Episode 17 - Dette bringer fremtiden

[00:00 - 00:17] ♪ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Velkommen til en ny episode av Tid er penger, en podcast med Peter Wahlen.

[00:17 - 00:35] Jeg tror vi er på episode 17. Jeg heter Sverre, produsent. Og Peter sitter her med meg. Ja, vi har litt travlt før jul her. Så vi får bare egentlig komme i gang. Dagens episode handler om prognoser og spå fremtiden.

[00:35 - 00:55] Her skal du få alle fasiten på det som skjer i fremtiden. Før vi går i gang med det, skal jeg presentere vårt partner i podcasten, som er IG Market. IG er nettmegler for private investorer og tredere, som er kanskje litt mer aktive i finansmarkedet enn ellers.

[00:55 - 01:11] Hos IG kan du handle et bredt spekter av markedet. I det siste har det vært mye fokus på nye produkter, som for eksempel deres Bitcoin-produkt. Mange norske kunder treder lenge eller kjort norske aksjer.

[01:11 - 01:28] I tillegg kan du handle et bredt spekter av internasjonale aksjer, både lenge og kjort. I tillegg til det har du eksotiske råvarer som apelsin, sukker og veldig mye annet. Så det er i praksis. Du kan trede alt.

[01:28 - 01:48] Da kommer selvfølgelig valuta og statsobligasjonene med. Du kan gå på hjemmesiden til podcasten hos IG, som er ig.com//no//warren. Før vi starter, skal vi spille av en kort utdrag av vårt samtale med Erik Hansén

[01:48 - 02:04] om norske og utenlandske aksjer, både lenge og kort. Hele samtalen er i slutten av denne podcasten. Vi erbjuder alle verdens aksjemarknader, fra Kina til Brasilien og Grekland.

[02:04 - 02:23] Det er veldig enkelt å handle aksjer i USA, Norge eller Sverige. Det som også er enkelt, og som vi får inn mange kunder fra, er at vi erbjuder et stort utbud av blankningsbare aksjer, som man kan kjorte.

[02:23 - 02:40] Majoriteten av våre aksjer på IG kan man også kjorte, spekulere i en nedgang. Ok, hva blir det seg i fremtiden? Kursene vil gå opp og ned, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

[02:40 - 02:56] Det var hvertfall det Brian Marbury brukte å si. En ting er helt sikkert, og det er at vi ikke med noen som helst form for sikkerhet kan si hva som vil skje i fremtiden.

[02:56 - 03:14] Nå er det jo veldig sesong for å spå, og hvis du leser en avis, så står det veldig mye om hvor valutakurser, aksjekurser og alt mulig skal. Det er ikke en spådom, det er en markedsføring.

[03:14 - 03:30] Det er en markedsføring av et meglerhus, eller en bank, eller hva som helst. Det er jo ikke reelt sett noe spådom. Jeg forstår at dette er godt avistoff, og ser bra ut i media,

[03:30 - 03:45] men hvis man ettergår disse prognoserne, så vil man se at det er veldig liten sannsynlighet for at de treffer. Det er jo hele poenget, at ingen vet fremtiden.

[03:45 - 04:07] Men det er jo ikke det som er det viktige. Standardsvaret har vært i alle år, når man blir spurt hvor mye Oslo Børs går opp neste år. Standardsvaret har vært 20%, og det er svært få år hvor det har gått opp 20%. Hvis du har en Bloomberg-terminal, så kan du se at når du ser kursmålene og anbefalingen på aksjer,

[04:07 - 04:25] så ser du at det ligger konsekvent 100% over aksjekursen, stort sett for alle aksjer. Og det du også ser, det er at hvis et kursmål nås, så bare legger man på ... Ja, det er det jeg mener, for da legger de det på grafen, og så tikker det opp sammen med grafen.

[04:25 - 04:47] Ja, jeg publiserte faktisk en blogg i Dagmålet, så den går jo på at det letteste å selge er noe som allerede har steget. Og det er rart at ingen reflekterer over at du får på en måte ikke ... Den historiske avkastningen har allerede vært at det er akkurat som å satse på noen som allerede har passert målstreken.

[04:47 - 05:02] Det er en liten vits i utgangspunktet, du bør tenke deg om å prøve å finne noe nytt. Men det er ikke det som er lett å selge. Det letteste er bare å fremskrive akkurat det som har skjedd. Og det passer hjernen vår, hvordan hjernen vår er konstruert,

[05:02 - 05:21] fordi vi legger mer vekt på det som nettopp har skjedd enn det som har skjedd for litt tilbake. Og til slutt glemmer vi. For eksempel 2008 er jo glemt for de nesten ... Jeg skal ikke si de fleste, men veldig mange. Jeg så at du så at jeg hadde delt noen forskjellige biaser.

[05:21 - 05:37] Altså der folk ... Jeg vet ikke hva det blir på norsk. Nei, vi bruker vel bias, fordi innenfor psykologien har man veldig mye om biaser. Det er det som gjør at vi velger det ene kontra det andre,

[05:37 - 05:56] og det har noe med vår personlighet å gjøre. Og du var inne på dette med recency bias. Altså man tror at det som akkurat har skjedd, det kommer til å fortsette å skje. Og vi vil jo gjerne ... Det mange redder seg på, men det er likevel ekstremt unøyaktig,

[05:56 - 06:13] det er at når det gjelder aksjemarkedet, aksjemarkedet stiger oftere enn det faller. Og det betyr at du har mer ... Alt annet like har mer enn 50 prosent sannsynlighet for å ha rett. Men det er veldig sjelden at de har rett i hvor mye det stiger.

[06:13 - 06:32] Eller i hvilken rekkefølge, for det kan være at ... Altså blir du skremt ut av markedet i mellomtiden. Jeg husker det der år hvor han franske traderen i Société Générale, Jérôme Curviel, gikk på en ordentlig smell. Da hadde vi en ordentlig trøkk nedover i januar.

[06:32 - 06:50] Mye på grunn av ... Han satt i gang i et salg. Da kan du si hvor kjøret markedet er. Og da ga jo de fleste opp, og så kommer markedet etterpå. Så veien betyr like mye som målet. Mer, faktisk. Føler du at du er lida av de samme tingene som det her?

[06:50 - 07:06] Jeg sendte deg noen ... Det var ikke derfor jeg sendte deg, men jeg så på gamle innlegg på bloggen din. Det er ganske artig å se. Du har jo ganske mange år med historien nå. Og tankene dine er jo publikt, og det er stadfester. Hvis du er negativ i et tidspunkt, og så slår det ikke til,

[07:06 - 07:22] så er det klart og tydelig at du tok feil. Føler du at du har den samme reasons i biasen? Jeg vet ikke om jeg har den ... Det er naivt å tro at man ikke er utsatt for biaser. Det er naivt å tro. Men hvis du er klar over biasene, så kan du i det minste

[07:22 - 07:38] ha en oppmerksomhet rettet mot det. Det vi ofte ser, like ofte som det er reasons i bias, er kognitiv lukking. Man tror at man mentalt lukker seg for andre muligheter enn den man vil ha.

[07:38 - 07:58] Den ser vi gang på gang. Ta for eksempel 2008. Det manglet ikke. Det manglet jo ikke 2008-signalet på at noe var galt. Det var bare at man lukket seg for muligheten at noe var galt. Det er fullstendig lukket seg fra det, og derfor blir effekten så stor som den gjør.

[07:58 - 08:15] Til det med at aksjemarkedet stiger mer enn det faller, det er riktig å huske at når det først faller, så er det som regel dramatikk på gang. Slik at man klatrer sakte opp,

[08:15 - 08:33] men det er rene beishoppet til nedsiden når det først drar av gårde. Tror du vi er tilbake? 2008. Jeg tenker at du snakket om hvordan det var. Jeg husker at det var veldig mye snakk om sånne helt håpløse luksusting.

[08:33 - 08:50] Det var mye snakk om jotta og tøv i 2007. At det var en helt ekstrem bevegelse i den retningen. Men jeg vet ikke om vi er der nå. Nei, jeg føler jo ikke det, men jeg føler jo at forbruket er høyt,

[08:50 - 09:08] og gjelden fremfor alt er veldig høy. Er folk blakk? Nei, så lenge du har tilgang til penger er du ikke blakk, men det kommer an på hvordan du regner ut om det er blakk eller ikke. Men her i landet er det høy gjeld.

[09:08 - 09:25] Husholdningen har høy gjeld. Jeg kommer fra en generasjon hvor du tjente pengene før du brukte dem. Det er klart at det er lenge siden vi passerte den grensen.

[09:25 - 09:46] Skal du ha vekst så trenger du låne penger for å få aksidert den veksten. Ingen har tid til å vente på at noe skal gro og at noe skal bli noe. Vi lever jo på en måte i forkant, og resultatet er at når vi tar feil så kan det gjøre vondt.

[09:46 - 10:05] Vi er jo på dette med prognoser. Jeg leste en artikkel, jeg tror det var sist helg, hvor det var snakket om at fjorårets vinnere blant aksjefondforvaltere, som egentlig har ganske begrensede muligheter til å gjøre ting,

[10:05 - 10:25] i hvert fall i forhold til en hedgefondforvalter som har full frihet til å investere i noe. De som var de beste i 2016 var de dårligste i 2017. Poenget er at der ser du dette med forutsigbarhet.

[10:25 - 10:44] Helt i begynnelsen av 2017 så jeg et finansielt produkt jeg omtalte, for det var så enormt høy kostnad forbundet med det. Det var selvfølgelig noen av de beste forvalterne fra året før, som man skulle belåne å kjøre i et produkt som man tok en vanvittig tegningshonorar og omkostninger for.

[10:44 - 11:04] Noe om det. Poenget er at, jeg tror Skagen er et av de beste eksemplene, fordi der har du en investor eller forvaltningshus med en viss stil, som går etter verdi og er grunnlig og inntjening er viktig og så videre.

[11:04 - 11:21] De har ikke veket fra det, det bare fortsetter å holde. Men i perioder kommer du plutselig til en periode hvor for eksempel fremoksne markeder og inntjening og verdi

[11:21 - 11:41] ikke er de ledende driverne. Det går greit så lenge, det er en kort periode, men hvis det går over noen år, så mister investorerne tillit og ikke minst konkurrentene dine begynner å snakke stygt om deg. De klarer ikke å levere seg av oss, bare se hvor mye vi har avkastet de siste tre månedene.

[11:43 - 12:01] Så hopper man på det neste toget, som er vekst. I siste har det vekst helt uten inntjening. Hvis du hadde blockchain i navnet eller en MTD et sted, så var det helt fantastisk hva du kunne få investorer til å betale for en aksje eller et selskap.

[12:05 - 12:25] Vi har ikke bare sett det med investeringsstilen til Skagen. Det som er bra med Skagen er at du vet hva du får. Det skifter ikke fra dag til dag, men det vi ser mer og mer er at dette blir omdannet til algoritmer

[12:25 - 12:48] og at forvaltningsforetakene har en svitte av forskjellige modeller. De har modeller for vekst, de har modeller for verdi, de har modeller for momentum og de har modeller for min reversion, altså mange, mange sånne ting. Så prøver man å få til en maskinlæring, kunstig intelligens som man vil,

[12:48 - 13:06] som skal finne ut av hva som lønner seg nå. Da kan du bruke din egen feedback loop, altså hvordan går dette? Så ser du at denne her går ikke bra, så slår man av den modellen og lar andre modeller overta. Ta for eksempel Renaissance Technology, som antagelig er suksessen i år,

[13:07 - 13:25] ikke bare i år, men det har jo vært det i noen tioder nå. I år har de fått ytterligere, for de åpnet i fondet, de har jo stengt for nye investorer, de fikk en 10 milliarder dollar. Og så stengte de igjen, for de vil ikke ha mer, og de gjør det jo blant annet på den måten.

[13:25 - 13:42] Rentek for de som ikke vet er et veldig brygta hedgefond utenfor New York. Brømt vil jeg ha kalt det. Både brømt og brygta, man vet ikke hva som foregår. Veldig som Black Box, de har egentlig i praksis ingen investorer utenom dem som jobber der.

[13:42 - 13:59] Jo, i noen av fondene sine har de, men i medaillen har de ikke det. Nei, jeg har ikke noen fond. Men det med dette fondet er at det er ren matematikk og statistikk som driver det. Det er ingen som går rundt og lurer på et selskapsinntjening, eller får ut noen prognoser.

[13:59 - 14:16] Jeg får utrastike prognoser i det helt tatt. Men da kommer vi tilbake til det. Vi snakker jo om skin in the game. Så jeg lurer på, dem som har genuint skin in the game, la oss si George Soros, eller personer med reell risikotagning,

[14:16 - 14:33] bruker den prognosen i det hele tatt? Jeg aner ikke når det gjelder Soros, for han er jo litt avvert. Nå har jo både Soros og flere og flere av disse her, på Trudie Jones som vi har snakket om her noen ganger,

[14:33 - 14:51] nå har de alle gått inn i algoritmisk forvaltning. Nå har de alle den type fond. Jeg tror også du kommer til å se, du har ett i Norge, men det kommer flere nå. Det er folk som står og tenker på å gjøre dette her,

[14:51 - 15:08] fordi du har ikke sårbarheten med enkelte forvaltere. Er en forvaltere flink, eller ikke? Hvis han slutter, hva skjer da? Detter du fra hverandre? Dette vet jeg ikke svaret på, så det er ikke et plantet spørsmål. Kunne du tenkt deg å starte et algoritmisk fond for eksempel? Du var jo fondsforvalter i veldig mange år,

[15:08 - 15:25] og det er en komplisert prosess, masse regelverk, masse drit. Og nå hadde du jo klart å gjøre veldig mye automatisk. Det var jo rent algoritmisk, det ene fondet, Warren Short Term Trading, som vant disse fem internasjonale priserne,

[15:25 - 15:43] var jo rent algoritmisk. Kunne jeg tenkt meg å starte på nytt igjen, mener du, og gjøre dette? Jeg synes jo den regulatoriske brydelen er blitt overveldende. Det synes jo de fleste i dag. Det ser du at mange av store fond har omdannet seg til familieoffices,

[15:43 - 16:01] for de gidder ikke å betale så mye penger for regulering. Hvis jeg skulle gjort det, jeg ville ikke gjort det heavy lifting selv. Jeg hadde ikke orket å dra det gjennom den regulatoriske møllen,

[16:01 - 16:17] hvis du bare kunne sitte og holde på med den rene forvaltningen, og slippe alt det andre, som jeg egentlig gjorde. Når du har stor eier, sitter du i styre og alt mulig,

[16:17 - 16:35] så jeg vet ikke, men kun denne, for faget interesserer meg jo fortsatt. Men som sagt, jeg har all sympati for de som, spesielt de som ønsker å starte nå, i den der motbakken av regulering.

[16:35 - 16:55] En fordel er det at hvis du starter nå, så kan du på en måte starte med blankark, mens hvis du har vært der i noen år, så må du ofte endre på virksomheten din, fordi reguleringen har gått helt berserk etter finanskrisen.

[16:55 - 17:10] Det er ikke fordi, man var fornuftig med økte regulering, men dette er jo hevden til finansmyndighetene, for at de ikke forutså hva som skulle skje, og at de ikke hadde regulert ting på en ordentlig måte før det.

[17:10 - 17:29] Så det er jo gått helt avskaftet. Jeg bare lar det sitte der litt. Hva med nyttårsraketer da? Jeg har aldri deltatt i det.

[17:30 - 17:47] Mitt inntrykk av nyttårsraketer, men dette er mitt inntrykk, jeg sier ikke at det er riktig, det er at man prøver å finne litt mindre selskaper, som bare mengden av kjøpere og markedsføringen dette får, bidrar til å løfte disse båtene.

[17:47 - 18:06] Litt som en pumped lamp. Ja, det blir jo en pump, ut av det. Det er ikke som man kjøper General Electric, og noen av de store, det er jo litt sånn, det er enten sønderskuttet selskaper,

[18:06 - 18:23] eller selskaper hvor det er mye spekulativ interesse, eller så er det selskaper hvor bjelleserver er aktive, det er jo sånne ting, jeg synes det er sjeldent at du ser at det er selskapene,

[18:23 - 18:42] store selskapene med solid inntjening. Så det er penny stocks? Ja, om ikke penny stocks, SD Standard Drilling blir trukket fram av en random aktør, Polarcus, det her er jo ikke store selskapene. Nei, jeg har ikke sett på hva som befinner seg på den listen i år,

[18:42 - 19:00] eller i fjor eller i år før, for den saks skill. Jeg bare husker at vi ansatte noen som hadde vært på salg hos en av disse som da var mest kjent for å gjøre dette her, og da hadde det der gått så i dass, fordi rett og slett trenden, markedet var ikke bra,

[19:00 - 19:16] og de syntes det var ekstremt tungt å gå og forklare hvorfor alle investerende, hvorfor dette hadde gått galt. Så det er ikke en automatisk vei til rikdom dette her med å vite disse tidlig, men hva vet jeg, jeg har ikke prøvd. Bra story, og det er det for du.

[19:16 - 19:33] Bra navn. It's a narrative, ikke sant? Ja, bra navn der nå. Det er liksom Coca-Cola i norsk finans. Mulig. Nå er vi på prognoser, men jeg føler at vi streifer ganske over i det kjedeligste temaet på jorda, men også det viktigste temaet på jorda,

[19:33 - 19:50] som heter MeFeed2, som blir innført. Vi tar opp denne episoden noen dager før vi legger den ut, men basically et eller annet sted i romhjulet legger vi denne ut slik at folk har noe annet å bedrive enn sånn, jeg vet ikke helt hva man ser på sånn lett TV-underholdning,

[19:50 - 20:09] så dette skal liksom være det tunge motvektet. Men i hvert fall MeFeed2 kommer da i løpet av en uke, når du hører dette. Jeg føler ikke at verden er klar for det, egentlig ikke helt har tatt inn det med seg. Nei, og å ha på siden, det verste med dette,

[20:09 - 20:25] og dette har jeg virkelig sympati for bransjen, det var jo at man fikk vite først av finansiesyn at dette ville bli utsatt, og så plutselig bråsner de seg rett før og sier at nei, vi skal møte deadlineen likevel, eller bransjen, altså den opprinnelige deadlineen. Så jeg tror at dette her er et problem.

[20:25 - 20:43] Jeg tror det er tungt løft for veldig mange. Men jeg snakket med en her tidligere i uken, en aktør som, ja, jeg skal ikke beskrive, men han har veldig god kontakt med veldig mange meglehus,

[20:43 - 21:01] og han sa at mange, nå blir det jo andre krav til analyser og så videre, og meglehusene kan nå ikke ta analyser inn under kvartasjen, da skal det separeres fra kvartasje,

[21:01 - 21:18] slik at du må betale for analysene separat. Det betyr plutselig at du måler, altså vi snakket jo om dette å måle prognoser. Jeg kan love deg, når institusjoner og andre må betale for dette, så kommer analytikerne til å bli målt,

[21:18 - 21:34] og hva er resultatet av det? Jeg tror det blir ganske mye færre analytikere der ute, for mesteparten er tull. Så nå blir man målt, men han jeg snakket med, som jeg refererte til, han fortalte at flere av dem ville bare ikke bry seg om dette her

[21:34 - 21:51] og bare kalle alt for markedsføring. Det er jo det med dette her. Det er ren marketing, det er egentlig ikke en analyse, dette er marketing, og da slapper man mye billigere unna. Så kall det med det rette navnet, og ting er greit.

[21:52 - 22:10] Hva skal det hete da? Sjeføkonomen. Sjefsmarkedsfører blir det det. Ja, hva heter det? Salksjef? Ja, det er bra. Eller marketingsjef, eller noe sånt. Salksjef er bra. Ja, salksjef, marketingsjef. Men det er vanskelig å få overskrift med salksjef. Nei, jeg vet ikke, hvis du ikke har noe annet, så ...

[22:10 - 22:27] Ikke sant? Men det er ganske god løsning. Beggars can't be choosers, hva? Men det er god løsning. Ja. På et vanskeligt problem. For ingen betaler for en sjef, for noen. Jo, det vet jeg ikke, men ... Jeg tror det finnes jo noen der ute som er ... Det finnes jo en håndfull folk der ute som er bra.

[22:27 - 22:44] De gjør det, ikke sant? Ja, men hvem skal betale hundrevis av tusen? Fordi det er de regnige som legger seg. Det er det da, ikke sant? Nå så jeg at Goldman og disse herre hadde forsøkt det, og de hadde blitt skuffet over resultatet så langt.

[22:44 - 23:05] Men det var jo de som hadde betalt. Det var det. Men de var skuffet over resultatet så langt. Goldman har jo ... Det er jo ikke hvem som helst som blir analytiker i Goldman. Men det er dette med treffprosent, og kanskje nå i stedet så begynner man virkelig å se på treffprosenten

[23:05 - 23:26] og vurdere den oppimot, ikke sant? Oppimot tilfeldigheter. Vi snakket jo om bøker sist, og jeg nevnte at jeg leste en bok som heter Superforecasting. Det er jo akkurat det denne gjør. Det er at den påpeker at det ikke er gjort noen statistiske målinger

[23:26 - 23:43] på de aller fleste gurene der ute som alle hører på og betaler for å høre på, og at de i realiteten har grove bom på mål. Og det er klart at hvis dette bidrar til at kvaliteten høyner seg,

[23:43 - 24:00] eller at man er mer ennøyaktig med hva man kaller det, så er det antageligvis en god ting. Vi har litt sånn diverse temaer i dag. Før vi har fått ganske klart at ingen vet hva fremtiden bringer,

[24:00 - 24:16] som er poenget med litt sånn bevisstelure titlerne. Ja, men hvis jeg kan bare si noe om det, det handler jo på en måte om å gi seg selv et godt utfallsrom, og det har vi snakket om i posisjonering, blant annet i Tesla-oppsjonen og den greiene vi har der.

[24:16 - 24:33] Det handler om å gi seg selv et utfallsrom, slik at du må ikke treffe tidaren i blinken for å tjene penger. Det er jo egentlig det det handler om. Tesla har begynt å falle igjen.

[24:33 - 24:53] Den touchet aldri 350, som var vårt papirtrading-alt. Nei, altså på 350 ville jo den call-oppsjonen kunne gjøres gjeldende mot oss. Men jeg synes jo ikke at 350 er noe absolutt tall i det hele tatt.

[24:53 - 25:09] På forhånd sa du jo at du var mer enn glad i å være kort hvis du fikk 350. Så 350 er bare det punktet du blir kort på, hvis den kursen er over 350 den 17. januar neste år. Og hvis den ikke er det, så forfaller denne oppsjonen verdiløs.

[25:09 - 25:27] Dette er en oppsjon som vi har utstøtt. Så for oss er det bare en fordel at den forfaller verdiløs, men hvis den ikke gjør det, så må vi deale med det. Da må vi ha en klar plan for hva man gjør hvis man er kort på 350. Hvis kursen er 450, så sørger man.

[25:27 - 25:44] Må man stille mer margin over 350? Ja, man må jo stille mer margin for å være kort en oppsjon uansett. Mer margin når du er in the money? Ja, det er mer den går in the money, og det er helt naturlig. Det mer må du stille i margin, fordi risikoen er større.

[25:44 - 26:01] Så det må du være forberedt på å gjøre. Du kan ikke gå inn i dette her og ha tømt bankkontoen. Det ville være litt uklukt. Vi fikk et spørsmål her rett før vi startet. Så la jeg et spørsmål, eller en åpning for spørsmål i Facebook-gruppa til podcasten.

[26:01 - 26:17] Hvis du også bare søker på Tid er penger, så finner du Facebook-gruppa. Det er ganske mye diskusjon der. Og da har du fått et spørsmål. Det er en som savner, apropos pennis, det er en som savner enda flere mindre selskaper,

[26:17 - 26:38] flere muligheter å investere for norske investorer. Han foreslår en type pennistokk-indeks, eller noe sånt, pennistokksystem. Det er det han tekker fram. Altså, basically, selskapet som får et bredere spekter enn bare fisk og olje.

[26:38 - 26:55] Men jeg kjenner ikke bredden av hva man har på Oslo Børs, men du har jo en uoffisiell liste på Oslo Børs, hvor jeg husker ikke i farten hva den heter, tilsvarende AIM i London, eller Pink Sheets i USA.

[26:55 - 27:11] Hva heter den? Merkud? Nei, det er ikke noe sånt da. Det er i hvert fall en merkudsplass for selskapet som ikke oppnår, eller som ikke har søkt om børsnotering. Merkud, ja. For det er under Oslo Access var den gamle. Ja, riktig.

[27:11 - 27:30] Og merkud er enda mindre. Ok, så det finnes sikkert der, men det du må være oppmerksom på er at selskaper, når vi først snakker om dette med analyse og så videre, så vil du nok selv måtte gjøre veldig mye jobb på disse selskapene.

[27:30 - 27:46] Så hvert selskap du har tenkt å investere i, vil koste deg mye jobb hvis du skal bruke an til en teknisk analyse, eller hva du måtte gjøre, T-blader, eller jeg vet ikke hva man bruker. Så likviditeten er sånn? Ja.

[27:46 - 28:03] Ikke så veldig, jeg tar en hovedregning, 45 handler på to timer, totalt, på hele lista. Ok, men det er sikkert konsentrert i noen papirer da. Enaks, ja. Men det er ikke noe galt med disse selskapene, jeg bare sier at, eller jeg vet ikke om de er, hvor bra eller dårlig de er,

[28:03 - 28:20] men jeg vil oppfordre de som interesserer seg for det, å gjøre hjemmeleksen sin grunnig. Men det gjelder jo egentlig alle investeringer, det er bare lettere tilgjengelighet med data på børsnoterte selskaper, enn det er på mindre selskaper.

[28:24 - 28:41] Er VIX overprisa? Jeg stilte det spørsmålet tidligere, på at VIX er så tilgjengelig for handel. Så visste du en måte å regne frem fair value av VIX? Ja, det vi kan gjøre med VIX, det er mange måter å regne fair value på,

[28:41 - 28:58] men VIX handler om fremtiden, for VIX baserer seg på opsjonspriser, opsjonspriser på selskapene i S&P 500-indeksen. Så den er forward-looking, det innebærer at de som stiller opsjonspriser,

[28:58 - 29:14] de har en formening om fremtiden, ikke fortiden. Men hvis du ser hvor mye det svinger, hvor mye det har svingt nå i det siste, så svinger det langt mindre enn det VIXen ligger på.

[29:14 - 29:32] Det har den gjort lenge, og det forteller at det er en forventning om større svingninger i markedet. Men markedet har tatt feil, det har tatt feil i hele år, det tok feil i fjor, men det har tatt grasat feil i år. De som har vært short, jeg har det også i bloggen, viser til en ETF,

[29:32 - 29:51] hvis du kjøper den, så er det det samme som å shorte VIXen, og den har steget 189% i år. Så hvis du bare satt tilbake og var short VIXen, så er det avkastningen din, og den slår ut av parken i forhold til alle aksjemarkedet jeg vet om.

[29:52 - 30:09] Og så har det noe med hvordan forward-kurven på VIXen, altså VIX-terminen ser ut. Altså VIX for januar er mye lavere enn VIX-indeksen i mars, og det har noe med den termstrukturen der å gjøre.

[30:09 - 30:27] Jeg så også igjen på denne Facebook-gruppen, så var det noen som sa hvilke kåler skulle man kjøpe på VIX. Men husk på at her kjøper du voldtalitet på voldtalitet, for en kålopp som består av voldtalitet. Så nå driver du med ganske avansert matematikk, og hvis du ikke helt vet hva du driver med der,

[30:27 - 30:45] så burde du antageligvis ikke gjøre det. Men igjen, det handler om å sette seg inn i det man driver med, for det er ikke så enkelt som... Altså det er mer komplekst, vesentlig, enn å kjøpe en kjøpsoppsjon på en aksje. Men hvordan i hva burde du kjøpe den?

[30:46 - 31:03] Det var noen som spurte meg om hva jeg ville gjort, og før jeg kan si hva jeg ville gjort, så trenger jeg en hypotese, et eller annet å regne ut ifra, for jeg vet ikke hvordan denne personen tenker, om denne personen tenker på...

[31:03 - 31:20] Skal han ut 10. januar, eller skal han hedje noe de neste tre årene, hva er det de forsøker å gjøre? Det finnes andre instrumenter. Hvis du skal hedje real voldtilitet, da har du noe som heter variant swaps som kan brukes,

[31:20 - 31:37] hvis du har tilgang til det markedet, men vi skal ikke bli for kompliserte her. Men poenget mitt er at... Jeg må vite hva folk vil ha, altså hva de tenker på, hvilken oppfatning de har. For i det hele tatt...

[31:38 - 31:57] Nå vet jeg ikke om jeg har rett til å besvare det spørsmålet en gang, men for at jeg skal kunne komme med noe, så må jeg først vite hvilke forventninger de har, for ellers blir det helt meningsløst. Hvis dette er en investor som har tiårssikt, så ikke gjør noe, bare bli der med det du driver med.

[31:57 - 32:14] Men en gang du begynner å korte det ned, og stiller kravtiden, og så gjør det conditional, det jeg vil ikke tape mer enn 5%, men jeg vil ha muligheten til å tjene 10% eller noe sånt, så blir det hele mye mer komplekst.

[32:14 - 32:30] Sånn er det individuelt. Det er helt umulig å vite. To investorer og to trøydere har sjelden samme, helt nøyaktig samme syn. Det er et lite spørsmål jeg fikk da jeg leste en dagstens liveartikkel om Norwegian,

[32:30 - 32:51] som hadde imitert litt grann det. Så du det? Nei. De hadde solgt aksjer i effektivt sett Bank Norwegian, det som heter Norwegian Finance Holding, tror jeg. Og så hadde de utstøtt TRS-kontrakter.

[32:52 - 33:08] Det er en av de tingene du så, at Jont Fredriksen jo veldig ofte før han rullerte kontinuerlig TRS-er. Altså en TRS er det samme som en future, det er bare at den ikke er på børs. Det er egentlig en future-kontrakt. Total Return Swap er en future-kontrakt.

[33:08 - 33:24] Men hvorfor gjør de det? Er det for å snike en emisjon ut? Nei, altså du, nå vet jeg ikke, jeg kjenner ikke dette tilfellet, men du kan si at hvis jeg for eksempel hadde tegnet meg en emisjon. Før du sier noe så kan du bare se artikkelene der før jeg gjør sånn.

[33:28 - 33:47] Bare klipp ut da. Her står det at de har solgt, ok, altså det man har gjort her er at man har gjort en terminsalg. Du blir sittende på, altså jeg går ut fra, jeg bare så de øvelselinjene, men hvis jeg for eksempel tegner meg en emisjon til kurs 100,

[33:48 - 34:05] og samtidig, men samtidig med det, så selger jeg deg en TRS på kurs 105, med oppgjør om et år, da har jeg null risiko på aksjen. Jeg har både kjøpt og solgt den. Jeg er som i Bank Norwegian,

[34:05 - 34:23] nei, Bank Norwegian eller Norwegian Financial. Ja, altså jeg bare sier, hvis jeg hadde gjort det, altså hvis jeg hadde tegnet meg en emisjon for et antall aksjer, jeg visste at jeg skulle få det antall aksjer, og jeg samtidig selger en TRS på de aksjene, så har jeg null kursrisiko på de aksjene. Altså i det tilfellet med deg,

[34:23 - 34:39] så vil jeg få 5 kroner per aksje om et år. Det er jo ikke skjønn at hvorfor Norwegian gjør det her, anner enn at de prøver å snike ut en emisjon uten å gjøre en emisjon. Jeg aner ikke hvorfor de har gjort det, det vil jo bare være spekulasjon fra min side. Ja, men tenk på det er jo et instrument som hedgefond ofte dealer med.

[34:39 - 34:55] Du kommer fra hedgefond-verden. Det er jo en uvanlig kontrakt. Nei, det er ikke så uvanlig, altså. Det er ikke når de nervene gillar emisjon. Nei, men altså vi, nei, nei, det er det ikke. Altså, brukt sammen emisjon, så er det jo ikke det. Nei, det, nei.

[34:55 - 35:13] Altså, det kan være, av og til så er det sånn, jeg vet ikke, altså jeg måtte bare spekulere, for jeg kjenner ikke denne storyen, men det er klart, det jeg vet, altså fra, det jeg husker fra mange år tilbake, og da var det en, her må jeg være forsiktig,

[35:13 - 35:29] for dette her dreier seg faktisk om innsidehandel. Her var det en person som satt i innsideposisjon i et selskap, og så kom selskapet med veldig dårlig nyheter, og kursen falt kraftig,

[35:29 - 35:45] og alle sa, å, han tappte, husker ikke, det var mange, mange tittalsmiljoner. Men det viste seg, fortalte da en bank meg, fordi denne her, det kom opp i conversation, at vedkommende hadde da solgt alle disse aksjene

[35:45 - 36:03] gjennom en TRS på forhånd, og da sto aksjene på konten, så var det ingen grunn til å mistenke at han hadde solgt aksjer innenfor en periode han ikke skulle, eller at han hadde gjort innsidesalg eller noe sånt, men i virkeligheten, så ble den gjort opp, så gjorde denne banken, som ikke var norsk,

[36:03 - 36:20] motforretning, altså når han her ville, altså etter at, for kursen falt kraftig, og da fikk han fortjenesten på TRS-en, og så ut som han hadde tapt fryktelig mye på aksjene i mellomtiden. Han hadde ikke medlempelig på det. Så det var ulovlig.

[36:20 - 36:36] Ingentid. Ble han bøst da? Nei. Men det blir man aldri, stort sett i Norge. Nei, du kan du virkelig lure på, det har vært noen greier denne her uken også, som er helt, ja. Nå vet jeg hvem jeg skal gå til referert til. Nå kan jeg si at vi har klippet bort noe her.

[36:38 - 36:56] Skal vi se. Vet du hvem som er den største eieren av amerikanske statsopplegasjoner med, piter seg på klokka, jeg har jo kontroll på klokka. Det går fint, ja. Vet du hvem som er den største eieren av amerikanske statsopplegasjoner med ca. 30% andel om lag,

[36:56 - 37:13] det er noen på fem måneder gammel, men 5600... Altså ikke amerikaner selv. 5600 milliarder dollar. Ikke amerikanere, altså det er ikke amerikanske stat. Det er amerikanske stat. Ja, det er det, ja, nettopp. Så det som spørsmålet mitt er, det er noe som heter jubileet, det jubileet,

[37:13 - 37:30] at man bare kanslerer igjen. Er det en reell mulighet at både Japan og USA kan gjøre det? Ja, japanerne er vel bare rett over 40% av utstående statsopplegasjonskjelen sin selv. Vet ikke.

[37:31 - 37:47] Jeg vet ikke. For det har jo vært hint om det nå. Donald Trump gjør jo ganske ville ting. Ja, men hva gjør du da? Altså da bare reduserer du pengemengden? Bråreduserer du pengemengden, eller? Ja, altså, reelle motparten deres er jo

[37:47 - 38:03] pensjonskasse og sånne ting. Det finnes en lang liste på ca. 10 motparter, så det er jo regnskapsmessige. Men de facto er det jo staten. Ja, ja, ja, ja. Jeg vet ikke.

[38:03 - 38:20] Jeg må tenke mer igjennom konsekvensene av det. Man må ikke alltid betale tilbake igjel. Av og til kan du bare drepe dem som du skylder penger. Sånn som reelle muligheter med USA.

[38:20 - 38:36] Høres litt sånn, mindrebart litt drastisk ut, men likevel, ja. I middelalderen var jo det et alternativ. Ja. Altså, håper at vi ikke er på vei dit. Nei, men tenk på, nå er jo... Selv om vi har blitt mer neandertalske i 2017, hjelper meg.

[38:38 - 38:54] Men, jeg kan ikke... La oss ta året som har vært. Hva kunne du se komme? At alle snakker om bitcoin, og det har syvdoblet, åttedoblet verdien.

[38:55 - 39:14] At... Nei, det har gjort mye mer. Er du gæren? Det har jo gått 20 ganger. Jeg er gæren i 2017. Atomkrig? At det er reelle trøst? Ja, jo, men... Kunne du se det komme? Nei på det, og nei på bitcoin, ikke sant? Og nei på at voldtaliteten bare ville fortsette å falle.

[39:14 - 39:30] Hva med at aksjemarkedet er på ny rekordnivå kontinuerlig, og nestekker over 7000? Nei, nei. Heller ikke. Altså, du kan si at det at aksjemarkedet kunne gå til en ny topp, det var ikke så fjernt. Men at det skulle skje uten voldtalitet,

[39:30 - 39:46] at man skulle fortsette å... Altså, min bom i dette her, den er jo egentlig forankret i en ting. Du kan gå tilbake og finne årsaken, og det er at man skulle bare fortsette å øke kvantitative lettelser.

[39:46 - 40:04] Altså, at ikke myndighetene, eller for så vidt Main Street, sa stopp. Altså, hvorfor Main Street skal være villige til å finansiere Wall Street. Altså, mann i gata skal være villig til å finansiere

[40:04 - 40:22] investorer og rike og formuende personer, gjennom kvantitative lettelser. Det gjør man ikke i Norge for øvrigt, men det gjør man i Sverige, Schweiz, Europa, Japan, Kina, Australia, en rekke land.

[40:22 - 40:40] Altså, at den galskapen har fått lov å fortsette, det er den store, på en måte... Det hadde ikke jeg trodd. Og når du tar feil om det, så blir det på en måte følgefeil overalt, fordi hvis du visste at de ville fortsette å gjøre det,

[40:40 - 40:56] og ville bare trykke mer og mer i penger, så kunne du forvente at voldtaliteten ville falle, og da ville det være riktig å gå short voldtaliteten og tjene 189 prosent på den ene, ikke ETF-en, men amerikanske ETN. Da kunne du gjøre sånne ting.

[40:56 - 41:12] Men jeg må si at, og det er litt sånn den makrosynet, den makroanalytiske, fordi jeg har vært global makroforvalter, så den på en måte sperrer for det. Så hadde ikke jeg sett det komme. Men apropos det du sier, det er jo på en måte det at

[41:12 - 41:28] de smarte folk kan ta feil. Over hele linja så ser du, jeg anser hedgefondforvalter for å være en egen gruppe mennesker som er uvanlig smart. Noen av dem er det. Det er alt for mange til at man skal ta for seg at den gruppen er. Men la oss bare anta at det er et tilfelle.

[41:28 - 41:44] Og så får du Nobelprisfinneren i økonomi i år, Taylor, nei, Thaler, som, hvis man skal koke ned, Thaler. Så koke ned det han sier,

[41:44 - 42:00] så er det basicly at modellene har ikke alltid rett. Hvis du kan si det på en sånn overforenklet måte. Det at folk er folk og folk er ikke alltid rasjonelt. Ja, men var det ikke Lord Keynes som sa dette her, at markets can stay irrational longer than you can stay solvent.

[42:00 - 42:16] Og det er jo egentlig, det må alle investorer forstå, alle tredr også. Jeg forstår det i hvert fall, fordi det vet jeg, derfor så stopper jeg ut når det går gærent. Altså når ting går mot meg, så kommer jeg meg ut, selv om det gjør vondt, kommer meg ut av de posisjonene nettopp på grunn av det. Du kan ha et syn,

[42:16 - 42:33] men også gjennom det at jeg har lært meg å bygge posisjoner på en måte hvor jeg ikke er som vi var inne på tidligere, avhengig av at du skyter, at du har innetid for å tjene penger. Men det gir deg et rom, og det gir deg et rom til å ta feil,

[42:33 - 42:49] blant annet på tid. Og det er vanskelig når du, for eksempel, ta bitcoin som du nevnte, hvis man shortet bitcoin, da sier at du på 10 000 shortet bitcoin, og futuren traf 20 000 i går,

[42:49 - 43:08] og cash har vi ikke gjort det enda, men det var tett oppunder. Har du råd, altså det kan være at du er rett, og at dette her faller fra hverandre, men har du råd til å sitte feil vei, det er jo akkurat det. Og der var jo Tom Pedefy, jeg tror du først sendte meg den artiklen,

[43:08 - 43:24] som er sjef for Svart Meglerhus i USA, som sa at han ville jo egentlig at, altså det å gå lang bitcoin, altså den kunne falle til null, så da var han happy med å ta en margin for noen som ville låne penger til det. Ok, du kan få låne,

[43:24 - 43:41] og så stiller du med 50% egenkapital, så får du de andre 50 av meg. Men shortsiden, den er han bekymret for, for hvem hadde trodd at den skulle gå 20 ganger enn dette året her? Så alt handler om det der å gi seg selv et utfallsrom.

[43:41 - 43:58] Har du sett Fors i finansovisning? Nei. Jeg må vise deg. Jeg vil gjøre noe av din ærlige, genuine reaksjon. Er du sikker? Akkurat. Snekker du? Og bilder han også med sånn solbryning.

[43:58 - 44:17] Vet du hva? Verden er full av storyer om folk som fant en gammel harddisk på dynga, og så hadde den 2,5 tusen bitcoin. Men er ikke dette bare dot.com på alle måter?

[44:17 - 44:33] Jo. Snekker 50 tusen, god vet, randomt. Jo, og så denne uken her, så har vi på grunn av, apropos prognoser, når vi begynte å snakke om dette her, så var det på en måte for å få, eller jeg forsøkte å forsvare det intellektuelle rundt det,

[44:33 - 44:49] altså hvordan du kunne se på bitcoin med legitimitet. Men ikke sant? Og du tok den andre siden, og så har vi liksom gått frem og tilbake. Men det var jo bare egentlig for å legge den der debatten litt død.

[44:49 - 45:06] Og så har det gått helt askaftig i mellomtiden. Og nå sitter vi, og nå har alle en mening om bitcoin. Og det synes liksom som, det strides mellom to fronter. Den ene sier at den er verdt null, og den andre sier at liksom 400.000, eller hvor det måtte gå.

[45:06 - 45:23] Men, så saken er at, og jeg har senst denne uken her, har jeg vært i tre møter, hvor folk har liksom sa, ja, det er null verdt, og det er null verdt, og det er null verdt. Men det er ikke null verdt.

[45:23 - 45:39] Og hvorfor er det ikke null verdt? Hvorfor tenkte jeg det? Hvis du mener at e-mail er null verdt, at det har ingen verdi i det at vi kan nå sende posten vår gjennom internett, hvis du mener at det er null verdt, og kan bevise meg at det er null verdt, så skal jeg være enig,

[45:39 - 45:57] altså klarer å bevise det, så skal jeg tenke over det med bitcoin. Men, hva gjorde e-mail? Jo, det utnyttet internettet. Det gjør også bitcoin det jeg er ved ene om, ikke sant? Hva skjedde når vi fikk e-mail? Jo, vi kuttet ut mellommannen, vi kuttet ut postmannen,

[45:57 - 46:16] og vi fikk brevet vårt raskt, mye, mye raskere enn det, enn det, bitcoin er underpriset et gang i året 20. Det er en matematisk feil, men det er en annen sak. Men, ikke sant, altså, men glem det.

[46:16 - 46:33] Men det vi gjorde var å kutte ut, vi kuttet ut postmannen, vi fikk brevet mye raskere, og det er mange som mener at det har en verdi. Hva har bitcoin gjort? La oss se på nummer en. Den kom i 2008-2009, ikke sant? Hva skjedde i 2008-2009?

[46:33 - 46:49] Jo, bankene var i feil med å tippe verden, ikke i feil med, men de tippet verden inn i et økonomisk uføre. Hva gjør bitcoin? Jo, de gjør akkurat det samme som e-mail.

[46:49 - 47:07] Det kutter ut mellommannen, man stolte ikke på bankene, man ville ha en måte å overføre penger på, som ikke var avhengig av bankene, hvor de ikke kunne sitte på pengerne dine, hvor de ikke kunne si at nei, jeg er ikke villig til å ta dem om, og du må betale ekstra og så videre, og det tar lang tid. Det var det man gjorde, og det bitcoin gjorde,

[47:07 - 47:27] også gjennom blockchain, var det da å løse dette bysantin-general-problemet, hvor denne generalen, i en beleiring, har det problemet at han trenger, for at de skal kunne storme dette fortet,

[47:27 - 47:47] eller denne borgen, så må alle hans herrfører rundt omkring, alle hans offisere, må få beskjed samtidig, for hvis de ikke stormer samtidig, hvis noen står igjen der, så går ikke dette, den eneste muligheten er at alle gjør dette, og han måtte være sikker på at de fikk den nøyaktige beskjeden,

[47:47 - 48:03] altså nøyaktig samme beskjed, slik at det ikke var noen tvil. Så det måtte være sant det som ble sagt, og det måtte bli levert nøyaktig samtidig til alle, slik at de stormet. Det var det, dette, altså her løste man dette matematisk,

[48:03 - 48:19] ved internett, slik at man kunne gjøre en overføring, så det du sendte var sant, noen kunne ikke ødelegge det for deg, og det kom frem til alle, altså disse ledgerne, blockchainledgerne, regnskapsbøkene,

[48:19 - 48:35] altså digitale regnskapsbøkene, samtidig. Det, ikke sant? Og det i seg selv har en verdi. Kom igjen. Men det motsatte da. For jeg tror jeg visste det nå mens snudde PC-en min, som er da toppsaken på DN,

[48:35 - 48:51] som de som er i 1% av Bitcoin, sier at det underpriser, altså 20 ganger underpriser. Skjønner du, det er matematisk umulig å gjøre noe 20 ganger underpriset. Ja, men det skal gå 20 ganger, det må man prøve å si. Kan du forklare hvorfor det er?

[48:51 - 49:10] Nei, altså jeg kan ikke det, for jeg vet ikke, det er jo det store intellektuelle spørsmålet, hva er dette verdt? Og da må vi gå tilbake, altså det nærmeste vi kommer, er ikke tulipanene, det er heller, det er dotcom, ikke sant? Og forskjellen mellom de to,

[49:10 - 49:28] det er jo at Bitcoin har en funksjon der ute, ikke sant, den kan overføre penger, den kan overføre mellom deg og meg, vi trenger ikke å gå via banker, og vi er ikke avhengig av, altså det tar jo penger vekk fra nasjonalkontroll. Og vi bør heller tenke over,

[49:28 - 49:44] burde penger ha nasjonalkontroll? Men, altså man er ikke villig til å ta den debatten, alle banker vil jo per definisjon være negativt til Bitcoin, fordi de ser at her mister de inntekter og kontroll, ikke sant, de sitter jo der med et monopol på hva de kan gjøre. Så, men hva er det verdt?

[49:44 - 50:02] Jeg vet ikke hva det er verdt, men jeg vet at det er verdt mer enn null, en god del mer enn null, men hvor dette går, det kan jeg si lite lite om her og nå, som jeg kunne sagt om Amazon, ikke sant, i dotcom. Jeg har en sammenligning som jeg har skrevet på gruppa en gang før.

[50:03 - 50:19] Hvis du skal på en måte, du må på en måte se bakover i tida, og to ting som var veldig distinkt de siste 150 årene, var jernbanen og fiberoptikk. De to tingene var teknologi som ble investert veldig heftig i, i sin boomperiode,

[50:19 - 50:37] med 100 års forskjell cirka. Og begge to så konka alle som backa det. I første runde. Men det som var, det var at togskinnen lå jo der, og fiberoptikken lå i bakken. Alle var wiped out, men teknologien var der fortsatt.

[50:38 - 50:54] Min personlige oppfatning er at det kan være en mellomting, der at den spekulative vobla vil sprekke, men du har jo fortsatt teknologien. Ja. Og, altså, Mulig utfordring. Ja, altså, du kan si at her vi sitter her og nå,

[50:54 - 51:12] altså i natt så falt bitcoin med 20% i løpet av en ganske kort tid, fordi en sørkoreansk børs ble hacket og gikk konkurs. Og tilbake til det vi snakket om forrige gang, hvor jeg sa at faren i bitcoin er ikke nødvendigvis kursutviklingen.

[51:12 - 51:29] Den er større fare for å bli hacket. Men nå finnes det alternativ. Nå kan du kjøpe future kontrakt, og du kan gjøre mye rart. ETN og ETF og alt det der. Men det er verdt noe. Det er opplagt verdt noe. Men hvor mye det er verdt, det er jeg ikke i stand til å si,

[51:29 - 51:45] like lite som jeg ville være i stand til å ta disse fengselskapene når de begynte å sagt at akkurat disse selskapene her er de som kommer til å lykkes. Jeg tror at bitcoin har en first mover advantage. Men så kommer folk og sier,

[51:45 - 52:01] det bruker like mye energistrøm som Danmark. Ja, men når du er ferdig å utvinne bitcoin, så bruker du ikke noe mer strøm. Og når vi utvinner olje i Nordsjøen, så bruker vi også energi, plentig av det, og alle andre naturressurser også.

[52:01 - 52:19] Så jeg føler jo at denne debatten har fullstendig sporetatt. Vi må bare se litt mer på hva dette er for noe. Vet du, what time it is? Det er tid for at du kommer med en gjetting for neste år. Og så må vi avslutte, for jeg skal kjøre til Oslo.

[52:19 - 52:35] Ja, altså min gjetting. Du kan si at jeg er bommet på denne her. Jeg trodde som sagt at det skulle være mer volatilt i 2017 enn det var. Enn det ble helt klart mer volatilt. Men jeg tror, og det er ikke bare for å ha helt kognitiv looking,

[52:35 - 52:53] men i og med at blant annet den europeiske sentralbanken slutter med sine kvantitative lettelser, både obligasjoner og aksjer har blitt enda dyrere enn de var. Det er ingen jeg vet om som er noglundig vater som sier at noen av disse aksjemarkene er billig lenger.

[52:53 - 53:11] Så vil jeg tro at det ble mer volatilt i 2018 enn i 2017. Og der finnes det muligheter å utnytte. Perfekt. Da kan jeg ønske alle lytterne en god jul. Eller kanskje et godt nyttår.

[53:11 - 53:29] Riktig god jul og godt nyttår. Da skal vi avslutte med en kort samtale med Erik Hansen fra IG Markets om norske og utenlandske aksjer, lang og kjørt. Frem til rundt år 2000 så handlet nordmenn stort sett bare norske aksjer.

[53:29 - 53:45] Nå har ting forandret seg ganske mye, og verden er på en måte åpen for å handle hva som helst. Kan man handle aksjer fra utlandet på samme måte med IG Markets som man handler norske? Hvordan funker det?

[53:45 - 54:05] Hvordan kan man gire og kjarte utlandske aksjer? Kan man børsnotere til fond og ETF? Vi erbjuder alle verdens aksjemarknader, alt fra Kina, Brasilien, Grekland og så videre. Det er veldig enkelt å handle aksjer i USA, Norge eller Sverige.

[54:05 - 54:23] Det som også er enkelt og vi får inn mange kunder fra, er at vi erbjuder et stort utbud av blankningsbare aksjer, altså shortingsbare aksjer som man kan kjorte. Majoriteten av våre aksjer på IG kan man også kjorte,

[54:23 - 54:39] det vil si spekulere i en nedgang. Det er ofte noe som er veldig viktig for en trader, at både kan agere på opp- og nedsiden. Det finnes en lista på vår hemside,

[54:39 - 54:55] der man kan se hvilke aksjer man kan kjorte. Er det så at man kan kjorte dem i plattformen, er det alltid en aksjelånerenta under 6%. Er det så at man ikke kan kjorte den i plattformen, kan man ringe inn til Meklerbordet

[54:55 - 55:13] og snakke med vår tradingdesk. De kan forsøke å hitte et aksjelån, og da kan aksjelånerenten bli litt høyere. Våre meklere kjører med banker i London, Merrill Lynch, JP Morgan, Goldman Sachs

[55:13 - 55:30] og UBS kring aksjelån. Vi er veldig duktige på å erbjude shortingsbare aksjer. I Norge, hvilken stor andel av aksjer kan man kjorte? Vi har ikke på rake arm hvor stor andel,

[55:30 - 55:46] men man kan kjorte majoriteten av aksjene. Har de det i store? Ja. Vi erbjuder ikke heller alle aksjer. Vi erbjuder de aksjer som har tilriktig mye omsetning, likviditet.

[55:46 - 56:04] Hvis du kjøper en aksje hos oss, så går vi også inn i underliggende marknader og kjøper den. Det gjelder at det finnes mye volym, omsetning i aksjen for at vi skal kunne erbjude den. Vi erbjuder ikke de aksjer på de minste listene.

[56:04 - 56:21] Norwegian Air Shuttle for eksempel. Jeg hater Norwegian med helmet i hjertet. Og at det er liste å kjorte. Det er typisk aksjer som er mulig å kjorte. Ja, exakt. Jeg kan ta eksempel på Next. For noen år siden ruset den ordentlig

[56:21 - 56:32] når Ola Rolén gikk inn som eier der. Da var det mange kunder som kontaktet meg for å kjorte den aksjen. Det løste vi også.