Episode 18 - En gratis opsjon på 10000 kroner

[00:00 - 00:18] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Velkommen til den 17. episoden av podcasten Tid er penger.

[00:18 - 00:38] En podcast med Peter Warren. Vi sitter her nå på nyåret. Klar for det som kommer. Hva sier du? Er du fornøyd med 2017? Man må jo være fornøyd når ting stort sett har gått bra i finansmarkedene.

[00:38 - 00:54] Nesten for bra, kan man si. Men man må jo være fornøyd. Man kan liksom ikke si at man er annet enn fornøyd når Oslo Børs er opp 19% og de fleste aktive klassene steger verdi. Kanskje minus eiendom her til lands.

[00:54 - 01:12] Og for så vidt også i England. Vi skal gå tilbake. Vi har en del tema i dag som kanskje er litt annerledes. Noen kjente, noen ukjente. Så det får vi følge med. Vi har laget podcasten i samarbeid med IG Markets. IG Markets er en nettmegler for private investorer og tredjere

[01:12 - 01:28] som er aktive i finansmarkedet. Det er jo ofte et tema vi tar opp. Hos IG kan du handle et bredt spekter av produkter og i det siste har det vært veldig stort fokus på deres produkter for lang og kort handel av bitcoin.

[01:28 - 01:46] Mange norske kunder trader lang eller kort norske aksjer og i tillegg kan du handle et bredt utvalg av internasjonale aksjer lang og kort. Og det finnes også mulighet for å handle apelsin, sukker og andre eksotiske råvarer. Selvfølgelig kan du også handle valuta som er en veldig stor del av deres totale handel

[01:46 - 02:04] og ting som statsobligasjoner. Akkurat nå så holder IG Markets en trading konkurranse for folk som har lyst til å prøve systemet deres. Så hvis du har lyst til sjansen for å vinne et gavekort på 10 000 kr. hos Elkjøp

[02:04 - 02:25] så sender du en e-post til info.no alfakrøllig.com og da er det navn, telefonnummer og e-postadresse og så kan du velge et brukernavn. Så får du en demokonto der. Og da er det, du har forresten fristen for å påmelde en på søndag 14. januar

[02:25 - 02:41] og du skal trade mellom 15. og 29. Så da er, og dette er en konkurranse vi har diskutert litt med IG da. Og vi mente om det skulle være risikojustert avkastning eller ikke og dem har satt det til å være ren avkastning.

[02:41 - 02:58] Så da er spørsmålet, hvordan får du maksimal avkastning med giring på to uker? Og hvilken risiko har jeg? Nei, du risikerer jo ingenting. Jeg risikerer ingenting. 200 000 fiktive kroner. Ja, ok. Da tar du det mest volatile som finnes der ute.

[02:58 - 03:17] Bitcoin. For eksempel. Lång eller short. Ja, og så går det lång eller short det. Men jeg tror ikke du kan gire bitcoin så mye som andre ting, så kanskje du kan se på det som kan gires mest. Ikke nødvendig, selv om du, jeg vet ikke hva du kan gire mest, men valuta tenker jeg du kan gire enda mer. Men da skal du jo, altså du skal ha,

[03:17 - 03:33] volatiliteten i valuta har også falt kraftig, ikke sant, i forbindelse med disse kvantitative lettelsene. Det har påvirket alle markeder, obligasjonsmarkedet, aksjemarkedet og valutamarkedet. Så det er antageligvis ikke dermed mindre enn valuta devaluerer, men sjansen for at du finner den er ganske liten.

[03:33 - 03:49] Så vil jeg jo heller ha valgt det mest volatile du kan finne der ute. Ja. Og gått lang eller short det. Det er måten du gjør det. Når du ikke har noe risiko, så er det jo liksom. Har du noen gang treda på den måten uten? Nei, aldri. Så dette er en gratis opsjon i praksis?

[03:49 - 04:07] Ja, det er jo en gratis opsjon, fordi du kan faktisk vinne noen penger her. Og for å være helt ærlig, hvis du blir tildelt en gratis opsjon, så matematisk må du ta den. Altså hvis det ikke finnes noe nedside for deg, og det finnes en oppside,

[04:07 - 04:23] og i dette tilfellet er det noen som du vet vil levere deg den oppsiden, da må du ta den. Så enkelt er det. You heard it here. Sign deg opp på denne konkurransen. Skal vi se om jeg kan lese opp e-posten en gang til. Det er info.no, alfakrøl i github.com,

[04:23 - 04:43] og vinn 10 000 kr. I gaverkort. Før vi starter også nå, så skal vi bare ta et kjapt avspilling av den samtalen jeg har med Erik Hansen etter episoden er over. Når det handler CFD, så er det en innbygd belåning i produkten.

[04:43 - 05:00] Marginkravet varierer beroende på hvilket papper du handler. Handler du FX til eksempel, så er det betydelig mye lærere marginkrav og høyere hevstånd, just for at valuter bruker ha mye lærere volatilitet enn til eksempel aksjer eller index.

[05:00 - 05:16] Men det man ikke heller skal glemme bort, er at gearing ikke innebærer en økad risk. Man må se til hele ekvasjonen, når man ser til riskhanteringen. Å kjøpe 1000 aksjer hos IG, eller hos en tradisjonell nætmeklere,

[05:16 - 05:35] da har du faktisk samme underliggende verder på din posisjon. Skillnaden er at et mindre kapital bindes opp. Det er det som kalles for marginale. Starten på året, det er en aktiv av klasse som på en måte

[05:35 - 05:52] er i ferden med å miste relevans. Mange sier at mange fond blir lagt ned. Hedgefond. Hva er det som har gått galt? Det som har gått galt er først og fremst myndighetene. Den enorme reguleringen som disse fondene har blitt underlagt.

[05:52 - 06:08] Resultatet av det er at hedgefond kom helt tilbake i tiden. Det var originalidéer. De hadde volatilitet og de leverte høy avkastning, men de leverte høy risikojustert avkastning.

[06:08 - 06:26] Det var det som var det attraktive med hedgefond. Etter hvert som reguleringen tvang seg frem, og ikke minst etter 2008, da hedgefond hadde lite med det som skjedde i 2008 å gjøre, har kostnaderne deres gått opp,

[06:26 - 06:42] og muligheten til å skape avkastning gått ned. Jeg har kjikket gjennom et tidsskrift forleden dag som viste veldig mange store institusjoner og hvor mye de hadde, altså pensjonskasser og slikt,

[06:42 - 07:01] hvor mye de hadde i hedgefond, hvor stor andel. Her snakker vi om at de hadde 3-5% kanskje, enda mindre. Hvis du ser på norske hedgefond, i følge Hedge Nordic, var norsk indeksen over hedgefond,

[07:01 - 07:20] så gjennomsnittet av hedgefond var opp ca. 5,5% i fjor. Hvis du har 3% i noe som stiger 5,5%, en ting man lærer seg etter hvert i finans, det er å gjøre ting som move the dial. Hvis det ikke har noe å si.

[07:20 - 07:36] Hvis du har et hedgefond, som har et 5% avkastning, men du har kun allokert 3-5% av kapitalen din til dette, så blir det ikke noe.

[07:36 - 07:54] Det er ikke noe vitsig. Det er bare tull. Det beste eksemplet, og kanskje et av de nylige bevisene på hva som skjer når flinke hedgefondforvaltere dropper kundene sine, og slipper regulering og begynner for seg selv,

[07:54 - 08:11] er Michael Platt i Blue Crest, som ikke klarte å levere noe særlig avkastning, gav tilbake 6 mrd. dollar til kundene, fortsatte hedgefonden sitt som familieoffice,

[08:11 - 08:27] og var opp 54% i fjor. Hvis du tenker at 54% i fjor var sikkert en slån ut av parken, så var han opp 50% i 2016 også. Det forteller litt.

[08:27 - 08:46] Man har gjort dette til noe som ikke fungerer. Hva er forskjellen? Du sier at det er folk som må jobbe der. Kostene dine går voldsomt opp, og ditt handlingsrom er bare blitt redusert.

[08:46 - 09:05] Grunnen til at han får 50% avkastning flere år på rad, er det fordi han kan gjøre hva han vil, men siden hedgefonden vil han være så bakbundet av prospektet? Ikke bare bakbundet av prospektet, men i dag tilater ikke reguleringen rekke land

[09:05 - 09:21] at du gjør hva du vil i prospektet. Selv om du forteller investoren at dette vil jeg gjøre, så sier reguleringen at dette får du ikke lov til. Du får ikke lov til å ha disse instrumentene, du får ikke lov til å ha denne giringen, eller du kan bare ha så mye av dette.

[09:21 - 09:41] Du får ikke hedget dette med noe annet. Jeg må si at finansstilsynet verden over har vært veldig flinke, fordi de har forsøkt å kvitte seg med denne brysomme gjengen, som varslet nær konkursen i Hellas,

[09:41 - 09:59] og problemene i Europa og alt. Man likte jo veldig dårlig at myndighetene kom bakpå her. Og det har de klart. De har klart å binde disse slik at det er veldig få av dem som klarer å skape, og i hvert fall ikke de avkastningene vi så tidligere,

[09:59 - 10:17] det er nesten umulig å skape. Det er noen få der ute som fortsatt gjør det, men vi har snakket om RenTech, altså Renaissance Technologies, ved et par anledning, men vær oppmerksom på at det fondet som gjør det beste er, det er et ikke regulert fond. Der er det bare de ansatte som er investert,

[10:17 - 10:36] slik at det ikke er regulert på samme måte. RenTech er jo på en måte gullstandard på mange måter, men det er jo en slags avansert family office, bare at familiene er de ansatte. Familiene er de ansatte, men så har de også fond som er åpne for utenforstående.

[10:36 - 10:52] Men de er under regulering, og der ser du med en gang at avkastningen blir svakere. Husker du, i 2009, jeg prøver å tenke på når jeg begynte å bli kjent med deg, 2009 så var jeg inne om kontoret ditt på besøk en gang,

[10:52 - 11:08] og så har jeg tenkt tilbake på den tiden, kontra nå, cirka, det var ni år siden, litt mindre, og måten jeg så deg jobbe, sitte og skjermtrede,

[11:08 - 11:24] det var vel index av valuta da, og sitte gjerne med, du har Bloombergen oppe, du har en Newsfeed oppe, du hadde kanskje, du hadde kanskje CNBC oppe, men mange som deg ville ha det. Så sitter du der og gjør det bra,

[11:24 - 11:41] klarer å prestere, klarer å levere resultatet i flere fond, konsekvent over lang tid. Og så ser du nå, ni år senere, der du i praksis driver ditt eget family office, der hedgefondsegmentet i Norge er så godt som ikke eksisterende,

[11:41 - 11:58] og investeringsstrategien og alt sånt, alt er nytt, det er liksom ingenting fra 2009, som er som det var den gangen, i min øye. Nei, jeg er enig, det er få ting som er som det var i 2009, 2009 var jo en vanskelig periode,

[11:58 - 12:15] for da fikk du det maksimale, det rullet i effektene etter finanskrisen din, alt ble restriktivt, alt ble vanskelig. Det å være seg om det var kredit, din omgang med banker, din omgang med motparter, motpartsrisikoen var jo veldig stor i 2008,

[12:15 - 12:31] så det var en grunn til det, og regulering, og du måtte rettferdiggjøre og vise alt det du hadde gjort i 2008, slik at 2009 for oss var jo et år av massiv administrasjon, rett og slett, massivt massiv administrasjon,

[12:31 - 12:50] og siden det har jo selvfølgelig teknologien til de grader overtatt, slik at det har også gjort at det er blitt veldig mye, at ting har blitt annerledes først gjennom high frequency trading, som på en måte tok fra veldig mange levebrød, fordi de var ikke raske nok,

[12:50 - 13:07] nå er det på vei ned, ikke det at ikke high frequency trading finnes, men lønnsomheten har gått ned, fordi nå etter hvert har veldig mange blitt raske nok, det er mulig å bli rask uten å koste deg en formue, så verden er jo i stadig endring,

[13:07 - 13:23] og det er bra at ting er i endring, men vi har regulert oss nesten i gjel de senere årene, og det gjør jo at du ser, hvis du ikke klarer å drive et hedgefond med 7 milliarder dollar til forvaltning, at du finner at dette er uinteressant,

[13:23 - 13:40] 7 milliarder dollar til forvaltning, da kan du lure på hvor mye penger som skal til, for at du skal si at dette er en ok business, men Michael Pratt har bare sittet, vet du hva, her, 6 milliarder får du tilbake igjen, siste milliarden var hans egne og hans folk, og så kjører vi videre med det,

[13:40 - 13:56] det er penger det også. Det er fascinerende. Ja, absolutt. Men hva med alle de stjerne, hva har skjedd med dem? Ja, det er interessant, fordi du har jo Bill Ackman, som var en absolutt stjerne,

[13:56 - 14:15] og han valgte jo da å gå på børs med et av fondene sine av alle steder i Nederland, og det kom akkurat samtidig med hvor han shortet Herber Life, den biten der, og alt som har skjedd siden, så han har da gått fra en av de best betalte stjernene

[14:15 - 14:33] med den høyeste type avkastning, til å ha Herber Life og Valiant mot seg, og i dag, altså folk ville gjort, det kan jeg love deg, folk ville gjort nesten hva som helst for å kunne komme inn i et fond som var forvaltet av han, i dag handler fondene hans med 20% rabatt

[14:33 - 14:50] i forhold til verdijustert egenkapital, hvis du kjøper det på børsen i Amsterdam. Det er helt vanskelig. Men så får man si, har det skjedd noe med Bill Ackman som gjør at han er mindre på, mindre flink? Altså sannsynligvis har det ikke det,

[14:50 - 15:07] men det har jo sikkert påvirket han noe, det å ha hatt en tøff periode. Det med Herber Life da, han hadde jo sannsynligvis rett. Ja, altså jeg vet ikke, jeg har jo sett, det er jo, jeg tror Netflix, eller en av disse ... Altså det er et pyramidespillet, det han sier.

[15:07 - 15:24] Ja, og det sier jo den reportasjen der, den bekrefter jo veldig mye det samme synet som Ackman. Altså det er faktisk, det er vel ingenting av det som Ackman sier som ikke blir bekreftet i den filmen. Men selskapet, altså jeg vet ikke noe annet enn at

[15:24 - 15:43] jeg har ikke gått dette her i sømmene selv, men selskapet lever i beste velgående. Det å kursen er høyere enn da Ackman for først skjortet den, selv om jeg ikke husker akkurat hva den er nå, men jeg tipper at den er noe sånn 20-30% høyere hvertfall, kanskje 50. Men ellers sånn, Paul Tudor Jones, han forvalter fortsatt fond.

[15:43 - 16:01] Det er ingen sånn klassisk karakter man alltid kommer tilbake til. Ja, men han har jo også ... Det har også kommet til en behov for endring. Altså det som skjedde med Paul Tudor Jones, han driver et sånt såkalt trendfølgende fond. Og det vi har sett der var at de fikk problemer

[16:01 - 16:21] når man fikk de kvantitative lettelsene. Da fikk de denne type ... Da fikk de ikke diversifisert porteføljene sine, for alt på en måte gikk mer eller mindre samme vei. Og så så vi noen sette seg opp i stolen og si at vet du hva, dette her kan bli en langvarig endring.

[16:21 - 16:39] Så de foretok grep, og ett av dem er David Harding i Winton i England, som fortsetter å tjene gode penger. Han har vel skrevet blogger om dette her, og jeg tror han har to tapende år, og vi snakket om det verste året var han ved ned 3-4 prosent,

[16:39 - 16:55] mens han hadde kraftig oppgang i 2008. Han var oppe i fjor når de fleste av CTA-ene var ned. Så hvis du er flink, men du må jo ... Hvis noen er av den oppfatning at det kommer tilbake igjen, alt kommer tilbake igjen, jeg bare fortsetter.

[16:55 - 17:13] Dette her har virket før, men av og til foregår det materielle endringer i markedene, og det er det regulatoriske og andre som gjør at vi er nødt til å gire om. Har du sett noe lignende stilig? Jeg sitter og tenker nå. Det er en strategi som bare slutter å fungere forever.

[17:13 - 17:31] Eller en hel knipp i strategiet i dette tilfellet. Hadde jeg hatt litt tid på det, så skulle jeg ha tenkt meg, men det har nok det, fordi noen strategier kan enten bli til, eller, hva må man si, bli slått av på grunn av regulatoriske forandringer. Man får rett og slett ikke gjort den strategien.

[17:31 - 17:50] Det finnes fond som har gjort skattearbitrage mellom land. Det finnes faktisk noen som driver med det fortsatt. Men hvor det landet plutselig tetter hullet, eller et av landet tetter hullet, og så er det borte. De aller fleste enkle strategier er slik at med dagens mulighet

[17:50 - 18:11] til å analysere store mengder data, så vil andre finne disse strategiene, og blir det nok folk inne i en sånn strategi, så slutter den å virke. Men det finnes jo fortsatt. Det som er problemet i dag er at på grunn av dette reidet fra myndigheter

[18:11 - 18:29] etter finanskrisen, så er alle presset inn i tre aktive klasser. Det er aksjer, obligasjoner og eiendom. Eiendom er, nå har vi sett sprekker i demningen der, som fall på litt over 10% er ikke noe skrekkelig.

[18:29 - 18:46] Faller land da? Ja, ikke sant? Det faller flere andre steder også. Men problemet er at vi har vel aldri, fordi publikum, altså investorerne der ute, sparerne der ute, pensjonskassene der ute, aldri har hatt så få ting å investere i.

[18:46 - 19:04] Fordi på grunn av reguleringen, så sitter alle i de samme båtene. Det er en båt, og slik at vi er mer sårbare nå, når du tenker deg at, dette har vi vært inne på før, aksjemarkeder er definitivt ikke billige,

[19:04 - 19:21] obligasjoner er ikke billige, eiendom har ikke vært billig, og når du tenker på at alle sitter da i noe som er topptunkt, og en båt som er topptunkt og på en måte småvakler og er urolig, så er ikke det det beste utgangspunktet.

[19:21 - 19:37] Så det er jo egentlig på tide at investorerne prøver å finne alternativer, altså noe å diversifisere med. Hvis du ser på hedgefond, så kan du ikke, altså det gjennomsnittshedgefondet gir deg ikke nok, har ikke gitt deg nok avkastning.

[19:37 - 19:55] Jeg tror de fleste av de hedgefond som har gitt en, la oss si tosiffret avkastning, ikke alle, men jeg kan nevne noen, har på en måte satset på oppgang i aksjemarkedet, så der får du akkurat den samme eksponeringen som om du satt i et aksjefond.

[19:55 - 20:11] Så man må prøve å finne noe utenfor dette her, for at du skal få en viss grad av trygghet. Bare tenk deg hva er det du kan ha, altså hvis du skal ha lite av noe, så må du ha noe som er voldatilt, det har vi vært inne på dette med krypto.

[20:11 - 20:27] Du har for eksempel forsikringsbaserte obligasjoner, vi har snakket om katastrofeobligasjoner, men det finnes andre typer forsikringsbaserte obligasjoner, så om du kan tenke deg uheld og den type ting, er ikke på den måten avhengig av økonomisk utvikling,

[20:27 - 20:43] det er andre ting som styrer det. Valuta, i Norge, apropos det, i Norge finnes det et fond, jeg tror de har 12 års historikk, de har aldri tapt penger, altså aldri hatt et år med tap,

[20:43 - 21:04] og de har annualisert avkastning på 12%, og den er uavhengig av utviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedet, så det finnes noen lommer der ute, som det forbauser meg at ikke Investor er mer opptatt av.

[21:04 - 21:23] Jeg prøver å huske hva det heter, Consendo? Consendo heter det, bare man må være forsiktig med å drive markedsføring, jeg har ikke meningen å drive markedsføring av det, men dette er tallene deres, så det er ikke ment som markedsføring, men jeg bare sier at det finnes ting der ute, som ikke er avhengig av aksje- og obligasjoner.

[21:23 - 21:40] Jeg har to venner, som begge har enten tjent sine egne penger, eller forvaltet penger, og jeg synes det er interessant å se hvor forskjellig strategi de har, for du snakker om at 35% er ikke nok for å move the needle.

[21:40 - 21:58] Ikke hvis du har lite i det, 35% er mye bedre enn renten, for å si det på den måten. Ja, men det interessante er at, jeg fortelte det på gruppa vi har, jeg kan jo også bare minne på at jeg er i Facebook-gruppa, Tid er penger, så søker på Facebook, så fortelte jeg til noen her at en venn av meg hadde kjøpt

[21:58 - 22:15] 35 bitcoin på 1000 dollar, og han tjente vel 5 eller 6 millioner, han gikk ut helt på topp-tikket nesten, når han solgte. Men det interessante var at han tapte penger på investering, han har ikke all verden som har penger,

[22:15 - 22:31] og hans respons på tapet det, det var liksom et, jeg tror bokstavlig talt et hus som døtt ned, som han eide noe sånt, det var jeg, jeg fikk aldri klaret til det, et jordras eller noe sånt, litt sånn halvtragisk. Og så, i stedet for da å tenke at han skal gjennbygge,

[22:31 - 22:49] eller en forsikring eller noe sånt, hans instinkt var å kjøpe 35 bitcoin til 1000 dollar. Han hadde jo rett, og nettet vel 6 millioner på det. Det er jo helt vanvittig, en fantastisk år. Men herregud for den risiko han tok.

[22:49 - 23:05] Det er i stedet alle pengene, jeg tror. Og som han putter tid i det. Men så har du den andre vennen min, som har litt mer fornuft, og differensierer seg og gjør det veldig bra definisert portefølje. Og han sier at han putter alltid et sted mellom 1 og 5%

[23:05 - 23:23] i ting som er potensielt til å eksplodere, nesten bitcoin, litt før, ikke fullt så ekstremt, men i prosjekter som, der du sitter og tenker, er det her svindel? Kanskje det er svindel? Ok, jeg investerer. Så du vet ikke om det er det eller ikke, men oppsida de kan være 2, 3, 4, 500%.

[23:23 - 23:39] Hvis du har 2, 3, 4, 500% på 1% av porteføljen din, så er det litt grann, det er nok. Ja, det er. Ikke sant? Og innledningsvis snakket vi om dette, i forbindelse med tradingkonkurransen, det må svinge for at det skal bli noe.

[23:39 - 23:57] Slik at det er ikke noe vits i å putte 5% av pengene dine i noe som kanskje, hvor du kan tjene 3% hvis 95% av porteføljen din faller med 30. Da har du ingen glede av det, og det husker jeg av og til at jeg sa til investorer som sier,

[23:58 - 24:15] jeg tenker på å putte noe i et hedgefond, den gangen så har vi annualisert 8-9%. Det andre de satt på var mye mer risikable ting, så du får ikke noen diversifiseringseffekt ut av dette.

[24:15 - 24:31] Hvis det andre du har faller, og vi leverer et normal år, så blir tapet ditt så stort, for vi klarer ikke å demme opp for dette tapet. Det er rett og slett ikke mulig for oss å gjøre. Men hvis jeg kan bare,

[24:31 - 24:48] siden du så vidt var inne på Bitcoin, bare for å si noe, for jeg får henvendelser absolutt hver dag om kryptovalutaer. Før du sier det, forresten hvis du hører grønting, så er det hunden min som skjeder på dette. Før du sier noe om Bitcoin,

[24:48 - 25:06] så har jeg lyst til å spørre deg om en ting, som er veldig relevant. Hvordan er tennene dine? Tennene? Ja, hvordan tilstander tennene? De tror jeg er bra. Jeg går i hvert fall ofte nok til tannlegen. Har du vurdert å betale tannlegen med dentakoin? Nei, det har jeg ikke.

[25:06 - 25:23] Dentakoin blir av de crypto, altså true believers i kryptovaluta, som sier, ok, det her har gått for langt nå. Dentakoin er, det er litt vanskelig å skjønne hvordan dette er logisk, men det er en kryptovaluta som er laget

[25:23 - 25:39] for å betale tannlege besøk ut til lokalnes. Den er verdstatt 1,5 milliard dollar. Det her er jo pets.com i krypto, egentlig. Så skal du da ha en annen kryptovaluta

[25:39 - 25:59] for bensinregninger og den tredje når du er på bakeriet. Det der understreker litt den absurditeten. Men du sier du blir kontaktet av folk med obskure ting. Hver eneste dag får jeg henvendelser om dette. Hvor folk spør om en eller annen kryptovaluta,

[26:00 - 26:19] som jeg som regel aldri har hørt om, fordi alle tror at bitcoin det har gått, så nå gjelder det å kjøpe de andre. Og da er det så tungebrekkende, at hvis du skal ha uttalere, må du til en oral kirurg etterpå. Folk tenker ikke, de tror at bare fordi

[26:19 - 26:35] dette er laget av ett tall og nuller, så har det en enorm verdi. Men for at dette skal være en valuta, så må du møte disse kriteriene. Du må kunne oppbevare verdiene dine. Det vil si at det helst ikke skal fluktuere vanvittig mye,

[26:35 - 26:53] fordi hvis du skal sitte på alle verdiene dine og det fluktuerer med 40, 50, 60 eller 100 prosent i året, så blir du ganske sliten av det. Da vet du aldri hva det er. Du bestemmer deg for å gå og kjøpe noe, og på veien dit finner du ut at dette har falt 50 prosent,

[26:53 - 27:09] så du må ha dobbelt så mye penger. Det er ikke praktisk. Det andre er at man må kunne kjøpe noe for disse. De må kunne omsettes. Det glemmer folk. Akkurat nå har krypto blitt like lotto. De tror at nå kjøper jeg en kryptovaluta,

[27:09 - 27:31] spiller ingen rolle hva det er. Det var en som ringte og spurte om jeg hadde hørt om en kryptovaluta. Jeg hadde ikke hørt om denne. Det var ikke så rart, for de har ikke utvindet den enda. Nei vel, så jeg, hva er poenget? Han var tilbudt å kjøpe denne valutaen for 5000 dollar.

[27:31 - 27:50] Men hvis de klarte å utvinne den, så sier jeg hva er det du kjøper? Da han fikk noen plastskjøttonger, som så ut som det kom fra et monopolspill. Det var det han betalte 5000 dollar for. Men hvis de klarte å utvinne noen digitalvaluta,

[27:50 - 28:06] altså mine det som det heter på engelsk, så ville han få det. Hvilken verdi vil de ha? Nei, det visste han ikke. Men han hadde håpet at det var mye høyere enn de 5000 dollarne. Denne personen hadde lyst til å kjøpe det.

[28:06 - 28:22] Hva sier du? Hadde han lyst til å kjøpe det? Ja, han var i feil med å gjøre det, men ville bare gjøre en sanity check om dette var veldig bra. Hva sa du? Jeg sa det hørtes helt absurd ut. Jeg har hatt andre som har tatt kontakt og sier, kan du ordne et kjøpfang?

[28:22 - 28:42] Du skal få 20% hvis du gjør det. Altså praktisk gjennomføre det. Ja, praktisk gjennomføre det. Det er en desperation der ute. Folk har fjernet seg voldsomt fra virkeligheten. Men sanity checken er, som jeg sa, vil dette være mulig å oppbevare verdier i?

[28:42 - 29:01] Nummer en, er det trolig? Nummer to, vil du klare å kjøpe, betale tannleggeregningen din, eller som Brandsen har tilbudt at du kan kjøpe plass på denne Virgin Galactic, med bitcoin, kan du omsette dette til noe?

[29:01 - 29:20] Folk må tenke seg om, for det er faktisk ikke noe verdt hvis du ikke møter de to kriteriene. Du sa en gang til meg, en ganske bra kommentar i denne utsnakket diskusjonen. Da sa du, men hva hvis dette er Amazon i 99?

[29:20 - 29:41] Ja, de bobler denne her og nå, men Amazon eier en av verdens rikeste mann. Så den bobler nå, i hvert fall, for det er tid til å blåse seg opp ordentlig. Og de tjener masse penger, verdens største butikk. Og det spørsmålet er, hvis dette er noe som folk sikkert kommer til å ta på penger,

[29:41 - 30:01] men per dagstatus er det ikke mulig å kjøpe, for en vanlig vesthånds, er det vanskelig å kjøpe bitcoin, det er vanskelig å kjøpe. Hvordan å sette opp et fond, har du tenkt på? Bare ta et generisk bet, for eksempel. Ja, også fordi det har kommet spørsmål om det, om jeg kunne tenke meg det.

[30:01 - 30:20] Å drive et fond? Ja, om man kan sette opp å drive et fond, altså et rent, hvor du kjøper kryptovaluta, for eksempel kjøper de 50 største, mest aktuelle, av kryptovaluta, eller enda færre for den saks, du kunne kjøpe 10, men at du stadig hadde de som var mest aktuelle.

[30:20 - 30:41] Da måtte du ha et kriterium for det. I øyeblikket er det bitcoin som leder. Hvorfor? Jo, fordi det er en sånn first mover advantage. Alle har hørt om bitcoin, og det er også en ting man må tenke seg om når man kommer med en sånn tungebrekkende ny kryptosak, det er hva skal til for at den skal detronisere bitcoin?

[30:41 - 30:59] Fordi den må da være bedre, lettere å omsette, klart billigere, mer kjent. Altså alle disse stedene, var du den som sa at Expedia eller en av disse her kunne betale med bitcoin?

[30:59 - 31:15] Det er jo grenser for hvor mange av disse valutaene som vil bli et gyldig betalingsmiddel. Så man må gå gjennom en liste av det, men det kunne vært interessant, men dette er jo noe som allerede har blitt gjort. Men ikke i Norge?

[31:15 - 31:31] Nei, ikke i Norge. Kunne du tenkt deg å ta 2% forvaltningshonorar og selge 100 millioner av det? Ja, du kan si at det fondet som, hvor mange prosent gikk det, gikk det 16-17 hundre prosent i fjor,

[31:31 - 31:48] det er 2% forvaltningshonorar i det, samme som et tilfelligvalgt norsk aktiefond. Men tenk deg at du er en person med, la oss si, en familie med 100 millioner i familien, fordelt ut på mange aktive klasser. Det er verdt å ta et bett på en halv million.

[31:48 - 32:06] Jo, men det er sikkert verdt å ta et bett, men ta nå i hvert fall et bett på det mest sannsynlige, og ikke på det minst sannsynlige. Ja, men ta et bett i et, la oss si at du lager et fond på de 50 største. Også hvis du er en, enten en familie, eller en familieoffice, eller noe sånt, det er jo verdt å også take et punt,

[32:06 - 32:22] la oss si en prosent eller en halv prosent. Det du må være sikker på, hvis du skal gjøre det, det er at det er på en måte velrenomert, at folk vet hva de gjør, at valutaene oppbevares i det som kalles cold storage, ikke sant, at det oppbevares på en måte

[32:22 - 32:43] hvor det ikke er tilsluttet datamaskiner og ting som kan hackes, at du putter over på USB-sticker og putter i bankbokser og den type. Det er en del sanity-checker som man må gjøre før man gir folk penger til forvaltning her.

[32:43 - 32:59] Du må forstå litt om det. Men jeg har sett også i dette her at det har kommet en rekke smarte selgere på banen, og det er folk som har lurt folk i masse andre ting tidligere, som nå har begynt å vise oppmerksomheten sin mot dette her,

[32:59 - 33:16] og selger ulike produkter på det. Så her skal man være forsiktig. Ok, nå, jeg sente deg, for vi har sånn diskutert, nå kommer vi inn til noe som du ikke vet at vi har tenkt å snakke om i dag. Nå igjen? Skjønner vi, av og til så diskuterer vi hva som er temaen og har i liste,

[33:16 - 33:38] og av og til så tar vi det helt på sparket. Dette er en av de tingene som er helt på sparket, så dette klippet har du kanskje hørt før. Fra filmen Network,

[33:38 - 33:56] med Faye Dunaway, jeg husker ikke hvem det var. Hun var pen i den tiden. Men jeg tror denne personen representerer det litt, det føler jeg. Han er jo en gal mann som står og roper. Men utover det at han har totalt mistet besinnelsen,

[33:56 - 34:13] ender opp med å ta liv av seg på TV, eller hva det er, jeg husker ikke helt. Det er verdt å se, unnskyld, jeg lar slutten. Prøver å si til folk at stay tuned. 1970 i et eller annet network. Men, he's as mad as hell, and he's not gonna take it anymore.

[34:13 - 34:35] Vi diskuterer mye ting som er kriminelle handlinger som andre begår, som er ganske åpenbare. Og du er as mad as hell. Er det følelsen av at du er på en bristerpunkt for det som leier deg? Nei, jeg registrerer jo på en måte at

[34:35 - 34:51] det er noen som synes å være ekstremt heldige i aksjemarkedet hver gang. Og det morsomme er vel at de omtrent driver gjøn med myndighetene ved å si, å nei, der var jeg heldig igjen, når de handlede rett før en eller annen nyhet eller noe sånt nå kom med.

[34:51 - 35:08] Men, jeg er vel mindre opprørt over dem enn jeg er over manglene, at de ikke blir tatt tak i.

[35:08 - 35:26] Ja, finansstilsidene. Ja. Ja nei, det er jo selvmelding. Alle, enhver person som vet det, tror jeg melder noe til finansstilsidene. Vi ga en ferdig pakke med innsidehandel, vi. Fordi vi satt i en posisjon hvor vi så ...

[35:26 - 35:42] Dokumentert innside. Ja, hvor, ja. Var ikke interessert en gang. Jeg skjønner ikke hvorfor det er, for det er jo ikke korrupt, det er jo helt åpenbart. Det er jo fornuftig at folk er like, jeg vet ikke hvem er meg. Jeg har overhovedingen grunn til å tro det, men jeg vet ikke.

[35:42 - 35:59] Du kan si at der hvor man har satt foten ned, det har jo faktisk vært ØKKrim og Oslo Børs har satt foten ned av og til for dette her. Og det har vært på ting som finansstilsidene

[35:59 - 36:15] ikke har ville ta en gang. Så de har satt foten ned og sagt dette her kan ikke få passere. Men er det mer, mindre eller like mye finansielt små krimmelretten? Nå snakker jeg om det som en million her og der.

[36:15 - 36:32] Som før, eller som i andre land, eller hva? Begge. Jeg vet ikke. Du kan si at Norge har et relativt lite finansmarked, slik at det blir mer, altså jeg tror kanskje at det blir mer synlig her. Men det vil jo være det samme som å si

[36:32 - 36:48] at prosentvis er det mer her, ikke sant? Men jeg vet ikke hvordan det er i andre land. Det er jo ganske drakoniske, ta for eksempel USA, og for så vidt Storbritannia, det er drakoniske straffer, for eksempel innsidenhandelen.

[36:48 - 37:05] Men det var jo en person som var nøypengselett til finanskrisen. Ja, det er mulig. Det var det. En treder. Tenker du i utlandet? I USA. Ja, det var vel først og fremst i forbindelse med Libor-skandalen.

[37:05 - 37:21] Men det gjelder banker, og banker i vestlige verden er samhellige kuer i India. De kan gjøre fra seg hvor de vil uten at andre går og tørker opp etter dem. Sånn er det jo, ikke sant?

[37:21 - 37:37] Det har vi blitt vant til. Men hvis andre hadde oppført seg på den måten, så hadde det blitt steina. Jeg ser kroppsholdningen av det for andre, toneleget for andre, «you're as mad as hell», jeg vet ikke hva du tenker. Men det er virkelig et viktig tema.

[37:37 - 37:53] Hva skal vi gjøre med det her? Er det her bare noe du må akseptere, at de samme folkene tøyer loven og ingen bryr seg? Det virker jo sånn. Det har jo ingen konsekvenser. Det får jo ingen konsekvenser.

[37:53 - 38:09] Nå tror jeg at mange av disse folkene er sikkert overgjennomsnittelig smarte med å skjule spor. Det tror jeg nok. Men når media skriver om det, og de ler det bort med «der var jeg jammen heldig igjen, gitt»,

[38:09 - 38:25] da er det jo påtagelig. Det som er problemet med å ta opp et tema midt i programmet, det er at overgangen blir veldig påfallende. Det kommer an på hva du skal til, om noen blir engstelig.

[38:26 - 38:45] Jeg vet at dette er et tema der du har lyst til å snakke om, og det er viksen. Hvis man har lyst til å longe volatilitet, så blir man ofte latteliggjort, i hvert fall i 2017-2018, fordi man har tatt til syn i at den er feil. Men treder har ikke noenvis tatt feil.

[38:45 - 39:05] Treder har tatt betydelig penger på viksen. Det er viktig å se litt statistikk her. For det første, hva er årsaken til at volatiliteten, altså svingningen i markene, har falt så kraftig som det har gjort? Jo, det er fordi markene har blitt... Sanktioner, finanspolitiske myndigheter og sentralbankene,

[39:05 - 39:23] har gjort finansmarkene asymmetriske. De kan gå så høyt de bare vil, veidsettelse kan gå hinsides, men når det en gang faller, så skal de komme inn med penger. Da skal de bruke fellesskapets midler til å dempe et fall.

[39:23 - 39:40] Det er det som skjedde under finanskrisen, og det er det som har skjedd i de kvantitative lettelsene etterpå. Noe som øker risikotagning, og det var Øystein Olsen inne på i forbindelse med, jeg vet ikke om det var en nytårstall, eller hva det var jeg så referert, at det begynner å bli veldig høye,

[39:40 - 39:59] at billige penger, og spesielt denne asymmetrien, er til bekymring. Måler vi viksen, eller måler vi svingningene på amerikanske aksjemarked i fjor, representert ved S&P 500-indeksen, så over en 21-dagets rullerende periode,

[39:59 - 40:17] så var aldri svingningene, altså volatiliteten, over 10%. Det er jo historisk lavet. Måler du den over en fem-dagers periode, så tror jeg den høyeste målingen var 16%. Men det gjorde jo at den skvatt til 16%,

[40:17 - 40:33] og vi var jo inne på det noen ganger, hvor dette gikk til 12, hvor vi sa at nivåer, lave nivåer, er bra å være langt på, hvor du så det skvette opp til 14-15%, og ved tilfelle 16%, så tradere kunne fortsatt tjene penger

[40:33 - 40:50] ved å time det riktig, og vi så det nå nylig også, hvor vi så den under 9, og skvette opp 6-7% etterpå, mens hovedtrenden har vært nedover. Det er klart at hvis du ser på hvordan viksfuturen er priset,

[40:50 - 41:08] utover i tid, så kan du fortsatt selge en viks som er høyere enn noen måling vi hadde i fjor på selvingdeksen. Så jeg skjønner jo på en måte at folk mener at det er den veien man skal være,

[41:08 - 41:24] det er bare å selge. Helt inntill ikke er det lenger, ikke sant? Altså, noe skjer. Og det er noen nye sannheter, evige sannheter, som i 2009 ikke var evige sannheter. Sånn som vi snakket om at ting har forandret seg. BTFD, by the dip.

[41:24 - 41:40] By the dip, ja. Og så har du andre evige sannheter, om at uansett hva som skjer, så er centralbanken der, uansett hva som skjer, så er ...

[41:40 - 41:56] Men de har vært der så utrolig kraftig, og jeg skrev en blogg om det som jeg publiserte i Dagmares, for et år siden betalte Hellas 11, altså nesten 12 prosent rente,

[41:56 - 42:15] greske statsobligasjoner, ikke sant? Og i dag låner Hellas til bedre vilkår enn USA. Og jeg føler jo at på dette nivået, om du ikke turte å gå lang Hellas,

[42:15 - 42:32] eller short USA i fjor, så burde du i hvert fall tørre å gå short Hellas og long USA på dette nivået, fordi det henger ikke på greip at Hellas skal finansiere seg billigere enn USA. Men la oss si at jeg er tidlig da.

[42:32 - 42:48] La oss si at jeg er tidlig. Da blir du betalt 0,7 prosent i året. Du har positive carry. Du blir betalt for å ta det bettet. Ingen time value. Nei, fordi greske statsobligasjoner har lavere rente

[42:48 - 43:08] enn amerikanske statsobligasjoner. Når du skal shorte greske statsobligasjoner, hvordan er for eksempel CDS-en prisa? CDS-en prisa i henholdtyr? Jeg har ikke sett på CDS-en, men jeg vet ikke, her må du gjøre en swap-avtal, en TRS eller noe sånt. Det er mye bedre å gjøre det i rentemarkedet.

[43:08 - 43:25] Når det gjelder amerikanske statsobligasjoner, da kjøper du to-ringen. Men den greske må du foreta. Den shortsalg må du gjøre i rentemarkedet. Mens i fjor, da en greske var høy og en amerikansk var lav,

[43:25 - 43:41] da kunne du shorte amerikanske statsobligasjoner gjennom futures og bare gå og kjøpe greske statsobligasjoner, som da ga deg 11,75 prosent rente. Så gjorde du den handelen, og i tillegg fikk du valutagevinst både mot dollar,

[43:41 - 43:58] altså euron mot dollar, og deretter euron mot norske kroner, hvis det var norske kroner basert. Da tjente du over 40 prosent på å gjøre denne på en handel i statsobligasjoner. Det er ganske heftig. Det er ganske bra. Det er overdobbelt så mye som Oslo Børs steg i fjor. Du har ofte snakket om at

[43:58 - 44:15] å gire statsobligasjons-trøy er bedre enn aksjemarkedet. Ja, det er ikke bare jeg som sier det. Statistikken har vist at hvis du hadde gjort det helt tilbake til 70-tallet, så hadde du giret det slik at du fikk samme risiko som aksjer.

[44:15 - 44:31] Du skal bare opp på det nivået som du kjøper aksjer og aksepterer de svingningene som aksjer har. Hvis jeg kan leve med denne type svingninger, så kan jeg gire statsobligasjonene for å få samme type svingninger på dem. Da fikk du en bedre avkastning,

[44:31 - 44:47] vesentlig bedre avkastning, på å være investert i statsobligasjoner enn i aksjer. Hvorfor jeg ikke vil anbefale deg å gjøre det nå, er fordi statsobligasjonsrenten er så lav i de fleste land. Og obligasjoner er dyre.

[44:47 - 45:04] Så dette er ikke tiden å øke risikoen din på at renten skal gå enda lenger ned. Det vil jeg ikke ha gjort. Vil du da gå ut til dagens egenskap og sagt alle treidene dine i det du gjør dem, så alle kan leve der hver gang det går feil vei?

[45:04 - 45:21] Nei, jeg har ikke noe behov for det. Jeg vet ikke om du vet hvem som har gjort det. Hva sier du? Cisner har gjort det. Alle? Virkelig? Nei, men til synlig rett, mange. Men du kan si at jeg gjorde jo for, ikke til dagens egenskap, men til alle som var investerer hos oss,

[45:21 - 45:38] jeg skrev hver eneste månedsrapport, hva vi hadde tjent penger på, og hva vi hadde tatt penger på. Grunnen til at jeg sier det er, jeg er ikke annersåret Norwegian, eller husker jeg er feil. Jeg mener det. Forresten vår papir Tesla-treidel er jo farlig da.

[45:38 - 45:56] Den er kjempebra, faktisk. Den er inn i pengene den. Ja, selvfølgelig, fordi den går ut på dato. Ja, den er veldig i pengene. Ved nyttårsskiftet var den kjempe i pengene. I går steg Tesla 6%. Jeg så det, men den er fortsatt i pengene.

[45:56 - 46:16] Norwegian var opp 20% her en dag. Norwegian er litt spesiell, fordi, nå sa jeg at de hadde bedre trafikktall, men det spesielle der er vel egentlig når hovedeier

[46:16 - 46:35] og CEO er i media og sier at man skal trekke tilbake, eller spekulerer, indikerer at man vil trekke tilbake

[46:35 - 46:54] en del av de aksjene som er lånt ut til shortselgere. Derfor man kjøper opsjoner og ikke shorts. Ja, det er jeg helt enig. Fordi Norwegian har faktisk steget 40%. Hva er det som har trigget den på 20? Er det resten ikke det? Den gikk jo fra desember opp 40%,

[46:54 - 47:17] men den vesentlige delen av den oppgangen, det mener jeg var, kom rett etter hvor det ble hintet om at man kunne trekke tilbake dette her. Desperat handling. Det er mer sånn at jeg lurer på informasjonshåndteringen,

[47:17 - 47:34] rett og slett, om det er riktig informasjonshåndtering og at den type informasjon blir gitt i en TV-kanal. Jeg vet ikke. Jeg synes det er veldig, veldig, veldig besyndelig når konsernsjefer, eier av aksjonærer, store aksjonærer

[47:34 - 47:50] snakker om shorts. Det er alltid et dårlig tegning, min og. Ja, men her snakker store aksjonærer om shorts, snakker om å trekke tilbake aksjoner. De snakker om shorts. Om shorts, ja. Helt til at de sier at de er blitt aksjonbepresset

[47:50 - 48:09] når de har shorts, eller hva enn som er stor igjen. Nå er det snarere motsatt at den eneste reelle effekten du kan ha av shorts er en shorts-kvis, nettopp det han illustrerer her. Det sagt, må jeg si at jeg er takknemlig for at

[48:09 - 48:25] Norwegian er der og har økt konkurransen i luftfarten og passasjetrafikken. Jeg er helt sikker på at vi har mye billigere flybilletter i dag takket være Norwegian enn om vi ikke hadde vært der. Jeg er positiv til at Norwegian finnes og håper at

[48:25 - 48:43] ikke det selskapet blir solgt og blir borte fra norske flyplasser og norsk luftrom. I morgen er det Skagen-konferansen, og i dag har Skagen og Deaky solgt seg ut til Norwegian til sine låtene. Da var det en som klarte å utnytte det.

[48:43 - 48:59] Nå formoder jeg at du har rett i det du sier. Det har jeg ikke sett nå om det, men ja, da var det en som utnyttet den oppgangen. Hva er grunnen til at de selv har den?

[49:00 - 49:17] Jeg følger ikke Skagen-kon-Deaky. Jeg har fulgt forvaltningsselskapet i mange år, men ikke spesielt det fondet. Men når du får 40 prosent oppgang på en måned,

[49:17 - 49:36] så er det en gavepakke for mange. Jeg vet ikke hva bevegrunnen er for at de kjøpte seg inn i sin tid eller selger seg ut nå. Så det er vanskelig å vite om det er taktisk eller av andre årsaker. Nå begynner vi å nærme oss slutten her,

[49:36 - 49:53] så lurer jeg på om du har lyst til at vi skal snakke om ting som vi hadde diskutert om vi skulle starte i mange år. Har du lyst til å ta det nå, eller skal vi ta det senere? Det er opp til deg. Hvordan går vi på tid? Vi har greit tid, men det er uthelvedes mye brak rundt oss i dag.

[49:53 - 50:11] Du kommer til å få litt av en redigeringsjobb her. Jeg tror vi kaller det en tease, så tar vi det neste gang. Da avslutter vi dagens episode med en samtale med Erik Hansén. Så tror jeg jeg skal gjemme alle beina til Bishamie,

[50:11 - 50:30] og så skal jeg banke den naboen til å borre mens vi tar opp podcasten. Slik at det blir litt lettere neste gang. Takk for oss, og vi sees om to uker. Kunder som handler via IG,

[50:30 - 50:47] kan de gjøre det på flere måter, kan de ikke det? Det er ikke helt sikkert, men du kan bruke flere handelsplattformer. Veldig mange i Norge bruker Infront for å monitore markedet. Kan man handle IG-produkter over Infront, eller må man bruke MSA?

[50:47 - 51:03] Det stemmer at vi har ulike plattformer. Vi erbjuder ikke Infront, utan våre mer avanserte plattformer som vi erbjuder til våre kunder, som heter blant annet ProRealTime og MT4, MyTrader 4.

[51:03 - 51:20] Så MT4 er equivalent av Infront, det ser ganske lekt ut, og folk er forvant til å forholde seg til et program. Ja, det er en nedladdningsbar plattform, som du ladder ned på datoren og installerer. Då skal jeg ikke gjemme Infronten.

[51:20 - 51:38] Men de fleste av mine kunder krever litt mer avanserte verktyg, litt mer charts, teknisk analys, funksjoner. De gillar å handle i ProRealTime.

[51:38 - 51:55] Det er et suverent verktyg. Men om man bruker DMA-produkter, kan man ikke handle i flere plattformer? Det er litt ulike. Det beste er at man ringer inn til sin kontaktperson på IG og beretter hvilke produkter og marknader man handler.

[51:55 - 52:11] Så tar vi fram en skredd- og sydd-løsning for kunden. Det finnes et API? Det finnes API også, om man har egne system, og vi koppler opp seg på IG. Man kan gjøre det veldig enkelt, eller man kan gjøre det ekstremt avanceret.

[52:11 - 52:27] Alle traders har ulike strategier og handler på ulike sett. Vi erbyrer et flertall ulike plattformer og typer. Når du kom hit, drev du å trade på telefonen? Ja, uten å gå i detaljkode på.

[52:27 - 52:45] Hvordan programmerer du? Det er IG-appen på mobilen. Man kan søke på IG Trading, iPhone eller Android. Da har du en applikasjon på mobilen som er synkroniseret med alle våre andre plattformer.

[52:45 - 53:03] Så å ta dine posisjoner i MT4, ProRealTime eller via hemsiden, så kan du monetere alt via din telefon. Så alt er sammenkopplet. Det er mulig å belåne posisjonene hos IG Markets.

[53:03 - 53:20] Ganske betydelig. Det er det man kaller gearing. Hvor mye kan man gere, og hvordan gir du kundene dine råd i forhold til dette? Det er et veldig mektig verktøy å kunne belåne en finansiell posisjon. Når du handler CFD,

[53:20 - 53:38] så er det en innbygd belåning i produkten. Marginkravet varierer beroende på hvilket papper du handler. Handler du FX, er det betydelig mye lærere marginkrav og høyere hevstånd, fordi valuter bruker ha mye lærere volatilitet

[53:38 - 53:54] enn til eksempel aksjer eller index. Men det man ikke skal glemme bort, er at gearing ikke innebærer en økad risk. Man må se til hele ekvasjonen når man ser til riskhanteringen. Å kjøpe tusen aksjer hos IG

[53:54 - 54:10] eller en tradisjonell nætmeklere, har samme underliggende verder på din posisjon. Skillnaden er at et mindre kapital binder opp, og det er det som kalles margin.

[54:10 - 54:27] Når man skal kjøpe risken, må man kjøpe underliggende verder på din posisjon. Et vanligt misstag mange gjør i børjan, er at de tar for store posisjoner og enbart kjøper på marginen. Man skal kjøpe på hvor stor eksponering du har i marknaden på din posisjon.

[54:27 - 54:43] Bare for at man kan ta store posisjoner, så innebærer det ikke at man alltid må gjøre det. For å bli framgangsrik trader, må man ha strikt riskhantering, og ha koll på de mentale og psykologiske aspektene.

[54:43 - 55:00] Det handler ikke enbart om å kjøpe og selge på rett priser. Hvor stor gearing en gjennomsnittlig IG-kunde har? Om man kollar på valuter, og det er samme sak for alle meklere,

[55:00 - 55:20] så bruker man ha en gearing på 100 eller 200 gonger. Handler du aksjer hos IG, så har du et margingrav på 5%, hvilket innebærer en gearing på 20.

[55:20 - 55:39] Når det handler om index, så har du en gearing på ca. 100. Hva anbefaler du dine kunder til å benytte seg av? Mener du at man burde bruke en mindre andel av sin egen kapital? Du bestemmer størrelsen på posisjon,

[55:39 - 55:58] og så mindre andel av din egen kapital, for det er viktig å forstå størrelsen på posisjon, ikke nødvendigvis å maksimere eksponeringen. Er det det du mener? Precis. Man skal ikke maksimere eksponeringen, og man skal ikke maksimere sjelva marginkravet, utan man skal kjøpe DAX-index i Tyskland.

[55:58 - 56:15] Hvilken storlek vil jeg ha på posisjonen? Vil jeg ha 100.000 underliggende? Da kjøper du antall kontrakt, så det blir 100.000 underliggende. Vil du kjøpe aksjer for 50.000 eller 10.000, 100.000, da kjøper du X antall aksjer,

[56:15 - 56:32] så du har den eksponeringen i marknaden. Det er også viktig at du setter en stopplås på din posisjon. Øven om du ikke setter stopplåsen i systemet, så skal du ha den mentalt, så du hele tiden har en plan å gå ur, om marknaden skulle gå imot det.

[56:32 - 56:50] La oss si at du kjøper en index for 100.000, og du stiller 1000 kroner i en kapital. Da blir det i praksis som å kjøpe en opsjon. Du kan tape 1000 hvis du setter en garantert stopplås

[56:50 - 57:07] omtrent på 1% ned. Er det en sånn type strategi du anbefaler kunderne? Du vet hva du vil tape. Det er fortsatt en liten sum. Du har en stor oppside, du har et garantert gulv der du ikke kommer til å tape mer

[57:07 - 57:23] enn du har satsa. Du ønsker å eksponere deg for 100.000 i dag, for eksempel. Det er kanskje en del av en komplisert strategi. Er det en tilnærming du ønsker at kunderne skal ta? Jeg skulle ikke gjennomføre CFDs med opsjoner,

[57:23 - 57:40] for du har den til tidsverdet. CFDs er veldig likt futures, terminer. Førdelen med CFDs er at vi har nedskalede kontrakt. Hvis man kollar på Tyskland Dax-indeks, som er veldig populært å handle,

[57:40 - 57:58] er du et profesjonelt handlare så handler du terminen. Et underliggende verde på ett kontrakt på Dax-terminen er ca. 300.000 euro. Det er samme sak om du handler på IG. Men på IG har vi nedskalede kontrakt. Vi har også legere size på kontrakten.

[57:58 - 58:05] Så du kan velge å handle på et minikontrakt, eller mikrokontrakt, og få en legere eksponering.