemet, så skal vi la være å nevne navnet hans. Første treffe på Philip Hecker er Peter Warren.no. Hva? Er det det? Ja, lagen din. Jeg visste ikke at jeg hadde skrevet om han det.

[08:44 - 09:02] Men en venn av meg var idrettsinstruktør på, jeg tror det var på ILA. Han var på idrettshøyskolen, og så hadde han blant annet det som biob, og da møtte han Hecker og skulle hilse til meg. Jeg hadde aldri egentlig truffet han. Men det morsomme med han var jo at han var,

[09:02 - 09:19] altså DNC, altså det som i dag heter DNB, var en av de største traderne i S&P 500 futures i verden. De fortalte at, oppi denne her saken, hvorfor ble ikke dette avdekket?

[09:19 - 09:36] Og da, de på oppgjøret, når Philip kom på jobben på morgenen, så ville en eller annen fra oppgjøret si, er du klar over hvordan det gikk i Chicago i går kveld, altså der denne terminen ble handlet, som han drev med?

[09:36 - 09:56] De har jo kjempetap, og han skrek delvis angivelig, delvis på fransk og delvis på norsk, ikke sant å kalle dem imbeciler, de skjønte ikke, det var motsatt fortegn, de visste ikke hva de drev med. Og ingen turde gå opp imot han, fordi han var i dag så vel ansett i banken som en moneymaker,

[09:56 - 10:13] at ingen turde gå opp imot ham, og så smelte det, og så blir det til slutt avdekket. Det ble internasjonale nyheter, det var i 1987, så det var jo godt timer selvfølgelig, det å da ha sånne ting, men det var LA Times skrevende. Ja, men det er jo sånn, du kan gå imot markedet så lenge,

[10:13 - 10:29] helt til du ikke kan lenger, ikke sant, helt til noe skjer. Jo, men i 1987, og dette spre seg til Los Angeles, Ja, ja, Norge spre seg til Los Angeles. Vet du hvordan det er nå? Nei. I New York, og jeg jobber i finans. Wow, hvor enn da? Det står det ikke, det står LinkedIn nå.

[10:29 - 10:46] Ok, men, så han var en artig karakter, med en sånn larger than life, og det gjorde at ingen turde på en måte stille spørsmål ved hva han gjorde, slik at når de så disse tapene, så skrek han tilbake at de ikke skjønte hva de drev med,

[10:46 - 11:04] så ingen som turde å overstyre han. Jeg mener at det var en av banksjefene der, nå skal jeg ikke nevne navnet igjen, som måtte gå på grunn av det også. Ja, nå husker jeg hvem det var også. Han måtte gå, han dukket opp i et annet finansfôretak senere. Men altså, bare som det er sagt, han hadde ikke vært med på det,

[11:04 - 11:21] men han hadde heller ikke skjønt hva de drev med, og det ble tydelig i granskningen av dette. Så jeg skjønner, bare tilbake til Ota Rætsjæi, jeg skjønner at det holder han oppe om natten, fordi de har en så velfungerende butikk, hvor målet er å tjene, så vidt jeg husker det,

[11:21 - 11:39] en milliard i kvartalet. Hva er de tjeneminger på? Hva sier du? Hva er de tjeneminger på? Marginer. Market making. Nei, altså, market making mot hvem da? Det er jo mot kunder, det er jo ikke market making i det profesjonelle market making-markedet, fordi ... Det er ikke opsjonen av en stor del av ... Nei, altså, det tror jeg ikke, men dit ... Det er klart, når du er en stor bank,

[11:39 - 11:55] og ledende, kan du si, i Norge, hvor de aller fleste store kunder handler med deg, og må handle med deg, og har andre forhold til deg, så kan du ta deg bedre betalt, enn om du er et aggressivt meglehus, et aggressivt meglehus, som kanskje kan stille bedre priser, men som ikke har det kontaktnettet som de har.

[11:55 - 12:11] Så ... Betaler de mindre til ansatte, altså? DNB? Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva de betalte an. Jeg tror ikke det. Kjus din lønnehandelskopp ble jo kjent nå, når han bytte jobb. Hvem? Det er jo et stort tap for DNB å miste Turbine Kjus. Turbine Kjus, ja, absolutt, absolutt.

[12:11 - 12:27] Nå skal han over å jobbe et eller annet firma jeg ikke har hørt om. Ja, et eller annet, Pharma, men ... Pharma, men oljerelatert, så ... Ja, eller Pharma kommer til å bli oljerelatert, eller et eller annet sånn. Så vitt jeg forstod. Det var nok analys ... Der hadde de også tatt en eller annen oljetredde fra DNB,

[12:27 - 12:43] noe jeg faktisk ikke visste at de hadde. Jeg har mye business med dem, men de har aldri foreslått å handle olje med oss. Det kan jo være fysisk olje, kanskje? Ja, det kan det også være, men vi kan også handle fysiske laster for den saks skyld, men jeg skjønner ikke hvorfor en bank skal sitte og handle fysiske oljelaster, men ... Skal det ikke?

[12:43 - 13:00] Ja, det kan du si. Hvorfor ikke? Men det er i hvert fall et stort tap for DNB. Å miste kjus, det er kjempetap. Men tenk på hvor stjerne han har, og hvor mye penger han har til hjelp til kunderne. Vi har riktig på de store, store bevegelsene. Så synes jeg fortet han fikk det moderat betalt for det.

[13:00 - 13:17] Ja, så du kan si at han ville helt sikkert fått bedre betalt hvis han hadde gått til et hedgefond, men problemet er kanskje han ønsker å bo i Norge, og det er ikke ... Altså, i Norge har ikke mange ... Jeg vet ikke om det er noen andre hedgefond i Norge som handler ette olje enn oss. I hvert fall ikke på en regulær basis.

[13:17 - 13:34] Slik at da måtte du flytte ut av landet, tenker jeg, hvis du skulle sitte og gjøre det, og kanskje han ikke ønsker det. Jeg har ikke spurt ham lenge siden jeg snakket med han. Men jeg er helt enig med deg. Det er et stort tap for DNB. Jeg synes det er et stort tap for, på en måte, Finans-Norge slash olje.

[13:34 - 13:52] Nettopp fordi han er en veldig flink fyr. En ting som er veldig synd med et tema som jeg ikke vet om du vil ta opp eller ikke, men jeg har litt lyst til å ta opp. Hvis du leser aviser nå, så er det stort sett ett navn som dukker opp igjen og igjen i alle mulige saker. En forvalter som kommenterer alt mulig

[13:52 - 14:08] mellom himmel og jord. Og så lurer jeg på ... Og så var Kjus en av dem som var villig til å snakke med media fordi det var en del av jobben hans. Men han snakker veldig om olje. Jeg kan ikke huske at han har gått utenfor. Nei, nei, nei. Han har aldri gått utenfor. Men det er litt sånn ...

[14:08 - 14:24] Det er litt sånn trist å miste den stemmen, som var en veldig seriøs stemme, mens andre som har mening om alt. Hvor bra kan de ha meningen være når du har mening om alt? Dette går jo tilbake til ... Fra medier stå, så er det hva er det som selger. Media må ha forklaring på noe.

[14:24 - 14:41] Og hvis de kan ringe til en eller annen person som uttaler seg om hytte og gevær, så er det klart at da får de i hvert fall et svar på det. Altså, media er jo ikke opptatt av, for å være helt ærlig og nøkteren, om det svaret er riktig eller galt. Men vet du hvorfor? Det er faktisk en grunn til det.

[14:41 - 14:59] I gammelt av, så ... Når man gikk over til det tabloide formatet, så var det det at avisen fysisk er mindre. Det er en definisjon på tabloid. Men en annen definisjon på tabloid er at du ikke har en point of view. Sånn at hvis noen sier noe, så er det greit. Uansett hva de sier. Så kan du trykke det i overskrift,

[14:59 - 15:16] så lenge du setter en sitatstrek foran. Og det er litt sånn ... Det bærer litt preg av det. Hvis du leser en avis, sier folk at det er svindel, og han må gå og dit og dat. Men avisen har jo ingen konsekvenser av å trykke det. Det er kun han personlig som må slite med eventuell troverdighet. Ja, jeg forstår det.

[15:16 - 15:35] Så akkurat det er litt synd med Kjus, at ... Ja, altså, du mister jo på en måte en ... Du får nesten garantert han ikke kommer til å snakke med deg lenger. Det vet jeg ikke, men voice of reason og ikke minst kunnskap, det gjør det. Han hadde alltid ... Han hadde alltid interessante synspunkter

[15:35 - 15:51] og ting som de gangene jeg snakket med han, som jeg ikke hadde tenkt på når jeg tok problemstillinger opp med ham. Og det har han selvfølgelig aldri merket da jeg først snakket med ham. Det var det han var ekspert på. Vi har hatt en litt sånn drama ...

[15:51 - 16:07] Du har jo litt, kan vi si, litt forutsetninger basert på din historikk for å snakke om det som har skjedd med Facebook og alt sånt. Du har jo litt sånn innsyn i denne verden basert på din historie. Så du er litt på hva du syns om det som skjer med Facebook nå?

[16:07 - 16:23] Ja, og da tenker du i forbindelse med Cambridge Analytica og det som skjer der. Hva skal jeg si? Jeg er hoderystende at politikere og forstår seg på året nå

[16:23 - 16:45] kommer på banen og sier, herregud, se hva de har gjort. Først og fremst er det Cambridge Analytica og så er dette nå reflektert på Facebook. Hvis vi bare ser på Cambridge Analytica, så er det ... Hva driver de med? Jo, de driver ... Altså, du kan omsette det til target marketing.

[16:45 - 17:01] Det er det de gjør. De soper inn data for å fastslå trender, om det er demografiske trender, geografiske trender eller politiske trender, hva som helst. Men det er det de gjør. De soper data.

[17:02 - 17:18] Så Cambridge Analytica ... Det morsomme er, hvem er det som står bak Cambridge Analytica? Jo, det er Bob Mercer. Er det det? Ja. Herregud. Ok, da forklarer du bare alt. Jeg trodde du visste det. Jo, Bob Mercer.

[17:18 - 17:35] Hvor er det Bob Mercer kommer fra? Jo, han kommer fra Renaissance Technology. Hva er Renaissance Technology? Det er basert på ... Jo, det var noen karer som drev med signaletterretning av de amerikanske forsvaret. Signal, hvor de gjør datainhenting og analyse,

[17:35 - 17:51] som da starter opp et finansfôretak. Men dette er rent kvantitativt, og blir verdens ledende. Renaissance Technologies er et av verdens ledende hedgefond, om ikke verdens absolutt ledende hedgefond. Å kalle dem hedgefond blir nesten litt rart også.

[17:51 - 18:07] De kaller seg selv hedgefond. Beyond det nesten. Ja, men du har flere. Du har mange i den kategorien etterhvert, men de var først. De startet jo dette i 880. Og i 290, tror jeg, så hevde de ut alle kundene sine.

[18:07 - 18:23] Men det var ikke fordi de egentlig ville hive ut kundene. Det var fordi andre ble misunnelige på dem, fordi de hadde så gode resultater. Og så begynte de å stille spørsmål. Kan de være riktige, eller kan dette være noen form for svindel? Og så begynte investorer å bli nervøse,

[18:23 - 18:40] fordi det hadde jo vært tilfeller av svindel hvor resultaten ikke var reelle. Og så begynner man å stille spørsmål, så sier Jim Simons det. Vet du hva? Dette er ikke noe problem. De kan få tilbake pengene deres. Og så i løpet av noen år, så gir han tilbake.

[18:40 - 18:57] Først gir han penger til alle som vil ha dem. Til begynnelse var det mange som ville ha tilbake pengene. De fikk pengene umiddelbart tilbake. Det var ikke noe spørsmål, det var ikke noe ventetid, det var ingenting. De fikk pengene tilbake. Men så gikk det noen år til, og så tenkte jeg, vet du hva? Vi gidder ikke å ha kunder,

[18:57 - 19:13] det er bare masse føss. Alle ble betalt ut med det. Og de fortsatte da å tjene 40 prosent i året, som en sånn der perpetuum mobile, med sine egne penger.

[19:13 - 19:30] Så det er ut ifra det miljøet, altså Merse selv, mener jeg, var i luftforsvaret, eller i hvert fall jobbet for USA Force på våpenteknologi. Han har da en bakgrunn fra dette her. Så det at de startet Cambridge Analytica,

[19:30 - 19:48] altså et sted som soper inn data-analyserer, det kunne man nesten forvente. Så hva er problemet her? Jo, problemet er at man har tatt data via et annet selskap, et annet selskap kontakter Facebook og sier, kan vi få denne type data av dere?

[19:48 - 20:04] Vi skal bruke det til statistikk og analyse. Nå viste det seg at den algoritmen, den programvaren som dette tredje selskapet hadde, var utviklet av Cambridge Analytica og betalt for av Cambridge Analytica,

[20:04 - 20:20] som da til slutt får alle disse dataene. Men det jeg ikke skjønner i dette her, det er jo at vi alle, år ut og år inn, har hørt at du skal være forsiktig med hvilke opplysninger du gir på nettet. Google ser alt du gjør. Hvis du har en eneste Google-applikasjon

[20:20 - 20:36] på telefonen din eller på PC-en din, så vet de alt hva du gjør, absolutt alt hva du gjør på maskinen din. Så hvorfor er dette nytt? Jeg tror at forskjellen nå er at dette er for det første en trigger-event. Man venter bare på et eller annet. Det kobles opp mot Trump siden

[20:36 - 20:53] Cambridge Analytica ble brukt av han. Folk som ikke vet hvem Mercer er, Mercer har jo backa Trump økonomisk. Mercer backet Trump og datteren hans jobbet for han, Rebecca jobbet i kampanjen, og Alexander Nyk... Jeg tror de har brutt med hverandre forresten. Mor og datter, eller Trump og...

[20:53 - 21:09] Mor har jeg aldri hørt om. Det er alltid faren og datteren. Ja, det er alltid faren og datteren. Men, ja, ok, fortsett. Men i alle fall, det ene er at man trenger en trigger-event, et eller annet. En eller annen sånn Guy Fawkes,

[21:09 - 21:25] man trenger noe som bare det underligge skuddet i Sarajevo. Skuddet i Sarajevo betyr ingenting, men av en eller annen grunn så trigger det masse. Og du ser at NRK skrev slik fjerner du opplysningen dine fra Facebook. Jeg gjorde det der en gang,

[21:25 - 21:41] for jeg bruker Facebook for å logge inn på ting, men jeg har ingenting der, ingenting i data. Jeg brukte tid på å bare totalt flørse det ut. For hvorfor skal man drive og dele alt mulig og bare bli plaget med annonser? Ja, men hvis folk ønsker å gjøre det, så må de gjerne gjøre det. Men mitt poeng er at dette er ikke noe nytt.

[21:41 - 21:59] Dette er første gang vi hører at dataene våre blir samlet inn. Men nå reagerte vi. Ja, nå reagerer jeg pluss i samfunnet. Og så tenker jeg at her har vi stilletidene, holdt på med det. La dette skje i år ut og år inn. Og det blir benyttet hele tiden.

[21:59 - 22:15] For eksempel, så var det en jeg kjenner som gikk inn for å bestille en billett med Norwegian til en by i Europa. Ok? Får da prisen på den der. Skal gå en dag etter og bestille billetten,

[22:15 - 22:31] da har den blitt mye dyrere. Ja, men vent litt, den har blitt mye dyrere. Og vedkommende sier, hvordan i helsike kan den ha gått opp så mye? Så sier vedkommende, hva får du hvis du prøver å bestille samme billetten? Jeg får den opprinnelige prisen. Jo, men ikke sant? Det er jo utnyttet data.

[22:31 - 22:47] Dette er ikke bare Norwegian. Alle selskaper, så vidt jeg vet, gjør dette. For dette er sett. Det er prisoptimeringsroboter. Prisoptimeringsroboter og alt mulig sånt. Men poenget er at man utnytter den kunnskapen man har

[22:47 - 23:03] og klarer å tilegne seg. Men når dette er ned på Facebook i dette her, så er det litt større problem. Fordi spørsmålet er nå, siden da dette selskapet ringer opp Facebook og sier, kan vi få disse

[23:03 - 23:19] data og metadata fra dere? Kan vi få lastet det? For vi skal bruke det til forskning. Og så sier Facebook, ja, det kan du gjøre. Det er jo der kjernen ligger. Kunne man ikke forvente en høyere grad av sikkerhet

[23:19 - 23:35] og sikkerhetsbevissthet hos Facebook enn at en av dem, enn det er, altså det tydeligvis er. Hvis du ønsker å bruke, ta for all del å bruke de datene. Der mener jeg krukset ligger. Det er ikke også Cambridge Analytica

[23:35 - 23:51] hvor toppsjefen har blitt susspengdert. Det er blitt helt vilt. Han gikk jo ut rett etter, jeg har en sånn YouTube med han, jeg tror det var YouTube, men iallfall gikk de ut rett etter at Trump vant valget. Hvor han sier at de supportet en av kandidatene.

[23:51 - 24:07] Det er helt opplagt, han nevner aldri Trump, det er sånn. Men det er helt opplagt hvilke av kandidatene og hvordan de gikk frem. Ok, det er da nå, hva blir det? Det er over et år siden, ikke sant? Går på halvandet år siden. Og ingen reagerte.

[24:07 - 24:23] Ingen reagerte da. Men nå er vi indignert. Og nå kommer politikerne. Og nå susspengderer vi. Nå sidesetter vi aksjene. Og nå skal vi ikke handle i Facebook. Og så våkne opp da. Men det er en bevegelse i samfunnet nå.

[24:23 - 24:39] Ja, men det kan gå til en annen. Vi gjør ting feil, men våkne opp. Jo, jo, men det er jo det folk gjør nå. Kaffen har stått og kokt i årets vis. Og vi har ikke bryt oss om lukten. Men se på deg et kjart her. Det er Facebook. Se på volumet på salget.

[24:39 - 24:55] Det er dumping. Ja, det er jo. Volumet på salget er nesten helårsvolumet på en veldig kort periode. Det er voldsomt, det tegn. Og det er nå store institusjoner som ikke vil deale med Facebook lenger. Ja, det har jeg sett.

[24:55 - 25:12] Og så har du Snapchat som et annet stor aktør i det her. Som hele tiden sliter med at folk forlater tjenesten av diverse grunner. I veldig sånn spektakulært vis. Og så blir det store diskusjoner for norsken. Er det WhatsApp som eier seg av Facebook? Ja. Det har vært også en bekjent av meg som sa

[25:12 - 25:29] Diskuterer du noe på WhatsApp, så får du hærenfløtt med Facebook-annonser like etterpå. Men det finnes en verden da, som jeg driver og tester ut for å prøve å replisere. Folk som, at de overvåker det du sier. Og så får de noen som er basert på det. Og det har jeg sett i en aksjon en gang.

[25:29 - 25:46] At du har ikke skrevet noe om plassa. Du bare snakker om det. Bare før de har sagt så fant det sted Word recognition software. Ryknak brukte etretningsorganisasjoner allerede på slutten av 70-tallet. Men vi snakker jo her om finans.

[25:46 - 26:02] Dette er jo en finanspodcast egentlig. Eller det er noe enklere en podcast som omhandler det du er interessert i. Men, tror du dette kan være en fundamental forandring i samfunnet? Bort fra naiviteten knyttet til... Jeg tror den aktualiserer det.

[26:02 - 26:19] Men jeg tror at den kommer til å komme og gå. Det jeg tror, er at de kommer til å stramme inn. De kommer til å stramme inn. Reguleres? Ja, stramme inn datasikkerheten. Regulere datasikkerheten. Godt være at man bøtelegger Facebook i dette tilfellet. Køb da EU eller USA?

[26:19 - 26:35] Ja, amerikanske myndigheter. Regulatoriske myndigheter sier at dere ivaretok ikke disse, eller dere sikret ikke disse dataene godt nok. Og det kan man jo argumentere for at det synes seg som om de ikke har gjort. Jeg tror det kommer til å få en reaksjon.

[26:35 - 26:53] Men, og jeg vet også, og hørte nylig om folk som hadde... Hadde, hva heter det for noe... Skrudda Facebookkontoen sin, hva heter det? Skrudda termineten. Men jeg tror ikke det er mange som gjør det, for det er mange som har et veldig behov for å være der,

[26:53 - 27:13] og så er det andre som er der fordi de holder kontakt med venner og familie og andre. Men la oss ta aksjen da. Veldig mange kjøpte jo på det første fallet, fordi alt som fallet skal kjøpes, altså det er by the dip, BTFD. Ja, by the dip, ja. Og så så du da det man, en dead cat bounce og så rett ned igjen.

[27:13 - 27:31] Og så nå ser jeg at den er oppe i forehandelen igjen, og folk driver og prøver å kjøpe, og man er tilbake på nivået fra fjor sommer. Så det er ganske betydelige verdifall, store verdier som er tapt. Mark Zuckerberg er jo en stor kjeller, jeg vet ikke om du så Insiders helg. Nei. Han har vært stor i Insiders helg det siste, 100 millioner aksjer nå.

[27:31 - 27:48] Og så det jeg lurer på er, nå treder ikke du aksjer, men du forstår dynamikken godt. Det hender at jeg gjør det, men det er heller sjelden jeg har. Hvordan vil du forholde deg til en så stor, er det her en sånn fundamental reversal at du tør ikke å gjøre noe,

[27:48 - 28:05] eller tror du at det her er kortsiktig? Nei, altså hvis jeg satt i den der situasjonen hvor jeg skulle vurdere, skal jeg kjøpe, eller selge for den saks skyld, hvis jeg satt på de aksjene, så vil jeg vel lage et flow chart over, og det er det jeg faktisk gjør i sånne situasjoner,

[28:05 - 28:21] over mulige utfall, ikke sant. Fra det verste til, prøve å gi det en annen form for sannsynlighet. Tenke rasjonelt på dette, hva er sannsynlig? Det verste utfallet ville være at myndighetene stenger Facebook,

[28:21 - 28:41] det tror jeg ikke skjer. Ikke sant, men jeg ville forsøkt å lage et sånt binomial tre, eller et eller annet sånt, for å se på disse utfallene, men mest av alt, hva er det sannsynlig at amerikanske myndigheter vil gjøre dersom man ønsker,

[28:41 - 28:57] for jeg tror noe vil bli gjort, for både Google og Facebook har ekstremt personlige data om oss, altså vet veldig mye om oss, og det er klart at når den type data kommer på avvei, så går det litt ut av kontroll,

[28:57 - 29:16] og det gjør det jo både for myndigheter og samfunnet generelt, så jeg ville tenkt, hva kan de tenke seg å gjøre her? De trenger antageligvis å sende et solidt skudd for Bevin, slik at andre skjerper seg også. Hva kan det da dreie seg om i økonomisk skade?

[29:16 - 29:33] Altså for Facebook, hvor mye kan det der? Og så vil jeg antageligvis legge en eller annen faktor på det, ok, 50 prosent eller 100 prosent mer, hva betyr det egentlig for selskapet, for økonomien i selskapet? Og så vil jeg forsøke å regne meg frem til en eller annen fair value-aksjekurs

[29:33 - 29:49] i fokus på det. For hvis jeg ikke har vesterinfluens, det er forskjell på om jeg har aksjen og lurer på om jeg skal selge den, for da har jeg på en måte en emosjonell og økonomisk hver eneste dag tilknytning til den, kontrast slik det er for meg nå,

[29:49 - 30:06] hvor jeg står helt på sidelinjen og kan bare sitte og vurdere dette her, og jeg kan ta det da imot hvis dette her kommer på hva jeg mener er billig salg, så jeg vil prøve å finne en eller annen fair value på dette. La oss si at jeg får x i bøter og tiltak,

[30:06 - 30:23] det vil koste x hvis dette her. Hva er verdien på selskapet hvis det koster det? Og så vil jeg da se på en kurs som avviker i vesentlig grad fra det, for eksempel er lavere enn det,

[30:23 - 30:41] vil være en bye for meg, og er den på fair value eller over, så vil jeg bare la det være, for det er andre faktorer som bestemmer det, det er tidevannet kommer inn og løfter aksjer og alt andre sånne ting, eller tech-aksjer generelt. Vi har jo diskutert et tema.

[30:41 - 30:58] Men jeg vil ikke bare gå på Facebook, bare så det jeg har sagt, jeg vil gå på andre selskap som er i samme situasjon, Twitter er jo ramalt sånn. For å se i hvilken grad blir de tatt av det samme, for det kan være at bølgen ikke har truffet dem enda, men vil. Jeg har ikke analysert dette her.

[30:58 - 31:14] Bølgen traff Twitter altså. Ja, ok, bølgen traff, så jeg har ikke sett på det, men jeg vil sette på de der, og så vil jeg se om det er noen her som ikke har fått det, som ikke har blitt våt enda, som bør bli våt. De vil være short-kandidater, og tilsvarende de som har fått,

[31:14 - 31:30] hvor bølgen er på vei tilbake igjen for dem, så vil det være kjøpskandidatene. Hva du kjøper av BP midt i krisen? Nei, det var ikke, altså jeg har, nei, det var for mye,

[31:30 - 31:46] det jeg satte for valget, det var for mykere for meg. Det eneste gangene jeg gjorde noe i BP, og andre oljeselskaper, det var når jeg shortet olje. Det var dagen hvor Goldman Sachs hadde den 200 dollars forekasten. Da mente jeg,

[31:46 - 32:04] nå er det så gærent som det kan bli her. Da var vi over 140 dollars, vi trappet vel 147? Nei, vi var over 140. Var det det? Jeg trodde det var 147, hvis jeg mer husker. Men i hvert fall, vi fra over 140 dollars, så drev vi å shorte et olje, og så kjøpte vi en kurv av oljeselskaper.

[32:04 - 32:24] Store oljeselskaper, vi mente at reservene til disse oljeselskapene, var vesentlig undervurdert allerede på det nivået. Og hvis oljeprisen fortsatt oppover, og vi tappte på short-posisjonen vår, så ville vi tjene på å være långe oljeselskapene.

[32:24 - 32:40] Så det viser seg at olje falt, og oljeselskapene rørte seg nesten ikke, så det var en greit rate. Grunnen til at jeg tar opp det her, og etter hvert Norwegian også, er at vi har diskutert det temaet, face ripper.

[32:40 - 32:59] Bare lese definisjonen, det finnes definisjoner. Face ripping rally? Ja, market advance with extreme intensity, so much that it takes skin and hair along with it from the facial area. Difficult to detect in advance, but upon arrival, the feeling is instantaneously recognized.

[32:59 - 33:18] A common situation typically experienced by those who are short in the whole. Veldig mange ønsker å være short Facebook, har vært short Facebook. Veldig mange har snakket om å være short Norwegian. Norwegian har jo ikke falt etter emisjonen ble kjent.

[33:18 - 33:36] Ja, den falt, og så gikk den rett opp igjen. Var den ikke på det verste ned 6% for å stige 9% eller mer? Jeg tror det var noe sånt. Så det kan jo kalles en face ripping rally, og hvertfall når man går ut i media og gir inntrykk av

[33:36 - 33:53] at dette er jo bare enkelt, det er bare å kjøre. Bare legge ned. Bare legge ned og bare shorte, og her er det lett gjenntil penger. Men hva er det jeg hørte du første gang det termen? Jeg trodde den kom fra... Face ripping? Den hørte jeg allerede på 80-tallet, og da var den brukt mye igjen i Chicago i pittradingen.

[33:53 - 34:09] Og den der, og... Altså, tredjere som ble uenige. For eksempel, en av de var svær, og var liksom sånn, ja... I'm gonna rip your face off. Ja, ikke sant? Med å kjøre mot deg. Så det var sånn,

[34:09 - 34:25] I will rip your effing face off. Med å kjøre det mot deg. For jeg er litt mer av den moderne skolen, så første gang jeg hørte det var i 2011. Det var vel midt i eurokrisa. Og da var det snakk om mye, og da var det han CNBC-contributoren, han, Josh Brown.

[34:25 - 34:41] Ok. Og da sa han det på lufta, og da ble folk i nyere generasjoner oppmerksomme på face ripping rally. Jeg har nesten ikke sett på CNBC. Det var en liten periode jeg gjorde det, men nesten ikke. Jeg har det faktisk på TV,

[34:41 - 34:59] på sånn her kanalsøttel, eller noe sånt. Ja, jeg tror det er... Det er definitivt i den der kanalpakken, men når du har en kanalpakke på 130 kanaler, så må jo alt nesten være der. Det er så waste of time å se på det. Ja, men du kan si at når du oppdager at det de forteller deg er årsaken til noe,

[34:59 - 35:15] og overhovedet ikke stemmer, fordi du er i markedet selv, du vet hva det er som satt i gang en bevegelse, og de bare hiver ut i flere dager, sier de noe som er klingernt, før de eventuelt blir korrigert, eller bare glemmer hele saken, da mister du helt respekt for det. Jeg fant jo ut at,

[35:15 - 35:31] og dette gjelder jo media generelt, altså hvis det irriterer meg å slå opp en avis, altså hvis det er sånn generelt, du ser på Forsyde eller hva som helst, og du merker at du får hurtig puls, fordi det er så dårlig, altså du synes dette er så feil, da sier jeg opp abonnementen og slutter å lese den,

[35:31 - 35:48] så enkelt er det. Fordi det er ikke en bra måte å starte dagen på. Ta for eksempel Financial Times, jeg har aldri hatt en sånn Forsyde som har gitt meg den følelsen. Det er sånne kjøp og salg befalinger som er veldig brutale. Ja, også, ikke sant, og alle er fiasko,

[35:48 - 36:04] og det er liksom, Stor ord, borretter. Ja, ikke sant, også bruken av gul og rød piler, og liksom sånn svert, og du tenker, å Gud, men rett og slett, hvis det ikke bidrar, tenk litt på det.

[36:04 - 36:21] Altså hvis det du leser, det er mange årsaker til hva man leser, og det må folk få lov til å ha, men hvis du, som i mitt tilfelle, du skal prøve å tjene penger hver dag, for det var jo jobben for investorene, altså det å starte dagen med å lese, med å få hurtig puls,

[36:21 - 36:37] fordi det irriterer deg det som står, det er ikke en god start. Da er det mye bedre å se ut i luften, faktisk, og sitte og tenke, og derfor har jeg brukt lite tid på det, jeg bruker liten tid på overskrifter,

[36:37 - 36:53] for å si det på den måten. Altså jo mindre jeg har lest aviser, jo bedre er livet. Og så er det liksom sjekke inn, jeg bruker å sjekke inn om DN, for å se hva morgendagens forskjev er, og finansavisen på Appen, for å se hva morgendagens forskjev er. Jeg leser aldri aviser, men bare for å se hva forskjev er,

[36:53 - 37:12] bare for å se om det er noe stort, som er i bevegelse. Det er jo veldig sjelden det er det, men det er veldig store ord, ofte. Men du kan si at hvis det er noe stort i bevegelse, så er det en eller annen som kommer til å fortelle meg det likevel. Og da kan jeg alltid gå og skaffe meg den avisen, hvis det er viktig nok. Men hvis det er sladder om en eller annen kar i finans,

[37:12 - 37:28] så er jeg absolutt zero interessert i. Har vi snakket om hvorfor det er så mye sladder i finans? Har vi gjort det? Vi har snakket om det. Jeg vet ikke, er det mer sladder i finans enn det er andre steder? Ja, det tror jeg. Spesielt hvis det omgås med egler da. Har ikke vi snakket om det der?

[37:28 - 37:44] Nei, det vet jeg ikke. Hvorfor med egler er det så sladder? Ja, men megler må jo ha en story. Det er jo storytelling, så det er ikke så rart det. Du må ringe kunden med noe. Ja, ikke sant? Og hvis du har sladder, så er det en grunn til å ringe den. Men approppert må jeg ringe kunden med noe?

[37:44 - 38:00] Altså, jeg traff tilfeldigvis noen advokatfullmektige. De hadde akkurat skiftet beite da, men de hadde jobbet hos en av de veldig kjente advokatkontoret. Det heter jo advokatfirma i Oslo. Veldig kjent.

[38:00 - 38:17] Veldig norsk, veldig kjent. Og spurte hvordan det hadde vært det. Jeg kjente jo folk som jobbet der også, og de sa at det var vant i pest der. Men etter et par øl så fortalte han ene at de hadde en liste, at når han kunde ringte,

[38:17 - 38:33] så hadde de en liste som når samtalen gikk på hell, altså mot avslutning, så hadde de en liste med for eksempel hundens navn eller noe sånt, som de skulle spørre om, fordi alt går på takstameter. Og dermed kunne de holde samtalen i gang. Og dette er et av landets største advokatkontorer.

[38:33 - 38:49] 4000 utgiver. Ikke sant? Så de hadde fått beskjed om å, så de hadde alltid å gjøre researchen der, og spørre hvordan det går greit med Fido etter han fikk klippt neglene sine, hos vettervetterinæren.

[38:49 - 39:05] Men det er også sladder business. Spesielt næringsadvokater. Du tror det er sånn high-end-forhandling hele tiden. Veldig mye av det er at de vet hva som foregår, og at de sitter og sladder mellom hverandre, og driver og fisker etter informasjon hele tiden.

[39:05 - 39:22] Jeg kjenner folk som er næringsadvokater, og det er overalt. Jeg synes det er veldig stor forskjell mellom advokatkontorene, må jeg si. Veldig stor. Veldig stor. Forbausende stor, egentlig. Du har de som er på den ene enden,

[39:22 - 39:40] med spørre om alt mulig, og andre forhold de på der, til de som er ekstremt seriøse i det, og som aldri spør deg om noe utenom, eller noe, og aldri sladder til deg om ting, men det er vel det som er hellerste i samfunnet,

[39:40 - 39:59] så folk er forskjellige. Men jeg tror det også har med kultur å gjøre. Det er noen man oppfatter som ekstremt seriøse. Men det er litt som management consulting-bransjen også, management consulting er jo ofte folk i dress, som bare står der, også har du vanlige konsulenter med en teknisk bakgrunn,

[39:59 - 40:16] som virkelig hjelper deg med å drive fram, som ikke er det bare for å være en argumentasjon. Det er jo litt samme med advokater også, det er jo advokater innenfor alle mulige spesialiteter. Jeg brukte nylig en advokat på et, med veldig spesialist, da måtte jeg finne den ene personen i Norge som hadde den spesialiteten,

[40:16 - 40:32] for det var noe som ingen klarte å svare på, knyttet til myndighetene, inkludert myndighetene selv. Da måtte jeg finne henne. Da hadde hun blitt headhuntet inn til et eller annet nytt firma. Så det er jo noen som har ekstrem verdi, det er det beste virket på. Absolutt, men jeg synes at etter 2008,

[40:32 - 40:52] også etter finanskrisen, da regelverkene har endret seg kontinuerlig, så synes jeg også at moral og etikk har gjort det samme, og det har ikke gått oppover, det har gått nedover. Det er fordi plutselig begynte forretningsadvokater å tjene voldsomt, og da synes jeg at det har blitt en kulturendring i det.

[40:52 - 41:09] Når de først begynte, nå er det lønnsledende, det er jo absolutt versningen, eller versjen på en positiv måte, men da synes jeg at det ble en stor endring. Tilbake til det der, noen synes jeg er imponerende,

[41:09 - 41:26] men mange synes jeg er motsatte. Når du ser på deg selv, merker du at du forandret posituren da du begynte å snakke om advokater? Nei, hvordan jeg ... Det gikk i et sånt kampstil, jeg. Jeg vet at du er opptatt av hvordan man små,

[41:26 - 41:42] subtile ting ... Ja, i en takk kampholdning, ja. Du, armen i kors, ingen smil, lente seg litt framover Tom Harland. Du er klar for fight. Ja, det er sikkert ikke riktig.

[41:42 - 41:59] Det er jo litt vanskelig å oversette det, lyd, så jeg må bare fortelle det. Men ... Derimot, apropos facereping rally, Libor-OAS-spreaden fortsetter og fortsetter. Ja, og nå har jo til og med noen begynt

[41:59 - 42:16] å skrive om det i Norge også, så det. I forrige uke nevnte Paul Ringhold, han er kanskje ikke i Først lenger, han er et nytt sted, hva heter det nå? Sparbanken. Sparbanken i Danmark, ja. Ja, sikkert der. Da nevnte han den i DN. Han er en jeg liker, forresten.

[42:16 - 42:32] Han er en sansen for en. Flink fyr. Absolutt. Men da nevnte han den, og du kan si at den har jo nå spreddet ut, vi husker ikke, er det tre episoder siden? Jeg tror det er tre episoder siden. Du var først, jeg hørte i verden som omtalte det. Jeg husker at du sa at du fant ikke noe om den

[42:32 - 42:54] gang på nett, fordi du googlet det når vi drev og snakket sammen. Men nå, jeg så senest den kommentert rett før jeg kom hit, da var det Utlandsk investeringsbank som sa at her må man være våken, fordi bankene, her kan man få en funding,

[42:54 - 43:10] en skvis på bankene, for de stoler ikke på hverandre lenger, nå begynner det å bli dyrt. Så det er jo greit å følge med på, men. Jeg så det i noen rente, sånn en rente, med en måned forskjell. Et prosentpoeng forskjell på en måned. Så det er noe som er i.

[43:10 - 43:26] Det her slår ut i økonomien allerede i dag. Ja, og det vil slå ut. Det er helt klart det slår ut. Men det vil slå ut mer enn det. Jeg tror ikke mannen i gaten føler det enda, men det er bare et tidsspørsmål, for det kommer i hvert fall hvis disse spreddene

[43:26 - 43:43] er der ute hvor de er nå. Og så sitter alle og later som dette ikke skjer. Men poenget, vi har jo snakket om dette her med å ha instrumenter. OES Libor er et av mange instrumentene man har.

[43:43 - 43:59] Og hvorfor har man det? Jo, for det er greit å vite at noe foregår. Ta for eksempel, vi har brukt analogien til det med bilen din. Du kan enten ha et instrument som viser at motoren er varm og oljenivået ditt er lavt eller noe sånt. Du kan kjøre til det skjærer seg,

[43:59 - 44:19] og så kan mekanikeren etterpå fortelle deg hva som er galt. Og de fleste av oss vet at det er billigere å ha kikket på instrumentene på forhånd og tatt sine forholdsregler, enn å stå der og ha en ny motorblokk. Stempler, kamaksel, veivaksel, stempelringer.

[44:19 - 44:35] Ikke snakke om prisen på å få dette satt inn. Noe vi hadde lyst til å ta opp i fem siste episoder, nå har vi stått på lista hver gang, og så har tiden gått ut.

[44:35 - 44:52] Så nå har vi cirka 13 sekunder? Nei, 19 minutter, sorry. Ok. Hvor mange år siden er det nå? Tre, kanskje? Tre eller fire. Så begynte vi å snakke om ønsket om prediction trading. Ja, det er sikkert fire år siden faktisk nå.

[44:52 - 45:09] Tror det. Ja, og det var jo litt, da var prediction trading litt hetere, det er rundt valget med, første valget med Obama, tror jeg. Da var det jo et selskap som heter Intrade, så vidt jeg husker. Der du kunne gjøre økonomiske betts på politikk.

[45:09 - 45:26] Så finnes det prediction trading på diverse universiteter rundt omkring, veldig liten skala. Og så finnes det noen bettingselskaper som gjør at du kan, i hvert fall sportsbetting, baseret på, hva heter det, bør seg for sportsbetting.

[45:26 - 45:42] Ja. Men prediction trading i praksis, hva kan man kalle en form for opsjon? Ja, det er. En fyr selv, kanskje. Ja, du kan si at du kan forme deg egentlig som du vil, men de fleste vil vel egentlig kunne

[45:42 - 46:02] forme seg som en opsjon, slik at hvis du taper på det, at du ikke taper uendelig, at du har oversikt over tape, og hvis du vinner på det, så vet du akkurat hva du kommer til å vinne. Ikke sant? Altså det som er gunstig med den formen,

[46:02 - 46:19] er jo at man kan raskt bli enig om at vi er her etter synden du har et eller annet, og så er vi villige til å putte penger bak, begge to. Vi kunne jo inngå et veddemål her og nå, du og jeg, men i prediction trading så kan du da

[46:19 - 46:36] søke markedet for det. Hvem er det som vil gå imot denne her? Så vil kanskje folk gå imot, eller si, jeg går ikke imot på den nivåen, men jeg går imot på dette nivåen. Dette er da ikke børsnoterte produkter, men la oss si at vi kunne ta ... Bitcoin. Ja, for eksempel,

[46:36 - 46:52] vårt veddemål i Bitcoin er jo et godt eksempel på det, ikke sant? Hvor man sier at hvis dette nivået nås, du tror det skal ned, jeg tror det skal gå opp, jeg er villig til å sette penger på det. Boom, så tar man en posisjon på det.

[46:52 - 47:08] Det som er det krevende med det, det er jo, og jeg har gjort dette her et par ganger, hvor jeg har inngått ... Jeg inngår ikke ofte veddemål, bare så det jeg har sagt, altså annet enn i markeder, men hvor det har ... noen har kommet til meg og utfordret meg på veddemål innenfor finans,

[47:08 - 47:25] og så har jeg vært ganske sikker på at det de sier er feil, og så har jeg vært villig til å gjøre det. Men en var da, han er vel leder i et megglehus, eller i hvert fall et finansfôretak i Oslo,

[47:25 - 47:41] og det er klart at når han tappte det, så ville han ikke gjøre opp. Og det samme, og den andre jeg inngikk med, som da var en kollega, det var ikke om finans, det var faktisk om birkebeineren, men han gjorde opp to-tre deler. Ikke sant? Så det du må være sikker på,

[47:41 - 47:59] det er jo at motparten din gjør opp. Men det var jo noe vi snakket om for fire år, vi hadde jo lyst til å faktisk bygge det, vi har til og med fått navn på det, Predictrade. Ja, Predictrade. Det er noe som heter Predictrade, det er det her, som er noe helt annet. Men det finnes ingen hjemmeside, vi har ikke registrert noe, men vi har diskutert at vi ville bare dele

[47:59 - 48:15] vårt plan som forløpig ikke har gjort noe med. Bare nesten litt terapeutisk, det er litt fint å snakke om det. Ja, altså du kan si, det var for øvrig en som, i bunn og grunn er dette hva vi kaller eksotiske opsjoner.

[48:15 - 48:31] Og eksotiske opsjoner, den skiller seg fra vanlige opsjoner, altså vanlige opsjoner kan være komplisert for mange det, men ved at de har betingelser tilknyttet dem. Ok? Og de betingelsene er, altså en vanlig opsjon, la oss begynne med den,

[48:31 - 48:50] altså hvis du betaler, du ønsker en kjøpsopsjon på en aksje som ligger på 100 kroner, og du vil gjerne kjøpe den for 100 kroner, for eksempel, og har retten til å kjøpe den for det, neste måned. Og la oss si at du er villig til å betale 2 kroner for den,

[48:50 - 49:06] da er det maksimale tapet ditt, det er 2 kroner. Hvis den aksjen går til 110, så har du tjent 110 minus 2 kroner minus 100 kroner, som du har retten til å kjøpe til, altså da tjener du 8 kroner,

[49:06 - 49:24] du firedobler pengene dine. Og det er en type, men hvis du har beddemål, så stoppes dette her, for hvis du kjøper en vanlig opsjon, og den aksjen gikk til 130, 140, 200 eller noe sånt,

[49:24 - 49:41] så vil du tjene uendelig mye, men når det gjelder disse eksotiske opsjonene, så kan det være for eksempel at, jeg tror den skal til 110, og hvis den ikke går til 110, så får jeg ikke noe utbetalt, og hvis den går til 120, så får jeg heller ikke mer utbetalt, enn om den gikk til 110,

[49:41 - 49:59] men på 110 får jeg full premie. La oss si at det var en aksje, og jeg tror den går til 120 innen to måneder, og hvis den gjør det,

[49:59 - 50:17] så vil jeg ha 100 000 kroner utbetalt. Og så spør jeg deg, hva er du villig til å selge meg den på? Da vil du selge meg den på en prosent av den premien jeg kan få. Hvis du trodde den skulle gå ned, så ville du antageligvis være villig til å selge den billigere.

[50:17 - 50:36] Så alle disse har forskjellige egenskaper, og noen er det jo long volatility, så du vil at det skal fluktuere. Den som kjøper oppsjonen er veldig ofte long volatility, for han vil ha en svær bevegelse, men ikke alltid. Og så har du opsjoner som er part dependent, så la oss si at den koster den oppsjonen vi snakket om,

[50:36 - 50:55] jeg vil ha retten til å kjøpe aksjen på 100 over neste måned. Så er jeg villig til å betale 2 kroner på den, men så kan vi gjøre den enda billigere. Oppsjonen slår kun inn hvis aksjen faller til 97 først.

[50:55 - 51:13] Så hvis den går fra 100 til 110, så får jeg ingenting. Den må gå fra 100 til 97, og så opp til 100, og så opp til 110. Det er part dependency. Denne oppsjonen, fordi den inneholder en betingelse, vil alltid være billigere enn den andre oppsjonen.

[51:13 - 51:29] Og sånn bruker man ofte i seg for å gjøre de billigere. Og vi kaller det oppsjoner. Det som gjør at vi begynte å snakke om eksotiske oppsjoner, er vi i en prediction trading. Og ideen vårt var jo å lage en markedsplass for det her.

[51:30 - 51:46] For et halvt år siden hadde jeg et veddemål med en del av lytterne om bitcoin. Og det var jo et klasse eksempel på at ... Og det var jo også for det første å vise at det er interesse for veddemål. Jeg sjekket med lotteritilsiden om det var lov å gjøre det.

[51:46 - 52:03] Er det lov å ha et veddemål? Hvordan er reglene? Jeg vet ikke reglene. De sa jo basic, bare gjør det, vi kommer ikke til å klage på noe. Men reglene er ganske streng på det. Jeg tror hvis du organiserer deg opp ... Det var det de sa. Hvis du gjør det her som en business, så er det problematisk.

[52:03 - 52:19] To stykker kan inngå et veddemål, det kommer noen litt å blande seg. Men i utgangspunktet er all form for veddemål regulert. Også private veddemål. Så når folk står og viser vedd om flaskevin og sånn, så er det i utgangspunktet regulert. Utrolig nok. Alt er jo regulert i Norge.

[52:19 - 52:37] Da vil jo psykopaten bruke det der og si at dette var jo lovlig i utgangspunktet, så jeg betaler ikke. Og det var jo ... I veddemålet som jeg gjorde med lytteren, så var det jo tre som ikke gjør opp, og en som gjør opp. Og det var jo liksom ... Det var ikke nøye nok gjennomgått når jeg gjorde det,

[52:37 - 52:54] så det var det folk kunne begynne å krangle på. Men jeg ville jo gjort opp, hvis det hadde vært feil. Men folk begynner jo alltid å krangle når det skal. Ja, men det er akkurat det. Men det forteller hvem de er. Og i dag, i en sånn samfunn hvor folk deler ting, så skal jeg forsiktig med å ikke gjøre opp for seg.

[52:54 - 53:11] Jeg husker navnet på dem som ikke gjør opp for seg. Ja, nettopp, ikke sant? Og det skal ikke mye til. Også en av dem som spør, du vet hvem denne personen er? De driver og søker jobb hos oss. Ja, men ikke sånn sett da. Nei, men jeg synes det er mer sånn personer.

[53:11 - 53:28] Men når vi kommer tilbake på det her, det her er noe som ... Det har vært utrolig artig å gjøre dette i en test. Så man kunne jo ha regulert det rundt betting. Altså hadde en sånn maltesisk firma. Det er jo en måte å løse det på.

[53:28 - 53:44] Altså kalle det for det det er, liksom. Ja, nettopp. Så hvis det er noen som er interessert i å gjøre det med oss, og har lyst til å gjøre det reklatoriske helvete, så vær så god til å kontakte oss. Men jeg tror det er et market for det. Tiderpengerpodcastatgmail.com

[53:44 - 54:02] Jeg tror det er et market for sånn, for du hører jo stadig det, ikke minst av alle som henvender seg og ønsker en posisjon på et eller annet. Det skjer jo hele tiden. Ja, hele tiden. Også i Facebook-gruppen og direkte. Hele tiden. Hvordan kan jeg få den eksponeringen? Er det noen som er villige til å ta den andre siden av det?

[54:02 - 54:18] Og så er det liksom, hvorfor tar du den andre siden av det? Hvordan shortet du boligmarkedet? Ja, det er sånn ... Det var jo det som var opprinnelige, det. Shortet sin egen bolig. Hvordan? Nei, ikke din egen bolig, men du kan shorte boligmarkedet tror jeg gjennom Swap Spreader. Det du sier er at hvis ...

[54:20 - 54:42] Igjen, altså ... Bare for ikke å gi folk alt for gjerne idéer, men altså ... Swap Spreader er det påslaget som banker betaler for å låne penger. Ok? Og det er min hypotese at hvis boligprisene faller kraftig,

[54:42 - 54:59] så vil bankenes balanse bli mer usikker, eller bankenes økonomi, ikke sant? Fordi de har lånt ut til boligkjøpere. Og følgelig kommer det til å bli reflektert i at banker ønsker seg bedre betalt når de låner hverandre penger. Så dermed går Swap Spreaden ut.

[54:59 - 55:15] Så hvis jeg skulle tatt en short-posisjon på boligmarkedet, og da kan du enten shorte boligbyggerne, og det finnes jo noen av de som er børsnoterte, men da får du lånt hvor mye det koster, og så videre.

[55:15 - 55:33] Og den endelige å swap-siden, hvis plutselig et sånt selskap blir tatt over, og du må tenke på risikofaktorer her, du gjør det gjennom oppsjoner, men jeg vet ikke om det finnes en gang på dem, så vil det være gjennom Swap Spreader. Men Swap Spreader tror jeg er vanskelig å få gjort som privatperson,

[55:33 - 55:51] hvis du ikke er spesielt kyndig. Altså at banken, motparten din, sier at du vet hva dette går i, vi kjenner deg, du skjønner finans, du kan få trade det gjennom oss. For det er et OTC-produkt, ikke et børsnotert produkt. Men mindre. Noen vil si, ok, jeg tar det hver dag.

[55:51 - 56:11] Ja, som en prediktiv. Bokstavlig talt, hva vil en takstmann si om boligen? Hvis noen tar den betten. Ja, men du må bli enig om hva skal være yardstikken, hva skal være benchmark her, ikke sant? Hva skal være boligprisakken? Nettopp, ikke sant? Det må være en indeks for boligpriser som du er helt sikker på,

[56:11 - 56:30] ikke blir manipulert. 7 minutter igjen nå. Så nå er det opp med pingen hele tiden, vi må bare holde oss konsentrert her. Og dette er jo også noe vi har hatt lyst til å snakke om i lang tid, så det er litt artig å få det ut. Dette er jo det perfekte instrumentet for skin in the game.

[56:30 - 56:46] Så hver gang en person uttaler seg til media for å få oppmerksomhet, og sier, nei, dette kommer til å skje, det kommer til å skje, så kan du bare da si, men la oss sette opp en prediktred før det med offentlig innsyn, der du, hvor mye penger er du villig til å sette bak det du sier?

[56:46 - 57:02] Det handler ikke om å bare være avisa, men hvor mye er du villig, tror du nok på det til å ta på penger? Og for det første så kommer du til å se hva folk faktisk tror på, og for det andre så får du da en mulighet til å regulere avisene, regulere meningen litt grann.

[57:02 - 57:18] Og det er en tredje faktor her, det er at når folk har skin in the game, så konsentrerer de seg, da tenker de faktisk på det de sier. Så hadde du for eksempel hatt alle de som mener noe om aksjemarkedet, eller om en aksje, eller et eller annet sånn, så sier du til dem,

[57:18 - 57:35] du, sett penger bak det. Du mener at, og om det er arbeidsmarkedet, sett penger bak det. Hvor mye setter du på det? Øker du den kognitiv prosessen, altså tankeprosessen, så legg merke til med en gang du sier det til noen, så stopper de gjerne opp og begynner å tenke sammen,

[57:35 - 57:55] og da begynner de faktisk å tenke mye nøyere over sine egne argumenter, og ikke bare det, faktum at du er villig til å utfordre dem, da begynner de å lure på hva du vet, hva de har oversett, hva du vet som ikke de vet. Hva vet du som ikke jeg vet, og som jeg bør vite,

[57:56 - 58:15] som Mohammed Al-Arian sa. Og det er interessant, for det skjerper oss, det gjør oss faktisk mer mentalt skarpe ved at vi blir utfordret på den måten, å få skin in the game, og det er jo akkurat, og det er jo hele Talebs bok, og på en måte,

[58:15 - 58:34] det han hevder, og det han står bak, det er jo akkurat det der, at ha skin in the game, og alt blir bedre. Skin in the game er et bedre navn enn produktverd. Ja, nå tror jeg Nasim antageligvis har et satt copyright pakket.

[58:34 - 58:51] Ja, men da tar vi med Taleb, og så bygge sånn fantastisk markedsplass, verd miljard da, selge til Goldman Sachs, jeg synes dette er en knall ide. Og så er det så bra å bare dele alle planene, før vi gjør det, sånn at det bare går stjerle det.

[58:51 - 59:07] Men du hørte dette først, i likhet med OES-spreaden, Vexen og masse andre ting. Og at Nike falt 4,5% i dag, Magnus, fordi det er nå en mulig trade war mellom Kina og USA.

[59:07 - 59:24] Det er ikke bare det heller, det er jo ikke bare det som skjer, det er mange ting, men... Da var Jones fan etter det, på det. Men det var kjent på det tidspunktet også. Når den falt. Ja, det vet jeg. Nei, det er helt idiotisk. Jeg tror ikke det er nødvendig å bli en trade war, men det er jo definitivt, det stopper seg.

[59:24 - 59:40] Jesus. Men det er jo interessant å se hvor mye systemet tåler da. Hvor mye tåler det av tull og kokk, og hvor mange feil ting, altså hvor mye galt kan det være med et maskineri, før det er såpass mye sannhed i det at det stopper.

[59:40 - 59:56] Dette er jo, altså, 2018, er jo en test av det. Vi lever i spennende tider. Så vil jeg anbefale noen å laste ned, hvis du har lyst til å kaste bort livet ditt, det er til deg også. Helt stikke.

[59:56 - 01:00:13] Laste ned PUBG til Android Telefon. Hva for noe? Dataspill til telefonen som er kommet til telefonen. Åh, det er så bra. Herregud, det er så bra. Du får ikke meg til å si at du har spillet på Android Telefon og andre ting. Jo, jo, det er garantert at jeg får det. Jeg skal vise deg etterpå. At jeg begynner å spille det på telefonen min?

[01:00:13 - 01:00:32] Det er så bra. Du kan, vet du hva? That's not me. Det kan jeg love. Jo, jo, det går. Tror jeg. Vi gjør det til neste episode. Nå er det ett minutt igjen til vi må sjekke ut, så da avslutter vi episoden her, og vi har vår samtale med Erik Hansén fra IG Markets.

[01:00:33 - 01:00:53] Hvordan kan man finne verdipapirer man ønsker å handle av? Det finnes noen tusen forskjellige ting man kan trede via IG. Verden, liksom. Du har kinesiske aksjer til obskure valuta.

[01:00:53 - 01:01:10] Hvordan finner man? Det er veldig individuelt, hvordan man hitter sine kjøp- og selgcase. Jeg personlig igjen, og jeg vet mange av mine kunder, anvender en funksjon som heter ProScreener, som finnes i ProRealTime.

[01:01:10 - 01:01:29] Det er en screenerfunksjon der du kan screene efter marknader, og da kan du krysse i hvilke marknader du vil screene på. Det kan være alt fra aksjer, alle verdensbørser, det kan være index, valuter, råvarer, og så videre. Da kan du screene efter de tekniske vilkårene du steller opp der.

[01:01:29 - 01:01:46] Det kan være alt fra at du forsøker å hitte oversolde eller overkjøpte aksjer, aksjer med låg volatilitet, aksjer som har haft en høy volym den seneste tiden, eller aksjer som har brytet opp eller ned fra topp- eller bottenfaser.

[01:01:46 - 01:02:03] Det er en enkel og snabb screenerfunksjon som finnes i programmet. Da finnes det ferdige screeners som man kan ladde ned fra internett og importere i programmet. For de som gillar mer fundamental analys,

[01:02:03 - 01:02:13] har vi en screener der man kan screene efter bolag efter mer fundamentale nykkeltal som PI eller børsverd og så videre.