Episode 15 - Peter demonstrerer komplisert trading
[00:00 - 00:17] ♪ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Velkommen til den femtene episoden av podcasten Tid er penger.
[00:17 - 00:34] En podcast med Peter Warren. Jeg sitter her med Peter Warren. Si hei Peter. Hei Peter. Og vi skal i dag snakke om litt av hvert. Blant annet har vi gjort et finansielt veddemål med vår lytter og masse andre ting.
[00:34 - 00:55] Vår sponsor i dag, eller samarbeidspartner er IG Markets. Og IG Markets er en nettmegler for private investerer. Noen investerer som du faktisk møtte ganske nylig på en konferanse. Ja, i forrige uke møtte jeg vel 90 pluss av dem på den konferansen.
[00:55 - 01:20] Og du kunne ha fått så særlig kunder, var det ikke? Jo, begge deler. Det var veldig godt arrangement, synes jeg. Det var veldig bra. Jeg synes jeg fikk veldig god kontakt med publikum. Det er jo veldig interessant å vite at det er relativt små ting du påpeker,
[01:20 - 01:39] men det har en stor forskjell for folk. Feedbacken etterpå har jo for det første vært overveldende, jeg er ydmyk for det, det er det ene. Men det andre er at du hører at folk har tenkt over det du har sagt, og allerede anvender det, og allerede kjenner en fremgang,
[01:39 - 01:56] og har liksom sporet fremgang. Og det er veldig oppmuntrende. Så jeg også, i videre formiddel, jeg vet ikke om du fikk snakke med Erik Hansen fra IG, etter konferansen, men han var veldig fornøyd med det du har sagt. Jeg synes også han var veldig flink. Det var hyggelig. Vi hadde også en samtale med han i slutten av podkasten,
[01:56 - 02:14] der vi snakket om liknandes tema som vi tar opp i dag. Kan jeg fullføre introduksjonen? IG har, som du også merket i den salen, så er det veldig tredertyper som søker til IG. Vi snakker jo mye om viks her, og jeg tenker at det er veldig mange som er i litt den samme boksen.
[02:14 - 02:30] Det er kortsiktig, de er ute etter mer kompliserte treder, det er mye algoritmisk treding. Jeg opplevde også at det var folk som var rene investorer som liker at de kan bare anvende en del av kapitalen,
[02:30 - 02:48] men få full eksponering. Det var faktisk flere som gjorde det. De brukte for eksempel 30% av kapitalen, mens de fikk 100% av eksponering, og satt med obligasjoner for resten.
[02:48 - 03:04] Jeg synes det var interessant også. De brukte 30% av kapitalen via CFD? Ja, via produktene de har, men likevel får de 100% eksponering. For å si at du skal bruke 100 kr, putter du kanskje opp 30.
[03:04 - 03:21] Men de hadde 100, og putter resten av 70 i en obligasjon. Det var litt av hvert, det var folk i alle kategorier. Det var en del ting som kom opp der, jeg kan føle at vi ikke har tatt introduksjonen ferdig.
[03:21 - 03:37] Det måtte bare litt prege av det de snakket om. Det er norske aksjer, utenlandske aksjer, long short, du har valuta, statsobligasjoner, og så er det mye eksotiske råvarer. Bitcoin? Ikke minst Bitcoin, og det er noe vi kommer til å snakke mye om i dag.
[03:37 - 03:54] Det er så i tiden som noe kan være, mer eller mindre. Har du noen gang vært borti noe som har mer momentum enn Bitcoin har hatt nå? Nei, du kan si CDS-kontrakter i 2007 hadde jo,
[03:54 - 04:13] når det først slappløs i 2008, når bankene rett og slett slappfriden virkelig prissettingen av det, fordi de holdt jo dette nede for å prøve å kjøpe tilbake det de var short, da var det jo helt astronomisk, jeg har ikke sett makaen til det.
[04:13 - 04:29] Og så da, du gikk fra 2,75 til 400, og høyere enn det, så det var liksom helt vanvittig. 8000 noen dollar nå.
[04:29 - 04:47] På Bitcoin? Ja. Og nå vet jeg ikke hvor mange av lytterne, cirka 2 eller 3 prosent er med, 1 prosent kanskje av lytterne er med i Facebook-gruppa til podcasten. Så hvis du søker på Tid er penger på Facebook, så finner du gruppa.
[04:47 - 05:03] Og for tre uker siden, så hadde jeg drukket rødvin, hadde kranglet litt, så var det litt sånn emosjonelt, og så hadde jeg satt og irritert meg over Bitcoin, og irritert meg over meg selv også, for det har liksom vært en syndser, og så har vi snakket veldig mye om å ha skin in the game.
[05:03 - 05:22] Og før jeg bare skyter inn, og i tillegg er det fredag kveld. Fredag kveld klokka halv 11, så sitter jeg der og irriterer meg over Bitcoin, jeg irriterer meg over meg selv, over at jeg syndser, men aldri gjør noe mer enn å syndse om det. Så skrev jeg på gruppa at jeg veidde 1000 kroner på at Bitcoin kommer til å falle med 20%
[05:22 - 05:39] i løpet av ni dager, minimum 20%, og end on takers. Og det var det mest. Det tok ikke, jeg så på tidspunktet etterpå, det tok ikke lang tid. Og responsen var helt enorm.
[05:39 - 05:56] Jeg har ikke sett noen andre respons på det. Fordi at folk syns dette er interessant, Bitcoin er veldig, og det at de syns det var morsomt at jeg tok sånn idiotisk strøyd, og var helt åpenbart at jeg var brusa når jeg gjorde det. Og så var det fire stykker som tok på. Det var ikke åpenbart for meg, men jeg tenkte hvorfor gjør du det? Men det var en ting, altså nå er jeg nær dette verden,
[05:56 - 06:14] men i dette tilfellet var det en feil, for jeg tenkte, er du gæren, hvorfor gjør du dette på fredag kveld? Du har to helger, du har sagt ni dager, hvor du tok ni dager fra, vet ikke jeg, men ut av ni dager så har du fire helgedager, altså lørdager og søndager i den, slik at du har fem business days.
[06:14 - 06:31] Men, men, helt riktig, der tok jeg feil. Så du kan si at jeg var jo irritert på deg, for jeg tenkte, tenker du ikke på time value her? At du kaster bort så stor andel av tiden din?
[06:31 - 06:49] Men der tok jeg feil. Du tok ikke feil, for jeg hadde flaks. Det er ikke det samme som at du tok feil. Jo, men greiene var at det faktisk handler i helgene, gjorde dette mulig da, ikke sant? Det er mulig å få en inntyr. Men det som var interessant her var at,
[06:49 - 07:05] jeg i utgangspunktet er ikke en trader. Jeg har vært akademisk interessert i trading i 10 år, 15 år, men jeg har ikke det gene i meg, jeg vet ikke hva det er, så jeg tror jeg er litt for sjelden å ha sådan. Men da jeg putte litt grann i skin in the game her, idiotisk bet,
[07:05 - 07:22] fire stykker tok jeg bare motpart, så jeg risikerte 4000 kr. Men det som, når du putter penger på noe, så har du nødvendigvis å følge ganske detaljert med. Ja, det er en stor forskjell, og det forsøker jeg også å lære folk også, når de sier, jeg har så god resultat, jeg har drevet med sånn papirtrading.
[07:22 - 07:40] Det er en stor forskjell når du har skin in the game, og pengene er på linje. Nerver? Alt. Grådighet, frykt, alt kommer. Men analyser kommer altså? Ja, de gjør det også, men disse steroidhormonene som vi har,
[07:40 - 07:58] testosterone og kortisol kommer jo fullt, adrenalin kommer, du får virkelig smake på det, og det påvirker jo dømmekraften ganske kraftig. Det gjør det virkelig, og det er den store forskjellen mellom å drive skrivebordsøvelser, og faktisk være i felten,
[07:58 - 08:15] det er en stor forskjell. Ja, og det er jo helt åpenbart. Det ene er jo bare at du blir det mye mer. Du legger mye mer mening i ting som til siden eller at det kanskje ikke har så mye mening. Du lærer deg ting. Jeg hadde ikke giddet å lære meg så mye om Bitcoin,
[08:15 - 08:31] for å være helt ærlig. Detaljerne hadde ikke interessert meg så mye. Plusselig var det veldig interessant med detaljer. Ja, jeg sa det. Sladder var interessant, men det som slår meg, det var noen ting jeg hadde som take-away. Det ene grunnet til at jeg gjorde det her, var at du hadde sett på handelsdata.
[08:31 - 08:48] Det hadde sagt at 25% nedtur var en relativt normal. Ja, jeg studerte volatiliteten på den. Så det var en av grunnene til at jeg kunne si 20% sannsynlig. Tallet i ni dager var fordi det var en nedtelling til en konferanse du skulle melde deg på,
[08:48 - 09:05] på din siden, der jeg sjekket over en risen coindesk. Det var ikke et fibonacci-tal, i hvert fall. Det var bare at de kom til å sitte på konferansen, og alt kom til å gå til helvete. Det var min visjon, det var der jeg tok det fra. Så det er jo bare en sånn idiotisk overtro. Nå visste det seg å være sant, det var dagen før. Det smalt, og så kom det rett tilbake.
[09:07 - 09:24] Men det som også slår meg, er hvor fragile, altså hvor sjør troen på Bitcoin er. Og det overrasket meg litt. Fordi at jeg begynte å følge med på hva folk sier, se på blokken, altså det som, når du ser,
[09:24 - 09:40] du kan få en liten feeling i hvorfor folk selv, når de mister troen på det store summa som Bitcoin gjør, er relativt raskt. Og det som slår meg, er at de som er true believers i det her, som er en av de mest åpenbare,
[09:40 - 09:57] i hvert fall bobleaktige bevegelsene vi noen gang har sett, så ser du at de som bare sier at «Det her er jo nye penger, det her er en milliard, det her er en Bitcoin, kommer til å være verd i samme som et hus», men så ser du at det sekundene det snur, så forsvinner. En verd tro på det.
[09:57 - 10:14] Og jeg tror det er det som er grunnleggende forskjell på for eksempel norske aksjer og Bitcoin. Du vet sånn omtrentlig, du kan gå ut og se på et statuell anlegg, liksom. Ja, så du kan jo regne hjem en, for eksempel, en verdigjustert egenkapital hvis det er et selskap, da.
[10:14 - 10:30] Som du nevnte, altså la oss glemme valuta akkurat til øyeblikket, så Bitcoin er jo mer enn valuta, det er jo ikke en valuta enn offisiell valuta, men det er mer enn valuta enn noe annet. Men når det gjelder, altså, fixed assets som du er inne på, altså sånn oljeanlegg eller varelager eller noe sånt,
[10:30 - 10:49] så kan de selskapene, kan du jo ofte regne hjem en verdigjustert egenkapital, så du kan forholde deg til det. Og kursene beveger seg jo over og under disse hele tiden, ikke sant? Og så i perioder som 2008 er langt under, bokførte verdier og alt dette her. Og i perioder hvor vi er positive og stemningen er høy,
[10:49 - 11:07] så kan vi bevege seg til dels langt over, slik at håp og virkeligheten kan virkelig skille lag. Problemet er at på et eller annet tidspunkt så skal jo dette her komme sammen igjen, ikke sant? Og da må jo enten virkeligheten ha forbedret seg voldsomt,
[11:07 - 11:23] eller så blir håpet knust. Og motsatt, ikke sant? Når du kjøper noe billig, så håper du jo at resten av markedet skal på et eller annet tidspunkt komme til fornuften og si at, «Jøss, jeg kjøper en krone for 50 øre her». Og så kommer det, ikke sant?
[11:23 - 11:41] Og så kjører man dette her opp. Og det er det, ikke sant? Men, og sånne perioder har vi, rett og slett. Men det er jo, som du riktig påpeker, det er mye vanskeligere å regne dem i bitcoin som nå, hva var det, hva var større verdi enn, hva var det jeg så forleden en selskapen i S&P 500-indeksen,
[11:41 - 11:57] eller et eller annet, du kan ikke regne det hjem så lett. Men det er heller ikke lett å regne hjem verdien på valutaer, ikke sant? Valutaer, altså fra det øyeblikket man skiltet det fra underliggende verdier,
[11:57 - 12:15] for eksempel da vi hadde guldstandard, er jo hva du og jeg mener om det. Også denne som på en måte har den sterkeste meningen, men vi må bli enige om hva dette er verdt, og er for eksempel dollaren verdt 28 i norsk regning,
[12:15 - 12:32] eller er den verdt 7,70? Hva skjedde mellom 7,70 og 8,20? Ikke mye. Hva skjedde mellom 8,70 og 7,70? Heller ikke fryktelig mye eller 8,20, heller ikke skjedde alt for mye, ikke sant? Det er store bevegelser, men så finner man forklaringen på det,
[12:32 - 12:48] ikke sant? Man leter. Og det er det vi har sett denne uka med norske kroner. Denne og forrige, ikke sant? Hvor de har hatt, helt riktig, da suser man ut og skal finne forklaringen på det. Helt riktig. Og da er det spørsmålet, hvorfor skjer ting?
[12:48 - 13:05] Også ser du at norske kroner er på rekordsvake nivåer, altså strømmer økonomer ut, alle dem som er effektivt sett markedsføringsavdelinger til bankene. Også nå skal de ut og forklare hvorfor ting skjer, og hvorfor kroner er på det svakste nivået nesten noensinne mot noen boligta.
[13:05 - 13:22] Og så da får vi svaret, det er på grunn av boligprisene, for eksempel. Ja, den er ny. Ellers hadde det vært på grunn av alt mulig annet, ikke sant? Hvordan tror du den fungerer, den normen som kjøper seg boliger? Jeg klarer ikke å forstå det. Ja, ja. Men det er jo alltid slik at,
[13:22 - 13:39] nå skal vi ha kausalitet, ikke sant? Vi skal ha årsaker forbundet med dette her. Og nå er det slik at på grunn av present deadline og den type ting, så er det ikke viktig om det er riktig. Det er bare å få noe ut, altså få en forklaring på det.
[13:39 - 13:55] De fleste kommer ikke til å bry seg om det likevel. Og det er sant, de fleste bryr seg om det likevel. Og de som på en måte er ordentlig engasjerte i det, de bryr seg i hvert fall ikke. Hva tror du er årsaken? Jeg har ikke peiling. Men kan ditt ståsted, kan du lage et scenario hva du tror skal skje da?
[13:55 - 14:11] Ja, altså, vet du hva? Det kan være så enkelt som, altså, de vi har sett, bare ta kronemarkedet, og jeg vet ikke om det er de denne gangen, for jeg har ikke peiling på det, og jeg har ikke fulgt med på det. Men en av de store aktørene i kronemarkedet, altså som da av og til kommer inn,
[14:11 - 14:27] og som plutselig begynner å selge, for eksempel kroner, eller kjøpe kroner, har vært noen av de store kapitalforvalgtene her nede i verden. Og det er Issa Elian, GCEM, altså som står for Goldman Sachs Asset Management,
[14:27 - 14:44] som har vært en svær en der. Og jeg har snakket med banker som sitter og, altså som har tidligere vært marketmaker i kroner, og var det en de hatet, det var på en måte GCEM, ikke fordi de gjorde noe galt, men når de først, hvis de gjorde en omallokering, for eksempel de sier at, vet du hva,
[14:44 - 15:01] nå skal man ut av norske aksjer, nå skal man til emerging markets i steden, så er det så mange som følger dem, at det blir repress, rett og slett, på det. Og dette vedvarer en stund, for det er ikke noe sånn at den bare faller, for eksempel,
[15:01 - 15:17] med 20 øre en dag, men det poundes på, altså dette bare fortsetter og fortsetter og fortsetter, og kan for eksempel gå en krone ned i verste tilfelle. Og vi hadde long term capital management, som vi har snakket om tidligere,
[15:17 - 15:36] i 1998, altså hvem visste at de satt med store kroneposisjoner plutselig? Men de gjorde det, så det påvirket noen vanvittig, og den gangen var jeg market maker, blant annet, i kroneopsjoner, altså opsjoner på kronen.
[15:36 - 15:56] Og jeg skal love deg, vi ble overkjørt da, det var til de grader. Volatilitetsnivå, altså vi hadde akkurat falt under 4% volatilitet, det var veldig lave svingninger på kronen, og så plutselig en dag så begynner vi å spørres etter,
[15:56 - 16:13] kommer det bråkere og spørrer etter priser i kroner, altså tre måneder, en måned og seks måneder kroner, og vi stiller det der, og så får vi solgt over 4%, vi syntes det var fantastisk, plutselig så vi solgt 4,2% volatilitet av 4,5% volatilitet, virket jo veldig bra,
[16:13 - 16:31] bortsett fra dagen etter var vi 8%, og innen en uke så er volatiliteten i 22%, og du vil ikke tro hva det utgjør på en oppsjånspremie, det er helt voldsomt, helt voldsomt, og på grunn av at kronen beveget seg så kraftig,
[16:31 - 16:47] så hadde vi problemer med, vi måtte være superraske for å klare å hedje oss, hedje den risikoen vi hadde, så det var svett som bare det, det var helt voldsomt, og en av de, kanskje den største banken da,
[16:47 - 17:04] som satt og handlet kroner her i landet, den røker jo på en smell på 900 millioner kroner, for grunn av det? Ja, plutselig så kommer det ikke tilbake, fordi de som sier her er det billig, tar den der og så er det ikke det,
[17:04 - 17:20] billig er dyrt. Nå skriver vi jo, hvis du lever Financial Times for eksempel, så skriver de om norske og svenske boligpriser, noe som for meg er helt søkt, og plutselig begynte Bloomberg og de store omtale, norske og svenske boligpriser,
[17:20 - 17:37] alltid i samme åndedrett, og de første omtalen kom rett før det avfallet, tror du sånn type omtale kan ha ført tilfallet, eller tror du det er en som følger avfallet? Nei, jeg tror at det kan føre til mer avfall, for du plutselig får en devisshet rundt det,
[17:37 - 17:56] og så er det en analytiker som får beskymte, se hva du tror om det der, og så drar han ut artikler og søker over databaser, og ser at boligprisene skal svekke seg minst like mye i år, i hvert fall i Oslo, det var prognosen for neste år som de har gjort i år,
[17:56 - 18:13] og hvis det er orsaken til at krona svekker seg, og nå skal det svekke seg enda mer, blir det rapportert tilbake, kanskje vi skal lette opp kroneposisjonen, og så begynner de å selge. Om det er det, aner jeg ikke, men det er en ting du lærer når du handler kortsiktig,
[18:13 - 18:31] så er det å ikke prøve å finne grunner, ingen bryr seg om grunner, det kan du snakke om på kaféen om kvelden, eller over middagsbordet, at i dag ble skikkelig overkjørt, og så har du en anekdote på hvorfor det skjedde, for det er alltid noen som lurer på det,
[18:31 - 18:52] men der og da er det kun støy, du må ikke prøve å make sense out of noise, for det er ikke informasjon i støyen, du vet aldri hvem som er motparten din, for alt du vet så er det et svært pensjonsfond i Uland-Badtar,
[18:52 - 19:09] som er plutselig kommet under administrasjon, og som får beskjed av sentralbanken at nå skal de selge ut alt det har, og så dundres det på, for man tenker ikke at her må man være forsiktig, for dette er et mindre likvidt marked, så man selger de på kraftig, og så får du en sånn,
[19:09 - 19:27] eller det kan være taktisk allokering som jeg nevnte, en stor forvalter som gjør en endring i taktisk allokering, en ting som vi oppdaget ofte, var årsaken som vi fant ut i ettertid, det var oppkjøp, og da var det oppkjøp som forikket et eller annet sted,
[19:27 - 19:45] og så begynte man da for eksempel, et norsk selskap skulle kjøpe et utlandsselskap, da ville de ha behov for å selge sine norske kroner og kjøpe utlandsvaluta, eller kjøpe utlandsvaluta, de ville betale med norske kroner, så det betyr at du selger norske kroner og kjøper den utlandske valutaen, og plutselig ville du se pågående,
[19:45 - 20:03] og det var en som var veldig god i akkurat det der, og det var J.P. Morgan, før det ble J.P. Morgan, før de slo seg sammen med Chase og alt mulig sånt, det var en man skulle virkelig passe seg for, for de hadde mye sånt, og når de kom inn i enten norske eller svenske kroner,
[20:03 - 20:19] da skulle man passe seg for, for de kom ofte så frontrunnede i det i opsjonsmarkedet, og brokerne kalte ut og ville ha priser for til svarende 50 euro, ikke sant, for eksempel i euro-svenske, veldig kort opsjon, og ingen av oss hadde,
[20:19 - 20:35] altså du måtte prise det, men ingen av oss ville prise det særlig aggressivt, for de ville ha små premier, og det var bare risiko, og så ville de ta av det, så du priste litt bredt, og så tok de det, og så tok de samtidig alle andre marketmaker i markedet,
[20:35 - 20:51] så hørte du over brokerne at han mistet, det er totalt godt 1,2 milliarder eller noe sånt i euro. Så de frontrunnet sin egen trade, altså proppen. Ja, for de visste jo hva som skulle skje, de visste jo hva som kom. Det var lovlig.
[20:51 - 21:08] I valuta-markedet, frem til nå, vi har jo satt på det året ut og året inn, så har du gjort det i aksjemarkedet, strengt ulovlig, men i valuta-markedet har frontrunning vært, hovedinntekt for mange banker. Og nå har du det nå, HSBC har akkurat blitt tatt i å gjøre det,
[21:08 - 21:26] og du har en kjempeskandal da, og her, nå fikk de det på tape, de gikk på tape, og der sier de jo rett og slett ut at de har fått en kjempehøydre fra en industribedrift, og så skynder de seg å gjøre punnhandel foran for sin egen regning. Men valuta-markedet har jo egentlig en regel,
[21:26 - 21:44] det er nesten som international waters i shippingverdenen. Jo, men det har vi jo egentlig tenkt på, både valuta-markedet og rentemarkedet og alt dette her, men så fikk du Liborskandalen, og plutselig nå er det regler, og nå skjer det ting i det der marketet, og heldigvis, men det som har vært er at hverken sentralbanker eller Finansbesyn har vært interessert i å ta bankene.
[21:44 - 22:01] De har visst om dette her i alle år, men har ikke vært interessert i å regulere eller gjøre noe med dette her. Men så denne industribedriften da, som tok HSBC, husker ikke veldig kjent den, de ga seg ikke. Og da var det selvfølgelig ikke noe europere, det var den europese Finansbesyn,
[22:01 - 22:17] og så HSBC som var da, var det Storbritannias nest største bank, det var ikke de som reagerte, det var amerikanerne som reagerte, amerikanske Department of Justice, og det er nesten verdi hver gang. Så nå, men nå har det begynt å rulle, nå har man begynt å se på dette her.
[22:19 - 22:36] Er den en ordre på 3,5 milliarder dollar, er det den du snakker om? Mot pund? Ja, altså en trader som har blitt tad. Ja, det er den. Traderen som er skyldig, ikke banken. Ja, men du kan si det går utover banken også. Det går utover banken også. Det var Cairn Energy PLC.
[22:36 - 22:56] Ja, det kan nok være det. Ja, det er helt riktig, det er den. Det er den. Det er den. Jeg synes jo HSBC har alltid blitt tad for noe drit. Ja, altså det er klart at når du hvitvasker penger for et narkotikakartell, For eksempel det. Ikke sant? Nevn noen annen virksomhet som kunne ha deltatt i det,
[22:56 - 23:16] og fått lov å fortsette. Ikke sant? Alle andre banker. Ja, altså en annen virksomhet enn banker som kunne drive med det der. Men du hvitvasker penger, vitende at jeg har fått noe narkotikakartell. Fantastisk. Markedskapitaliseringen til bitcoin er mer eller mindre samme som Netflix?
[23:16 - 23:34] Mhm. Sånn ruffere. Jeg tror det faktisk var mye større. Nå tar jeg den market capen som står på Coindesk, på 136 milliarder av dollar. Ok. Det er jo ruffelig. Det har vært noe, det har i hvert fall vært noe. Det er sikkert mye penger til det. Hvem er de som er kjent som den rikeste bitcoin,
[23:34 - 23:50] de første dollar-miljardærene i bitcoin? Ikke de der tvingene, vinkelvås-tvingene. Nettoppliggende eller det der. Det er ganske utrolig altså. Ja, ja. Saksøkte for, jeg vet ikke, 10 millioner dollar, det var jo ikke stort beløp. Putter alt inn i bitcoin. Jeg likte det så godt,
[23:50 - 24:07] jeg leste intervjuet med dem i dag, for jeg skulle prøve å finne ut om det var 1 eller 10% de hadde, det var 1% av totale bitcoin, det er mye. Og jeg synes det sier noe om demes visjoner, hvordan de håndterte det her. I 2012, første gang de var på ei øy,
[24:07 - 24:26] og så var det møttene med en kar, som fortelte dem om bitcoin. Og demes reaksjoner når de hørte det var, det er utrolig spennende, enten er det fiasko, eller så kommer det kanskje til å ta over verden. Og hvis du tenker deg å kjøpe et litt lodd i å ta over verden,
[24:26 - 24:42] det er sånn folk blir milliardære. Det er ikke en person som sitter og veier regnerark og sånt, du kommer aldri til å ta over verden med å sitte med et regnerark. Jeg likte litt det der, jeg fikk litt ny respekt for dem. Altså, de er ikke hodeløse risikotager,
[24:42 - 24:58] de skjønte ikke hva de gikk inn i. Og nå er de dårlige milliardære. Men det er jo en etterpåforklaring, at de gjorde det mulig, men ikke sant, altså, storyen er jo kjempebra, og så kan man komme med narrativen etterpå, men det kan hende.
[24:58 - 25:15] Men dem er jo først i Facebook, dem klarer å se det. Absolutt. Dem gjorde jo ingenting, men dem så det jo med en gang hva det var. Dem ville se litt tresårter på Facebook, men greit nok, dem var ikke så visionære, men dem var jo der og da. Og så presterer dem å være på bitcoin i tillegg. Jeg synes det sier noe om demes mentalitet. Ja, så 2 out of 2 er ikke dårlig.
[25:15 - 25:33] Det er jo ikke sånn Kyle Bass. Har du fått med deg at Nordea har solgt en obligasjon? Til laveste nivå ever. Nei, i hvilken valuta? Et sånt AT1-obligasjon, sånn tier 1-obligasjon.
[25:33 - 25:50] Åja, og det er Nordea som har utstøtt den? Altså utstøtt på banken? Ja. Ja, ok, jeg mistet det. Altså, dem har solgt sin egen obligasjon. Ja, jeg trodde de hadde hatt en emissjon eller noe. For tier 1-kapitalet. Ok, men igjen, hvilken valuta er det? For det betyr jo litt randt om nivå. Det var 3,6 % euro.
[25:50 - 26:07] Euro, ok, og var den gjort negativ eller? 3,5 % til laveste tier 1-obligasjon som noensinne. Tier 1 er, det lærte jeg meg i artikkel, en høy risiko gjelder. Ja, tier 1. Til 3,5? Til laveste noensinne på den type obligasjon.
[26:08 - 26:25] Så det bare fortsetter å skvise ned til ingenting. Ja. Altså, du har jo sett det der i kreditspreader, her er til og med ingenting. Det var noen som spurte om hva, jeg vet ikke om det passer noe, men hva er det å være short volatilitet?
[26:26 - 26:43] Å være short volatilitet, det er, det vet du at du er hvis du blir skadet hvis volatiliteten, den generelle volatiliteten, stiger i markedet. Hvis du blir skadet av det, altså lider du økonomisk last av det, da er du short volatilitet. Så hvis du lurer på, hvis du sitter på et finansielt produkt,
[26:44 - 27:02] du har sett hva det er, og du vet at dette produktet vil falle i verdi, dersom verden blir mer usikker, da er du short volatilitet. Så enkelt er det. Det bør ikke være short viksen, det er et produkt, men da er du short volatilitet. Og siden du nevner dette med kreditspreader,
[27:02 - 27:21] det er et eksempel på å være short volatilitet. Alle kreditspreadere er det, altså holder du på med high yield på dette nivået, eller da er du short volatilitet. Og det er riktige nivåer å være short volatilitet på, og det er feil nivåer, ikke sant? Nå er vi nær, eller vi er ikke nær, vi er på bunne, vi er på titeste nivå.
[27:21 - 27:44] Du får veldig, veldig lite betalt for å ta risikoen. Du får heldigvis litt mer betalt i norske obligasjoner enn du gjør for eksempel i det europeiske vesentlig bedre. Men da er du short volatilitet på bånd. Short volatilitet på bånd. 25 000 milliarder dollar i avkastning, der borte.
[27:45 - 28:02] 25 000 milliarder dollar der borte i avkastning, hva tenker du det er på grunn av fallende rente? Ja, det er det chartet som jeg delte inn på Facebook-gruppa, Bank of America. Så basically hele det toppen av high yield,
[28:02 - 28:18] kun om high yield. Ja, men hva er konsekvensen av det? Jo, konsekvensen av det er at pensjonsfond og andre som er nødt til avkastning, ikke får avkastningen sin gjennom å ha disse her, med mindre de belåner dem, ikke sant?
[28:18 - 28:37] Som øker risikoen. Og ønsker å øke risikoen, hvis du allerede er short volatilitet som vi snakket om, du kommer til å bli skadet hvis dette plutselig noe skjer i verden, girer du det, så øker du, ikke sant? Så vil du lide enda mer. Så, og hva slik at disse obligasjonene,
[28:37 - 28:56] altså de er, folk snakker om at aksjer er dyre, og dette har vi snakket om før, men obligasjoner er enda dyrere, relativt sett enda dyrere. Slik at før så ville folk diversifisere, altså de ville ha noe i aksjer og noe i obligasjoner, fordi obligasjoner var det trygge, men obligasjoner er enda høyere prissett relativt sett enn aksjer.
[28:56 - 29:13] Og det gjør jo at de som må ha avkastning, som for eksempel pensjonskasser, de blir tvunget, og de må kjøpe aksjer, og det er det som på en måte holder dette i gang. Det er stadig disse her som går inn og kjøper, fordi de får ikke avkastning fra obligasjoner, og de får ikke lov å drive med noe annet.
[29:13 - 29:30] Noen av dem får lov å drive litt med eiendom, men det er relig kvidd og vanskelig. Og veidsettelsen er så som så, men hvertfall hvis det, som man sier i forsvaret, brenner på dass. Tror du det er litt barba i en blåff? Jeg vet ikke. Jeg aner ikke.
[29:30 - 29:46] Jeg har ikke fulgt, jeg har hørt på Jack Ma et par ganger, men jeg aner ikke. Men du kjenner til medievater, det skal jo gjøre noe. Ja, altså analysselskapet. De er jo et fond på et vis, men kaller seg selv et analysselskap. For dem som ikke vet det,
[29:46 - 30:03] så er det et, kjent rundt en person, men det er et selskap som går inn, spesielt i Kina, ser på selskapet de tror er sketchy på et eller annet vis, som ofte er regler og et svindel, og så går de inn og tar store og kjorte posisjoner, og så publiserer de research,
[30:03 - 30:20] knyttet til selskapet, og så starter farlet da. Utrolig bra selskap. Writing wrongs. Og tjener penger på det. Og i går, begynte de å skrive om Alibaba, hvertfall første gang jeg så det. Og promoterte en blogg som,
[30:20 - 30:37] ser ut som det skreves av en gal mann. Hadde det ikke vært for at den var indoors av dem, så ville jeg trodde han var en gal mann. Sånn default blog layout, og masse bare all caps og alt sånt. Men så sier han basically at, og så kommer det fram da,
[30:37 - 30:53] at Alibaba er ikke ordentlig, det er ikke ordentlig audita, altså det er ikke ordentlig, du har ikke ordentlig innsyn i tallene deres. Og de snakker om at de har solgt, for like mye som store amerikanske kjeder, selv på et helt år på en dag.
[30:54 - 31:11] Altså det er ingen måte å vite om dette er reelt. Jeg synes bare det var en, jeg vet at du ikke har noen mening om. Nei, litt som ghost cities i Kina og den type ting. Nå er jo ikke Muddy Waters de eneste som på en måte gjør, jeg håper si forensic-analyse på Kina,
[31:11 - 31:29] mener at det finnes ting der som er galt. Du har jo flere hedgefond som gjør det samme. Kyle Bass er jo en av de, med Hayman Capital. Men mange har ment ting der, men jeg tror ikke det er så mange som har fått mye ut av det enda.
[31:29 - 31:45] Det betyr ikke at man ikke får det. Muddy Waters har jo fått mye ut av det, de har jo tatt, selskapet har kunka på grunn av deres research. Ja, ja, men nå, det er mulig i kinesiske selskaper. Hong Kong. Å, Hong Kong basert, ok.
[31:45 - 32:03] Men kinesiske selskaper notert på Hong Seng. I Hong Kong. Ja, så jeg bare, nok av det man, jeg har ikke lest det her noen plass, ingen har viset ingenting. Det var bare en bemerkelseverdig plukke opp helt tilfeldig, jeg sitter ikke så mye på Twitter og leser hva folk synes om ting,
[32:03 - 32:20] men kom over den meldingen der, hva var det hetta han i Muddy Waters? Vetskeby. Block, et eller annet, tror jeg. Vetskeby, ja. Han i hvert fall kritiserte den veldig, veldig kraft. Jeg prøver å høres på en hedgefond-forvaltende, men jeg kommer bare ikke på det. Som også er veldig kjent for å targete han.
[32:20 - 32:38] Han tok blant annet Enderån, hadde ordentlig inntyr på Enderån. Bare akkurat nå, vi har snakket om han tidlig, akkurat det. Kjænås. Ja, Kjænås. Kjænås. Jeg liker han, han er veldig sterk og klar når han ...
[32:38 - 32:56] Jeg har hørt han flere ganger snakke, møtte han et par ganger, og han er ordentlig. Er du klar? Ja, alltid vært i USA, men han er veldig sånn ... Han er veldig tydelig på det. Litt som Kyle Bass, men Kyle Bass har ikke mer enn det dette.
[32:56 - 33:16] Mer intellektuelt, vil jeg si. Bass virker nesten autistisk, fordi det renner tall ut av han helt. Bare det at han har en vanvittig tallhøykommelse. Han fremstår som et balansert ... Han gjør det, men jeg tenker mer sånn at det er helt rått. Du kan spørre han, og han har alle forholdstallene.
[33:16 - 33:33] Han er et uendelig hav av finansiell tallkunnskap og tallhistorikk. Det imponerer når han slipper løs. Men han kan også forklare det i folkelig termer.
[33:33 - 33:52] Hvor lenge har du møtt ham? Det har vært konferanser i statene. Hvordan fremstår en sånn type person? Veldig rolig, veldig ålet. Ikke sånn highflyer-fyr i det hele tatt. Han er hyggelig, prater med alle.
[33:53 - 34:09] Veldig ok. Ikke alle er sånn, men noen er veldig highflyers. Det er egentlig få av dem når det kommer til stykker ... Du ser en sånn kar som Anthony Scaramucci,
[34:09 - 34:27] som drev Skybridge, som er en motormouth. På andre enden av den skala er det folk som Andreas Halvorsen. Han vant vittig mye til forvaltning.
[34:27 - 34:43] Bokstavlig talt militærdisciplin. Ja, bokstavlig talt. Flink, grunnig og lowkey. Men en veldig fin person. Men hedgefondverden er jo et veldig spesielt miljø.
[34:43 - 34:59] Du har noen skamverdsmenn. Jeg syns ikke at du kan stereotype dem heller. Det er veldig mye forskjellig der. Det er mange som er utrolig opptatt av det de driver med,
[34:59 - 35:21] og vil gjerne fortelle om det. Men alle er interessant. Ja, bortsett fra at du sier at du har disse veldig highflying-typene. Så er de det. Men det var jo en periode, og det er jo ofte etter kriser,
[35:21 - 35:39] eller etter at det har vært turbulent en periode, så blir hedgefond veldig populære. Det blir startet massevis av hedgefond, og alle skal drive det. Jeg husker da jeg dro bort for å snakke med ... Vi hadde jo et fond som vi investerte i, et flere hedgefond.
[35:39 - 35:58] Jeg ville dra bort til statene. Jeg ville typisk dra på mandag, og ha et møte når jeg kom bort på mandag. Du kommer bort i USA om en tidstid, så vil jeg gjerne ha et eller to møter, pluss en middag, og så gå rett til å legge meg. Prøv å legge deg i 8-9-tiden, fordi du er helt på grunn av tidsforskjellen.
[35:58 - 36:16] Så vil jeg stort sett ha fire møter, eller fem møter hver dag, eller fire møter, pluss en middag. Men i hvert fall, du vil komme til det første fondet, og de vil da fortelle deg ... Du vil alltid høre hva de driver med nå om dagen,
[36:16 - 36:35] hva slags temaer de har, og de vil forklare det. Du vil føle deg så ... Du synes de var så veltalende, de hadde så gode argumenter, og du tenkte, herregud, disse her konkurrerer vi med, de er jo så smarte. Så vil du gå til det neste møtet, og dette var spesielt hvis det var blant makrofon eller andre,
[36:35 - 36:51] og så ... De var også supersmarte. Men så tenkte jeg, det var jo egentlig litt den samme storyen jeg hørte fra de første. Og det er klart at etter å ha hatt fire møter, hvor egentlig alle har fortalt deg den samme tingen,
[36:51 - 37:08] men det amerikanere er så gode på, det er presentasjonsteknikk, det er de kjempegode på. Alle hadde liksom sin egen spil på dette her. Så jeg husker at jeg dro tilbake til hotellet, og så satt jeg meg ned med laptopen, og så begynte jeg å searche i databasene,
[37:08 - 37:25] og den gangen til Goldman Sachs, Morgan Stanley og alle disse her, for jeg tenkte, dette kan ikke være tilfeldig. Og ganske riktig, den gangen var det Salmon Brothers, der finner jeg analysen. Så de har sendt en analyse, så har alle disse gutta tatt det som sin egen, kjørt sitt eget spill på,
[37:25 - 37:44] og jeg tror ikke det hørte så intelligent ut, for hver mann du møtte, de ga andre grunner, og hvorfor de, det var helt fantastisk. Og sånn var det. Husker du idéen? Husker jeg. Idéen, hva var det den pekte av? Nei, jeg husker det var en makroidé,
[37:44 - 38:01] og det gikk på denne JP Morgan MBI-indeksen, mener jeg, at det dreide sammen. Så relativt sofistikerte greier, forholdsvis? Ja, eller, jo, sofistikert for norske investører,
[38:01 - 38:20] vanligere i det internasjonale miljøet, for å si det på den måten. Nå er faktisk MBI-indeksen, altså den plutselig dukket opp her i forrige uke, da Goldman Sachs gikk ut med sin prognose for 2018, og nede er da å, er faktisk å gå lang den indeksen og shorte high yield.
[38:20 - 38:37] Så. Men du sendte meg at du fikk promo fra et norsk selskap, vi trenger ikke å nevne selskapet da, som annonserte at de solgte produkter knyttet til å gå lang europeisk high yield. Ja, det var, ja. På bare helt sinnssykt høy nivå.
[38:37 - 38:54] Ja. Men det var en ting som var, jeg husker ikke akkurat hva det sto i annonsen, men det var liksom, men det var et eller annet, for jeg husker jeg svarte fordi, hva var det det var da? Om det var noe som manglet i porteføljen din? De hadde, hvis du husker det. Jeg tror det var enorme muligheter.
[38:54 - 39:12] Ja, enorme muligheter, men det var et eller annet som var så, jeg husker ikke hvordan det var formulert, for da, Jeg har det her. Hvordan var det for deg? Jeg skal si ikke om det, for de har jo lansert det her offentlig da. Ja, det kan du godt. Springer over for meg. Aberdeen. Europeiske høyrenteobligasjoner har mer å tilby enn du tror.
[39:12 - 39:28] Ja, mer å tilby enn du tror. Hashtag income. Ja, ikke sant, har mer å tilby enn du tror, og da tenkte jeg, hva er det? Risiko, ikke sant? Plenty risiko. Så det er et bilde av en 20-euro-sedel. Ja, nettopp. Ikke sant, på disse nivåene, ikke sant, så, ikke sant,
[39:28 - 39:44] ja, de kan tilby deg mye risiko, og pluss å være short-volatilitet, hvis du ønsker det. Good luck with that. Du, jeg har ikke forstått hvordan man klarer seg eller noe sånt, altså, vi er en Twitter-annonser, liksom. Nei, hva som jeg sa her en gang
[39:44 - 40:00] tidligere, altså, nå har jo det europese hargjeld sikkert teitnet seg bittelitt siden den gangen, men som jeg sa, det riktige å gjøre hvis du satt med fond, det er å bare selge ut alt, slå av lyset, lukke døra,
[40:00 - 40:16] og komme tilbake igjen når dette har rettet seg ut, for det, altså, it doesn't get much better. Har du fått tilbake melding på den kommentaren? Du møtte jo litt folk i løpet av denne uke. Du sa det for en måned eller to siden. Nei, altså, bare at folk var enige, og at folk syns at,
[40:16 - 40:33] altså, det er ikke der du skal hente. Men bare for å understreke igjen, er at norsk hargjeld prises høyere, altså, til mer attraktive rater, og mer attraktive til avkastning enn den europeske som er blitt, altså, den europeske har blitt spesielt høyt priset,
[40:33 - 40:50] altså, når jeg sier høyt priset, er obligasjonen opp, og den avkastningen du får da, man drar ned, som følger av at ECB, altså den europeske sentralbanken, bruker noe av, en del av disse 60 milliarder euroene de kjøper obligasjoner for i måneden
[40:50 - 41:06] til å kjøpe corporate bonds, altså, selskapsobligasjoner, og det har presset ned alle disse kreditkvalitetene, altså, presset prisen opp på obligasjonene ned på avkastningen. Vi må ta opp et tema som vi har tatt opp
[41:06 - 41:22] utanligganget før, men nye muligheter i veks, nye muligheter i veksødende tid, det er en ganske god indikasjon på at Jeg så den på 9,50 her, i hvert fall for noen timer siden, eller en time siden,
[41:22 - 41:38] 9,32 Ja, enda bedre, enda bedre, altså, den har jo touchet under 9 på et eller annet tidspunkt, men sist, og det er ikke lenge siden, hvor den var på 9, så gikk den i løpet av kort tid, fra 9 til 14,5,
[41:38 - 41:55] det er en oppgang på så vidt over 60 prosent. Ja, kan vi ta for oss en ting som, vi får det her samme spørsmålet igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, for veks er i utgangspunktet
[41:55 - 42:11] et proff produkt, når man tar et steg tilbake, ti år tilbake i tid, det er noe som folk brukte for å skrive artikler mer enn for å investere. Så hvis vi kan ta, pros and cons, fra hvordan man eksponerer seg for veks, og da tenker jeg,
[42:11 - 42:27] det mest tilgjengelige produktet, må vel være en veks ETF, kanskje, og så har du spesielle leverandører som IG Market, som har sin egen veksderivat,
[42:27 - 42:43] og så har du... Og den priset er sikkert helt på basis av veksen, så hvis veksen tikker ned, så går det produktet ned, og hvis veksen tikker opp, så gjør det motsatte. Altså da har ikke jeg fulgt det produktet, det hadde vært morsomt å ha sett på det. Bare for å se hvordan den beveger seg i forhold.
[42:43 - 42:59] Men kan du si litt om de forskjellige, og så kan du, hva må du gjøre hvis du har lyst til å matche eksponeringen til det du ser på veksindeksen? Altså hvis du skal nøyaktig matche veksindeksen, da bør du være ganske proff, for å si det på den måten.
[42:59 - 43:15] Kan vi starte på det du faktisk lett kan gjøre? Ok, la oss ta det du lettest kan gjøre. Start i den der, og det letteste antageligvis, men da forutsetter jeg, at folk er i stand til å handle aksjer i dag. For eksempel har et system hvor de kan handle aksjer.
[43:15 - 43:33] Er det ok å starte der? Da har du et antall veks-ETF'er, altså børsnoterte fond, som inneholder veks. Men det du må gjøre er, du må se på hvert enkelt av disse fondene, nøyaktig hvordan den priser veksen.
[43:33 - 43:51] Altså hvor den priser på vekskurven. For veks som nå forfaller i desember, og veks som forfaller tre måneder etterpå, det er to forskjellige nivåer. Januar er også forskjellig fra det. Så du må forstå at her finnes det en terminkurve,
[43:51 - 44:09] akkurat som oljeprisen for levering i desember, og oljeprisen for levering i januar, er to forskjellige priser. Så du må forstå den. Du må vite om dette her, så uansett hvor du handler, og det spiller en rolle om du handler veks egentlig,
[44:09 - 44:26] det er akkurat det samme om du handler en aksje. Du må forstå hva det setskapet driver med. Du bør i hvert fall gjøre det. Hvis ikke, så er du en ren teknisk trader, kan du også være, og det kan du også være i veksen. Men det er uansett en fordel å forstå hvordan dette fungerer. Men det finnes et antall produkter i veksen. Jeg har sett på noen av dem,
[44:26 - 44:44] og jeg så blant annet på den der avkastningen, altså mens veksen, nå skjør vi den der til siden, den der cash veksen, som jeg nevnte, som gikk 60%, men der så jeg på noen av de, altså hva betød den bevegelsen for noen av disse ETF-ene? Det er klart at på grunn av dette med kurven,
[44:44 - 45:00] så er det at skill i mindre bevegelser. Men det betød bevegelser på et eller annet sted mellom 9-15%, men det er ikke dårlig på noen dager. Det fikk du ut av det, altså den der veksbevegelsen fra 9-14,5%,
[45:00 - 45:16] altså i cash veks, den fikk ETF-ene til å gå et eller annet sted mellom 9-15%, dette skjedde bare over noen få dager. De som har vært short veks gjennom året, har tjent flere hundre prosent. Så du kan si,
[45:16 - 45:32] og det er helt klart lønnet seg å være short, det sier seg selv når noe faller i verdi, så lønner det seg å være short. Problemet er at flere og flere vil være short det lavere det faller, og da er det intuitivt litt feil. Men når vi er her nede,
[45:32 - 45:48] altså rundt 9, vi har sett den under 9 også, så har det veldig ofte lønt seg, altså de gangene det har skjedd, da er markedet sårbart, og man skal ikke si at noe kommer til å gjenta seg herfra til evigheten, for det gjør det aldri,
[45:48 - 46:04] men rundt disse nivåene, så har det vært lønnsomt å være long veks. Når du har sett disse spikene oppover, så kan man være short, men det kommer an på hva er det du skal med det. Ige har en måte der du kan eksponere deg
[46:04 - 46:25] med ganske mye gearing. Med CFD, men som sagt, jeg har ikke studert det produktet. Men tenk deg at derivat med potensialet til å gere er betydelig. Ja, og det har du både i Futures, og du har det gjennom disse CFD-ene. Felles for disse to er at du stiller med kapital som sikkerhet.
[46:25 - 46:42] For eksempel hvis du handler vikstilsvarende, eller sier at den vikstilsvarende kontraktene var verdt, bare for å ta i tall, 1000 dollar. Så må du bare stille en liten andel som sikkerhet for det. For handelen din. Men det er klart at hvis den beveger seg mot deg,
[46:42 - 46:58] så må du komme med tilleggssikkerhet. Derfor er det ofte litt vanskelig, for de som handler aksjer vanlig, så er det veldig greit å handle ETF-er. Men hvis de vil ha noen av disse produktene, altså det mest handlete vikstproduktet der ute, er jo future-kontraktene,
[46:58 - 47:14] der er de store handler, da trenger du en marginkonto. Skal du handle hos IG, så trenger du penger på konto for å kunne handle den type kontrakter. Det er helt vanlig. Men det som er positivt er jo at privatpersoner kan handle, at futures-måtene ...
[47:14 - 47:31] Ja, så du kan handle long, du kan handle short og alt med det sånn, men det jeg ville faktisk advare mot, det er noen av disse ... Det var en leser, som sendte meg en link og spurte om jeg visste at det fantes mini-viks,
[47:31 - 47:51] altså mini-futures på viksen. Jeg var ikke klar over det, så jeg trykket på linken og da kom jeg til en stor tysk bank, sin side, og den stilte da prisen på mini-future-kontrakter, som da var en brøkdel av de store i verdi.
[47:52 - 48:08] Men spreddende, altså kjøpsalg på viksen, er ofte et punkt. Her var det 20-50 punkter. Det var helt hinsides. Man må ikke finne på ... Når det er vanvittig bred spredde på dette her, det er ikke ...
[48:08 - 48:24] Hvertfall hvis du er trading-orientert, så kan du ikke drive med det. Ikke ta det. Nei. Og dette autokvoteres, fordi det er så bred pris at det er bare en maskin som stiller disse prisene. De tar jo ingen risiko overhovedet,
[48:24 - 48:40] fordi spredden er så vide. Hva hvis du faktisk vil ha 1-1-x-poeng? For du snakker om at avkastningen du får er 9-13%, som er veldig bra. Hvis du vil ha den ... Enten gir det du, for eksempel?
[48:40 - 48:57] Hvis du vil ha 1-1-x, hvis du vil ha viksen, da er det faktisk nødt til å kunne opsjoner, for da handler du opsjoner direkte. Da handler du opsjonene på disse selskapene. Viksen måler jo da voldtaliteten.
[48:57 - 49:17] Eller viksen er da på opsjonene som handles på S&P 500-selskapene, så da må du ta for deg opsjonene på alle disse selskapene og kjøpe noe som heter straddles, altså da kjøper du putt- og call-opsjon samtidig, på alle disse. Og så må du delta hedge. Dette er for veldig profesjonelle.
[49:17 - 49:33] Jeg har vært market maker i opsjoner i 13 år, så for meg er dette veldig greit. Det er komplisert å gjøre, men jeg forstår hva jeg skal gjøre. Dette er ikke for menigmann å prøve seg på i det hele tatt. Det er alt for komplisert og risikabelt.
[49:33 - 49:50] Det er bedre å gire, kanskje? Ja, altså, er det bedre å gire? Mulig, men ... Det første du må gjøre for å unngå å betale alt for mye skolepenger i voksenoppleiring, det er å lære deg hvilke produkter som finnes der ute
[49:50 - 50:06] og hva de gjør i forhold til hverandre og hvordan du skal handle dem. Når du har gjort det, så vet du hvilket terreng du beveger deg og hva som er der. Punkt 1. Punkt 2. Hva er det du skal med dette? Hva er hensikten din? Er det for eksempel å ta en bevegelse
[50:07 - 50:24] i underliggende vikks som går fra 9 til 14? Er det det du er ute etter? 9 til 12? Er det en sånn bevegelse du er ute etter? Eller gjør du dette for å sikre en portefølje? Vesens forskjell i hvordan jeg vil ha posisjonert meg.
[50:26 - 50:42] Vil du bare for eksempel si at «Hør her, 9 til 14 i vikks, det bryr jeg meg ikke om, det går sikkert greit, men jeg tror at hvis vikksene bryter gjennom 20, så må noe virkelig være gærent i verden, da har det gått helt gærent et eller annet. Da vil jeg eie vikksen.
[50:42 - 51:00] Da snakker vi om å ha en opsjon på vikksen. Som du betaler relativt lite for, siden det er langt fra 9 til 20, så vil du antagelig betale ikke så mye for den. Hvor lang skal den være i tiden? Skal den vare i 3 måneder, 2 uker, 1 år?
[51:00 - 51:16] Alle disse tingene. Du må på en måte ha klart for deg hva du prøver å gjøre. Det er jo blitt en fantastisk trading-vehikkel for de som er kortsiktige tradere og som har evnen til å være tålmodig. Som det er med alt når det gjelder trading.
[51:16 - 51:33] Det er også et veldig attraktivt produkt. I og med at det har kjærlignavnet «fear index». Det er jo lenge siden det var det. Da har vi fått et spørsmål som er litt relevant til det du sier.
[51:33 - 51:49] Som jeg synes man kan ta for seg, enten man er aktiører eller hva som helst. Hvordan kan man skalere opppositionen sin etter man har kommet fram til investeringshypotesen for å forhindre at man er for tidlig ute? Samt hvordan kontrollere sin ESG
[51:49 - 52:06] for å få asymmetrisk risk-reward? Slik Hugh Henry er kjent for seg. Det letteste du kan gjøre det med, hvis du skal ha asymmetrisk, så må du skaffe deg en form for oppsjonalitet i det. For det gir deg en asymmetrisk risk-profil.
[52:12 - 52:29] Jeg forutsetter at man spør om dagens marked. I dagens marked vil jeg bruke oppsjoner. I 2007 hadde du oppsjoner, men du hadde i tillegg CDS-kontrakter som skaffte deg det. Noen ganger er det rentespreader, for eksempel at du går langt,
[52:29 - 52:48] svoppspreader eller noe sånt. Men igjen, det er et mer profesjonelt marked. Men hvis du bruker oppsjoner ... Jeg følte at jeg i historikken min, så har det vært at jeg har klart på en måte å forutse bevegelser,
[52:48 - 53:05] men hendelser, nå snakker jeg ikke om 9-11 eller noe sånt, men jeg har sett ubalanser, klart å identifisere dem og forstått at dette vil medføre noe. Dette vil være bra eller dårlig. Men timingen er alltid vanskelig, og den kan være ekstremt vanskelig.
[53:05 - 53:24] Det jeg fant ut var at ... For å kunne sove i ro, og for å ikke få for mye negativ marking, med andre ord, at du tappte verdier før det skjedde. Tenk deg at du tror at noen skal stige voldsomt i verdi,
[53:24 - 53:41] men så fortsetter å falle litt. Når du driver et fond, så vil det påvirke avkastningen til fonden, og du må rapportere det. Investorer ser det, og så er det kanskje ned en måned til, og så er det kanskje ned en måned etter. Så begynner investorer å miste tillit til ideen,
[53:41 - 53:59] og så ender det med at du tar den ut, og så skjer det. Det er det verste som kan skje med deg. Måten å gjøre det på var å lage oppsjonsstrategier som tillot meg å vente. Jeg ville ha den oppsiden der, men jeg konstruerte de sånn at jeg kunne sitte og vente,
[53:59 - 54:16] og så brukte vi veldig kortsiktig trading. Det var sånn short term trading der fondene startet. Vi betalt oppsjonspremiene våre med gevinstene fra den kortsiktige tradingen. Det var den som betalte alle disse oppsjonsgevinstene. Så var det en eller annen dag hvor min kollega sa, har du studert tradingresultatene?
[54:16 - 54:32] Jeg sa nei, men jeg ser at de betaler for oppsjonene. Har du sett ordentlig på tallene? Nei, jeg har ikke det, men han hadde gjort det. Han sier vi har jo fantastisk avkastning på den tradingen. Det var sånn vi fant ut at vi kanskje skal ta den tradingen og putte i et eget fond, og så replikere den i et eget fond.
[54:32 - 54:52] Sånn kom short term trading til. Men det var det vi gjorde. Vi tradet slik at vi ikke blødde på oppsjonspremien hver eneste dag, men vi eide den der optionality når noe skjedde. Så du måtte trade inn den kostnaden. Men det kan du gjøre ved ulike typer oppsjonsstrategier også.
[54:52 - 55:10] Hvis du bare kjøper en enkelt oppsjån, så er du veldig bøndet av mange risikofaktorer i tillegg til retning. Så hvis din hypotese er Tesla er en hype, for eksempel, er det en for snævre hypotese til? Et selskap som brenner 8000 dollar per minutt.
[55:10 - 55:26] Som er tom for penger i midten av neste sommer. Hva de gjør, er det ikke det? Jeg mente at jeg så det. 8000 dollar i minuttet. Men la oss si at det er en total hype. 480 000 dollar i timen. Hva sier du?
[55:26 - 55:44] La oss si at Tesla er en total hype. At de ikke har noen proprietære assets. De bygger seg på hyllevarer. Men hva sier du da? La oss ta den hypotesen. Nå jobber vi med en hypotese som sier at det er null verdt.
[55:44 - 56:00] Vi må tenke oss litt om. Så vil jeg regne dette igjen. Tesla er innovasjon, men den koster. Selskapet er ikke lønnsomt. De har masse idéer, men selskapet er ikke lønnsomt. Kan vi bare ha det som et utgangspunkt,
[56:00 - 56:18] uten at vi går helt inn og blir nærdet i finansen? Men de brenner penger hele tiden. Nå kommer de store gutta. Nå kommer Audi, Folkevogn, Porsche, BMW, Mercedes.
[56:18 - 56:38] Sikkert alle amerikanerne med elbiler. Jaguar, Lamborghini. Nå kommer the big guys, kommer susene. Jeg var heldig å ha besøk av en formel 1-fører for en måned.
[56:38 - 56:55] Han er eks, han sluttet å kjøre i fjor. Nå jobber han for noen av disse bilselskapene. Rolex og sånne greier. Han var her i Norge på en promotering for klokker og Porsche.
[56:56 - 57:14] Han forklarte meg dette. Nå kommer the big guys. Han forklarte hvem det var og hvordan dette er. Blant det er navnet jeg har nevnt nå. Han sa at det kun vil bli tøffere.
[57:14 - 57:32] Jeg tror vi faktisk hadde en episode ikke lenge etter den. Om det var i samme uken. Du nevnte at enten du refererte til en artikkel, eller at Sisne var short. Jeg sa at det er nå tiden er for å være shorte.
[57:32 - 57:48] Det er nå disse tingene kommer sammen. Du trenger alltid noe enn å trigger. Sånn som jeg ser det nå, blir det ikke lettere for Tesla. De er fantastisk på innovasjon, synes jeg. Jeg liker voldt mobiler, du hater dem.
[57:49 - 58:05] Men sånn er det. Det blir bare tøffere for dem. Det tyder mye på at kursen er for høy. Den har falt noe. Vi snakket om dette sist.
[58:05 - 58:23] Den har falt fra 360 til 300. Det er ikke så mye det. Det er under 10%. Det vi snakker om her, det er at selskapet blir vesentlig mindre verdt. Så hva kan du gjøre med det?
[58:23 - 58:42] Tesla-oppsjoner er notert på Nasdaq. Tesla er notert på Nasdaq, så du kan gjøre statsoppsjoner. Men hvilken hypotese har du? Gi meg en hypotese, så skal jeg si deg hvem du er.
[58:42 - 59:02] Fortell meg din adress, så skal jeg fortelle deg hvor du bor. Hvis du kan gjøre det uten å være hyperbord, så kan vi se på ... Jeg har ikke alle tallene foran meg, men gi meg et scenario. Jeg kan se på grafen. Gi meg et scenario. Hvor er utrolig stort kursen skal? Hvis vi sier at i starten av 2013 begynte Tesla å stige,
[59:02 - 59:21] men utviklingen burde ha vært linjær i stedet. La oss ta det som hypotese. Bare for å ha noe. La oss ta reversen to the mean, er det du sier? Da lå den tredje avgjengen på 36-ish dollar, og steg med en jævntakt. Ta en linjær regression der, og så ser du hvor den hamner.
[59:21 - 59:40] La oss si 60 dollar nå. 60? Really? Nei, du må jo virkelig til 60. La oss si at hele den bulken, hele oppgangen har vært hype. La oss anta at det skal tilbake til 60.
[59:40 - 59:57] Når skjer dette her inne? Hvis du skal følge det, så merker jeg det. Kan du bare gi meg en ting som jeg ikke har nå? Ting forsyver seg jo hele tiden. To år er det mange snakker om. To år i forhold til konkurrentene.
[59:57 - 01:00:17] La oss si at du var rimelig confident på det. Jeg tuller ikke at det går til 60 enn to år. Du var skikkelig confident på det. Da vil du antagelig kjøpe en 70 putt, men gjør det i et stort volym.
[01:00:17 - 01:00:33] I et skikkelig stort volym. En 70 putt to år frem i tid kan ikke koste fryktelig mye venger. Hva er potensialet ditt da? Jo, det er bare 10 dollar. Men en 70 putt to år frem i tid, den koster ikke mye.
[01:00:33 - 01:00:51] Hvis du vil gå balls to the wall, så er det bare å gire opp. Kjøpe mye av det. La oss si at du tror at den kan gå til 150.
[01:00:51 - 01:01:09] Er det realistisk å tro at den kan gå til 150 på et år? Basert på volatiliteten? Nei, bare gi meg en forekast på dette. Den har falt fra 3,89 til 58.
[01:01:09 - 01:01:27] Dette blir som ecstasy, det blir ikke bedre enn blandre. Du har brukt den derfor. Din hypotese er at den går til 150 nesten ... I løpet av de siste 12 månedene har den vært på 180.
[01:01:27 - 01:01:49] Så om et år er den ned på 150. La oss tenke på et scenarie, for vi skal bygge en opsjonsstrategi rundt det. Du tror den går til 150, og en 150-opsjon for desember 2018, hva ligger den på?
[01:01:49 - 01:02:07] Jeg tror nesten at jeg er på Nasdaqs hjemmeside. Du sa desember 2018? Ja. Januar 2019. Hva ligger den på? 160 er 650. Den koster 6,5 dollar.
[01:02:07 - 01:02:23] Ok, 161. Spreddene er mellom 6,30 og 7,20. Hva er streken over der? Nevn noen streker som går høyere opp. Det er intervallet på 5. Det er skjått, heter det.
[01:02:23 - 01:02:39] Det er ganske stort volym på 150. Hvor er volymen på 150? Hva er prisen på 150? Spreddene er mellom 5,30 og 6,20.
[01:02:39 - 01:02:57] Hvis du går oppover i streker, hvor er det stort volym på 200 og over 200? 200 blank. Hva ligger den på? 12,80. Der er spreddene 50 cent.
[01:02:57 - 01:03:15] 12,50 til 13. Ok. Mellom de to er det 7,30. Hvis jeg gjør 200 til 150 i spreddene, betaler jeg 7,30. Da har jeg 7,30 for å få maksimum 50.
[01:03:15 - 01:03:31] Nå begynner vi å snakke. Nå begynner vi å få noe som er ganske... Du får nesten 7 gangene. Det begynner å se interessant ut. Enig? La oss si at du tror den skal til 150 neste år.
[01:03:31 - 01:03:49] Hvis du kjøper 200-putten og utsteder 150-putten, betaler du 7,30. Hvis du har rett til at den går til 150 eller lavere enn 150, du får ikke noe glede av den hvis den går lavere, men du får full uttelling, så vil du få 50 for den oppsjonen som du har betalt 7,3 for.
[01:03:49 - 01:04:07] Kan du gå på kortere oppsjoner og begynne å se på kålene? Vi befinner oss nå rundt 300. 313. 313. Hva koster for eksempel 350-oppsjonen?
[01:04:07 - 01:04:24] Hva koster 350 for januar i 2018? Det er litt støttet. Hvis du har 19. januar, da, så har du 350... Det er 19. januar 18, ikke sant? Ja. Den koster? 6. 6, ok. Nice.
[01:04:24 - 01:04:40] Den er det også ganske bra volym på. Det er større volym på 330. Du tror at Tesla har toppet ut, ikke sant? Synes du at Tesla er et fantastisk salg hvis den går til 350? Ja, hver opptur er jo en snakksmulighet.
[01:04:40 - 01:04:57] Ok, fint. Så det du gjør da, du utsteder. Dette er det du gjør. Du gjør den der spreaden vi snakket om. Du kjøper i januar 2019, ikke sant? Det var det vi snakket om. Du kjøper 200-putten, selger 150-putten. Det er vi enige om, det koster deg 7.30, ikke sant?
[01:04:57 - 01:05:13] Men, så selger du i januar neste år, altså, hva er det for noe? To måneder unna? For 6. Du har betalt 1.30 for dette her. Etter januar 2018, så har du ingen forplikkelse der oppe på 350. Du kan utstede en annen hvis du vil.
[01:05:13 - 01:05:30] Og utsteder du en annen hvis du vil, så har du hele den andre strategin gratis. Du er nødt til å stille sikkerhet for den der du utsteder, den call-oppsjonen du utsteder på 350, den må du stille sikkerhet for. Så der kommer det et sikkerhetskrav. Men det andre er det ikke noe sikkerhetskrav, det er bare hva du betaler.
[01:05:30 - 01:05:46] For der er du ikke naked short, som det heter. Så nå har du skapt en posisjon som koster deg 1.30. Hvis alt går inn, så er det 1.30 som blir til 50. Ok? Og du kan for eksempel, altså det skal jo ikke så veldig mye til,
[01:05:46 - 01:06:04] du sa den der kostet 6, så jeg regner meg frem her, du skal jo ikke mye til for å få dette til å bli 0. Så hvis du for eksempel, la oss si at du,
[01:06:06 - 01:06:22] hvis du da utsteder 1.2, altså la oss si, du har denne 200-150 puttspreaden. Ok? Og så la oss si at du gjør den i 100 kontrakter i hvert ben. Hvorfor ta det? Ok? 100 kontrakter i hvert ben.
[01:06:22 - 01:06:38] Hvis du gjør 120 kontrakter, som du shorter denne her på 3.50, da har du betalt hele greia, da er du 0 i utlegg. Ok, nå kan du godt sitte og vente. Ikke sant? Etter at januar 2019, hvis kursen er under 3.50,
[01:06:38 - 01:06:57] så forfaller den verdirøst, og du har fått resten av spreaden gratis. Nå har du ikke den der time decayen som du vil ha, hvor det går ut av lånboken din, hvor den blir mindre verdt hver eneste dag. Nå har du betalt den der oppsjonen ferdig. Nå kan du bare sitte, sit back and relax, og så håper du at dette går til helvete.
[01:06:57 - 01:07:14] Det er jo litt fælt å si om en så innovativt selskap, og for så vidt en så innovativ leder. Men hvis det er det du tror, så er det poenget mitt at det er «several ways to skin a cat», og det er ikke fordi jeg dyremisshander,
[01:07:14 - 01:07:32] tvertimot, men det er et engelsk uttrykk. Altså, dette er bare en måte du kan oppfylle det som han sa, bortsett fra at han ville ha asymmetrisk risiko, nå har jeg ikke gitt han asymmetrisk risiko, før etter januar 2018. Hvis han ville ha den asymmetrisk, så kunne han bare gjøre den ene benet på dette,
[01:07:32 - 01:07:48] altså den der shooter adven. Skal ikke si mye til, en annen måte å gjøre det på, hva er «hundreputten» i januar 2019? Dette synes jeg er veldig godt, jeg synes du bør gjøre dette hver sending. Dette er Peter i sitt S.
[01:07:48 - 01:08:07] Men dette er litt sånn voice-over mens jeg driver og klikker. Så er det «hundreputten» 2018, altså i januar. Ja, ja. Unnskyld, 2019. «Hundreputten» 2019. Hva koster den?
[01:08:09 - 01:08:25] Siste er 2,28. Ja, den ga jeg ikke gitt ut. Du kan si at det du kunne gjort da... Den har ganske stort rolig, den ser på for en stort rolig. Men hvis du hadde kjøpt 200, utsett 150 og utsett 100, så hadde du endt opp med å betale 5 for noe som kunne bli 50.
[01:08:25 - 01:08:41] Men da tar du risken på at den ikke faller under 100 i januar 2019. For faller den under januar 2019, så har du et problem. Det volumet som står ut her er 50-putten i januar 2019. Det er det største volymet av alt som er sendt ut.
[01:08:41 - 01:08:58] Hva koster 50-putten i januar 2019 da? 70 cent. Hvorfor gjorde du det? Jo, men ikke sant, altså... Den hadde jeg ikke gitt til å utstede, det er bare til å utstede. Så det ser ut som om noen av disse tingene har... Ja, men vent nå litt. Hvordan kan det koste 70 cent når 40-putten koster 7 dollar og...
[01:08:58 - 01:09:16] Nei, det er noe galt. Det ser ut som om det... Det er noe galt. Det stemmer ikke. Jeg sier deg at det er noe feil oppdatert. Men ok, se på basen av det du sier. Du sa 100-putten er 2,2 og 50-putten var 0,7.
[01:09:16 - 01:09:34] Det vil si at hvis du kjøper 100-putten og utsteder 50-putten, så betaler du 1,5 og du kan tjene 50. Så du gjør det i deler. Det var bra avkastning på det. Hva synes du om bare å ta det her, hvis du hadde fått servert denne ideen på et morgenmøte,
[01:09:34 - 01:09:52] når du satt i en bank eller gudvær? Jeg gjorde jo sånne ting hele tiden, men jeg fant det på seg selv. Men hva synes du om bare det her? Vi tok jo masse sånne posisjoner. Visse av sånne posisjoner hadde vi alle mulige type oppsjonskombinasjoner.
[01:09:52 - 01:10:11] Det gjorde vi for å ha, noen ganger rett og slett som lodd, fordi vi mente at de loddene var kjempebillige. Vi kjøpte jo, det var en oppsjon som ga oss retten til å selge kinesisk valuta til svarende 150 millioner dollar.
[01:10:11 - 01:10:29] Det var ganske mye penger. Det var den gangen over en milliard i norske kroner, fordi vi syntes den var veldig lavpriset. Det var den billigste putten vi fant hvis noe gæren skjedde i verden.
[01:10:29 - 01:10:46] Den billigste salgsoppsjonen vi fant, for da mente vi at det her ville gå vanvittig. Det skjedde ingenting, vi tappte den premien på det. Undervegs svingte det nok til at den premien vi hadde betalt tredoblet seg, så vi kunne ha solgt den til en vesentlig høyere pris. Men vi hadde den som en hedge, så vi lot den være som en hedge.
[01:10:47 - 01:11:04] Det å finne asymetriske muligheter er jo veldig mye det det handler om. Når du ser fonden plutselig gjøre det sykt bra, så er det ofte at de har gjort sånne ting. De har funnet noen asymetriske muligheter, og funnet en måte.
[01:11:04 - 01:11:21] Ta for eksempel Hugh Henry, som jeg er fan av, og som dessverre stengte sitt fond, så var problemet hans at han måtte vente for lenge, for han fant ikke måter å finansiere disse posisjonene på.
[01:11:21 - 01:11:38] Vi laget til og med en SPV, og den gikk veldig bra, med en puttkombinasjon på OBX-en et år, for noen av våre største aksjonærer, og den gikk ordentlig, de fikk vanvittig avkastning på den.
[01:11:38 - 01:11:55] Så du kan gjøre sånne ting, det er fullt mulig å gjøre sånne ting, men ta for eksempel et tilfelle hvor du kjorter en call, da må du ha folk som skjønner riskmanagement, og som kan hedje dette her. La oss si at Tesla-aksjonen begynner å gå opp kraftig,
[01:11:55 - 01:12:12] da må du begynne å hedje dette her, og vite hva du gjør med det. Det er noe som heter delta hedging du gjør på det, og du må kunne opp sånn, du kan ikke sitte og være kjort, og så vite timen, det kan være superubehagelig. Så det er risken i den strategien du ...
[01:12:12 - 01:12:30] Akkurat i den hvor du kjorter den callen for å betale for den andre spreaden, det er risken, der har du risken din. Men som sagt, vi har nå to måneder, hvis ikke da Tesla plutselig hyler til himmels, så forfaller den oppsjonen værdile, så den har du jo solgt,
[01:12:30 - 01:12:48] så da kan du putte premieintekten i lommene, og da har du ikke noe mer risk igjen, så har du gjort det der i 120 kontrakter, som jeg sa, og de andre i 100 hver. Så har du nå en posisjon som varer i over et år etter det. Gratis, ikke sant? Den har ikke kostet deg noe.
[01:12:48 - 01:13:04] Sånn kan du bare ha liggende der. Kanskje den går, ja, hvis du er redd at dette er på vei ned, så kan det bli da vanvittig mye verdt. Jeg hadde en kar som tok kontakt for leden, og jeg vet ikke om det var på base av bloggen eller podcast vi hadde snakket om,
[01:13:05 - 01:13:28] og han ønsket å shorte noen, jeg skal ikke gå inn på hva det er, men han ønsket å shorte næring i Norge, altså som er børsnotert. Eller han ønsket, hvordan gjør jeg dette her? Ved to tidlige anledninger så har noen kommet til meg,
[01:13:28 - 01:13:45] skrevet til meg på bloggeadressen, og så har de sagt, jeg tror dette her skal skje, hva er den beste måten å eksponere seg for det? Og så har jeg sagt, hvis det skjer, og så spør jeg inn hvor fort tror du dette skjer,
[01:13:45 - 01:14:02] og så videre, og så kommer de med noe. Og så gjør du en sånn opsjonskombinasjon, sier du at, jeg gjør den ikke for dem, jeg bare sier, hva vil jeg ha gjort? Jeg vil ha gjort det på denne måten. Og så hører du plutselig, traff jeg en kar, aldri sett før, visste ikke at det var han som skrevet,
[01:14:02 - 01:14:20] jeg tappte alle pengene jeg på den greia du gjorde. Først visste jeg ikke hva han sa. Jeg tappte penger på den der, hva han har tapt på, det er at ideen hans var feil. Markedet gikk den andre veien, så jeg har blitt veldig forsiktig med å svare folk på det, for det første har jeg null grinnstad av det,
[01:14:20 - 01:14:36] jeg har jo ingenting igjen for å gjøre det. Og hvis du skal bli hengt fordi hans prognose var feil, og han tappte på det, da er det bare nedside og ingen oppside. Men i sånne ting hvor folk spør oss her, så kan vi jo gjøre det veldig klart at
[01:14:36 - 01:14:53] dette er basert på en prognose, jeg gjør ikke prognosen, en kan ha et syn på hva skal skje og når, og jeg kan fortelle hva jeg vil ha gjort for å maksimere grinnstudiet av det. Slik at vi vet, at vi forstår premissene for dette her,
[01:14:53 - 01:15:12] og at det ikke er at jeg har en idé om at for eksempel Tesla, du kan ha rett til at Tesla går til 60, jeg har ikke engang tenkt på det, at det går dit. Vet du hva som er på all time high, kan man si, lengden på denne podcasten i forhold til alle de andre.
[01:15:12 - 01:15:29] Uff da, det er ikke bra. Så jeg tror kanskje vi burde avrunde og spare litt krytt, nå har vi jo... Ja, nå har vi i hvert fall kommet med et praktisk eksempel her. Veldig, veldig bra. Både viksen og det her, så det var veldig praktisk og fint. Jeg vil også anbefale deg å høre de siste fem minutteren,
[01:15:29 - 01:15:46] vi har en samtale med Erik Hansén, der han snakker om relevante temaer, for det vi har snakket om i dag. Og du kan også besøke IGs hjemmeside, som er knyttet til podcasten, ig.com skrålstrekkno skrålstrekk Warren, og alle linkene du trenger,
[01:15:46 - 01:16:02] ligger i beskrivelsen av denne episoden. Og da er det Erik Hansén fra IG Markets. Hvordan kan man finne verdipapirer man ønsker å handle av? Det finnes noen tusen forskjellige ting,
[01:16:02 - 01:16:21] man treder via IG verden. Du har kinesiske aksjer til obskure valuta, hvordan finner man? Det er veldig individuelt, hvordan man hitter sin kjøp- og selgcase.
[01:16:21 - 01:16:39] Jeg personlig, og jeg vet mange av mine kunder, anvender en funksjon som heter ProScreener, som finnes i ProRealTime. Det er en screenerfunksjon, der du kan screene efter marknader, og da kan du krysse i hvilke marknader du vil screene på. Det kan være alt fra aksjer,
[01:16:39 - 01:16:57] alle verdensbørser, det kan være index, valuter, råvarer, og så videre. Da kan du screene efter de tekniske vilkårene, som du steller opp der. Det kan være alt fra at du forsøker å hitte oversolde eller overkjøpte aksjer, aksjer med låg volatilitet, aksjer som har haft en høy volym,
[01:16:57 - 01:17:13] seneste tiden, eller aksjer som har brytet opp, eller brytet ned, fra topp- eller bottenfaser. Det er en enkel og snabb screenerfunksjon, som finnes i programmet. Da finnes det ferdige screeners,
[01:17:13 - 01:17:29] som man kan ladde ned fra internett, og importere i programmet, veldig enkelt. For de som gillar mer fundamental analys, har vi også en screener, der man kan screene efter bolag, efter mer fundamentale nykkeltal,
[01:17:29 - 01:17:47] som PI eller børsverd, og så videre. Spreaden er veldig viktig for trader, det er kostnaden for handelen i praksis. Hvordan er den for dere, med de store valutaene og indexene? Ja, spreaden er veldig viktig,
[01:17:47 - 01:18:03] spesielt for traders som handler mye, og også sannhett når man har gearing på posisjoner. Som vi nevnte tidligere, spreaden på tyske DAX er en punkt, hvilket motsvarer 0,01%,
[01:18:03 - 01:18:19] og ligger i linje med underliggende terminer, som har en rørlig spread. Så dere har fast spread da? Eller er det kun på DAXen dere har fast spread? Det er fast spread på DAX. Hva er årsaken til det?
[01:18:19 - 01:18:35] Er det en strategisk årsak, for at traderne skal kunne alltid forholde seg til? Ja, jeg tror det er et sett for oss å gjøre det enklere for kunderne. Men vi skal også tillegge at DAXen,
[01:18:35 - 01:18:51] vi prissetter den å også når terminen er stengd, på natten, og da er spreaden høyresklart. Så det er mulig å trade den når markedet er stengt? Precis, så du kan jo handle DAXen dygnet rundt. Men når terminen er øppen,
[01:18:51 - 01:19:08] fra klokken 8 på morgenen, fram til stengningen, så har vi en spread på en punkt som er fast. Senere under natten så øker den litt, fordi vi har høyere kostnader. Men du kan ikke trade helger? Nei, ikke helger. Vi har en søndagshandel,
[01:19:08 - 01:19:26] der du kan handle Tyskland på søndager. Er det Asian Open? Det baseres på Dubai-børsene. Vi har et kontor i Dubai, og børsene i Dubai er øppene på søndager. Så det prissettet baseres mest på Dubai-børsene,
[01:19:26 - 01:19:46] samt hvordan våre kunder agerer. Så det er en syntetisk premarked? Ja, exakt. Vi så det som hendte med Nordkorea, for noen helger siden. Vi så at vår søndagshandel var ned 0,7%.
[01:19:46 - 01:20:02] Vi så også at børsene åpnet ned 0,7%. Så den bruker å stemme. Ja. Når det gjelder valuta, hva er en typisk spread for euro-dollar og det store valuta? Det beror på litt.
[01:20:02 - 01:20:20] For det første er spreaden rørlig, fleksibel. Det finnes to ulike sett å handle valuta hos IG. Antingen kan man handle DMA, Direct Market Access, der du har orderboken. Derefter kan du enbart handle standardkontrakt, for det er det som er standardisert på den underliggende marknaden.
[01:20:20 - 01:20:38] For andre skal du handle OTC, der du har også minikontrakt. Handler du OTC, så betaler du enbart en spread, og den bruker ligge på 0,75%. Handler du på DMA, der du ser orderboken,
[01:20:38 - 01:20:47] og der du også betaler et kortasj, i stedet for en økad spread. Der ligger den på 0,1 punkter.
