Episode 21 - Markedet er ikke slik du tror

[00:00 - 00:15] 🎵 The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. 🎵

[00:15 - 00:34] Velkommen til en ny episode av Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Det føles som det er et år siden vi gjorde dette sist. Sikkert på grunn av vinterferien imellom. Ja, vinterferien var litt permafrost. I dag skal vi prøve oss på litt mer tematikk.

[00:34 - 00:52] Da har jo markedet gått opp igjen. I dag skal vi snakke om at markedet ikke er det du tror det er. Så får vi se om vi klarer å holde oss til tema. Før vi starter skal jeg introdusere vårt samarbeidspartner, som er IG Markets. IG Markets er en nettmegler for private investorer og tredjere,

[00:52 - 01:10] som er aktiv i finansmarkedet og som har høye krav til teknologi og plattform. Hos IG kan du handle et bredt spekter av markedet. I tillegg til norske aksjer som veldig mange norske kunder er interessert i, kan du handle stort sett alt av internasjonale aksjer både lang og kort.

[01:10 - 01:29] Du kan også handle råvarer, relativt eksotiske råvarer, som apelsin og sukker. Selvfølgelig kan du handle valuta og statsopposasjoner og liknande. Det er også veldig populært å kunne shorte aksjer gjennom IG, som tidvis kan være lettere enn å shorte i markedet.

[01:30 - 01:48] På slutten av episoden har vi en samtale med Erik Hansen, og før vi starter skal vi bare spille et bittelite utdraget. Du handler anten US crude eller Brunt crude, og det gjør du via CFDs hos IG.

[01:48 - 02:07] CFD-en baseres på underliggende termin som du har handlet. Da har vi standardkontrakten, eller vi har også mini-kontrakter om vi vil handle litt leggere i size. Da starter vi med episoden. Overordnet tema på råplyen er at markedet ikke er det du tror det er.

[02:07 - 02:23] Men før vi starter så har jeg lyst til å spørre Peter. Det siste halve året har vi snakket nesten hver dag. 99% hver dag. Av og til kommer du med utsang som er mye mer direkte enn ellers,

[02:23 - 02:40] der du plutselig er interessert i et eller annet nivå, enten det er aksjemarkedet, bitcoin eller et eller annet. Jeg vet ikke om du trader rundt i dette nivået, men i retrospekt har det vist seg at du har en uncanny evne til å klare å se hvor ting snur.

[02:41 - 02:59] For eksempel siste gangen var det med bitcoin, der du sa at 6000 dollar var et naturlig nivå. Da vi lå på 7,5 og det var fallende. Og etter det dobblet det seg, mer eller mindre. Jeg gikk rett under 6000 og så opp igjen. Så det jeg lurer på er, hva er det du ser når du ser ting mørke?

[03:00 - 03:17] Det er flere ting når det gjelder, hvis vi tar bitcoin. Vi var jo på en måte positive i denne podcasten til bitcoin, da bitcoin var lav. Og så gikk vi motsatt, det gikk over stokk og stein.

[03:17 - 03:34] Når det passerte opp gjennom 15 000 og opp mot 20 000 dollar per bitcoin, da sa vi at nå er det galskap. Men de hadde veldig mye med hvem det var som kom på banen. Du hadde jo teknologer og folk med spesiell interesse

[03:34 - 03:54] tidlig i spillet, i anførselsteinen. Men etter hvert så kommer jo alle, det blir på alles lepper. Og alle har en mening om det. Og det er litt det som skjer. Og på samme måten på vei ned, så la jeg også merke til det,

[03:54 - 04:11] de som har positive snudd seg til å være negative, noen var desperate. Jeg så på en del av nyhetskanalene hvor folk refererte til mine kontakter i Sør-Korea, kommer fra tullinger, som sier at mine kontakter i Sør-Korea sier at de kommer ikke til

[04:11 - 04:30] å gjøre noe når det gjelder begrensningen når det gjelder bitcoin. Kineserne kommer ikke til å gjøre det. Det var en sånn desperation. Og så la jeg merke til at flere begynte å si at det skal i hvert fall til 5 000. Og det var forbausende mange som sa at det skulle til 5 000.

[04:30 - 04:46] Jeg trodde jo at det skulle ned, men jeg tenkte, vet du hva? Det gjør det ikke. Får jeg det på 6 000, så er det et bra kjøp. Det kommer til å være, altså den har tømt ut alt hvis det kommer til 5 000. Det kunne jo gått godt til 5 000, jeg kunne jo ikke utlåket at det gjorde det,

[04:46 - 05:05] men det har litt med adferd å gjøre. Og den adferden du ser i markedet, det er jo helt skrudda fra fallet de, altså de som var interessert i å kjøpe på 15, 16, 17, 18 og 19 000 dollar, hadde blitt helt borte, hørte ikke noe fra dem. Jeg ble bombardert i periodene, altså fra 12 000 eller noe sånt nå oppover,

[05:05 - 05:22] så ble jeg bombardert av henvendelser når jeg hatt bitcoin. Og motsatt, du hører ingenting fra dem når det er billig, alle skal ha det når det er dyrt. Så det er egentlig det man kaller behavioral science i praksis, altså du observerer det som foregår, og sier, vet du hva, her,

[05:22 - 05:44] såpass mange fokuserer på dette 5 000-nivået, tenkte jeg, ok, jeg har ikke noe tro på det, jeg tror ikke det går så, jeg er mer enn happy på å være long på 6 000. Mer enn happy. Så får jeg liksom være ute 1 000 dollar hvis man bomber. Et typisk nivå som veldig mange er opptatt av er helt rundt 10 000-100 000.

[05:45 - 06:02] Er det så enkelt at du tenker at det kommer til å stoppe rett før eller raser igjen da? Ja, altså noen ganger så har disse magisk kraft, i hvert fall tidligere så ble det gjort studier på sånne rundetall.

[06:03 - 06:21] Jeg vet ikke om det gjelder like mye nå, fordi nå ser du spoofing, og spoofing det er at noen hiver ut en øydre, eller selger et lite antall ned for å trygge et sånt nivå. I det siste av de dataene jeg har sett på,

[06:21 - 06:44] så er det ofte at hvis du treffer sånne nivåer, så reverserer det faktisk. La oss si du går gjennom et nivå som alle fokuserer på, så går den pittelitt igjen gjennom, sånn at alle stopplåser blir rett og slett utløst, og så drar vi av gården andre veien. Så de som da setter sånn buy stopp eller sell stopp-øydre på sånne nivåer,

[06:44 - 07:01] blir ofte trygget feil da. Slik at jeg bruker ikke de der, altså som alle andre så må jeg også ha stopplåser i markedet, men jeg bruker ikke de regnende, jeg bruker finansielle stopplåser, jeg er ikke villig til å tape mer enn x på en handel.

[07:02 - 07:18] Og jeg bruker ikke disse naturlige nivåene som alle ser på. Hvis jeg er veldig langsiktig, kanskje du kan gjøre det, men jeg bruker mye heller finansielle stopplåser selv, enn å bruke disse tekniske nivåene som alle driver å referere til.

[07:19 - 07:35] Så når du så 6000, så var det ikke et Fibonacci nivå? Nei, jeg tror ikke 6000 var i nærheten av et Fibonacci, det har ikke, nei det var ikke et Fibonacci, det vet jeg ikke. Jeg tror, altså problemet var akkurat når det gjelder Fibonacci nivåer da,

[07:35 - 07:53] for å ta det og Bitcoin, så hadde jeg et problem med å finne hvor oppgangen egentlig startet fra, for å kunne kalkulere det. Jeg forsøkte faktisk det, jeg forsøkte å se på den type nivåen, men jeg fant ikke et nivå som jeg kunne si at her startet det fra,

[07:53 - 08:13] slik at jeg kunne på en måte måle meg frem til hva et Fibonacci reaksjonsnivå ville være. Når det gjelder det, så for øvrig S&P 500 oppgangen stoppet, altså den, ikke til nedsiden, men når den spratt opp igjen, så hang den rundt et Fibonacci nivå før den brøt igjennom i går.

[08:13 - 08:30] Så jeg ser på de tallene, jeg ser på de forholdstallene, hvis de kan forklare bevegelser i galakser og kødanse på motorveier, så kan det sikkert også forklare en del av finansmarkedet, for å si det på den måten.

[08:30 - 08:50] Ser du noe? Ja, når det gjelder hva? Du bruker å se ting ut av det blå. Ja, det er ingen sånn åpenbare annet enn at jeg synes jeg traf rimelig nøye på den korreksjonen markedet hadde,

[08:50 - 09:10] og jeg bruker S&P 500 som min proxy for det, og jeg tror jeg var 1,4 prosent fra bunnen når jeg mente at nå var det over. Altså vi hadde reagert 1,4 prosent opp fra bunnen på den dagen hvor det bunnet ut.

[09:10 - 09:26] Så du ville se reversen før det på en måte? Nei, det var bare tilfeldig. Det var egentlig bare tilfeldig. Når jeg satt og så på det, jeg så etter et nivå, eller jeg så etter visse ting, og jeg så blant annet hvor mange som snødde seg, plutselig var negativ, og hvor lett det var for dem å gå fra

[09:26 - 09:45] å være det de kaller stålbull til nå og si at nei, nå skulle det videre ned. Det var folk som aldri hadde sett for seg en korreksjon som på en måte hevde seg på å si at ja, ja, det var klart ventet, og nå skulle det videre ned. Altså det var så enkelt å gjøre det, og plutselig det fikk så mye negativt omtale

[09:45 - 10:03] at jeg tenkte ok, her ekshauster markedet, altså her gjør det fra seg den selgingen det skal, og så hadde du den kraftige, den dagen der skjøt markedet veldig til nedsiden, og så tenkte jeg ok, her er det verdt. Altså her kan du tape noen prosent hvis du går inn, men du taper ikke, altså hvis du har en stopplås,

[10:03 - 10:19] men du taper ikke store beløp på det. Men jeg tror at det vi så, altså bare for å si det, for å sette et større perspektiv, det var Forshelve. Det er Forshelve, og nå har vi en periode hvor liksom vi, som er hyggelig, før du ruller over.

[10:19 - 10:35] Det er liksom den teorien jeg jobber ut ifra, og hvorfor? Jo fordi ting har ikke forandret seg. Altså gjelden har ikke blitt mindre. Husk på det, altså det paradoxale her er at den nedgangen, nå har alle liksom kommet på, det er ganske morsomt,

[10:35 - 10:54] altså de folk som ikke visste hva voltetilitetsproduktet var før, har nå gitt skylden, alle gir nå skylden til at det var et voltetilitetsprodukt. Og vi snakket om at et kryptomarked, som da kryptovalutaene totalt sett som var oppi 600 milliarder dollar, at hvis det kollapset så kunne det få til ringvirkning i aksjemarkedet.

[10:54 - 11:11] De mente folk at nei, det var bare tull, fordi aksjemarkedet var mye større. Men hva er det de gjør? Jo de har gitt skylden på et produkt, det der XIV-produktet, som var på 2,2 milliarder dollar. Det har plutselig fått skylden for, så 2,2 milliarder kunne rokke et aksjemarked,

[11:11 - 11:28] men 600 milliarder kunne ikke gjøre det. Go figure. Det har vært skrevet mye og snakket mye om XIV, som er den ETF-en som var levered inverse av Vixen. Og Vixen i seg selv var en index over opsjonsprising.

[11:28 - 11:46] I hvert fall i norske medier, og ikke kanskje specialistmedier, så er på en måte historien litt sånn ufullstendig kommet ut. Der folk er overnatta eksperter på voltetilitetsprodukter, og forklarer det veldig enkelt og sier at det her er kompliserte derivater,

[11:46 - 12:04] og så går den videre og sier at liksom ... Men det var opplagt at dette var farlig, ikke sant? Og det sier de etter at ... Jim Fraimer kaller det en håndfull idiot, da. Og det virkes med litt sånn ufullstendig forklaring, da. Nå kan vi gå igjennom hva det var som skjedde spesifikt den dagen. Ja, så det har egentlig med hedgingmekanismen ...

[12:04 - 12:20] For det første, XIV-produktet er ... Altså tenk på det, det er et strukturert produkt, laget av en bank, kreditsvis laget etter produktet, og så i stedet for å selge det som et strukturert produkt, altså hva det egentlig er, så pakker man det inn i et fond,

[12:20 - 12:38] altså en ETF, et Børsnotert Fond, Exchange Traded Fund, og selger det. Og fordi det steg ... Over seks år var det steget 700 %. 180 % i fjor. Ja, og over en dag så taper det 96 %.

[12:38 - 12:55] Det er liksom det, men hvordan kan dette skje? Jo, fordi greiene var at når man begynte å gjøre dette her, det er noe helt annet å selge VIX-indeksen hvis du får 30 for den. La oss si at du får 36 for ... Eller 2,30 for VIXen.

[12:55 - 13:11] Det tilsvarer 2 % bevegelse i S&P 500 om dagen. Vi har ikke det. Vi har ikke 2 % bevegelse. Det vil si at to av tre dager skal S&P 500, som er indeksen som VIXen måler, altså svingningene på,

[13:11 - 13:28] den skulle da svinge 2 % om dagen. Det gjorde den helt klart ikke. Så hvis du hadde muligheten til å selge VIX på 30, så var det store sjanse for at du ville tjene penger. Men så tikker jo VIXen ned og ned og ned, og på 16 % så tilsvarer det 1 % om dagen. Kan S&P 500 svinge 1 % om dagen?

[13:28 - 13:46] Ja, den kan absolutt gjøre det. Men så har vi kvantitative lettelser, altså det at sentralbanker kjøper verdipapirer, som demper svingningene ytterligere. Så faller jo VIXen helt ned på 8-tallet, det er en halv prosent om dagen. Og her i området mellom 11 og 9,

[13:46 - 14:05] får de med seg Nomura, som selger dette til alle sine privatkunder, private banking kunder til Nomura. Det er derfor du så hele Nomura-gjengen stå der med bukkeleken foran og skamme seg. Var det sånn det var? Ja. Så du får inn, og akkurat på denne chattkanalen

[14:05 - 14:21] som du og jeg snakker på daglig, så var det flere ganger vi sa, hvem er det som selger dette her nede? Vi sa jo liksom, hvem er det som selger dette her nede? Det er jo meningsløst å selge det her. Vi sa jo at VIX på rundt 9 var et kjøp.

[14:21 - 14:37] Ja. Får du det rundt her er det bare å kjøpe. Og hvorfor er det? Hvis jeg kan bare fullføre det resonnementet, hvis du har for eksempel en VIX på, la oss si at du har en VIX på 16 da,

[14:37 - 14:54] hvis den var på 16, da har du et ganske normalfordelt utfall. Du har 1% svingninger om dagen i S&P 500, det er det du egentlig kjøper eller selger der. Og du kan si at sjansene for at den blir mindre eller større kan være noenlunde den samme. Men når du flytter den ned til 8,

[14:54 - 15:11] da endrer du den distribusjonen, da er nedsiden din veldig begrenset, og oppsiden blir nesten ubegrenset. Og det tar ikke folk hensyn til, det at distribusjonen, altså fordelingen av mulig utfall, endrer seg etter hvert som den faller.

[15:11 - 15:29] For så vidt også hvis en steg nok, så vil du også få en endring etter utfallet. Så folk tenker ikke på at distribusjonen, fordelingen har endret seg. Og det gjorde egentlig ikke kredittsvis heller. For ved slutten av hver dag så må kredittsvis rebalansere denne indeksen.

[15:29 - 15:47] Og de har da solgt denne her, slik at på slutten av dagen så må de rebalansere. Og du kan si at de har en mulighet, og det er hvis den dobler seg, da er det i dokumentasjon til dette fondet,

[15:47 - 16:04] da kan de stoppe hele greia. Så hvis du har da for eksempel en viks på, men hvis du har for eksempel en viks på 30, så er det liten sannsynlighet at den går til 60. Det kan skje, men det er ganske lite sannsynlig.

[16:04 - 16:21] Når du har den på 10, og du får et eller annet sjokk, og gud forbi 8, og du får et sjokk, da er det jo mer enn sannsynlig at det kan gå den andre. Slik at det som skjer er at når du kommer ned, de rebalanserer hedgene sine hver eneste dag,

[16:21 - 16:38] når idb-børsen stenger. Da vet de hva de skal gjøre. Så de sitter gjennom denne dagen, og så kommer de til slutten og skal ha 2 milliarder dollar med vikser på et øyeblikk. Og de kjører det markedet noe så hemmingsløst,

[16:38 - 16:56] for det er jo ikke en likviditet i det, det er tre kvart omsetningen til en full dag. Futures markedet. Futures markedet, som de skal ha gjort på slutten av dagen, for de er nødt til å gjøre noe enormt med Futures. De har 200 000 vikskontrakter som må på en måte handles her,

[16:56 - 17:13] og det er ikke likviditet til det, og så eksploderer hele produktet. Ja, egentlig imploderer. Ja, og vi satt jo faktisk og fulgte dette live, og skjønte først ikke helt hva som skjedde. Det tok kanskje fem minutter før vi, det var halvveis i fallet, og vi skjønte at, og så kom over det,

[17:13 - 17:29] så satte jeg og leste prospektet, og så kom over det likvidere. Vi satt jo og så på kursen til XIV, og det var det som var litt uforståelig, i det øyeblikket du så hva viksen gjorde, så var det opplagt hva de gjorde, men vi satt jo og så på det, og tenkte,

[17:29 - 17:46] dette var en feilprint, det kan ikke være mulig. Ja, man skulle jo tro at det var rett og slett en teknisk feil med fiden, fordi at når den er ned 16% eller 10% ned dagen, og så er den ned plutselig 50% i after hours. Ja, så du hadde to dager der, bare så det,

[17:46 - 18:04] du hadde to dager, den ene går den fra 16 til 38, og den andre fra 22 til 50. Men vi kommer jo inn, vi har mange temaer i dag, og hvor mye vi skal inn om, fordi at markedet er ikke helt utrolig. Og det her er litt sånn at vi kan si at ETF-a, kompliserte ETF-a, er komplisert,

[18:04 - 18:20] og du må lese prospektet for å vite hva du dealer med. Og selv når du leser prospektet, så er det vanskelig å forstå. Men det står klart og tydelig i prospektet at ikke bare er det en sjanse for at det her kommer til å på et eller annet tid likvideres,

[18:20 - 18:37] men jeg tror det står at det her kommer på et eller annet tidspunkt til å likvideres. Det kommer til å gå galt en gang. Og det står i ganske tydelig språk. Men folk brydde seg ikke. Jeg jobbet med en kar amerikaner før, som var lastet oppi det her, og i løpet av så gikk jeg tilbake,

[18:37 - 18:53] bare for å se hva han hadde skrevet på internett om meg. Og i løpet av ti minutter, så var han bessevisser på hvor mye de hadde måttet gi fengsel, eller alt mulig. Der han bare ikke hadde giddet å lese det. Han tappte masse penger på det, men han gjorde jo alltid offentlig,

[18:53 - 19:09] så han følte han måtte dele det. Og han som satt og kjevte, smelte den å siden. Han hadde tapt sikkert flere års inntekter, som han bortdød på den kvelden, fordi han skulle plukke opp småpeng. Det var folk som tappte alt. Altså, fordi dette produktet, altså hvorfor kjøper man Vixen, eller Exyvene?

[19:09 - 19:26] Jo, fordi det produktet har gått bra i fjor. Var du sa 170 prosent opp, 180 prosent opp. Året før hadde det gått, året før hadde det gått, året før hadde det gått. Det virket som en pengemaskin. Og så, det som skjer er at, det er jo ikke bare, altså det er rådgivere som ikke har lest hva dette dreier seg om.

[19:26 - 19:44] Ta for eksempel Nomura. Privatebankerne der hadde heller ikke forstått hva dette var. Og derfor så måtte de stå der, ikke sant? Derfor sto hele gjengen der og boket. Men de hadde ikke investert i det selv. Og paradokset her var jo, i forrige uke så kom Kreditsviss ut med resultater som viser bra tradingresultater for første gang.

[19:44 - 20:02] Så de har tjent masse penger på det. Og poenget er at, du hører jo alltid det der, ingen har tatt penger på aksjer hvis de sitter lenge nok. Vel, her sitter de med et fond, som blir nedlagt etter et fall på 95 prosent. Eller 94 prosent når det endelig stenger.

[20:02 - 20:19] Og du får ikke de pengene tilbake. Det er ikke sånn at du kan si, ok, det kommer sikkert opp igjen. Nei, fondene er stengt. Resultatet, altså tapet ditt er blitt realisert. Du får tilbake 6 prosent av verdien, hvis du er heldig. Altså alle som går på en smøl på en carry trade,

[20:19 - 20:35] blir som regel lattlegjort. Så hvis du eide Sveitsefrang for eksempel, i 2008. Eller 2015, da det gikk 40 prosent. Men hvis du liksom var, Ja, hvis du var dum nok til å gjøre det, så var det, åh, hvor dum du var.

[20:35 - 20:52] Men det var jo en ting som hadde blitt gjort i 10 år før. Og alle hadde sagt at det her var bare smart. Sånn at av en eller annen grunn, så carry trade bærer med seg en, det bærer med seg en eller annen stigma. Knyttet til. Jeg har en morsom historie der.

[20:52 - 21:08] Jeg var i Stavanger for å holde en foredrag, og det var rett ved sola. Og jeg skulle holde to foredrag den dagen. Første på formiddagen, og sindre på kvelden. Og til dette formiddagsforedraget,

[21:08 - 21:25] så kommer det masse vis av folk. Og alle er liksom sånn ganske godt trent, kort hår og hele greia. Alle ser ganske like ut, hele gjengen. Jeg tenkte at det er merkelig. Jeg lurer på om det var en sekt i nærheten eller noe sånt. Og jeg skulle blant annet snakke om valuta,

[21:25 - 21:42] carry trade og alt med det sånt. Og faktisk advare mot det. Dette her var vel, det var 2001 eller 2002 eller noe sånt. Og så er det en som rekker opp hånda for å spørre, og da kommer politi, fordi han har jakke på seg, da kommer politiskiltet frem på brystet.

[21:42 - 21:58] Hele gjengen var politifolk. Jeg tuller ikke. De var politifolk. Alle hadde lån i Sveitserfrank eller igjen. Det er ganske interessant. Noen har solgt inn på politikamere. Jeg har hørt at folk selger på gamle hjem,

[21:58 - 22:14] men det er noe mer risiko å selge på politikamere, vil jeg tro. Men det gikk den gangen. Det er bygd i Nord-Norge, der 96% kjøper seg inn i pyramidespill. Det startet med politimannen. Eller sånn, borgemester. Nei, hva heter det? Rodmann? Nei, hva heter det?

[22:14 - 22:33] Politimannen i en sånn lite bygd. Er det fylkesmann? Nei, jeg vet ikke. Det heter det på Sveibås og Albar i hvert fall. Nei, hva heter det når det er en kare? Lensmann. Lensmann, fy. Er det du som er norsk? Men det her bringer oss over veldig smidig til det neste temaet som er igjen.

[22:33 - 22:50] Prøver å minne oss på hva vi snakket om. At ting er ikke helt som du tror det. Og det er at de her lette produktene er egentlig mye mer kompliserte. Og triggeret kan være relativt enkelt å se. Eller relativt komplisert.

[22:50 - 23:06] Men det som er definitivt det mest forskutterte problemet, alle vet at det er kommer. Og likevel tilsynelatende tar det folk på senga. Og det gjelder. Og det er to elementer som nå tynger finansmarkedene.

[23:06 - 23:26] Og i mine øyne må være en gigantisk utdaterert bombe. Det ene er marginihjelden på aksjehandel og andre produkter. Som vi nå har sett i for eksempel Exiv, som var belånt. Men i mye, mye større grad i aksjemarkedet. Og på andre er det enorme stats- og selskapshjelden.

[23:26 - 23:43] Hva blir det for noe? Hvis du ser på marginihjelden, så er det en rekordstor... Vi satt forrige uke en ny rekord i USA igjen. På belåning til å kjøpe aksjer. Kineserne valgte en litt...

[23:43 - 23:59] Der begynte de å få problemer. For det vaklet litt der borte under korreksjonen i aksjemarkedet. Men de løste det veldig enkelt med å stanse trading i aksjer som nærmet seg nivåer som ville kreve mer risikrestilse.

[23:59 - 24:19] Det er ganske hyggelig av myndighetene. Da kan du bare sette deg tilbake og klage. Jeg vet, hele resten av verden detter fra hverandre. Men aksjen min har ikke nådd det nivået. Da kan du snakke om... Det som er greiene er at vi har gått fra markeder som har vært relativt

[24:20 - 24:40] frie til markeder som styres av myndigheter i stor grad. Central planners driver og bestemmer hva som skal skje i markedene. Det er ikke holdbart over tid, for det blir som en demning som får mer vann i seg.

[24:40 - 25:00] Men det er egentlig det som foregår. Du småslukker brannet rundt omkring. Så håper vi at det går videre. Jeg forstår frykten til mange av de som tørnet og sa at nå går det til helvete. Når vi falt tidlig i månten.

[25:00 - 25:18] Jeg forstår det, for de så jo også den belåningen og tenkte Herregud, nå blir det svart her. Så jeg skjønner på en måte reaksjonen deres. Men samtidig har vi hatt den der brannslukkingen nå. Og igjen så virket den. Men det er spennende å se.

[25:18 - 25:35] Spesielt i en tid hvor man nå forventer generell renteoppgang. Det er ikke det at det er generell renteoppgang enda, men det er USA har begynt. Vi tror at Norge, eller vi, mange mener at Norge kommer antageligvis mot slutten av dette året.

[25:35 - 25:53] Storbritannia kan komme. EU ligger vel litt og vaker fortsatt. Hva synes du om at Bloomberg begynner å dekke live fra gjeldseleksjonene til USA? For første gang. Seleksjonene? De håper vel på et skup der.

[25:53 - 26:12] Men er ikke det besyndelig i seg selv at de er der? At de bryr seg om eleksjonene? Det her er jo rullering av gjeld. Gjerne kortsiktig gjeld. Og veldig, veldig, veldig nye penger. Jo, men du kan si at det knaker jo litt i gjeld. Det er ikke bare der, men OES, Libor-spreaden har gått ut.

[26:12 - 26:30] Altså man drar bankene har mindre tillit til hverandre. Altså banker, bare for å si det på den måten, de fønder seg veldig mye i det korte markedet. I overnight-swapper, altså i overnight-markedet. Eller veldig kort, altså det er typisk for banker å gjøre det. De låner inn kort og låner ut lengre.

[26:30 - 26:50] For de lengre ut på rentekurven får de bedre betalt. Så la oss si at de kan låne til en halv prosent og låne ut til en prosent. Pluss de marginene de tar. Men nå har vi sett i det siste at den OES-Libor-spreaden, som er veldig enkelt for å ikke bli helt teknisk i dette her,

[26:50 - 27:09] måler hvordan banker ser på hverandre i forhold til kreditrisiko. Den spreaden har gått kraftig ut. Og den er nå på 2007-nivåer. Nå begynner det å bli interessant der. Så kan du lure på hva det er bankene ser som ikke vi ser.

[27:09 - 27:27] Fordi vi ser jo ikke den mistilliten til bankene noen annen sted. Men bankene seg imellom, viser med noe. Ok, nå har vi hatt noen dager hvor den spreaden har vært vi. Så får vi se om dette holder. Men det er i hvert fall verdt å se på. Når bankene ikke synes at kollegaene,

[27:28 - 27:49] og andre banker er solid nok til at de vil låne penger ut til dem, da kan det være greit å sette seg litt opp i stolen. Men igjen, du har et svært instrumentpanel. Dette er ikke som den der hakket før motoren din skjærer seg type greie.

[27:49 - 28:05] Den varsler at motoren din er litt varmere enn det den burde være. I podcasten her har vi snakket om viksen i et år før det var relevant. Du så jo et eller annet der. Ja, absolutt. Jeg så nettopp tradingmulighetene.

[28:05 - 28:23] Når du kom så lavt, bare for å repetere, den der endringen i de mulige utfallene. Ingen snakker om disse tingene på den måten. Det er klart at hvis du har en viks nede på 8%,

[28:23 - 28:41] så går den ikke til null med mindre alle børsene stenger, og vi får et fast kurssystem på aksjer. Hvis du har tro på det, da kan du fortsette å selge. Men det så ingen foreslå. Men likevel handlede folk som om de trodde at noe sånt kunne skje.

[28:41 - 28:58] At nå skulle alle svingningene bli borte. Skulle bare tas borte. Men samtidig som du er der nede, så burde du også tenke, ja, men hva hvis ikke dette skjer? Hva hvis noe går gærent der ute? Hva hvis Nordkorea, USA, et eller annet skjer,

[28:58 - 29:16] Jemen avfyrer og treffer en rakett som faktisk treffer Riyadh? Da får du plutselig en voldsom oppgang i bekymring, som gir seg utslag i blant annet viksen. Slik at utfallsrommet ditt er helt forskjellig,

[29:16 - 29:33] og folk tenker på en måte, ikke det der? Åja, men åtte, da skal det til seks, da. Ja vel, ok. Men hvis vi tar det Åje Selibor-spleiden, jeg kan ikke huske siste gangen du refererte til det. Jeg måtte google den, og jeg klarte ikke å finne noen nyheter. Du må jo gå tilbake i tid for å se at den har beveget seg ut,

[29:33 - 29:51] sånn som den har gjort nå. Men folk følger ikke med på disse tingene. Jo, men altså, de søkte på Google nu, ingen signifikant. Og det årsakene til det er at du antageligvis ikke har, det er ikke en del av instrumentpanelet ditt. Nei, men det er bekymringsverdig.

[29:51 - 30:08] Men også interessant at du påpeker noe av det. Det er det jeg mener, at en person med mye markedserfaring både som market maker og trader, så er det interessant hva du interesserer deg for. Ja, men altså, dette er liksom hvordan hjernen vår virker. Altså, ta Jomkepur-krigen,

[30:08 - 30:24] og ta en analogi til dem. Ikke sant? Altså, hvor en rekke arabiske stater bestemmer seg for å angripe Israel. Israel hadde en hevd av sensorer, utav seg etterretningstype sensorer. Det var, jeg tror det var,

[30:24 - 30:40] egypterne som hadde en stor militær øvelse. Alt disse tingene, og de lyttet på. De hadde sensorer i bakken, de hadde alle mulige ting. De hadde til og med folk som fortalte dem, altså folk på innsiden som fortalte dem at noe skulle skje,

[30:40 - 30:58] men de ignorerte alle, for de trodde ikke det var mulig. De trodde rett og slett ikke det var mulig at disse landene ville gå til angrep på dem. Helt inntil flyalarmene går av i Tel Aviv. Nå vet vi av historien at Israel vinner jo denne krigen,

[30:58 - 31:16] men poenget mitt er at de ignorerte alle sensorene der ute. Altså sensor etter sensor etter sensor indikerte at noe var annerledes. Blant annet, de lyttet jo på radiosambandet til denne militære øvelsen,

[31:16 - 31:33] som motparten hadde, eller jeg tror det var egypterne hadde. Og de hadde gjort alltid. Mens denne gangen var det plutselig ingen kommunikasjon. Så det brøt med det normale, ikke sant? Det fantes ingen kommunikasjon plutselig.

[31:33 - 31:49] Disse stridsvognene og de andre snakket ikke sammen. Og det var jo de som sa at dette her var merkelig. Og det var stadig noen som sa at dette er merkelig. Vi har sensor i bakken, de begynner å oppfatte ting i områder hvor det ikke skal være noen. Er ikke det litt rart da?

[31:49 - 32:06] Jo, det hadde kommet inn mer og mer, og alle sa ja, det er rart, men ingen gjorde noe. Og på samme måte, ikke sant? I moderne nå så hiver man jo opp ting etter hvert som, ikke sant, i dag er det alltid elektronisk, så du hiver opp på svære tavler alt som du trenger. Og når du da ser det totale bildet,

[32:06 - 32:22] det er akkurat som du tar inn de instrumentene som du trenger, ikke sant? Altså du begynner å se at motoren din går varm, for eksempel, ok, ta inn de her instrumentene som kan indikere et eller annet i forbindelse med det. Er det nok olje, er det og så videre? Har jeg nok vann på, er det nok kjølevæske? Alle disse tingene som du, men nei.

[32:23 - 32:39] Ingen gjør det. Åh, da er det varm ja. Kanskje han blir kald igjen. Kanskje han skjærer seg. Kan jeg si litt spørsmål om Israel, som du kanskje vet, kommer fra en bok som heter World War Z, som er en sånn zombie-bok.

[32:39 - 32:56] Men det er veldig interessant. Jeg har ikke lest den, ja. Anbefaltes på sterkeste faktisk. Helt fantastisk bok til å være sånn litteratur. Og jeg synes zombie-ting er tull, men det som er interessant der er at du får se hvordan de forskjellige landene reagerer på zombie-trusselen. Og nettopp Israel, der snakker de om at de har en metode,

[32:56 - 33:12] nå vet jeg ikke om det er fiktivt eller ikke, men det er en sånn skepsis i Israel for alt, alt på grunn av 2. verdenskrig, at man har sett hvor ille ting kan bli. Sånn at det de beskriver i boka er at du har alltid en person som får oppgaven til å være en slags devilsadvokat.

[33:12 - 33:29] En person som får oppgaven til å... Red team. Er det reelt eller? Ja, men det bruker alle eterretningsorganisasjoner. Nei, men jeg mener det er et sånt stat. Ja, men man bruker det. Red team brukes jo. Det brukes... Innenfor etterretningstjenester så brukes det. For å på en måte tenke det utenkelige.

[33:29 - 33:46] Ja, altså, nei, det brukes mer for å på en måte ta den andre siden. Jeg brukte det selv faktisk som forvalter. Jeg ville få noen til å ta den andre siden av et argument. Jeg ville si, ok, jeg har tro på dette. Jeg tror dette skal skje.

[33:46 - 34:03] Og så ville jeg for eksempel si til Tim, som ofte ble brukt til dette her. Kan du... Din jobb er å bevise det motsatte. Og det verste var, ved flere anledninger,

[34:03 - 34:19] så gjorde vi det som Tim kom frem til, enn det jeg hadde. Fordi hans argumentet ble rett og slett overveldende, og jeg tenkte, jøss, det der er faktisk smartere. Vi gjør det motsatte. Så det kunne være at jeg mente selv at jeg har en kjempide, men jeg ville bare sjekke den av,

[34:19 - 34:35] så få et sånt redd tim på plass. Men vi fant ut at det hadde en større verdi, fordi noen ganger var det faktisk det motsatte som var det lure å gjøre. Kan du argumentere for at det gjelder ikke et problem? Kan jeg argumentere for at det...

[34:35 - 34:52] Nei. Nei. Sentralbanker kommer bort og fortsetter å pumpe inn uansett hva faen som skjer. Ja, og noen sentralbanker kan gjøre det, men det blir et problem for veldig mange. Altså USA kan jo fortsette å trykke... ECB kan vel fortsette? De har jo sagt at... De har ikke utråket det.

[34:52 - 35:08] ECB kan, men du kan si at... Altså forutsatt at du har gjelden din kun i den valuta som du selger order over. Ikke sant? Så har USA... All USA-signel er i dollar.

[35:08 - 35:24] Ok? Og det betyr jo at... Så sier man, ja, men USA kan gå i konkurs. Nei, det kan jo ikke det, fordi USA kan... Altså, de kan trykke seg ut av problemet. Og så kan du da få disse effektene med vanvittig inflasjon. Ta for eksempel Venezuela i øyeblikket.

[35:24 - 35:41] 13 000 prosent. Det svinger av det. Vi skal være litt forsiktige når vi alle liksom ber om at inflasjonsspøkelse skal komme tilbake igjen. Der har det virkelig kommet tilbake igjen, og de har det ikke bra. Men... Så et land som USA kan...

[35:41 - 35:58] Men det er kun hvis markedskreftet virker. Ikke sant? Og da må ting... Ikke sant? Men for USA-s del så er det jo ikke bare et økonomisk... Det er jo geopolitisk også... Det er sikkerhetspolitisk og geopolitisk i tillegg til økonomisk.

[35:58 - 36:15] Så hvis USA får et problem, ikke sant, et eller annet sted her, så tror jeg at andre, fordi de er så viktig i sikkerhetspolitikken, så tror jeg at andre land vil... De vil få støtte. Hvis det liksom går så gærent, så vil de få støtte av andre regioner.

[36:15 - 36:31] Altså typisk NATO-land. Vil tre... Ikke sant? For eksempel da gjennom ECB og andre vil tre støttende til. Altså nå snakker jeg om hvis det ikke har gått alt for langt. Så ja, men ja, er det gjeldt et problem? Ja, selvfølgelig er det det,

[36:31 - 36:50] fordi den skal betjenes. Og den skal betjenes i en tid hvor rentene stiger. Og da blir det dyrere å betjene den gjelden. Så hvordan skal du gjøre det? Jo, du kan selvfølgelig trykke enda mer penger med den risikoen du utsetter økonomien for.

[36:50 - 37:06] Du kan øke produktiviteten din. Eller du kan prøve å spare deg til dette her. Altså, med andre ord, kutte kostnadene dine. Men hvis ikke noe av det... Men gjør flat out of luck, hvis ikke noen av disse virker, altså. Da har du på en måte...

[37:06 - 37:24] Da er magasinet ditt tomt. Det man må egentlig håpe på er jo at man dør før det går til helvete. Det er... Jeg må si at jeg ser de i Fed, altså hvor gammel er de som... Altså de er jo gråhåret hele gjengen, liksom. Så det er jo tullet ut av dem bare hot potato, liksom.

[37:24 - 37:40] Ja, jeg vet. Bare ikke bli sittende som dere varme poteter. Ikke på min vakt. Ja. Jeg har skrevet litt innlegg på Facebook-sida til Bodgerdsen om... Jeg har begynt å tenke på en sånn auksjon.

[37:40 - 37:57] Jeg husker jeg så en gang en sånn videoklipp fra New York State sin jævlesauksjon. Der det var ingen som møtte opp. Jeg synes det var... Jeg synes det er alltid vanskelig når børsene stenger og sånt. Og plutselig er det ikke mulig å selge aksjer. Altså, de tingene du tar helt for gitt.

[37:57 - 38:14] Det er ikke så... Så når det ikke var mulig å selge aksjer, det var jo mer sånn... Jeg kan si en teknisk årsak, men likevel. Det var noen kjøplader. Og de bare måtte pakke sammen og gå. Og det var veldig interessant å se det videoklippet når de pakket sammen og bare sånn liksom hang med hodet og gikk ut døra. Takk for meg.

[38:14 - 38:30] Siste mann slår av. Lyse. Så det får meg bare til å tenke litt på situasjonen nå, altså. Og jeg har jo lyst til å være optimist. Og det er jo mange grunn til å være optimist. Altså, se på Amazon.

[38:30 - 38:47] Warren Buffett snakket jo masse om Amazon i går. Og at... De har jo faktisk klart å gjøre de her effektiviseringstingene. Ja. Så kanskje... Vi står foran en revolusjon av artificial intelligence, for eksempel. Jo, men jeg tror jo at den digitaliseringen vi ser

[38:48 - 39:05] bidrar til økte effektivisering. Altså, problemet er jo at du har... at du får ikke ut effektene. Fordi du må ta hensyn til arbeidsstyrken, ikke sant? Som på en måte plutselig kan bli hva heter det redundant på norsk?

[39:05 - 39:21] Altså, overflødig. Og her skal man liksom være litt forsiktig med hva man sier og hva man ber om, helt klart. Men det er jo det. Altså, digitaliseringen tar fra folk masse jobber. Og folk... Nå skal det jo sies også at det genereres jo

[39:21 - 39:38] i USA ca. 2-3 millioner helt nye jobber hvert år. Ja. Og det er snakk om jobber som har rike. 2-3 millioner. Sånn at... Det er argumentet der. Jo, men du endrer i demografien. Men du kan si at hvis ikke... Altså, disruptive technology.

[39:38 - 39:54] Altså, hvis du skal ha disrupsjon, hva heter det på norsk? Kalle det det. Altså, da skal jo på en måte du redusere kostnaderne dine med 9-10 deler. For at den skal være disruptive. Kalles disruptive.

[39:54 - 40:10] Målsetningene... Eller måltallene for det. Og det er klart at menneskelig arbeidskraft. Da ta for eksempel innenfor valutaavdelinger og... Alt kan egentlig... Og blir gjort med datamaskiner i dag.

[40:10 - 40:27] Du må ha folk som risiko. Overvåker disse selvfølgelig. Men du har stort sett teknologer. Hva var det Goldman gjorde? De erstattet 200 meglere med... Var det fire eller åtte teknologer? Da skal disse to hundre

[40:27 - 40:44] gå ut og finne andre jobber. Så du gjør store forskyvinger. Og det er klart at hvis du gjør det for brått, du kan ha ønske om å gjøre det fort, men hvis du gjør det for brått, så blir det liksom som å dytte på en

[40:44 - 41:01] ballong med vann. Du presser et sted, det kommer ut et annet. Du får problemer down the road. Men tilbake til dette med gjelden. Det er klart at den må betjenes på en eller annen måte. Og hvis vi ikke får den betjent,

[41:03 - 41:20] dette eksperimentet, alle er forståelig enige om det, at dette eksperimentet med pengetrykking som ble i gang satt for å redde finansmarkedene, har aldri vært prøvet før. Det har aldri vært gjort i en sånn skala. Det er ingen som vet hvordan man skal komme ut av dette.

[41:20 - 41:36] Men alle velger å håpe. Og risikoen, hvis jeg kan bare ta en ting av det, jeg så på i går, så så jeg på hvilken belåningsgrad du kan ha hvis du handler euro mot dollar kontra hvis du handler euro mot sveitsefrank.

[41:38 - 41:54] Euro mot dollar svinger mer enn euro mot sveitsefrank. Så logikken bak det vil være at du vil ha et større sikkerhetskrav for å handle euro mot dollar, enn euro mot sveitsefrank. Men vet du hva tilfellet er?

[41:54 - 42:10] Du må ha fire ganger så mye penger, fire ganger så mye sikkerhet, hvis du skal for å handle, ta en million euro, euro mot sveitsefrank, kontra en million euro, det underliggende beløpet er det samme, en million euro,

[42:10 - 42:27] fire ganger så høyt må du ha for å handle med euro mot sveitsefrank. Hvorfor? Jo, for i 2015, altså tre år siden, så hadde du et kraftig fall, takket være sentralbanken i Sveit,

[42:27 - 42:43] eller et kraftig oppgang i sveitsefranken, fallet i euron. Så det gjør at vi alle tror, tre år senere, så tror man at Åh, det er så farlig! Denne fallen skjedde, den justeringen skjedde, men da likevel tror vi at der ligger faren,

[42:43 - 43:02] mens euro mot dollar har da en vesentlig, altså svinger mer, men har en fjerdel sikkerhetskrav. Kan det ha noe å gjøre med størrelsen? Nei, har ikke noe med størrelsen på valutaen. Størrelsen på antallet handler per dag. Ja, det er klart at den er mindre i euro sveitsefrank

[43:02 - 43:19] enn den er i euro dollar, for det er den største. Så det er jo sånn, men du kan si at poenget mitt er vår persepsjon av hvor risikoen, altså vår forestilling, av hvor denne risikoen ligger, og fordi vi har opplevd noe i 2015, 15. januar 2015,

[43:19 - 43:35] så har vi alle fokusert på, å herregud, mens man ikke tenker på risikoene i det andre, og sånn er det i finansmarkedet. Sånn var det med XIVNO, det var ingen som visste om den en gang. Og det som utløste fallet,

[43:35 - 43:51] hvis vi skal tro alle jannførselstegne ekspertene, var da dette produktet som de færreste hadde hørt om. Så det kommer, for dem lyn fra klar himmel, og vi ser ikke,

[43:51 - 44:09] det samme i hele forsvaret, forresten du får ikke korrekt informasjon, i media, du får den informasjonen som de vil at du skal ha. Vi kan gå over til det, for nå er det ikke meningen å avbryte det her, men vi har litt lite tid, og vi har en del ting vi har lyst til å hoppe inn om,

[44:09 - 44:25] når det gjelder igjen tilbake til det, at markedet ikke er nødvendigvis det du tror det er, og det er avisen. Jeg sendte deg en artikkel fra Financial Times, Financial Times og Bloomberg er jo to veldig solide nyhetskilder, som der du kan stole på det du ser.

[44:25 - 44:45] Og den overskriften til artikkelen var, Quantitative hedge funds take February beatings, og ingressen var, Computer driven trend followers whipsawed as equity rally unraveled this month. Så de selger historien om at datamaskinene er slem,

[44:45 - 45:01] det går til helvete, og alt, og det her er liksom dumen glum. Jeg så den, ja. Og så ser du at her er trendfølgere som går dårlig, så folkelig går det dårlig med en trendfølger. Når en trend forandrer seg, så går det dårlig, i det øyeblikket den brekker, så går det dårlig med en trendfølger, det er helt riktig.

[45:01 - 45:20] Og det skulle vi forvente også. Noen gikk det veldig dårlig med, andre mindre dårlig, men trendfølgere, i det øyeblikket du får en brudd i en trend, så vil de tape penger akkurat i den svingen, så det er som du sier helt forventet. Mens kvantitative fond, det var jo masse kvantitative fond som tjente penger under det fallet.

[45:20 - 45:36] Ingen artikler om det. Ikke en artikler om det. Men jeg skal fortelle deg en annen, og det var en relativt stor hedgefondforvalter, Paul Singer, Elliot Associates heter fondene hans, han forvaltet 39 milliarder dollar. Han er en veldig kjent hedgefondforvalter.

[45:36 - 45:54] Han kommer ut med sin årsrapport, og i den årsrapporten er det to ting han legger vekt på. Det ene er at han tror at kryptovalutter er som tulipan,

[45:54 - 46:11] altså som nedlandske tulipaner, dette blir det ikke nå. Og han mener at markedene står foran et crash. Han tror virkelig at dette skal ned. Hva blir sitert? Hva er det media plukker opp av det? Jo, det er kryptosaken.

[46:11 - 46:28] Det andre nevnes ikke. Så den biten som går ut over flest mennesker, nemlig hvis aksjemarkedet skulle kollapse, hvis han skulle ha rett, den blir ikke nevnt, mens kryptoen, den blir til de grader, altså krypto-storin hans blir til de grader nevnt.

[46:28 - 46:44] Og der har vi, ikke sant, kryptovalutter tror på en måte landssuverenitet, altså evnet til å regulere valuta, dra inn skatter og avgifter, så du har nasjoner som er imot dette her, du har banker som er imot dette her,

[46:44 - 47:03] fordi de kommer til å ta vanvittig av inntektene deres hvis man går over til kryptovalutter. Så alle hiver seg på denne storien, og så glemmer vi den andre biten, den vil vi helst ikke vite. Så nyhetene er ikke korrekte. Det er egentlig hva, altså jeg vil hevde at det er mer beregnet på

[47:03 - 47:21] hva de tror leseren ønsker å vite. Så vi har forlatt det der med objektivitetsprinsipper og sånt, det er mer hva tror jeg folk er interesserte i å vite, for da klikker de på siden min og leser nyheten når jeg får solgt reklame. Det er liksom den biten der. Så jeg synes det var et godt eksempel på

[47:21 - 47:37] hvilken ubalanse som finnes i det. Sånn er det. For å håpe de fleste vet det. Tror du Warren Buffett er en bluff? Dette er jeg som spør deg, det er ikke du som har sagt det,

[47:37 - 47:54] det er vel egentlig jeg som sier det. Tror jeg Warren Buffett er en bluff. Altså jeg hadde stor respekt for Warren Buffett helt frem til, om jeg innrømmer finanskrisen. Da mistet jeg all respekt på en, på en måte, på en historie, og det var når han,

[47:54 - 48:10] han har utstett forsikring på obligasjoner, frivillig utstett, dette er sånn folk har, kredit til Folsvap, som da, altså konkursbeskyttelse, han har solgt det på bøtter av obligasjoner, både nasjonale,

[48:10 - 48:28] altså obligasjoner, men også på enkeltselskaper. Og så vet vi hva som skjer under finanskrisen, da er det jo mange som går i konkurs. Og disse, og da må han jo selvfølgelig betale ut, fordi han har jo forsikret mot dette her. Og hva gjør han? Jo, han går til den amerikanske finansministeren

[48:28 - 48:45] og ber de å erklære disse kontraktene for ulovlige, og at de ikke skal utbetales. Og heldigvis, heldigvis så gjorde ikke amerikansk finansminister, for han skjønte vel antageligvis konsekvensen at hvis han gjorde det ville være en norme for markedene.

[48:45 - 49:04] Men, altså det har jo ingen skam føler jeg, når du har liksom bomutt. Men, hvis vi går tilbake til Buffett, hvor er vi her nå? Jo, altså de hadde jo et resultat vesentlig bedre enn i fjor, tjente massevis av penger, jeg tror det var ikke noe sånt som en 7-80% resultatforbedring.

[49:04 - 49:20] Men det interessante med det er at hvis du ser på resultatet, så var 65, altså godt over halvparten, nesten to tredeler, kom fra denne skatteendringen som Trump gjorde. Mens han tappte for første gang på 14 år, så tappte han på reassuranse.

[49:21 - 49:40] Og der var det disse katastrofene, altså hva het de? Mariah, Harvey, også var det en til, prøver å huske den siste katastrofen, det var vel Irma, altså disse, hva heter det for noe, orkanene,

[49:40 - 49:57] som gjorde, for det han driver med er jo assuranse. Han er kjent som investor, men han er verdens største risikotager. Ja, så det han gjør er at han selger forsikring. Ikke sant? Det er det han gjør. Han selger forsikring på alt mulig, inkludert konkursforsikring og alt mulig. Han tar da pengene som han får inn,

[49:57 - 50:16] og investerer dette her i aksjemarkedet og andre. De hadde jo, jeg tror, hva var det jeg så? De tappte 3 milliarder, altså Berkshire Hathaway tappte 3 milliarder dollar før skatt på disse katastrofene,

[50:16 - 50:35] men jeg tror de hadde 3,9 milliarder dollar i utbytteintekter for aksjer og den type ting. Så alt de har tjent er penger, men en stor del, altså som sagt to-tre deler av resultatforbedringen, resultatet kommer fra den skatteomleggingen

[50:35 - 50:51] som Trump har gjort. Poenget med spørsmålet med Warren Buffett er jo også det at han har den koselige koladrikkenes, Dairy Queen-spisenes imagen, og han får jo sånn medfart i media at det er jo helt, altså jeg har aldri hørt

[50:51 - 51:09] et kritisk spørsmål stilt av han. Men hvis du går og ser på hva han driver med, så er han brutal. Han har jo blitt omtalt nylig fordi at han eier masse monopol, han elsker å ha monopol, og han gjør mye for å forsvare monopolene sine, og han har eie selskapet som er ganske brutal.

[51:09 - 51:27] Så poenget mitt er ... Han er kapitalisten, som han driver. Ja, ja, og det er helt greit at han er det. Men det som irriterer meg helt grenseløst, og veldig mange andre også vet det, er at han blir fremstilt som en sånn uskyldig, forsiktig, gammel bestefar som han. Og det finnes jo noen andre varianter,

[51:27 - 51:43] både i Norge og inntil nylig i Sverige og andre plasser som har litt samme image, som er brutale forretningsmenn. Og det er helt greit å være en brutal forretningsmann, men det er litt det der evindelige ... Hvis de bare spiller litt opp for kamera,

[51:43 - 52:00] så kommer det unna med nesten hva som helst. Ja, han har jo helt klart en sånn aura og en image rundt seg. Men at han er en grov kapitalist, det tror jeg er på basis av resultatene hans gjennom tid. Men det som jeg ikke likte,

[52:00 - 52:17] det var liksom det moral fiberet av det. Altså du har gjort alt dette her, og så den dagen det går galt, så løper du til myndighetene og ber de kanselere alle forsikring ... Du har fått penger for å forsikre. Og så tenkte jeg selv, du har betalt til forsikringsselskapet ditt, men du får ikke noe igjen

[52:17 - 52:36] når det venner. Vi skulle jo egentlig ha tatt opp den nye kryptovalutaen til Venezuela, som er knyttet opp på noleprisen, men jeg vet ikke om vi har tid til det. Nei, jeg tror vi går litt tomt. Det eneste som kan sies med det, det er to ting som kan egentlig sies med dette her.

[52:36 - 52:53] Og veldig mye på basis, det var en artikkel som jeg leste, jeg husker ikke hvem som hadde skrevet den, men jeg hadde sikkert ikke nevnt det her heller siden jeg var sterk kritisk til den, som jeg tror var i forrige uke i Dagens Negensliv, hvor en av ... Ikke en av Dagens Negenslivs folk,

[52:53 - 53:11] men en gjesteskribent, mener at alle disse kryptovalutaene er verdiløse fordi det er ikke noe bak dem og så videre. Altså Venezuela er jo et eksempel på et land som har stilt noe bak kryptovalutaen sin. De skal da selge 100 millioner petro,

[53:11 - 53:27] som de kaller denne mynten, denne digitale mynten, og den er backet av landets oljereserver, slik at det er noe bak denne her, og jeg tror vi kommer til å se mye mer av det.

[53:27 - 53:43] De har jo allerede solgt, var det første dag, hevder de selv da hvertfall, at de har solgt for 735 millioner dollar. De skal selge i to transjer. De hadde solgt for 735 millioner dollar første dag av denne valutaen.

[53:43 - 54:01] Det er en måte for Venezuela, som da har 13.000, som vi nevnte, 13.000 prosent årlig inflasjon, og valutaen er ikke verdt noe, til å prøve å få inn penger. Prøve å stabilisere økonomien, så får vi se om de klarer det eller ikke.

[54:01 - 54:18] Men så får vi ta det andre argumentet, et annet argument som var brukt av den samme gjestedskribenten, og det var at bitcoin, eller disse kryptovalutaene, hadde ingen rente, altså du fikk ikke noe utbytte, og ingen rente, og derfor var det ikke verdt noe.

[54:18 - 54:35] Det er 16 lands statsobligasjoner, to av statsobligasjonene, som har negativ rente. Jeg har sett noe forskjellig. Skjønner du? Jeg orker ikke så enkle og lite gjennomtenkte argumenter. Det er bare å si at du ikke liker det, du trenger ikke å komme med bullshit-argumenter.

[54:35 - 54:52] Nettopp, gjør hjemmeleksen din, fordi det har konsekvenser. Hvis du mener det, så mener du disse 16 landene, hva mener du da om de? Med fiat-valuta er hele pakka. Her har du statsobligasjonen deres, som har negativ rente. Fullfør på en måte resonemanget ditt litt.

[54:54 - 55:10] Vi er over tiden nå, men du ville snakke om noen bøker, og du hadde fått spørsmål om å anbefale noen bøker. Det er helt riktig, og det måtte jeg gi haste meg til. Det var bøker om trading, for jeg hadde gitt noen andre bokanbefalinger

[55:10 - 55:29] ved et par anledninger. En av de anledningene var her, og den andre var på en konferanse. Poenget er at når vi snakker om tradingbøker, så er det alltid vanskelig. Hvis folk tror at de skal få vite en metode i tradingbøker,

[55:29 - 55:45] så tror jeg kanskje at de kan få vite det i noen, men metoder virker ... Du må hele tiden forny deg. Jeg ser veldig lite verdi av det, men hvis jeg skulle lest tradingbøker, så ville jeg faktisk plukket opp

[55:45 - 56:01] Jack Swager's Market Wizards-serie, lest om Tom Baldwin, som var den største pittraderen i Chicago, som sto på i T-Bonds, Richard Dennis, og lest historiene til disse, som er ekstremt inspirerende,

[56:03 - 56:20] og også lest de bøkene han har i nyere tid. Men hvis du skal vite mer om deg selv, for som sagt, at the end of the day, så er det hva du gjør, hvordan du opptrer, så ville jeg kanskje lest Trading in the Zone av Mark Douglas,

[56:20 - 56:38] og The Hour Between Dog and Wolf av John Coates. De handler begge om det som foregår mentalt, men den ene handler om hvordan man kommer mentalt i riktig zone, og den siste, altså den til John Coates, den handler egentlig om ... Den forteller egentlig om hva det er som påvirker deg,

[56:38 - 56:55] hva det er som skjerper deg, hvilke på en måte ... Altså, tro det eller ei, hormoner, altså steroidhormoner, som på en måte er inn ... som kobles inn, og hva de gjør med deg. Fordi dette er nyttig å forstå, altså hvis du klarer å forstå deg selv,

[56:55 - 57:12] så har du gode muligheter i trading. Problemet er at folk ser ikke på det, de prøver å ... Altså, de skal vite om man skal bruke en 15 kontra 17 dagers gliden gjennomsnitt, eller et eller annet sånn, og tro meg, det er ikke det det handler om.

[57:12 - 57:28] At the end of the day, det er ikke det det handler om. Det finnes ingen heldig graal der ute. Det finnes ting som virker nå, og ting som virker da, men det er vanskelig å finne noe som virker hele tiden. Da må du ha flere indikatorer, og gjøre mye arbeid. Så kan vi heller komme tilbake med flere ... Hvis det er ...

[57:28 - 57:46] Det finnes gode bøker om opsjoner, det finnes tonnevis av dårlige. Så det er litt etter hva man ønsker å lære om. Perfekt. Da er vi fem minutter over tiden, så vi er jo egentlig ganske on time da. Da avslutter vi denne episoden

[57:46 - 58:03] med en samtale med Erik Hansen fra IG Markets. Norge er et oljeland, og det er veldig sånn otrolig ønske om å trade olje og ta på siksjoner via oljekontrakten.

[58:03 - 58:19] Hvordan gjør man det hos IG? Du handler da anten US crude eller Brunt crude. Det her gjør du da via CFDs hos IG. CFD-en baseres på underliggende termin som du har handlats.

[58:19 - 58:38] Da har vi standardkontrakten, eller vi har også minikontrakt om vi vil handle av litt lærere size. Så det er ganske enkelt. De bare søker på olje eller på crude eller Brunt i plattformen, så hitter man det der. Føler du at Norge, eller Normen,

[58:38 - 58:55] handler mer olje enn resten av verden, eller er olje generelt et veldig attraktivt trading-verktøy for å eksponere seg? Jeg tror oljen er veldig populær over lag og handler, globalt.

[58:56 - 59:14] Men jeg merker at det er oftere norske kunder som steller fråger og er interessert i olje enn svenske kunder. Så det er klart at det finnes en mer førkjærlig i Norge kring å handle olje. Av naturlige skjel, så klart.