Episode 22 - Skin in the game

[00:00 - 00:20] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Velkommen til en ny episode av podkasten Tid er penger, en podcast med Peter Warren.

[00:20 - 00:36] I dag har vi egentlig en rekke tema, og vi skal bare gå rett i gang. Før vi starter så skal vi snakke om vår samarbeidspartner som er IG Markets. IG Markets er en nett-megler som er i Norge og mange andre land.

[00:36 - 00:56] Det er som retter seg mot private investorer og spesielt tredere som er aktive i finansmarkedet. Hos IG kan du handle et bredt spekter av markeder, alt fra norske til utenlandske aksjer både lang og kort. Du kan handle med internasjonale råvaremarkeder og futuresmarked.

[00:56 - 01:16] Du kan handle med bitcoin lang og kort, og du kan også handle med relativt høy giring hvis du har lyst. Dette gjør at det er vel engende for trading. Den ble etablert for 40 år siden og har 152 000 kunder.

[01:16 - 01:34] Vi har avsluttet episoden med en samtale med Erik Hansen fra IG Markets. Nå skal vi spille et kort utdrag fra den. Når det handler valuta så handler det kontrakt. Det handler valutakryss som til eksempel euro mot dollarn.

[01:34 - 01:49] Hos IG så finnes det enten standardkontrakt eller minikontrakt. Hvis du handler standardkontrakt har du et underliggende verde på 100 000 kroner på valuta krysset.

[01:49 - 02:08] Kjøper du ett kontrakt av euro dollar så er det 100 000 euro. Om du skal kjøpe et minikontrakt er det underliggende verde 10 000. Da går vi i gang med episoden. Hva synes du om nedsjøffen i GoldenBakks?

[02:09 - 02:30] Han er ikke blitt det enda hvis du tenker på David Solomon. Han er ikke blitt det enda men det er jo han som skal bli. Han kommer opprinnelig fra rentemarkedet. Jeg tror han drev med mortgage-backed securities. Og jeg mener han var i B. Stearns før Goldman.

[02:30 - 02:51] Men det morsomme, og det er sikkert det du tenker på med han, er at han er discjockey på C. Han er født i 1962. Så det er litt morsomt. Det går å se om det. Hvis du går på Instagram-kontoen deod.solmusic så kan du se masse videoer han har laget.

[02:51 - 03:08] Og bilder. Det ser ut som mye er fra et sted som hentes. Så det er ganske passende. Men han er da DJ. Det virker som om han har store lidenskap. Men nå skal han ta over den viktigste banken på jorden. Det er jo viktig at folk har lidenskap.

[03:08 - 03:25] Lidenskap for noe. Som han har med musikk og å være DJ. Jeg synes det er alltid over det at folk har en lidenskap, har en interesse. For ting kanskje også utenfor finans. Det er jo fint. Du kommer fra hedgefondverden.

[03:25 - 03:41] Blomberg hadde en story her en dag. Nei det var vel kanskje i dag. Nei i går da. Om hedgefond som bruker kunstig intelligens, artificial intelligence. Og at de hadde sin verste måne noensinne.

[03:41 - 03:59] I februar da. Ja. Kan du si litt om det da? For AI er jo virkelig i tida nå. Ja, kunstig intelligens er jo på alle slepper. Alle skal drive med AI. Jeg er stor fan av AI selv.

[03:59 - 04:16] Men jeg tror at når det gjelder dette, når det gjelder denne artiklen. Så for det første så har man brukt AI innenfor finans relativt kort. De aller fleste. Du har selskaper eller hedgefond som Renaissance Technologies og andre.

[04:16 - 04:38] Som har brukt det i lang tid og med stor suksess. Men jeg tror også at man må se på. Hvis vi bare kan forklare det som skjedde i februar. I februar så tappte de fleste penger. Det var noen som tjente voldsomt med penger. Og det var de som har long volatility. Men det var jo kunstig intelligens blant annet brukt av trendfølgere.

[04:38 - 04:56] Som tappte penger. Og det er ikke rart at det taper penger fordi markedene bråsner. Og disse fondene er ikke ment å få med seg de korte trendene. Altså disse plusselige endringene. Men lange trender. Og de har jo nytt gått av lange trender tidligere.

[04:56 - 05:15] Slik at det er nesten forventet at de taper. Det er det ene. Det andre er hvordan folk samlinger. Jeg tror vi har snakket om det tidligere også. Dette med å bruke kunstig intelligens. Og man ser da på at man brukte dette på sjakk for å lære seg sjakk.

[05:15 - 05:34] Og jeg tror det var du som visste hvor lang tid maskinen brukte for å lære seg. Ja det var en Google algoritme som utviklet for å spille det spillet som heter Go. Det heter egentlig AlphaGo. Ja AlphaGo men så har man brukt det på sjakk. Ja men det var en kunstig intelligens som hadde brukt det før på mestere Go.

[05:34 - 05:50] Og så klarte man å slå verdens beste Go-spiller. Og så tok de den motoren, altså selve logikken bak kunstig intelligensen. Og så matet de inn sjakkreglene på morran. Og så tok det fire timer.

[05:50 - 06:07] Fra de hadde matet inn de basic reglene, hvordan brikkene kunne bevege seg, hvordan rokering og alt fungerer. Og så etter fire timer, før lunsj, så spilte de den mot Stockfish som er den beste tradisjonelle datastyrte.

[06:07 - 06:25] Så det har brukt 15 år på å utvikle. Den ble kjørt på en vanlig datamaskin da, så det er det ene som har konkretisert at den ikke blir kjørt på en superdatamaskin. Men uansett, du klarer ikke å slå Stockfish. Den slo Stockfish alle partiene.

[06:25 - 06:41] Og den gjorde det også på interessante måter. Så det var en del trekt den gjorde som menneskelige spillere ikke ville ha gjort. Og det er det som er så spennende med det. Ja, og det er jo det som er spennende med kunstig intelligens generelt.

[06:41 - 06:57] Men jeg tror du var inne på det som er den store forskjellen. Du snakket om at man programmerte inn alle reglene. Og hvis vi ser på sjakk, så er sjakk regelbundet. Det er ingen tvil om det.

[06:57 - 07:13] Ikke bare er det regelbundet, men alt er foran deg. All informasjonen ligger på et brett tilgjengelig for begge spillere å se. Det vil si at du ikke kan trekke et tårn opp av lomma i ettertid.

[07:13 - 07:34] Slik at det er mye enklere å analysere enn finansmarkedene, hvor det er mange ukjente. Det er mange ting som skjer som vi ikke har noen som helst mulighet til å plukke opp på forhånd.

[07:34 - 07:53] Hvis man skulle bruke kunstig intelligens på noe, så måtte det være å bruke det på for eksempel blackjack. Det er også et sannsynlighetsspill, kortspill i 21. Men kanskje enda mer på poker, som jeg ikke spiller selv, men som jeg forstår reglene av.

[07:53 - 08:10] Hvor du kan bløffe og skjule kort, og du vet ikke hva motparten din har. Det er realiteten i finansmarkedet, fordi du vet ikke hvor sterk motparten din er. Hvis jeg kjøper en aksje av deg, så er det fordi du tror den skal ned, og jeg tror den skal opp.

[08:10 - 08:26] Men jeg vet ikke hvor mange flere aksjer du har, som du kanskje er i feil måte å selge. Du vet heller ikke hvor mye jeg skal kjøpe. Det er den usikkerhetsmomentet der. Vi vet ikke alle faktorene. Så jeg tror det er mye mer relevant å bruke det på det.

[08:26 - 08:47] Men det mer regelbundet det er, desto lettere vil det være å analysere verdien av kunstig intelligens. Og der har vi faktisk noe, hvor vi har også omtalt dette fondet tidligere. Det er et amerikansk aksjefond, som ikke bruker belåning, som bruker kunstig intelligens,

[08:47 - 09:03] og som er satt opp for å slå Russell 2000 og S&P 500, altså de hovedindeksene i USA. Dette fondet brukte da, og dette har vi snakket om tidligere, jeg tror de brukte en halv måned.

[09:03 - 09:20] Altså disse kunstig intelligensalgorytmer brukte en halv måned, hvor de tappte i forhold til disse indeksene, og så snudde det. Men hvis vi ser nå fra oppstart og til nå, så har den slått begge indeksene,

[09:20 - 09:38] for nå har faktisk Russell 2000 og S&P 500 trent samme avkastningen. De er opp ca. 4,5%, mens dette fondet er opp 6,5%, uten at det har økt risiko. Så det er ikke tatt fordi fondet tar mer i risiko, men med den samme risikoen.

[09:39 - 10:01] Her er det regelstyrt, fordi det er i forhold til disse to indeksene, så det er ikke at det er ganske klare regler for hva den skal gjøre. Den skal ikke prøve å gjette om markeder går opp eller ned, eller faktorer som kan inntreffe, og så videre. Den skal bare egentlig prøve å slå markedet, og så langt kan man si at det har vært en suksess.

[10:02 - 10:23] Jeg tror at Bloomberg, som etter en måned med veldig usikker innhenting av data og sammenligninger, nærmest dømmer kunstig intelligens for å ikke virke i finans, så synes jeg at sammenligningen med S&P 500 og Russell, av det fondet som gjør det,

[10:23 - 10:50] er mye mer relevant, og det ligger som sagt 2% foran. Det vises at det er litt flere artificiell intelligens ETF-er enn jeg trodde. Jeg husker ikke navnet på den, den du refererer til heter AIEQ. Det er korrekt. Men så finnes det ganske mange flere, så her er det en liste på 15 som har ganske mye assets også, relativt sett.

[10:50 - 11:08] Men de mener at QQQ, det er jo en sånn fulle Nasdaq. Det er jo en ETF. Ja, de mener at det er en kunstig intelligens ETF, men det kan jo være. Nei, nei, nei. Den har, den har, nei, nei, nei. Den har, QQQ er rett og slett Nasdaq, ETF på Nasdaken.

[11:08 - 11:28] De har det på liste her på ETF. Ja, det er feil. Akkurat som SPY er ETF-en som trekker S&P 500-indeksen. Så hvis du ønsker å investere i S&P 500-selskapen i USA, så kan du gjøre det med å kjøpe én ETF, i stedet for å kjøpe de 500 aksjene,

[11:28 - 11:47] altså en andel av de 500 aksjene som den består av. Og sammen med QQQ, hvis du ønsker å investere i Nasdaq, i stedet for å kjøpe hele indeksen, så kan du kjøpe denne QQQ-ETF-en. Men den som heter ARKKQ, er ikke det den som har følget trenda?

[11:47 - 12:05] Jeg er ikke sikker. Det er vanskelig å huske med alle de ETF-ene. Du må se litt på hva de er satt opp med, hva de forsøker å oppnå, og det er jo det viktigste her, for ellers så bommer man fullstendig. Vi har snakket mye om dette, og du har kanskje mer innsikt enn de fleste,

[12:05 - 12:22] og likevel er det vanskelig å huske hva de forskjellige tingene er. Men jeg synes at det første er sammenligningen. Jeg tror at pokerspill, ikke fordi det er gambling, men fordi det er mye mer elementer av menneskelig psykologi

[12:22 - 12:38] å prøve å gjette hva den andre skal gjøre, og hvilke kort den andre sitter med, er mye mer relevant enn å sammenligne det med sjakk, som av en eller annen grunn er blitt det som de fleste gjør. Jeg ser ikke den, den er helt regelbundet,

[12:38 - 12:56] og du ser alt foran deg i sjakk, mens markedet er anlettes. På den kunstig intelligens, det som Blomberg er foræret til, så er det den euro hedge-indeksen som heter... Nei, det er ikke euro hedge, det er eureka hedge. Eureka hedge, ja. Jeg leste det, jeg bare hoppet over.

[12:56 - 13:14] Da er det den kunstig intelligens hedge-fond-indeksen der med. Men Gud vet hva som er... Nei, den skal angivelig inneholde 15 fond, men inntil du vet hva de... Kjenner til alle disse fondene, så er det vanskelig. Men det er litt som hedge-fond, jeg hadde en hedge-fond-indeks, er mindre relevant,

[13:14 - 13:31] for poeng med hedge-fond er nettopp at forvaltere er viktigere enn for eksempel med aksjefond. Strategien er viktigere, den skal ikke nødvendigvis tjene penger, alt det med det ikke korrelere med aksjemarkedet for eksempel. Det er ganske interessant, for hedge Nordic som vi begge kjenner til,

[13:31 - 13:47] for vi var jo der på Hedge Nordic Awards sammen for mange år siden, det var i 2014. Men nå ser jeg at fond som er innstilt til hedge-fond-awards der, flere av dem er rene, longe fond.

[13:47 - 14:06] Det er fond som bare for eksempel kjøper kreditt og obligasjoner, det er ikke noe hedge i det, det finnes ikke. Det er uprøvet, for det markedet har steget i flere år nå, takket være kvantitative lettelser, så du kan si at industrien er i feil med å utvanne seg selv,

[14:06 - 14:22] og det er derfor det blir enda mer obskurt for investorer å forstå hva de faktisk investerer i enn tidligere. Til tross for at alt myndighetene har gjort, det er jo forby visse investorer å gjøre visse ting,

[14:22 - 14:39] men i stedet for at man stilte større krav til åpenhet, det iskre regelverket er veldig klar på det, der står det veldig klart i prospektet ditt hva du har lov å investere i, om du har lov å bruke belåning,

[14:39 - 14:55] hvor mye belåning og så videre, alt er veldig klart. Og det er mange som sier at når du er godkjent i Irland, så er det et kvalitetsstempel, men det er ikke godt nok for for eksempel norske myndigheter,

[14:55 - 15:13] fordi de skal lage egne regler på dette her. Mens man tilater produkter som har skyhøy giring brukt av private investerer i Norge, så kan du ikke investere i et fond som kanskje har, du kan investere, private personer kan investere i noe med 20 ganger giring,

[15:13 - 15:30] 20 ganger giring, helt greit, mens du kan ikke investere i et fond som har maksimalt en gang giring. Det henger ikke, disse to tingene. Men det har ofte vært slik at i Norge har man tatt,

[15:30 - 15:46] hvis du går tilbake til den tiden hvor vi hadde strukturerte produkter og debatten gikk med det og store, høye avgifter og alt. Jeg så på så lenge siden, jeg tror veldig mange løp på ikke å ha kvalitet. Det kan gå til, men dette var da produkter som først ble kun solgt av banker,

[15:46 - 16:02] hvor det kunne ligge så høye honorarier som 25 prosent. Men de var skjulte, det var ingen som sa at det var 25 prosent honorarier på dette her. Men i hvert fall, banken styrte ikke på dette her, tjente voldsomt med penger på dette her,

[16:02 - 16:18] og det gjorde at meggleselskaper også begynte å interessere seg for dette her, og mindre aktører begynte også å utstedde seg. Da plutselig begynte myndighetene å se på det. Og så satte man ned foten og sa at man måtte gi beskjed,

[16:18 - 16:35] at kundene måtte vite nøyaktig hvor store honorarier som ble tatt. De to største aktørene nektet å gjøre dette. De to største aktørene nektet å oppgi hvor mye. Hvem var de største? Det var Akta og DNB. De nektet begge å gjøre dette, fordi de sa de hadde på egne bøker,

[16:35 - 16:51] og de var helt umulig å beregne. Så resultatet var til slutt at det kom et forbud mot dette her. Så i stedet for å regulere aktørene og aktørenes adferd, for det vil man ikke gjøre, for dette var store banker, og de hadde ikke noe lyst til det,

[16:51 - 17:08] men de ville gjerne regulere de mindre aktørene. Da hadde det bare vært mindre aktører, så hadde man stoppet dette for lenge siden. Men siden det var store, så fikk de lov å fortsette. Og så til slutt så ble det forbudt. Ikke noe til slutt, for ingen brydde seg, men før det skjedde, så gikk det bort imot 15 år. Det var jo så det jeg satt.

[17:08 - 17:25] Det er så typisk at det er noe sånt forbud mot pippbulla. Altså, jeg skjønner hvorfor de gjør det, men det hadde vært mye lettere å regulere for eksempel hundeeierskap, men å bare forby en, så ser det ut som om du gjør noe. Ja, men du kan si at det samme gjelder jo i dag.

[17:25 - 17:42] Altså, hvis du regulerer, du har mulighet til å regulere aktørene, og du kan ta de som gjør noe galt, men hvis det er banker og store som gjør det, så gjør de det ikke. Så til slutt så stanser de et eller annet produkt. Men jeg tror dette er årsaken til at 42 prosent av de som blir spurt,

[17:42 - 18:02] sier at de er mer, altså bedriftsleder sier at de er mer redd for regulering enn noe annet, inkludert terrorisme og nedgang i økonomien. Regulering er det de er redd for. Verden har fått med seg det du nevnte forrige gang.

[18:03 - 18:20] Kanskje det mest bekymringsfulle noe på årevis, som er Libor og OJS-spredden. Ja, riktig. Som du nevnte i forrige episode, da er det klart jeg kan finne en henvisning til det nå, nå er det overalt. Ja. Så det er nok en kveld vi har vært tidlig ute der.

[18:20 - 18:36] Ja. Over toppen fra 2016, og nå er vi på 2012-nivå, og det er ikke lenge til vi er over 2012-toppen heller. Nei, og Libor og OJS-spredden, den egentlig måler tilliten bankene har til hverandre,

[18:36 - 18:53] altså man tror er banke villige til å låne penger til hverandre, og hvilken pris tar de for det? Og hvilken pris tar de på en måte over Libor for å låne hverandre penger? OJS-spredden, den går rett og slett på renten,

[18:53 - 19:09] mens Libor, den går jo da også på hovedstolen. Så det er forskjellen mellom det å være kun rente, altså utsatt for konsekvensene av en renteendring kontra kreditrisiko. Og her ser vi at bankene har blitt mye mer forsiktige,

[19:09 - 19:25] og de skal mye mer for å nå større margin for å låne hverandre penger. Men dette ble også plukket opp, så jeg var det forrige uke eller ti dager siden i Dagens regnskriv, men gikk synes å gå folk hus forbi, for da var det en bankanalytikk som nettopp påpekte

[19:25 - 19:41] at det hadde blitt dyrere for bankene å låne penger. Og det er ikke dyrere fordi Libor eller Nibor har gått opp, men det er dyrere fordi risikopåslaget er blitt større. Og det er klart at det er, men... Lysseles av risikopåslaget 1%.

[19:41 - 19:58] Ja, men som du påpeker, nå er det plutselig blitt mange som har våknet opp, at valene har blitt klare over det. Men hadde du... Så det blir spennende å se, for nå kommer sikkert masse strateger og aviser til Libor og Jesper Eden, men hadde du for tre uker siden spurt dem

[19:58 - 20:16] hvor er den, eller hva betyr det, så hadde de antageligvis ikke visst hva du snakket om. Ja, de vet ikke hva det er, rett og slett. Nei, rett og slett. Ja, jeg sa feil nå. Jeg sa 1%, jeg mente 1% poeng. Og jeg husker Norges Bank hadde en sånn gjennomgang av hvor sårbar norsk økonomi var for rente.

[20:16 - 20:32] Og jeg tror det var med, og det var jo en stund siden det var med lavere markedsrente. Og da sa de, jeg tror det var 3% poeng opptur og en betydelig andel av normen var undervann på lånet. Og nå kan vi få, altså det ser jo ut som risikopåslaget går opp

[20:32 - 20:51] og du trenger ikke ha noe sentralbankkontrollerte rentesettelse opp. Når det går opp, så går renta opp. Ja, da begynner det å presses opp, det er helt riktig. Da har du ikke, da kan du... Det morsomme er at den går alltid kun en vei. Altså når påslaget går på, så hever man renten,

[20:51 - 21:09] men hvis påslaget går inn igjen, så beholder man gjerne den spreaden. Selvfølgelig. Selvfølgelig. Men denne euroverkene skarper denne kurven. Ja, så det har i hvert fall vært en endring som er grei å få med seg. Men hva tror du som er overslaget da? Hva er triggeren? Er det det at plutselig man bare skjønner

[21:09 - 21:29] at nå skal Fed sette opp renta? Nei, jeg tror ikke at det er bare det. Jeg tror bankerne ser, altså banker er generelt gode på å vurdere kreditrisiko. Og de ser mer enn det du og jeg ser. Når det gjelder både i sin egen balanse, selvfølgelig,

[21:29 - 21:46] men også i andre bankers balanse, de har deres informasjonsnettverk er veldig godt på dette her. Og det jeg gjetter er at de nå ser sårbarheten hos hverandre og sier at det her ser sårbar ut.

[21:46 - 22:02] Jeg ønsker nå å ta meg litt bedre betalt hvis jeg skal låne den der banken penger. Og det gjør jeg stort sett hver eneste kveld og hver eneste natt, for bankene låner inn korte penger, altså overnattpenger for eksempel, hele tiden. Og nå sier man at jeg skal ha litt mer for det. Hva var det som skjedde i 2008?

[22:02 - 22:18] For jeg hadde en tidligere kollega som jeg har snakket om der hele tiden. Jeg husker ikke hva den er vel lenger, så jeg bare refererte til han som sa ... Du tenker på TED-spreaden, og det er jo litt av det samme. Nei, det var ikke TED-spreaden. Forskjell med treasury og euro-dollar. Ja, nei, det var ikke det jeg mener. Det gikk en melding ut på Reuters, tror jeg,

[22:18 - 22:35] om at det var problemer i the overnight market for norske banker, eller norske kroner. Jeg husker ikke hvordan han formulerte det. Men han drev og sa det liksom som en sånn dommedags ... Altså, det var så nært at ting gikk til helvete. At bankene bare ikke klarte å ...

[22:35 - 22:52] Ja, det stemmer det. Det var en dag der det var helt ... Var det i 2008 hvor ... Jeg tror det var som det stemmer. Rune Berke ringte statsministeren og sa at nå stopper det her hvis vi ikke får hjelp. Altså, jeg jobber for en tidligere ganske rik person. En person med mye penger på bok.

[22:52 - 23:10] Altså, sannsynligvis milliarder. Og jeg husker jeg så Rune Berke traske inn på kontoret en gang for å ... Og basically be han ikke ta ut pengene. Det er det jeg ble antatt av. Altså, jeg vet at ... Enkelte norske selskaper, for å si det på den måten,

[23:11 - 23:29] ble bedt om å ikke gjøre det, å ikke trekke ut pengene. Ja, selvfølgelig. Det vet jeg. Fordi de hadde mye penger på bok, og de var bekymret for utviklingen, og de hadde signalisert at de nå ville spre pengene på flere. Og da ble de henstilt om å være snill og ikke gjøre det,

[23:29 - 23:48] fordi man var i en veldig vanskelig situasjon. Ja. Nei, jeg tror at norske økonomien var mer utsatt enn man kan skjønne. Ja, det er ikke noe ... Siden det er så liten økonomi. Ja, sånn sett. Men jeg tror ikke det reflekterer norsk økonomi. Jeg tror mer at det reflekterer en temporær,

[23:48 - 24:05] for å si det på den måten, mistillit til bankene på det tidspunktet. Og at Norge, altså regjeringen eller sentralbanken, måtte komme på banen og forsikre at dette her var greit. Man trengte den forsikringen i en periode, en tid som var veldig usikker.

[24:05 - 24:21] Når du ser på Libor og ES-spreaden, og den ser ut som om den bare fortsetter vertikalt, litt som bitcoinkurva. Ja. Hvordan treder den i det hele tatt? Du kan jo trede TED-spread og Libor og mye annet. Men å vente ... Hva sier du? Långrente, eller hva?

[24:21 - 24:39] Ja, du må jo være ... Det er mange måter du kan trede på. Det er det samme som å være kort, for eksempel treasuries, statsobligasjoner. Kort durasjon, statsobligasjoner. Hvis du er et-åringen, toåringen eller sånn ...

[24:39 - 24:55] Det har vært en bra trede det siste, toåringen når den er 2% for første gang siden 2008. Absolutt. Det er seriøst urovekkende. Ja, men du kan si at det som er mer urovekkende, er at vi har hatt en så lang periode med lav rente,

[24:55 - 25:11] og sentralstyrte markeder. Det har ikke vært frie markeder, det har vært styrt av sentralbanker og finanspolitikere. At folk har sovnet i stolen og sagt at ...

[25:11 - 25:28] Mange som er der ute i dag har aldri opplevd noe annet. Har aldri opplevd noe annet enn en fallende rente. Hvis du er en 34-årig gammel strateg ... Hvis du er en 25-årig gammel strateg ... Men 34 årig gammel, hvis du er det, og du hadde litt lang utdannelse,

[25:28 - 25:44] så hadde du aldri vært med på det noen ganger. Men da har du vært 25 år, og det finnes strateger som har en lang grunn som er 25 år. Alvorlig talt, da var du 15 år, når vi hadde siste finanskrisen. Du fikk antageligvis ikke det store med deg der. Siden det har du sett fallende rente

[25:44 - 26:02] og fallende kreditspreader. Hvordan du skal ... Men se på rentenivå, du trenger ikke være så ung heller. Siden jeg ble litt skvalt, har jo renta bevegt seg i retning. Men poenget er at du skal ha mer enn gjennomsnittlig historieinteresse for å kunne være forberedt på en utvikling som er annerledes.

[26:02 - 26:18] For det er alt du er programmert med. Alt du er programmert med er at renten faller og kreditspreader faller. Hva tror du skjer med denne? Tror du det er en blipp og noe blir gjort? Det er så mange ting som beveger seg der ute nå. Ta for eksempel amerikanske boliglån,

[26:18 - 26:38] som da ble veldig berømt under 2007, selvfølgelig, og 2008. Men nå faller de i ganske kraftig verdi, nesten 6% ned på året. Indexen for amerikanske boliglån. Investment grade, som er god kvalitet og obligasjoner,

[26:38 - 26:56] altså blant den høyeste kvaliteten du kan ha på industriobligasjoner, er også ned i år. Det er ned over 4%. Mens de mer risikable tingene, sånn som hajl, er ned 1%. Det sikre tingene faller ganske kraftig. Hvis du ser på obligasjonssiden,

[26:56 - 27:13] så må du til ILS, som vi har snakket om, ikke katastrofeobligasjonen nødvendigvis, men obligasjoner som er lenket til forsikring. Du bare kjøper forsikringsrisiko. Ja, ikke sant? Forsikringsrisiko er litt opp i år. Men det er jo helt urelatert.

[27:13 - 27:29] Ja, den lever jo ikke livet til det andre, selv om det er kreditrisiko der også. Men det lever et litt annet liv. Men de andre tingene er ned. Men det er litt sånn, hvis vi ser tilbake til mai,

[27:29 - 27:47] altså det var i mars vi startet Tao-podcasten, men første kom vel ut i mai, tror jeg, i fjor. Så ser du på hva vi har snakket om. Du har snakket om viksen i mange år, men nå snakket du om viksen mye, veldig tydelig. Ja, det var fordi viksen var kommet, hvor vi tok den opp nå, altså viksen, jeg har jo trøydet viksen i veldig mange år.

[27:47 - 28:05] Men hvorfor vi tok opp viksen i podcasten, var jo fordi den var, altså den som målet voldtaliteten, svingningene i amerikanske aksjesoppsjoner, var kommet på et så lavt nivå, at vi forstod ikke at den var på så lavt nivå, punkt en,

[28:05 - 28:21] og vi forstod heller ikke hvem som drev å solgte den. Det var det som var interessant med den, var at den var kommet på et nivå hvor du skulle kjøpe den, ikke selge den. Så det var årsaken til at vi tok opp det. Men hvis du ser tilbake, så ser du på, nå hvis du tar det videre og hopper gjennom

[28:21 - 28:39] en del forskjellige indikatorer som du har på, så har du den LIBOR-OS-spreaden. Det er vanskelig å være positiv nå, men det er jo også, altså man blir på en måte lei av å være, det er jo det man kaller Cassandra-sindrom, du advarer, ingen vil høre dine advarsler

[28:39 - 28:55] om damedagen som kommer. Nei, men jeg opplever jo den der, når du får en sånn, ta for eksempel i februar, en sånn kraftig korreksjon i markedet, og jeg var positiv i den, altså når den var kommet langt nok ned, så var jeg positiv,

[28:55 - 29:12] så ingen vil høre på det heller. Men når da markene begynte å stike, så drukner du tre dager etterpå i folk som hiver seg på og sier at det var bare å kjøpe det, i feina overalt, alt dette her. Altså poengene med, også med viksen,

[29:12 - 29:28] det er jo på en måte å ikke gjøre det som er superdomt å gjøre, ikke sant? Altså ikke gjør det, og med viksen, når et sånn viksprodukt som vi har snakket om tidligere faller 96% på en dag,

[29:28 - 29:46] så må folk skjønne at det der var antallvis, altså hvis du kunne bare unngå disse ekstremt dumme tingene, og gjøre, men ta for eksempel bitcoin, som nå ligger under 10.000. Og poengen bryr seg om det lenger? Nei, hele poenget mitt, på 19.000, på 15, 16, 17, 18 og 19.000,

[29:46 - 30:02] skal alle ha den, alle ha den. Volatiliteten var skyhøy, på det verste så svingte vi 10% om dagen. Hva svinger vi nå i bitcoin? Halvparten, 5% om dagen er fortsatt mye, men nå er vi kommet ned på helt andre nivåer, så du kan si at folk vil ha spenning,

[30:02 - 30:19] mange søker spenning, og søker det loddet, og nå er det liksom, loddet er attraktivt, jo det er akkurat etter at en av dem har vunnet. Da skal du inn og kjøpe, du tror at du får med deg den avkastingen som har vært, men du gjør jo aldri det. Og når dette svinger så mest,

[30:19 - 30:37] så får du mest omtale, og da skal alle være med, men det er da du skal tenke deg om, er dette her lurt? Men vi så det på Lyttertal, vi lagde en episode, en gammel episode om bitcoin, og det var ingen som egentlig hørte, den utmerket seg negativt i forhold til lyttere,

[30:37 - 30:53] for vi kan jo se hva folk lytter på, sånn at hvis man husker, det var en episode som heter Å tjene penger på penger, som handler om valutatreding, og det var litt sånn spekulert, det var sånn artig å lage den titelen, for jeg visste at, og da var det jo nøvøen min på, hva var det, 12 eller 13 år,

[30:53 - 31:09] det var den første episoden han klikket på, for han ville høre på, han lurte på hva det var det her, han visste ikke helt hva pokest det var, fordi det høres jo så attraktivt ut, men plusselig når bitcoin begynte å kikke, så så vi at det var fem, seks ganger mer lytter på de to episoderne,

[31:09 - 31:27] der bitcoin høyte til, men det har reversert totalt igjen, så du ser de bølgene i lyttertallene, hva folk oppsøker av gammel informasjon. Men går bitcoin over 20 000 dollar nå, skal jeg love deg, da er det full mania igjen, da kommer de samme susene,

[31:27 - 31:43] og skal ha det, poenget er at, folk vil ikke ha det når det er billig, men de vil velgjerne ha det når det er dyrt, Men du sa det til meg på sms en gang, at du var kjøpere av bitcoin på 6000 dollar, mente du det, eller var det bare tull?

[31:43 - 31:59] Nei, nei, absolutt, jeg stilte jo bak det, jeg sa jo det, hvis du fyller meg på 6000, jeg kjøper. Ja, til og mot meg, men hvis du skal gjøre det selv, du prøvde jo å gjøre det en gang, men det var hele greia,

[31:59 - 32:17] men hva som skjedde, kan ikke du fortelle? Nå, det var på, når det drev å falt, det var på 7 550, og jeg hadde sagt, jeg ville ha den første andelen under 8, og da sitter jeg for øvrig, på balkongen i Miami,

[32:17 - 32:33] på et hotell, og ser dette her, og legger inn alt, men, legger inn kreditkortet, detaljer, og alt slags som er, men da får du beskjed tilbake, at banken nekter, og nekter transaksjon, og det er ikke fordi det mangler penger på konto, for det er plentig,

[32:33 - 32:49] men de nekter å gjøre transaksjon, så du kan si at, og dette har jo gått igjen, at banker vil ikke ha denne konkurransen, av en sånn, så mange banker har sagt, at det her vil vi ikke, men det er jo en ganske effektiv måte å stoppe det på, veldig effektiv, da må jeg jo det, du har ingen bitcoin,

[32:49 - 33:06] ja, veldig effektiv, for jeg fikk jo ikke kjøpt den da, men hvis du hadde forberedt deg litt, og følte for at bankkontoen var din, det kunne du gjort, men greiene var at du er der borte, driver og jobber med noe annet, og plutselig kommer det fallet du venter på, ikke sant, så da prøver du liksom å få med, og prøver også å gjøre det skin in the game,

[33:06 - 33:23] put your money where your mouth is, ikke sant, og det var det jeg ville gjøre, og det var det jeg også var forberedt på å gjøre på 6000, som var på en måte, mange trodde 5000, jeg har hørt av mange som drev om, sa til meg at det skulle til 5000, jeg tenker, ok, der blir det for mye kjøping,

[33:23 - 33:39] på det nivået der, ikke sant, så det blir for risikabelt, jeg vil ha, får jeg det på 6000, ikke sant, og det var det som var tilbudet til meg, det spiller ingen rolle hva du kjøper bitcoinene dine på, fyll meg på 6000, og du sier hvilken størrelse, jeg sier din størrelse, du kan velge hvor mye,

[33:39 - 33:57] det er liksom det jeg sier, du kan selv velge hvor mye, jeg tar det jeg får, du er villig til å selge meg på 6000, ferdig. Hvis du får valget, for eksempel hvor lang bitcoin, eller la oss si, den direksjonen av valget ditt, på en leverd DAX-posisjon,

[33:57 - 34:14] altså betydelig geiring, masse masse geiring på DAX'en, der du kan få enorme bevegelser ut av ingenting, og veldig bra av tredje, hva er det da? Nei, altså, jeg liker ikke å handle DAX'en, så jeg vil faktisk handle bitcoin,

[34:14 - 34:31] nå snakker vi om tredje-posisjon, ikke sant, så jeg vil faktisk handle DAX'en, og årsaken til det er at DAX'en er så, er som jølestocks på amfetamin, altså DAX'en for det første, synes jeg ikke er spesielt likvid, den beveger seg, altså jeg liker ikke måten den beveger seg på,

[34:31 - 34:48] det er noen som elsker DAX'en, de er kjempeflinke til å trede DAX'en, du kan belåne deg så mye også, ja, ja, men så dette reflekterer ikke DAX'en, dette bare reflekterer hvordan jeg oppfatter den, og jeg liker den ikke å trede, jeg har tredet mye DAX, alltid alt, så vil jeg tro at jeg har tapt litt på det,

[34:48 - 35:07] sånn hvis jeg skulle summert opp alt, men ikke noe stort, det kan gå til at jeg er i null, og det kan gå til at jeg er litt positiv, men jeg var jo for sikkerhetssynlig å si at jeg er litt i minusen eller noe sånt på det, men jeg liker ikke anatominaden, altså måten den beveger seg på, da synes jeg faktisk at bitcoin,

[35:07 - 35:27] den passer mer, men sånn er det med, for eksempel, jeg liker ikke å trede australske dollar mot japanske igjen, men liker å trede euro mot dollar, og dollar mot igjen, men australske dollar mot igjen liker jeg det dårlig, pund mot igjen får jeg heller ikke så godt til,

[35:27 - 35:43] jo, apropos det, jeg var i sin tid dårlig til å trede kabel, altså pund mot dollar, der tjente jeg aldri penger i spot, men når jeg begynte å trede den med opsjoner, så klarte jeg å tjene penger,

[35:43 - 36:01] så jeg tredde kabel med opsjoner, og da tjente jeg godt med penger på den, i dag tjener jeg penger på spotkabel også, så det er en av de jeg følger med, men jeg har redusert antallet, jeg liker euro mot igjen,

[36:01 - 36:18] er jeg heller ikke veldig fan av, noen synes den er veldig bra, men jeg tredde euro dollar, dollar igjen, australske dollar mot amerikanske dollar, og euro mot pund, ja, det er blant de mest likvide,

[36:18 - 36:38] jeg liker de, og har skjaltet bort, og det er bare data innsamling, Kan vi norske kroner mot euro for eksempel, hvordan? Ja, men jeg, ikke for meg, av og til, veldig sjeldent gjør jeg det, veldig sjeldent, for jeg har ikke, det styres av flowen som tre banker ser,

[36:38 - 36:55] og de bankene er DNB, Nordea, og SE-banken, muligvis også Danske Bank, så si fire da, fire på en måte styrer den flowen, det er de som får de store ordrene, jeg får de ikke, jeg har ikke tilgang til dem. Hvor mange timer er det mellom en ordre, en ordre som er plassert i markedet?

[36:55 - 37:11] Det kommer an på, ikke sant, en industriell ordre kan jo være ganske lang tid. Ja, det kan være, men du kan si at i stort sett så får de beskjed om å gjøre ting i løpet av dagen. Jo, med et fiskemottak for eksempel, en klassisk, eller en industriell. Jo, men da kommer det an på hvordan de, hvilket hedgingprogram de bruker, men ta Norges Bank da,

[37:11 - 37:27] som kommer inn hver dag og forteller hvor mye de skal selge, eller kjøpe av utlandske valuta, du vet stort sett hvilken side de er på, du vet hvilket klokkeslett de kommer på. Hvordan bruker de? Hvem bruker de? Hva? Hvem bruker de til å gjøre det? De bruker de store bankene, rett og slett. Så de gjør ikke det direkte? Nei, de bruker de store bankene til å gjøre det.

[37:27 - 37:43] Så nå tenker jeg NBIM for eksempel, altså Aldefone, ikke sant, de kommer inn, og da er det hvem som gir de den beste kursen, og her er det jo sånn spillteori mellom bankene, ikke sant, for hvis ikke de, altså når Aldefone tar kontakt, så stiller de en pris tilbake, og så får de nei,

[37:43 - 37:59] de vet at noen får den. Men så er spørsmålet, har den noen solgt dette på forhånd, slik at dette dekker på harishorten, eller hva som er skjedd her, er en informasjonsstyrt kurs. Jeg har ikke den informasjonen, og følgelig så,

[37:59 - 38:18] altså valutaen er såpass liten, at hvis du har en stor røydre, så flytter du markedet, og du vil bare se dette gå som et tog, og du har ikke peiling på hvorfor, og på toppen av det hele, så har du folk som GSAM, altså Goldman Sachs Asset Management,

[38:18 - 38:35] altså forvaltningsselskapet som Goldman har, som forvalter kundene deres midler. Når de snur, for eksempel i norske kroner, så blir alle overkjørt, til og med de norske bankene. Så du kan si at, og ta long term capital, da blir absolutt alle overkjørt,

[38:35 - 38:52] og den største norske banken, tar på 900 millioner kroner på dette her, så store beløp går. Så min greie der, er at der, mens i euro-dollar, så kan det være en svær selger av euro, må dollar, for eksempel, forsikringsselskapet i Hong Kong,

[38:52 - 39:10] som er en av grunnene, skal ut av et stort beløp, men det er mye mer normal fordel, fordi det kan være et tagere andre, på et annet sted, og folk vil ikke bakka, de vil bare si, her kan jeg få kjøpt mye euro, uten å flytte kursen, la meg bare stå der. Så derfor,

[39:10 - 39:26] men det finnes et fond i Oslo, som trader norske kroner veldig mye, og de får det til. Apropos det, jeg hørte snakk om at det kanskje er noen, et tredingmiljø i Oslo,

[39:26 - 39:42] som har satt seg opp, som er ganske seriøse aktører. Jeg tror ikke det har vært dumt å ha det så. Nei. Det er både morsomt hvor de sitter, uten at vi skal gå inn på det, og hvem de er, og det skal vi heller ikke gå inn på, fordi de ønsker i hvert fall forløpig,

[39:42 - 39:58] å være under radaren, men det jeg kan si er at det styres av, det styres av en nordman, som ikke bor i Norge, og som på en måte, innfor internasjonal finans, de fleste vet hvem er, i hvert fall de som har vært innenfor oljetreding,

[39:58 - 40:16] og sånt, vet hvem er, og har da bygget opp et tredingmiljø, som sitter og handler olje, og oljeprodukter fra Norge, og også andre ting. Hvor sitter de i Norge? Det må jo være skatte... Det vet jeg ikke. Jeg aner ikke hvorfor man har valgt Norge.

[40:16 - 40:32] Jeg tror kanskje fordi, det er jo flere utlendinger som jobber der, og disse utlendingene har alle norske koner, eller kjærester. Jesus Christ, alltid det samme. Ja, av helt den grunn. Men slik at de ønsker å bo her, og i dag er det globalt,

[40:32 - 40:50] ikke sant, i dag har du globalisering, slik at dette er ikke noe problem. Men hvis du har en trading floor, eller noe lignende. Men sjefen styrer alt fra en iPad. Det er sant. Han styrer hele businessen sin, altså han har business over flere land i Norge, men han styrer dette fra en iPad som han går med.

[40:50 - 41:06] Hvor mange kroner tror du går inn i en iPad, på en dag? Nei, det vet jeg ikke. Det vet jeg ikke, men altså er det ... Hva er det? En milliard? Ja, det tror jeg sikkert, det skal ikke så mye til for å handle. Hvis du trader,

[41:06 - 41:22] så skal det ikke så mye til å handle for en milliard om dagen. Litt avhengig av ... De gjorde det, så det er ikke noe grunn til å tro at ikke disse gjør det. Absolutt ikke. Du kan handle for en milliard dollar om dagen. Men hvis det er egne penger, så er det litt annerledes.

[41:22 - 41:39] Nei, for du kommer an på hva slags bevegelser du er ute etter. Hvis du tar de minste bevegelsene, de gjør ikke det. Disse er ikke intra-dag-tradere, bare så det er sagt. Kult. Men det er artig at det finnes noen i Norge, det er jo utrolig lite ... Det morsomme er at det går helt under radaren,

[41:39 - 41:56] men bare så det er sagt, bare så vi ikke skal få at folk begynner å spekulere på at det er noe uregulert som skjer, disse tar ikke mot penger fra utenforstående. Det er jo som å ha et kontor i Norge. Det er som å ha et kontor i Norge, de forvalter ikke andre menneskers penger,

[41:56 - 42:13] eller tilbyr seg å gjøre det, eller gir råd eller noe sånt, de driver kun med egne penger. Så det er det de driver. Men ja, det er morsomt at det er i Norge, og vi har begge smilt av hvor de sitter, men vi skal la være å avsløre hvem de er

[42:13 - 42:29] eller hvor de sitter. Apropos størrelse, rett før vi startet såg jeg at Volkswagen har sikret seg 25 milliarder dollar i tilgang på batteriproduksjon.

[42:29 - 42:47] Ja, på selve produksjonen, ikke bare på litium. Så det er jo råvarer, det er jo alt fra kobber i kablene til alt. Kobold, kobber, litium, den type ting. Altså det basic.

[42:47 - 43:03] 16 fabrikker de skal rigge opp nå, fra tre. Jeg sa til deg nå, the big guys are on their way into this market, big time. Ja, men herregud, lång Volkswagen, short Tesla, altså, Jesus.

[43:03 - 43:20] Kan den konkurrere med det her? Nei, ifølge det jeg anser som industrieksperter, og det er folk som på en måte er ambassadører for noen av de største bilprodusentene i verden,

[43:20 - 43:36] så kan de ikke det. De kan ikke det. Nå annonserte Mercedes at de kommer helt el. Og hva det BMW sa, at i et eller annet år de sa at alt kommer til å være el. Så,

[43:36 - 43:54] jeg var en telefon fra å kjøpe en fossildrevet bil, da jeg fikk besøk av en av disse, eller to av disse ambassadørene, som da begge sa til meg du må ikke finne på å gjøre det. Ikke gjøre det. Vi har sett inn i fremtiden, vi vet hva som kommer.

[43:54 - 44:12] Og det de to sa, det har viset å holde stikk. Så langt. Men det ser ut som tallene er enda større. 50 milliarder euro i batterikapasitet. Og de skal ha flere, dusin, flere modeller.

[44:12 - 44:28] Så basert alle Volkswagen modeller. Og så av hele konsernet er det jo en betydelig andel av... Porsche kommer med det. Ja, en Panamera. Så nå skulle det komme hele elektrisk, eller i hvert fall lignende på en Panamera. Ikke sikker på at det er det den heter.

[44:28 - 44:45] Men... Ja, lurtgålige biler skal det. I huset her skal de installere ladder og... Ja, men jeg har bare sett at folk går og manner huset for å sikre seg elbiler. Men det kommer jo så mye at det blir et ordentlig utvalg av det også, ikke sant? Nei, det er jo rekkevidden fortsatt.

[44:45 - 45:01] Altså, i det her helvedeskull da, så en Tesla for eksempel, en sånn Model X som jeg har sett på, så sa de at rekkevidden blir redusert med 45% i kvillen. Ok. Det er ganske brutalt, altså. Men jeg må jo si det. Og det kan ikke være mobilen.

[45:01 - 45:19] Men la meg liksom komme en sånn der poken til deg der. Du var jo nesten nærmest en Tesla-hater. Jeg er det fortsatt. Ja, men du var ikke det, vet du. Når du satt i en sånn der X og... Nei, jeg har jo aldri sagt at elbil er... Da ringte du og mente vi burde bestille sånn et tvert.

[45:19 - 45:39] Ja. Men det som er poenget her er at å kjøre elbil, uansett, jeg hadde en elbil før, det var den beste opplevelsen. Men det er den ene gangen det går galt, det er det som er så jævlig. Så det virker som at alle de folkene som nå skal si at det skal erstatte det, ikke forstår hvor store utfordringen det er den ene gangen det går galt.

[45:39 - 45:56] Den ødelegger jo hele uka. Jeg hadde griseflak selv, altså med en fossildrevet bil her for leden, for jeg bruker den daglig og hadde akkurat vært på fjellene med den, kom hjem og så brukte jeg den dagen etter. Og morgenen etter der, så starter den ikke helt. Det er ikke noe. Men du glemte lyset på.

[45:56 - 46:14] Nei, vet du hva? Det er 100% sikkert. Nei, vet du hva? Det var jo selvfølgelig det man... Døra åpnet. Nei, vet du hva? Det var det man skjønte. Nei, for vi fikk jo svar på det. Klarte ikke å starte den, klarte ikke å lade den, fikk ikke lade den, klarte ikke å starte den med en annen bil. Og til slutt så kom NAF, og de måtte ha...

[46:14 - 46:33] Det har hjulpet ikke, men det er det kjempestartbatteriet de har i den spesialbilen sin, men de måtte koble den til spesialbilen og bruke det batteriet, da fikk vi start på den. Og så sier han karen fra NAF at det la meg måle ladingen. Det målte han, og den ladet jo alt, så han la bilen gå i en time, så er alt i orden.

[46:33 - 46:50] Jeg hadde skilt den lenger enn det, vred på lysbryteren, bilen slukna tvert, stoppet igjen. Kortsluttning. Så fikk jeg døttet dette her inne i garasjen, og så hadde vi kjøpt helt nytt batteri,

[46:50 - 47:08] så jeg mente at det var kortsluttet i batteriet. Og batteriet var jo et år gammelt, 100 ampere batteri, så det var kraftig. Men i hvert fall, når de kom med et nytt batteri til meg, så måtte vi dytte bilen frem, og så hevde mekanikeren seg baki, vet du hva det var?

[47:08 - 47:24] Fordi batteriet var bak, takk og lov at jeg ikke prøvde å starte en bil med mer moderne elektronikk. Kan vi gi advare mot det også? Folk ber deg om å hjelpe med å starte bilen, med kabler. De fortalte at det var en kar med en Mercedes

[47:24 - 47:40] som man skulle hjelpe en eller annen som sto. Det kostet 90 000 kroner i reparasjoner på Mercedesen. Jeg stoppet en serie nettopp for å gjøre det. Så det skal man ikke gjøre. Løs batteripol. Det var det jeg sa til deg. Det skjedde med meg også.

[47:40 - 47:56] Jeg vet at du sa det. Jeg sa det med en gang, skru gjerne det fast. Vet du hvorfor det skjer? Det skjer på grunn av brøytinga i Oslo. Brøyting i Oslo er så dårlig, så bilene hopper og går her bort. Brøyting i Oslo? Er det brøyting i Oslo? Når det ikke er brøyting i Oslo,

[47:56 - 48:13] så er det isfugler. Da hopper bilen bortover, og så hopper batteri-grenen av. Der jeg bor ser det ut som et testområde for stridsvogner. Så gærent er det å kjøre der. Det er helt sykt. Det kan godt være. Men i hvert fall var det det det var, så du hadde rett.

[48:13 - 48:32] Hvorfor sa du ikke at jeg hadde rett? Vi har ikke snakket om det siden. Men nå fikk du det på lufta, så det må jo være bra. Det som er veldig hyggelig av dette verkstedet, som er et verksted som jeg har brukt mange ganger, det var at vi installerte et nytt batteri,

[48:32 - 48:51] selv om vi skjønte at det var et problem, så sa han for sikkerhetsskyld, så tester vi det gamle batteriet ditt, og så gir vi deg et nytt etter nå, og så skal vi finne en årlig pris for det. Det var at han, sjefen for batteriholdtakpositiv, sjefen for verkstedet, ringte meg dagen etter, og så sa han at det gamle batteriet ditt var helt ok,

[48:51 - 49:07] så det var ikke noe galt med det, men han sa, vi byttet jo dette for et år siden, og vi kan ikke utelukke at vi ikke dro det til, skruddret det til nok, altså strammet det nok, så vi tar den der, så batteriet er ditt, du slipper å bedale.

[49:07 - 49:23] 3000-4000 kroner. Ja, men det var utrolig hyggelig gjort, da. På 100 amperes batteri, det er så kalt. Hva sier du? 100 amperes kostet det. Så nå, det var reklamen for mekonomen, og dessverre har flyttet til Svalgsborg, det lå oppe på Ringveien før, like ved Storo. Nå har han flyttet til Svalgsborg,

[49:23 - 49:41] så han fortjener en 100 nordhager, netta. Men uansett, Lång, Volkswagen og hele konsernet er like, da. Ja, det vet jeg ikke, det må jeg se på, og det er jo så mange andre ting som, du tenker Lång, Volkswagen, Short Tesla, vi har jo Short Tesla gjennom oppsjonskombinasjon,

[49:41 - 50:00] men jeg kan ikke ta den der, men det er jo, ja, i prinsipp er jeg enig med deg. Det var det jeg mente. I prinsipp er jeg enig med deg, men hvor hvit er en trade, det må jeg bruke tid til å tenke og se på. Se på balansen til Bondesbank, den tyske sentralbanken,

[50:00 - 50:16] som er rekord stor selvfølgelig. Ja. 913 000 milliarder euro. Og det, de skyller den siste lille bumpen på Italia, valget og gud vet.

[50:16 - 50:34] Ja. Nå er det jo sånn at sentralbankbalansene til alle land som har deltatt i kvantitative lettelser, USA, Sveits, Japan, Kina, Sverige, og den europeiske sentralbank,

[50:34 - 50:52] Bondesbank inkludert, er rekord høy da. Er rekord høy, rett oppgrunden av disse kvantitative lettelsene. Det er vel egentlig ikke noe å si om det, det her er jo bare noe helt uttestet. Det er helt uttestet, og jelen er rekord høy rundt omkring. Vi har aldri, dette her skal jo på en eller annen måte reverseres.

[50:52 - 51:09] Lykke til med det. Men det blir spennende å se. Men igjen, det skaper muligheter, alle disse tingene. Det er som du sa, uttestet, det betyr at det helt sikkert blir noen muligheter uti av dette her. Enten innenfor rentemarked, eller forskjell mellom rentemarked og aksjemarked,

[51:09 - 51:26] eller andre ting. Det blir muligheter. Se på den du sendte meg, chart på fund flows. Jeg vet ikke om det var fra forrige uke, eller om det var, det selles ut av high yield og amerikanske aksjer. Ja, og du kan si at, men det er litt morsomt, altså nå skal vi ikke gå tilbake til viksen,

[51:26 - 51:42] men det morsomme her er, at den økte voldtaliteten, eller den lave voldtaliteten, ikke sant, lav voldtalitet, gjorde at risikohanteringssystemer, som banker har,

[51:42 - 51:58] og fond har, og så videre, sa at de kunne ta veldig mye risiko, for svingningene var så lave, og det betyr at du kunne ta veldig mye risiko. Hva skjer da når risikoen øker, altså måltallet øker, som det gjorde da i januar og februar? Jo, det sier at,

[51:58 - 52:14] oi, vi har alt for mye risiko. Vi er nødt til å selge. Når kursen har falt, må du faktisk selge, så nå selger man ned i en del av disse aktive klassene, og det er til stor fordel for øvrig, for alternative investeringer, for der ser vi at penger går inn,

[52:14 - 52:31] blant annet til hedgefond, nettopp fordi man tvinges ut av disse aktive klassene, sånn som aksjer, sikre og usikre obligasjoner og andre ting. Nå må man redusere balansen i de,

[52:31 - 52:47] eller banker, pensjonskasser, andre institusjonelle investerer, må ned i eksponering, fordi det svinger mer. Det er jo en norsk, ikke før vi gikk til det, men det er en norsk obligasjon,

[52:47 - 53:03] som plutselig begynner å trede ned, som vi trenger kanskje å gå inn på, akkurat hvordan, men det tredes ned nå. Ja, vi kan gå, altså det vi kan gå inn på, jeg regner med at du sikter til et flyselskap her, eller mener du noe annet? Ja, det er en av de mange.

[53:03 - 53:19] Ja, det er en av de mange norske flyselskapene. Ja, men så begynner å trede ganske betydelig ned i et marked der det er nesten ingen treding, egentlig. Ja, altså det har, Norwegian obligasjon, den usikrede Norwegian obligasjonen, har falt kraftig, det er ingen tvil om.

[53:19 - 53:35] Den er jo, altså de fikk jo inn disse pengene ganske nylig, og så har situasjonen forverret seg nå for Norwegian, og så treder den ned, og årsaken er nå, altså den falt rast fra over 100 til 880,

[53:35 - 53:51] det har vel handlet ned på 87,5, og alle frykter nå, altså det er jo betingelse med dette lånet, og den går på enkapital og så videre, og man frykter nå at man vil bryte denne covenanten

[53:51 - 54:08] i dette lånet, og det gjør at faktisk mange, at dette er en euroobligasjon, den er nominert i euro, den er utstedt i euro, det gjør at det er mange institutionelle, vesentlig institutionelle investorer, og etter hvert som den faller, så øker jo peidefinisjonen, for dette er ren matematikk,

[54:08 - 54:24] da øker konkursrisikoen, jeg sier ikke at den er høy, bare så det jeg har sagt, for vi ikke liksom går helt avskaftet her. Er det ett og et halvt år til denne forhold? Litt grann mer, det er et og tre kvart, det er lavt. Ja, det er klart at det er det, men poenget er at defaultrisikoen,

[54:24 - 54:40] dette er ren matematikk, og dette er ikke et synspunkt, dette er ren matematikk, etter hvert som kursen faller, så gjør matematikken at defaultrisken, altså risken for konkurs, øker. Rent matematisk må den gjøre det, akkurat som når renten faller,

[54:40 - 54:56] så stiger obligasjonene, og vice versa. Og det gjør at når du kommer til et visst punkt, så tvinges man ut, altså så institusjonene tvinges til å selge denne obligasjonen. Så, when it rains, it pours, altså det blir, altså du får en sånn,

[54:56 - 55:15] Det er dyrt å være fattig. Ja, du får en selvforsterkende effekt, det er det ene, ikke sant, og da vil det være pensjonskasser som ikke lenger kan sitte på det lånet, for de har ikke lov, og de kan tro og mene og synes hva de vil om det underliggende selskapet, men de tvinges seg likevel ut. Så selv om de tror at Norwegian skal fly høyt,

[55:15 - 55:31] det elsker jeg å si, så må de likevel ut, ikke sant, av obligasjonen. Men så vil jeg bare komme med en ting til, og det var at en veldig kjent fondsforvalter, fordi Norwegian har et annet lån som skal fornyes nå, om ikke så lenge,

[55:31 - 55:48] nå i år, første halvår så vidt jeg vet, så han mente da at det ville de ikke kunne gjøre, fordi ingen kunne finansiere seg til 16%-rente, det hadde man ikke råd til. Men da vil jeg bare, til det vil jeg bare si at det lånet er sikret,

[55:48 - 56:05] mens det lånet vi nettopp har snakket om er usikret, og det andre er sikret, og verdien av det sikrede lånet har ikke beveget seg i det helt, fordi det er sikret, så man må forstå forskjellen på usikret og sikret gjeld. Det er som å samle ut boliger og anerkøderskort. Ja.

[56:05 - 56:23] Så man har litt forskjellige renter, og vi skal ikke nevne hvem det er, men det var sisten. Han har jo tjent penger på sin Norwegian shorts, det er jo bra for han. Ja, han har shortet aksjene, så vidt jeg har forstått.

[56:23 - 56:44] Ja, men det som er spørsmålet mitt er, er det en risiko for at du får en sånn tail wagging the dog situasjon, der high yield-obligasjon, som nå high yield er veldig mye, om den kan begynne å påvirke en rekke del av selskapet.

[56:44 - 57:02] Der er blant for eksempel sikre obligasjoner som skal nå finansieres, så det er jo at folk er mindre spørsmålete enn, på et eller annet vis påvirker det aksjekursen, som på et eller annet vis påvirker reelle ting i selskapet. Skjønner du hva jeg mener? Ja, for det første, aksjekursen har ikke beveget seg noe særlig i det siste.

[57:02 - 57:18] Den er lav som den er, men jeg mener at den ligger midt på 170-tallet. Så den har egentlig ikke reflektert, siden obligasjonen, i hvert fall ikke den siste fall i den usikrede obligasjonen, har ikke blitt reflektert i aksjekursen.

[57:18 - 57:34] Så aksjonærene bryr seg lite om den biten. Det jeg tror det kan påvirke, det er den lysten folk har til å investere. Hvis du skal refinansiere et lån nå, så sier folk at, vet du hva,

[57:34 - 57:50] se hvordan det har gått med de, jeg er ikke så kinde, selskapet tappte penger, og så videre. Vi har jo satt noen rekorder fra USA til, fra New York til London der, men det gir ikke nødvendigvis en positiv bunnlinje det.

[57:50 - 58:07] Så ja, men du kan si, er det i realiteten the tail that's wagging the dog, eller er det liksom det at hunden ikke har det så bra, fordi det er her i dette tilfellet en høy gjeldskrad? Åja, det er jo gjeldskraden som styrer.

[58:07 - 58:23] Ja, det er gjeldskraden som styrer, og resultatene. Vi kan se på Norwegian fra en sånn utrolig elementær diskusjon. Hvis du ser på Southwest Airlines, så er det dem som på en måte, hvertfall, jeg vil ikke tenke det modellmessig, så har de jo basert hele sin business på

[58:23 - 58:40] hvordan han, Herb Keller, hvordan han bygde opp Southwest. Men jeg hørte nydelig et intervju med han, og så skjønner du jo at Norwegian er jo så langt unna Southwest som noen andre værer. Southwest kjøpte det første og det andre flyet sitt med gjeld, og da hadde de planer om, og jeg tror de skulle ha 20 prosent gjeld på flyene,

[58:40 - 58:57] det var av gjeldskrad. Og det tredje flyet kjøpte dem cash, og etter det har de kjøpt alle flyene cash. De har ikke gjeld. Og så i stedet for å dra jorda rundt, og Southwest, man har jo aldri sett et Southwest-fly i Norge. Nei. De konsentrerer seg om sitt marked å være best der, og så er det den beste der det tjener penger,

[58:57 - 59:13] så det synger etter, og er utrolig fleksibel. Så Norwegian på andre sider, som sier at de skal bli et svært flyselskap i Argentina, altså, it doesn't make sense. Hvis markedet bare, hvis risikoforslaget begynner å komme, og andre ting, da er de jo skruet, det går ikke an.

[59:13 - 59:29] Altså, jeg er ikke noen ekspert på luftfart og flyselskaper, men, og jeg vil veldig gjerne at Norwegian overlever, bare så det er sagt, veldig gjerne, for jeg tror de har, at det at vi har såpass rimelige flypriser fra Norge,

[59:29 - 59:47] kan vi i stor grad takke Norwegian for. Norwegian har en moderne flåte, da. Det skal sies. Og det er jo sånn at det er mer kostbart å fly kortelegg enn å fly lange, så jeg skjønner jo på en måte at de ønsker å fly, men, jeg vet ikke.

[59:47 - 01:00:03] Altså, det er der jo, det fortere du kommer deg opp i 35 eller 39, 40 000 fot, det mindre fjolbrukere også, og du, så, per kilometer, så lønner det seg å fly langt. Men det er jo sånn, hva heter det, Norwegian Har. Ja, ja. De heter Norwegian.

[01:00:03 - 01:00:21] De heter Norwegian. Jo, men de heter Norwegian, men hvis du er ute i verden, så ser du Norwegian overalt. Du gjør faktisk det, i hele Europa. Ja, men søk på Twitter på Norwegian, så ser du at de folk er forbannet for det, at det er dårlig kommunikasjon og masse forsinkelser. Sånn at. Ja, men, vet du hva, det diskuterte jeg med noen analytikere som eksperter

[01:00:21 - 01:00:39] på luftfart og flyselskaper. Og jeg var også bekymret for det der, fordi, når jeg reiser, gjør forretningsreiser, så kan det ikke være forsinket, eller ofte vil det passe veldig dårlig å være,

[01:00:39 - 01:00:57] slik at du går på de som har størst punktlighet. Men, da sa en analytiker til meg, fra Danske Bank, og de kom med veldig mange gode argumenter, at det er ikke det som er primærmarkedet for Norwegian.

[01:00:57 - 01:01:13] Det er folk som har lyst til å ta helkturer, som ikke er så bunnet av om de kommer litt grann for sent eller ikke. Det spiller mindre rolle for dem. Det spiller stor rolle for dem at flyet går direkte. Det skjønner jeg også, det foretrekker jeg også, at et fly går direkte, fremfor at jeg må gjennom en hub som København,

[01:01:13 - 01:01:31] Amsterdam eller et annet sted. Så det er et annet marked, og de har en annen toleranse og andre verdier, og pris betyr veldig mye, men bare at Norwegian har klart å heve prisene såpass mye, at de faktisk er dyrere enn for eksempel SAS på enkelte ruter,

[01:01:31 - 01:01:48] hvem skulle trodd? Så de har jo klart, og likevel flyr folk Norwegian. Aksjen er på lagsnivå siden 2013. Ja. Det er jo skrapebønden nå. Så det er jo definitivt en effekt. Det er mye negative historier internasjonalt også,

[01:01:48 - 01:02:07] som sikkert påvirker internasjonale investerer sitt syn på det. Bloomberg har jo kjørt en stor en, og jeg husker det var CNBC som hadde en veldig krass artiklet om Norwegian og sine evner. Jeg husker jeg satt på Norwegian Fly på vei til Barcelona,

[01:02:07 - 01:02:28] og de har jo internett ombord, og jeg var på en sånn app der og så hva som beveget seg i luftrommet, og det var forbausende hvor mange Norwegian Fly faktisk var i luftrommet. Jeg så også på ruten Oslo-Nyork,

[01:02:28 - 01:02:48] da samtidig var det fly fra både Stockholm, eller så var det København til Nyork, og en som gikk fra København eller Stockholm til Florida. Det så ut som de fløy i formasjon. Og du tenker, jøss, er det så stor etterspørsel?

[01:02:48 - 01:03:05] Og det må det jo være siden disse flyene. Men Norwegian og Tesla har jo veldig mye tilfelles. Det er store ambisjoner, det er enorme, det satses veldig mye, veldig solide brand for dem som liker det, men begge har gjeld opp etter ørene. Ja, begge har gjeld opp etter ørene,

[01:03:05 - 01:03:23] men i det minste så driver de jo ikke kjosele, og når folk sier at du har ikke levert den der tre-Teslan, så sier ikke han, nei, men jeg har en flammekaster her. Ja, flammekaster og ny bil og månedlanding. Ja, Ingersen, han er jo ikke det, han er jo på en måte fokusert på luftfart.

[01:03:23 - 01:03:41] Men alt i alt, jeg vil så veldig gjerne at Norwegian overlever. Ja, det vil jeg også. Herregud, bare for vi priser dem. Men det er i hvert fall nok av å følge med på den obligasjonsprisingen. Det er det som baserer på hele denne diskusjonen. Ja, men obligasjonsprisingen, tilbake til hvor vi startet,

[01:03:41 - 01:04:00] den er ikke så ille. Altså, den er ikke sånn at Norwegian er nå, så når de skal fornye sitt lån, sitt sikrede lån, må ut og låne til 16%, for da har man på en måte helt misforstått forskjellen mellom det å ha sikkerhet i gjeld og usikkerhet i gjeld. Hva synes du om JP Morgan sin uttalelse om at de forventet,

[01:04:00 - 01:04:17] eller åpnet for en deep correction? De er ikke alene. Goldman Sachs og Morgan Stanley gjør det samme. De har rett til ni år i bullmarkedet. Vi er jo på overtid, vi vet jo det at vi er på overtid,

[01:04:17 - 01:04:33] og veidsettelsen er skyhøye, ikke sant, og langt over det vi har hatt i gjennomsnitt. Så alle disse faktorene vet vi, men jeg må jo si det, at dette til tross, altså når du tenker på så mye, mange grunner det har vært til å sette i gang en korreksjon der ute.

[01:04:35 - 01:04:53] USA, handelskrig og alt, resiliensen til dette markedet, robustheten, jeg klarer ikke å finne et annet uttrykk for det, har vært imponerende. Det at vi henger her oppe fortsatt, og ser ut til å på en måte riste alt negativt av oss,

[01:04:53 - 01:05:10] viser at systemet på en måte er robust, bare se på det amerikanske systemet, hvor du plutselig annonserer en tariff, altså straffetoll og den type ting, og likevel, vi får en liten blipp på en prosent eller to, og så er vi opp igjen.

[01:05:10 - 01:05:27] Det bare viser at det som systemet er mer robust enn på en måte enkeltpersoner. Jeg er imponert over robustheten i systemet, veldig imponert over det, men det betyr på en måte ikke at jeg lukker øynene og tror at det er risikofritt, det gjør jeg ikke. Vi har så vidt vært inne om Saudi Aramco,

[01:05:27 - 01:05:45] Saudi Arabia sitt nasjonale oljeselskap som skal ... Du var vel inne på det på Facebook-gruppen, vi har vel ikke snakket om det her, men den er jo utsatt nå. Ja, og det var de to viktigste tingene i år i mine øyne, utviklingen til spesielt etterspørselen

[01:05:45 - 01:06:01] etter amerikanske øl, kanskje nesten mer enn renta, for det sier jo veldig mye om tingens tilstand, men også hvordan børsnoteringen til Saudi Arabia sitt selskap ... Og så hvor, ikke sant? For det har vært en konkurransesak mellom en hel hebb av børser, alle vil ha den listingen.

[01:06:01 - 01:06:18] Det blir vel en parallelllisting, er det ikke det som er ... Jo, men hvor blir hovedlistingen hen? Og London kjemper jo med nebb og klør, for det trenger de med brexit, og du så nå at ... Hvem var det som sa ... Hong Kong og New York og London, ja. Ja, men hvem var det som nå nettopp sa på vegne av de store investeringsbankene nå

[01:06:18 - 01:06:34] som sa på en rekke mennesker i London og ville ikke forny disse stillingene, og begynte å flytte ting til Frankfurt? Så i forbindelse med det så blir jo en sånn listing ganske viktig hvis London får den.

[01:06:34 - 01:06:51] Men nå er den jo sjøvet ut til neste år. Jeg bare leser artikken her. Åja, den skal faktisk noteres på deres eget selskap, det er deres eget børs. Ja, det er det også. Hva heter børsen i Saudi Arabia?

[01:06:51 - 01:07:07] Riyadh, er det ikke det? Nei, hva heter børsen? Det vet jeg ikke. Taddawul. Med W. Har du hørt alt om det? Jo, jeg har hørt det, men jeg har aldri egentlig tenkt noe over. Det må jo være et ekstremt lite marked da. Hvis Dubai-børsen er insignificant, så er det i hvert fall dette her.

[01:07:11 - 01:07:28] Men den skal altså noteres i andre halvdel i år der, og så skal den noteres i utlandet senere, det er det som er planen. Altså, slik jeg forsto nå, så har man på en måte hele den, altså IPO-en, alt det har blitt for sjøvet. Ja, den hadde planlagt det, akkurat. Man skulle tro at det var parallelt.

[01:07:28 - 01:07:44] Her er det snakk om tusenvis av milliarder dollar som skal skifte. Men det er jo utrolig viktig på grunn av stabiliteten i Vittøsten. Det er jo det som gjør det her så interessant. Det er ikke så mye å si egentlig. Men det er signifikant at de utsetter.

[01:07:45 - 01:08:02] Ja, det er det. Det er det. Men akkurat i dag så kom jo den Qualcomm-Broadcom-saken, som dukket opp hvor Trump ikke vil. Men nå var det jo en hostile takeover mellom hvor Broadcom bød på Qualcomm også. Og av sikkerhetsmessige grunner,

[01:08:02 - 01:08:20] eller av sikkerhetspolitiske grunner, så nekte Trump Broadcom å kjøpe og overta Qualcomm. Qualcomm er det amerikanske, og Broadcom er vel asiatiske? Ja, altså de er registrert i Singapore. Men de er registrert på,

[01:08:20 - 01:08:37] men jeg er litt usikker på hvem det er som står bak, men det er jo av sikkerhetspolitiske grunner at man ikke vil det. Jeg synes bare det er positivt. Ja, altså det er ikke noe som forbauser meg, men det er vel andre gang, tror jeg, at amerikanerne har satt ned foten, i hvert fall for kjente,

[01:08:37 - 01:08:54] altså hvor det har vært kjente selskaper, hvor man sier at her er man ikke, her er vi av mulighet for spionasje, for det er egentlig det man sier. Ja, Broadcom, det hørtes jo veldig rart at det skulle være utenlandsk, men det var amerikansk.

[01:08:54 - 01:09:10] I sin tid. Også ble det en del av Broadcom Limited, som er eid av Tan Hock Eng, trokket frem som sentrali det. Er det han der med kamerabriller? Det er jo en...

[01:09:10 - 01:09:27] Her er han med briller. Jo, du vet han er fra Singapore, som ser så distinkt ut. Det er jeg ikke sikker på. Nei, det var ikke han. Nei, det var han her som var med briller. Tan Hock Eng, jeg tror nepp at det er broren til Aril Eng i Sundhalkolder, for å si det på den måten.

[01:09:27 - 01:09:46] Men det er interessant da, det er virkelig. Ja, men det er som sagt, 130 milliarder dollar for en proseksjon. Andre tilfeller av kjente selskaper, det er sikkert mange tilfeller av mindre kjente selskaper,

[01:09:46 - 01:10:04] hvor man ikke kan kjøpe ting, for eksempel leverandører til forsvarsindustrien og så videre. Men hvor kommer mobilen for? Ja, for all del. Det er jo usannsynlig viktige selskaper. Ja, absolutt. Men det er sagt, hvert selskap som etablerer seg i Midtøsten

[01:10:04 - 01:10:22] eller store deler av Asia, altså europeiske selskap eller amerikanske selskap, må åpne for at myndighetene kan ha det de kaller backdoors og å komme inn i systemet slik at de kan avlytte telesamtaler og den type ting.

[01:10:22 - 01:10:38] Nå skal det sies at vi har en lengre episode i dag enn tidligere, og vi snakket i en time før vi startet om diverse nærlengder vi kan gå inn på. Men vi kan avslutte med den mest fientlige,

[01:10:38 - 01:10:55] jeg vet ikke om man kaller han økonom, eller hva man skal kalle han, teoretiker, skåler, den mest fientlige personen i finansverdenen, kanskje, Nasim Nikolaj Taleb. Skal vi ha en ny bok? Ja, Skin in the Game. Jeg vil jo ikke si han er den mest fientlige,

[01:10:55 - 01:11:14] han kan absolutt opptre hostile, og til tider også arrogant, samtidig er han nok mer kompleks enn det, fordi han er en ydmyk og en nice guy også. Men bunnlinjen er at Skin in the Game er en bok verdt å lese,

[01:11:14 - 01:11:31] akkurat som hans Fool by Randomness var verdt å lese, jeg var ikke så fan av Black Swan, men Skin in the Game er absolutt verdt å lese, og egentlig burde vi ha brukt mye mer tid på å kommentere den, fordi den handler om,

[01:11:31 - 01:11:49] vi kan ta nettopp for seg at tidligere var det de som tok risiko, som på en måte styrte utviklingen, altså de som på en måte levde eller døde ved sine avgjørelser, som styrte, mens i dag er det mellommannsapparate,

[01:11:49 - 01:12:06] eller de som ikke tar risiko, som styrer og politikere, tar sjeldent risiko, annet enn politisk risiko som ikke er deres egne, er et eksempel på det, men også alle de som er involvert med å overføre risiko i dag, hvis du tar banker, meglerhus og den type,

[01:12:06 - 01:12:22] de overfører risiko fra en part til en annen, og de er blitt de ledende innen, for å bestemme hvordan finansmarkedet skal være, mens de som tar risikoen har mindre å si, de blir veldig sjelden hørt, og det ser du også i høringer,

[01:12:22 - 01:12:39] det går til folk som overfører risiko, ikke de som tar risiko, det er tegn i tiden antageligvis. Føler du at du får noe ut av det? Jeg klarer ikke å lese et talebok, jeg klarer det ikke. Jo, jeg synes at, du kan si at veldig mye av boken,

[01:12:39 - 01:12:55] blir ekstremt teoretisk, og til en viss grad unødvendig, det er jo langt, en episode kun om religioner for eksempel, som synes litt unødvendig utifra konseptet,

[01:12:55 - 01:13:12] for konseptet med Skin in the Game, det at det koster deg noe å ta en avgjørelse, det konseptet er viktig, og vi glemmer det så lett, og så tar for eksempel de som regulerer alt mulig, de tar jo ingen risiko,

[01:13:12 - 01:13:33] så det spiller egentlig ingen rolle for dem, om de ødelegger for noen eller ikke, det spiller ingen rolle, de føler ikke, mens de som føler, de har lite å si, jeg synes det er et ekstremt viktig poeng, jeg synes det er ekstremt viktig det han sier, og en del av eksemplene hans er så intuitive når du hører dem,

[01:13:33 - 01:13:53] at hvis du var i tvil om viktigheten av å ha Skin in the Game, så er du ikke det etter å ha hørt det, så jeg synes det er en bok absolutt verdt å lese, men han har jo, jeg har jo holdt foredrag sammen blant annet i New York,

[01:13:54 - 01:14:11] og i Dubai som du nevnte i sted, og han har en emne til å irritere på seg folk til de grader, og så er han liksom sånn der, han har lite respekt for folk som ikke driver med markløft. Jeg skulle ikke si det, han elsker vektløft. Hvor er det der, og det verste er at jeg kjenner en annen,

[01:14:11 - 01:14:29] en annen intellektuell, som er rykken av medisiner, altså helt noe annet, men han er også helt opptatt av vektløfting, så hvor det der kommer fra, det er jeg litt usikker på, men hvis du ikke klarer noen hundre kilo i markløft,

[01:14:29 - 01:14:45] så når du kåper til, da har du ikke noe å si. Det er liksom litt merkelig. Joseph Weisenthal i Bloomberg TV sa, There's a part of me wants to read, og så har han tegnet, det er han som skrev på Twitter da, There's a part of me wants to read Taleb's new book

[01:14:45 - 01:15:01] about Skin in the Game, but I just don't think I can bear reading another airport business book, og så har han tegget inn til Taleb, bare sånn at han er sikker på at han får se det her, og så svarer Taleb da, What makes you label it as an airport business book imbecile?

[01:15:01 - 01:15:18] Is it because I refuse to go on your show? Og det er liksom, hans iblikkelig reaksjon er å kalle den en imbecile, og det er så fantastisk, det finnes så mange eksempler, hvor han skjeller ut journalisten, og jeg må jo si at det er en del av meg elsker det.

[01:15:18 - 01:15:34] Ja, altså han gjør det, han er, og i Dubai så klarte han å erte på seg liksom, de innføtte, altså folk fra regionen der som drev innenfor finans,

[01:15:34 - 01:15:50] til de grader at det ble nesten opprør i salen. Men selv, altså han forsto ikke det, fordi vi snakket sammen etterpå, han forsto egentlig ikke at det der var så, at folk ble så irritert og tok det på den måten, men jeg forsto det veldig godt,

[01:15:50 - 01:16:06] fordi du tenkte, åh, det her blir ikke godt mottatt, og det ble det jo heller ikke, men ham om det, jeg synes jo at han er, han er en spennende fyr, og ikke bare det, men han kommer til Oslo i juni, Hvem før? Hva sier du?

[01:16:06 - 01:16:22] Hvem er det han kommer før? Han kommer i sektor, sektor har hatt han tidligere her, på sitt årlige seminar, og han kommer nå i juni, så det er sikkert ikke noe hemmelighet, så forhåpentlig blir det ikke noe,

[01:16:22 - 01:16:38] Må du betale litt for å høre på hans greier? Hva sier du? Det koster vel litt å høre på hans greier, tror jeg. Nei, jeg tror det er by invitation only. Og du blir kund av sektor, så? Ja, altså, eller i hvert fall blir, av en eller annen grunn, blir du invitert av dem, at du er kunde der, eller noe sånt, men nok om det,

[01:16:38 - 01:16:54] men jeg synes han er veldig interessant, han er kontroversiell, og så er han en person som sier det han mener, noen ganger er det kanskje veldig brutalt, men... Hva trodde han hadde sett for seg? Skøyet da? Det er jo vesentlig fra bøker, ikke fra markedet, for å si det på den måten,

[01:16:54 - 01:17:10] for det er jo... Ja, for det er det, han ville ha vært milliardær, hvis han hadde holdt... Ja, men problemet var, han kunne ikke det, altså hvis du går tilbake til Empirica, som var fondet, altså bare for å ta den der, da jeg traffe han første gang, så jobbet han for BNP-paribas, og det er på 80-tallet, tidlig 80-tallet,

[01:17:10 - 01:17:29] hvor jeg treffer han første gangen, så var jeg ute og besøkte Empirica, de satt i Connecticut, nær Greenwich, Connecticut, eller nær jeg tok toget til Greenwich, og jeg tror det var 40 minutter med drosje, jeg tror det var ganske langt, han satt i bygningen til Paloma Partners,

[01:17:29 - 01:17:45] som er et svært hedgefond, og hadde sitt der, og det fondet som var da, det antallings verdens første tail risk fond, som skulle tjene penger, hvis det skjedde store svingninger i markedet,

[01:17:45 - 01:18:01] der hadde han fått to store forsikringsselskap, som sponsret det og ga ham penger, og så kom det massevis av folk og investerte i det, men det han gjorde, var at han kjøpte, hver eneste dag kjøpte han oppsjoner,

[01:18:01 - 01:18:19] og dette var da i en periode, hvor det ble roligere og roligere i markedet, så oppsjonene han kjøpte, ble mindre og mindre verdt, fordi volatiliteten falt, men han tappte også, fordi man brukte tidsverdien, oppsjonene hadde kortere tid til levetid,

[01:18:19 - 01:18:36] så hver eneste dag, så tappte man penger, i påvente av denne store bevegelsen, og det som skjer, er at dette tar år, og så innløser folk, og innløser folk, og det blir mindre og mindre kapital, og til slutt, så tro det leier, der gir begge forsikringsselskapene opp,

[01:18:36 - 01:18:52] disse store institusjonene, og gjett hva som skjer, nesten umiddelbart etterpå, da smelter det. Den siste beren blir bull, liksom. Men da skjedde noe, nå skal vi avslutte her, men da skjedde noe akkurat nå. Hva er det? Trump har droppet tilløysen,

[01:18:52 - 01:19:08] som noen utenriksmedisker da sa, i midt i det her, sør-Nordkorea-styret. Jeg har bare en ting å si om det, det har jo det jo, Ok, så... Men det har vel aldri vært så store utskiftninger i noen administrasjon, ever,

[01:19:08 - 01:19:25] i USA. Stakkars, Rekt. Markedet gikk opp, når S&P fjørte steg. Du tuller. Steg, jeg skulle si. Er du sikker? Det er ikke bare... Det er opp nå, altså. På basis av tilløysen slutter? Ja. Men stakkars Rekt, tilløysen,

[01:19:25 - 01:19:41] han hadde den legasyen, som selvfølgelig, ikke sånn, Det er jo større stabilitet i regjeringen i Mosambikk enn det er i USA for tiden. Det er jo ganske interessant. Men, who cares om Trump lenger? Det virker jo som at det er ingen som bryr seg. Rett og slett.

[01:19:41 - 01:19:58] Ingen som bare... Du regerer ikke lenger, ja. Men la meg... Sandhedsord fra... Taleb på... Her til slutt, og det er, the more you have to lose, the more fragile you are.

[01:19:58 - 01:20:15] Og det er sant. Guldet er opp. Sølvet er opp. Øre var opp. Er det noe som er ned, eller? Annet enn tilløysen? Alt er opp.

[01:20:15 - 01:20:32] Ut fra at jeg kan se med noe, men jeg bare tok det veldig... Fødselittene. Bygdkårene er flatt. Her er en annen, Brian. When some... Dette er fra Taleb. When someone gives you his economic views,

[01:20:32 - 01:20:49] don't tell me what you think, just tell me what's in your portfolio. Så sant? Så sant? CIA-sjefen som tar over. Det er jo en naturlig gang. Det er jo veldig vanlig at CIA-sjefen blir utrykksminister,

[01:20:49 - 01:21:08] som blir president. Godt informert person, kan vi i alle fall si. George Bush Stenegal var jo CIA-sjef. Han så jo utrykksministeren også. Så du mener at CIA-sjefen er nå tatt til den stilling som neste? Men Mike Pompeo, var ikke det han som stilte i de der høringene med...

[01:21:09 - 01:21:26] Hvem mener det? Han som med... Det var jo de her høringene, var det ikke det? Kan han visst det? Kjenner han ikke på ansiktet, egentlig. Det var jo en som stilte i... Han stod som var i smerte, men det var vel kanskje... NSA-sjefen var det. Han som har på seg uniformen på det her... Ja, nei, det er heidene.

[01:21:26 - 01:21:43] Var ikke det heidene? Det var i hvert fall heidene. Men det er jo ganske sykt at USA er blitt... Nå er vi langt oppå vidden, who cares. Det er ganske sykt at USA er blitt sånn at du stole mest på CIA, FBI, NSA. Du stole på de folkene, for det er sånn fornuftige mennesker.

[01:21:43 - 01:22:01] Mens den politiske ledelsen som du føler og tenker liksom, åh, det kommer til å bli attentat og sånt. Men folk nå bare håper på det at den tar over, håper at generalen tar over. Fordi at dem er de fornuftige menneskene. Dem vil ikke ha krig, dem vil ikke ha noe. Mens tullingen på toppen sitt der, og helt uverregnlig. Får jeg ta en siste, Taleb?

[01:22:01 - 01:22:17] Ja, du kan håpe sånn du vil. Og her er... How to spot an intellectual yet idiot. Altså en fyr som er intellektuell, men er en idiot. Ifølge Taleb. Og svaret er... He doesn't even deadlift. Han driver ikke med markløft.

[01:22:18 - 01:22:34] Ja, det er bra. Ok, nå kan vi avslutte på et Stalin-sitat. Go ahead. Det er ganske artig å søke på Stalin-sitater, for dem er brutale. Death solves all problems.

[01:22:34 - 01:22:53] No man, no problem. Ja, det er sant, fordi døden er anti-fragile. Åh, Jesus. Det her er et problemet, Taleb. Ja, men det er sant. Ja, men det er ord. Death is anti-fragile. Ja, men det er sånne ord. Nei, jeg tror vi avslutter der, og så er vi tilbake om to uker med en ny episode.

[01:22:53 - 01:23:14] Og så litt mer fornuftig avslutning enn de siste ti minutterne. Jeg syns det var veldig bra, ja. Så skal vi snakke den forhåndsanserte samtalen med Erik Hansen, så dere fikk høre litt av hans da. IG Markets er kjent for å være en betydelig aktør i valutamarkedet.

[01:23:14 - 01:23:30] Hva er de minste beløpene man kan handle med, og hvordan tilbyr dere produktene til større og mer aktive tredje? Når det handler valuta, så handler det kontrakt. Da handler valutakryss, som til eksempel euro mot dollarn.

[01:23:30 - 01:23:46] Hos IG da, så finnes det antingen standardkontrakt, eller det finnes minikontrakt. Handler det standardkontraktet, så har det et underliggende verde på 100 000 kroner på den første valutan i valutakrysset.

[01:23:46 - 01:24:07] Er det euro dollar, kjøper du ett kontrakt av euro dollar, så er det 100 000 euro. Om du skulle kjøpe et minikontrakt, så er det underliggende verde 10 000 euro på euro dollar. En annen sak hos IG er at du kan antingen handle DMA,

[01:24:07 - 01:24:24] Direct Market Access. Du har tilgong til Interbank-markedens priser. Du ser orderboken på valutene, og du handler i prinsipp til samme priser som de profesjonelle aktørene gjør. Men da må det hende standardkontrakten,

[01:24:24 - 01:24:40] som har et underliggende verde på 100 000 kroner. Marginen er veldig låg på valuter, så det bruker ligge på 0,5 %. Du behøver ikke så mye kapital på kontot for å ta en posisjon.

[01:24:40 - 01:25:00] Det er også på grunn av at valuter ikke er så volatile. En rørelse på over 1 % i en valuta tolker man som ganske kraftfull. Hvordan tilbyr produktene deg de større og mest aktive?

[01:25:00 - 01:25:16] I podcasten snakker vi ofte om algoritmisk trading, robothandel. Tilbyr dere produktene som er mer moderne? Er det folk som bruker det hos dere?

[01:25:16 - 01:25:32] Vi erbjuder en analys- og handelsapplikasjon som heter ProRealTime. Der kan man kjøre algoritmiske trading-strategier. Det er vanlig å kjøre algoritmiske trading-strategier på euro-dollar,

[01:25:32 - 01:25:49] dollar mot yen, eller DAX, tysklands futures. Det er en veldig låg transisjonskostnad, som er nødvendig når man handler mye.