Episode 11 - Invester som Churchill i kriser

[00:00 - 00:19] Velkommen til, jeg tror den 11. episoden av Tid er penger. En podcast med Peter Warren. Jeg sitter her med Peter Warren, og vi er noen dager forsinket på grunn av litt tannpine på min del. Så hvis det her høres ruset ut, så er det noen diverse svartstilhendes.

[00:19 - 00:41] Jeg har en god historieprøver. Men da kan vi bare, før vi går inn i vores intro, så kan vi spille vores lille podcast sånn. Tid er penger. En podcast med Peter Warren. Regjeringene regner ikke verden, Goldman Sachs regner verden.

[00:45 - 01:07] Der sneiket jeg inn feil intro som var med nivåen min som jeg leste opp, og ble den her gangen. Før vi starter, så kan vi snakke litt om vår samarbeidspartner som er IG Markets. IG er en nettmegler for private vestårdavtredere som er aktiv på finansmarkedet og har høye krav til teknologi og plattform.

[01:07 - 01:24] Hos IG kan du handle et bedt spekter av marked. For å avbryte manuslet her, så du i Dagens Neislev at de hadde en helsidesjansen om å tredje bitcoin? Nei. Så det er definitivt interesse. Jeg tror det er med det eneste som er tilbytt.

[01:24 - 01:42] Som et finansielt produkt liksom. På samme plattform, samme arbeid. Du trenger ikke å gjøre noe, du trenger ikke å ha noe. Nei, det må da være andre som, det vet jeg ikke. Du trenger ikke å ha wallet, ingenting. Ok. Men det er ganske, jeg tror det er det folk, altså de virkelig spekulante av oppsøker. Men det er da egentlig en derivatpris av bitcoinprisen et eller annet sted?

[01:42 - 02:03] Ja, selvfølgelig. Ikke sant, fordi hvis du ikke har. Men det er nesten bedre det enn å handle bitcoins i dette da. Ja, det kan jo være det. Jeg stoler mer på den. Altså, derivatmarkedene er jo ofte større enn de underliggende markene, så kan det hende det. Ikke bare mer, jeg stoler på dem mer enn jeg stoler på bitcoin. Skal jeg bare fortelle litt her. Også i tillegg til bitcoin kan du handle norske aksjer, og så kan du handle internasjonale aksjer og diverse eksotiske råvarer,

[02:03 - 02:23] som appelsin og sukker og selvfølgelig valutastatsobligasjoner og diverse. I tillegg så har Iggemarket også veldig bra tillegg til å shorte aksjer. De aller fleste er norske, og de aller fleste av store selskapene er mulig å shorte med gearing.

[02:25 - 02:42] Jeg tror også vi kommer til å ha en liten avslutning med samtalen med Iggy, og vi kan gå litt der han forklarer litt om hvordan bitcoinhandelen fungerer. Men vi skal ikke snakke om bitcoin i dag, tror jeg. Selv om veldig mange lyttere har lyst til at vi skal snakke om det. Jeg synes ikke det er så interessant for å være helt ærlig. Synes du det?

[02:42 - 03:01] Nei, altså det er jo mye i media for tiden. Og rett før jeg skulle hit, og det var i ren tilfeldighet, så fikk jeg en tekstmelding av en tidligere kollega som hadde linket, hvor det var en link til en story hvor en hedgefondforvalter,

[03:01 - 03:18] en tidligere hedgefondforvalter, Mike Novogratz, har nå startet et fond som skulle trade bitcoin. Han skal ikke bare kjøpe det, han skal trade det aktivt. Så det er tydelig at det er mange som er opptatt av det.

[03:19 - 03:35] Det var en kollega som sendte meg dette her, han visste ikke at jeg kjente han, Novogratz. Personlig? Ja da. Hvordan har han prestert da? Du kan si at de presterte jo, altså det er morsomt, for de presterte jo ganske bra, makrofonden,

[03:35 - 03:51] eller selskapet heter Fortress Investment Group, FIG, og handles på New York Børsen. Makrohedgefonden heter, så vidt jeg husker, Drawbridge, og så hadde de en private equity business,

[03:51 - 04:11] som egentlig var mye større enn hedgefondbusinessen. Men frem til så hadde de en IPO, altså de la ut selskapet på børs, solgte aksjer på børs, og frem til da så hadde det faktisk gått veldig bra med virksomheten. Men etter det kom på børs så begynte resultatene å falle overalt i virksomheten,

[04:11 - 04:28] og hvis du ser på aksjekursen på FIG, altså jeg husker at den hoppet opp umiddelbart, jeg mener umiddelbart etter emisjonen, og tenkte at dette her er jo helt insides, for det hadde ingenting med inntjening å gjøre overhovedet.

[04:29 - 04:45] Og så, og jeg husker jeg drev, men jeg følte liksom litt på det der og sjålte disse aksjene, at det, i og med at jeg kjente dem og alt, men så tenkte jeg, nei, dette er litt problematisk. Men jeg rakk heller ikke å få lånt dem, jeg faktisk var ute og spurte, men de var så nye at jeg fikk ikke lånt aksjer.

[04:45 - 05:04] Og før da... Det var så langt etter det. Nei, for dette var jo akkurat i det de begynte å handle på børs. Men hvis noen klikker inn FIG-tikkekoden, så vil de antageligvis se at det har ikke gått helt etter forventningene til investorene.

[05:04 - 05:21] Oi. Ja, men jeg traff Mike senest for to år siden i Paris. Sånn her karen som skal ta til Bitcoin. Ja, men det betyr ikke at han er en sløving, for han er tidligere Goldman Sachs-partner og... Jo, men de tidligere Goldman Sachs-partnerne,

[05:21 - 05:39] eller traderne har jo ikke den største underprestering når de forlater. Ja, det heter riktig. Ikke når de forlater, de har en periode hvor de gjerne gjør det veldig bra. Ja, men når de da er ute av sferen, så har de... Ja, det er riktig. Jeg vet vel ikke om nå... Erik Mindich er jo en annen som akkurat nå har lagt ned fondene. Kristian Siva Jotti gjorde det samme,

[05:39 - 05:56] som var stjernledelse under 9-11. Han var det faktisk, det var han. Altså uten å vite at det var terror, han tok det der med en gang, hva det var. Han spurte, akkurat som jeg gjorde, for jeg var ute av banken akkurat den dagen.

[05:56 - 06:17] Jeg spurte også hvordan været var. Og jeg trodde jo selvfølgelig at det var et småfly, han visste sikkert bedre enn meg at det var et stortet, men han sa liksom, blå himmel, vann på begge sider, terrorangrep, og så stuppet han inn i renteprodukter. Har du sett den CNBC-videoen som du kan se hele den sendingen fra før det smalt?

[06:17 - 06:33] Det er det du kaller sånn mest telling, fordi at du ser det i real time. Det er lagt ut på YouTube, jeg anbefaler folk å gå og se hele, og gjerne se før flyet treff, altså før det kommer opp. For jeg tror bare CNBC var de første som, i alle fall var veldig nært.

[06:33 - 06:50] Det som er artig med CNBC, i motsetning til, en annen som er bra enn Howard Stern var på radioen da. Det er artig å høre hvordan, emosjonelt de reagerer på det. Hvor fort de går til at de skal slippe atombomber i Midtøsten. Hvor kjapt de, det er helt forvittig.

[06:50 - 07:06] Og hvis du hører de to, så er det en fra CNBC tror jeg, eller hva enn det var hetta da. I hvert fall CNBC så ser du den kjedeligste, også CNBC har forandret seg litt siden den gang,

[07:06 - 07:23] men den kjedeligste sendingen du har sett. De sitter der og bare, ja nei, det er jo bra i produkten, snakker de på den måten. Og så er det jo en, jeg husker ikke hva han heter, men han var en ganske stor kar som var veldig kjent og døde for noen år siden. Og så forandrer alt seg.

[07:23 - 07:39] Sånn ser du ned i høyre hjørnet, i motsetning til de andre sendingene så ser du fjortsjøen. Og du kan følge fjortsjøen om hele, så hvis du bare spoler gjennom så ser du når folk begynner å skjønne. Og det er ganske langt inne da. Det var ikke umiddelbart i det hele tatt. Det var vel egentlig når de andre flyet traffer

[07:39 - 07:56] at det virkelig begynte å tikke ned. Før det så var det flott stort sett, det var litt opp. Men apropos alt det vi sier nå, så hadde jeg en sånn flott intro som egentlig skulle vært for sju minutter siden. Jeg tror jeg må ha lest i bok noe om Winston Churchill. Og du har jo

[07:58 - 08:14] i hvert fall samme, jeg vet ikke, du har jo mye nærmere kobling til han. Han er jo ... Siden jeg er brite tenker jeg på. Ja, du har vært i britiske forsvaret, jeg skulle tro det. Så han hadde jo ... Det var for å ... Just for the record, det var etter Churchill's tid. Ja, litt i det.

[08:14 - 08:31] Men jeg tror han levde fortsatt når du var ... Da satt han ved utvidende etter for dem og dere. Og i hvert fall det er interessant når du hører historien til Churchill med mitt perspektiv da. Fordi jeg visste ikke hva vi skulle snakke om i dag. Det er et tema vi har diskutert litt sånn hiss og piss

[08:31 - 08:48] mellom de her to episodene. Fordi at det samsvarer litt med nedleggelsen av fondet til Hugh Henry. Jeg synes Hugh Henry og Winston Churchill har utrolig mange fellestrekk. De er to veldig mørksynte briter. Jeg vil si at Hugh Henry som sannsynligvis har en eller annen diagnoser,

[08:48 - 09:06] sier det jo rett ut at han er ekstremt depressiv. Han ser bare det verste i alt. Og en ting som de to har felles da, er at de begge kun virkelig fungerer i dårlige tider. Og klarer ikke å være fredstidsleder.

[09:06 - 09:23] Og når jeg leser da om Churchill, så er jo dette tilbake til dag 1 egentlig. Og når han var i Nederland og var på flykt der fra et eller annet sånt prisoner og kamp, så ser du at det her er det han levde for. Han elsket strid, han elsket krig.

[09:23 - 09:41] Han elsket krig for han var fire eller fem år gammel. Krig var liksom det, å være midt oppe i helvetet. Det var liksom det var der han levde. Og han var den første som så Hitler for det han var. Lenge, lenge før. Alle andre lenge før han egentlig var et problem, så så han liksom elendigheten. Fordi han var så svart siden til, han var så negativ til alt.

[09:41 - 09:57] Og så når det da kom tid til å agere, så klarte han faktisk å prestere i dårlige tider. Og det her minner meg litt om hedgefondforvalterer generelt. Sånn folk som fungerer veldig godt i krise. Altså ikke alle, men spesielt globale makere da, som det du har vært på noen av.

[09:57 - 10:14] Og det er sånn folk som Kyle Bass. Kan si Paulsen er jo også en veldig tydelig sammenligning. Men folk som har prestert i dårlige tider, sett det komme og klarte å forberede seg og redde pensjoner og sikre verdier og alt sånt.

[10:14 - 10:30] Men det er også det at hvis du er på den andre siden da, så har du generelt sånn vanlige statsledere. Og det er mer aksjefondforvalterer. Men de er jo også, ingen skriver bøker om dem. De er så dørgående kjedelige. Men de fungerer i, så skjønner du koblingen min?

[10:30 - 10:47] Ja, jeg skjønner hva du mener. Og jeg kjenner meg også for så ut igjen i det. Men ta for eksempel, altså du nevnte John Paulsen. John Paulsen leverte jo helt ordentlig resultater frem til finanskrisen. Og så gjorde han det spektakulært da. Og så i tiden etter har han gjort det veldig dårlig.

[10:47 - 11:09] Ikke sant? Så der skjedde det noe med han. Det er jo også interessant, siden vi først er inne på han, så må vi jo være fere nok til å si at det var jo ikke John Paulsen hos Paulsen som var arkitekten bak den voldsomme gvinsten de fikk i finanskrisen.

[11:09 - 11:26] Det var Paolo Pellegrini, altså en av de ansatte. Han ble misfornøyd med sin bonus etter det. For han syntes jo virkelig at det var han som hadde tråkket til. John Paulsen fikk alle æren. Men det var jo faktisk Paolo Pellegrini som hadde designet denne posisjonen.

[11:26 - 11:44] Og slåss blant annet med John Paulsen for å få den gjennom. Og så etterpå så blir han på en måte avkortet i bonus. Han tjente sikkert godt, men han syntes selv hvertfall at han gjorde det. Så starter han sitt eget makrofon. Og det går dårlig. Det blir lagt ned etter halvandet år eller noe sånt nå.

[11:44 - 12:00] Fredstid. Ja, ikke sant? Jeg kjenner, ikke sant, altså det er jo, i fred så vil jo alle lede. Når det går bra så vil jo alle lede. Så det er jo en vanvittig konkurranse hele tiden om på en måte lederoppgaven, fordi den er lett.

[12:00 - 12:17] Men min erfaring er at når, som man sier i forsvaret, det brenner på dass, så stepper ikke folk opp. Da vil de fleste gjerne at noen andre gjør det, fordi da må det tas viktige avgjørelser. Og ingen har lyst til å gjøre det.

[12:17 - 12:35] Og siden vi var inne på 9-11, jeg var ute av dealingrommet. Jeg var ute av banken, jeg var til og med ute i Oslo når det skjedde, men jeg var i Norge når det skjedde. Får da informasjonen og tenker, egentlig er det bra at jeg er ute, for nå blir jeg ikke en del av kaoset, men jeg instruerte likevel over telefonen hvordan man skulle gjøre det.

[12:35 - 12:53] Kom tilbake på kvelden, møtte med noen i bankens styre, tok dagsrevyen, og neste morgen så snakker jeg for de ansatte, som da i alt alle i Marcus, men også i andre avdelinger,

[12:53 - 13:11] som da på en måte ønsket en oppdatering og forklarte hvordan ting var. Og du konkurrerer ikke om å ha en stemme den dagen, det kan jeg love deg, fordi ingen har lyst på det. Så jeg må jo si at jeg også som person helt klart, jeg er ikke den som husker folks bursdager, og er flink med sånne ting,

[13:11 - 13:28] og vil egentlig ikke lede i fredstid. Men når du da brenner på det, så utpeker det seg et annet behov for ledere, og det har vært en rolle jeg har klart å fylle de gangene jeg har opplevd det.

[13:28 - 13:45] Og det veier seg om det var 1987, eller 2000-2007-1998, i alle disse crazy årene. Det er noe med, hvis du ser, jeg vet ikke om det er SDN denne uken, jeg tror det var i lørdagen forrige uke, at det står en person på Vårdskjesen som skal lage et fond.

[13:45 - 14:02] Bare det at de tør å stille seg i viset før de har laget et fond, før de er ferdige, og før de har begynt å trene penger, synes jeg er ganske overraskende. Men det er vel en del av markedsføringstrategien? Sikkert. Og så sitter man i viset og sier, vi skal hente 900 millioner, ganske beskjedent. Ja, det er ikke beskjedent, det er mye penger.

[14:02 - 14:18] I fondssammenheng er det beskjedent. Ja, det kommer an på, hvis man var der til. Men det er ganske mange ansatte som skal lønne med det her. Men så slår det meg hvor jævlig kjedelig det er, og hvor lite jeg bryr meg om hva de har å si. Og det er jo sånn som vi sitter og hører på,

[14:18 - 14:35] hva heter han, Berkshire Hathaway, Warren Buffett. Sitter og hører på han snakker om investeringer. Det er utrolig kjedelig. Har du hørt Jim Rogers, tidligere partneren til George Soros? Ja, men Jim Rogers er jo ikke en langåndelig invester.

[14:35 - 14:51] Nei, nei, ikke det helt. Og poenget mitt her er, jeg har lyst til å komme inn på Jim Rogers, for vi har nevnt på Facebook-gruppa vår, så vi snakker en del om podcast-serier, jeg husker ikke hva den heter, men hvis du går inn på Facebook-gruppa, det er Tid er penger, så kan du finne det der.

[14:51 - 15:08] Og der var det en serie som hadde intervjuet flere av de her, mest interessante, Kyle Bass og Hugh Hendry. Hugh Hendry har vært veldig mye. Kyle Bass har tjent penger, bare så det. Han var opp 26% i fjor, blant annet. Men vet du hvorfor? Vet du hvorfor hva? Hvorfor han tjente penger. Jeg vet ikke hvorfor. 70% av porteføljen er lang.

[15:08 - 15:25] Ja, det kan gå til det. Og det er jo en veldig bra måte å strukturere det på. Jo, men du kan si at, jeg tror ikke Kyle Bass har en 70% lang portefølj i alle markeder. Det er fordi han har... Amerikanske aksje, jeg tror jeg. Ja, men det kan gå til, ja. Men i alle markedssituasjoner, er det jeg mener. Det er ikke som han sier, nå skal 70% av bortemiden være lang,

[15:25 - 15:42] og så har jeg noen sidebets ved siden av. Ja, men det snakker man en gang, og da sa han, jeg er 70% lang hele tiden, og så har jeg sidebets som betaler 100 ganger, 1000 ganger hvis det går til hell med dette. Det er ikke sånn jeg har opplevd. Det er en anklering. Jeg har også møtt ham, det er i hvert fall ikke det han på en måte sier.

[15:42 - 15:58] Men han er flink til å... Han er interessant, det er det jeg mener. Han er interessant, men han er en av de der som er på en måte weathered markeder, som har gått mot det han selv mener, og har likevel tjent penger. Men du vet jo ikke alt han mener. Nei, du vet ikke alt.

[15:58 - 16:14] Det han blir sitert på alltid, det er ikke sånn jeg kan ta. Han blir sitert på at han kjøpte koppermynt, fordi han hadde gjort det utrengt. Du kan lese en del av Hayman Capital sin rapporter. Men poenget mitt er at det finnes noen forvalter, og de mener jeg er gullverkt.

[16:14 - 16:30] Det finnes en amerikansk forvalter som driver short-fond. De er short-only. Det er det de gjør. De er short-aksjer. De velger, og som til tross for denne vanvittige oppgangen som har vært nå, har klart å tjene penger.

[16:30 - 16:47] Han har ikke tjent mye penger, men han har i hvert fall klart å levere noe sånn som fem eller seks prosent avkastning i året, til tross for at han er short. Du kan jo da tenke deg, hvis da markedet skulle dundre til nedsiden, da antageligvis hadde han veldig godt posisjonert.

[16:47 - 17:03] Jeg vil se en sånn fyr, men du må gjøre din egen due diligence selvfølgelig på det, som har eien puttopsjon, hvor jeg faktisk blir betalt premie og ikke betaler premie. Han har enorm verdi for meg, en som har den. Jeg har short-buys.

[17:03 - 17:21] Fortefellet min er alltid short. Men jeg har klart å tjene penger i oppbegangsmarkedet. Det er bra for et fond i fond, for eksempel, å ha sånne. Det er bra for en diversifisert portefølje å ha noen sånne, hvis du finner dem. Absolutt. Og du kan si at jeg vil jo sagt at alt annet likevel

[17:21 - 17:37] ville vært bra å ha Hugh Henry i porteføljen også. Men vi kan snakke om han da, for han har ladde ned fondet sitt. Jeg vet ikke om han husker det på BBC, da han var intervjuet i finanskrisen. Det var vel den dagen, tror jeg, det er BlackRock, ikke unnødder, eller hva det var. Og så sier han,

[17:37 - 17:53] «Just that you panic». Han er veldig flink. Han er jo en orator. Han minner jo veldig om Winston Churchill på grunn av den måten han snakker på. Han er jo bare helt unik. Men han er vel kanskje ikke så god trader

[17:53 - 18:10] som han er for det å være historier. Jeg vet ikke, han er jo ikke konfrontasjonsskyg, det er helt klart, når han sitter i debatter. Men samtidig, hvis du ser på de porteføljeideene han har hatt, så representerer jo det å uttrykke et syn

[18:10 - 18:26] uten å ta store taper hvis du tar feil. Du kan få en virkelig stor gevinst hvis det er riktig det han sier, og så kan du tape litt hvis det er feil. Og jeg liker den profilen også. Jeg synes den er helt grei.

[18:26 - 18:44] Og så må vi se dette i sammenheng med at han, som veldig mange andre smarte mennesker, jeg så for øvrige et setat om smarte mennesker, altså mennesker som er smarte blir ikke dumme over natt. Men ofte så behandler de dem som det.

[18:44 - 19:00] Hvis du genuint tror en fyr er smart, og hører resonemangene deres, så tar de feil, men det betyr jo ikke at vet om det er dum. Ok, han har sett dette her, og i disse årene som vi er inne i nå, og har vært inne i en lang tid,

[19:00 - 19:16] så har det vært kvantitative lettelser hele veien, som har jobbet på en måte mot, det er jo som å skyte opp med Lidokain, med bedøvelse hele tiden, fordi du bedøver markedet til å tro at det ikke finnes risiko.

[19:16 - 19:34] Men nå er det unwind-ist det jo da. Ja, nå skal det unwind-ist. Det er jo ikke en real unwind i gang enda. Men først så skal man kutte i en krana. USA gjorde det i 2014, men da overtok Kina, Japan, Sveits, Sverige,

[19:34 - 19:51] og økte sine, ikke for å forglemme SCB. Så de har liksom økt sine, så dermed fikk du ikke effekten av at amerikanerne skrudd i en krana. Men nå begynner du å se ting, blant annet den amerikanske yieldkurven,

[19:51 - 20:08] altså forskjellen mellom, nå snakker vi om statsrenter, altså obligasjonsrenter, 10 års obligasjonsrente, og to års amerikanske obligasjonsrente. Nå er forskjellen mellom de to flattende ut betydelig. Altså du hadde et tilfelle i fjor, hvor den var så flat,

[20:08 - 20:25] som den er nå, men det var veldig kort. Det var veldig kortsiktig, men hvis du skal gå tilbake til det andre signifikante tidspunktet i historien, hvor den har vært like flat som den er nå, så er det nettopp 0,7.

[20:26 - 20:43] Det er siste gang vi hadde den så flat. Men dette er faktisk et godt tidspunkt at du sier det, for kan du forklare litt hvorfor den, dette er det som man kaller 10 i 2 i, så det er 10-åringen minus 2-åringen.

[20:43 - 21:01] Kan du forklare hvorfor den er signifikant? For det har jeg alltid lurt på. Greiene er at det som har vært så gunstig nå, og hvorfor man egentlig skulle tjene mye penger nå, altså for å ta banker og finansinstitusjoner, det er for at de kunne låne korte penger, for eksempel toårspenger eller enda kortere,

[21:01 - 21:20] og så kunne de plassere dem langt. Det er en gratis greie på å gjøre det. Helt gratis greie, ikke sant? Differansen, du bare soper inn differansen på å låne kort og plassere langt. Men når den dynamikken der blir borte, når den differansen der blir mindre, da må bankene slite mer for å tjene penger.

[21:20 - 21:37] Så den kurven viser hvor lett det er for banker å tjene penger? Ja, det er det. Det er sånn carry trade. Ja, helt riktig. Det er fantastisk, men denne carry trade er jo at hvis det blåser opp, hvis plutselig bankene har forpliktet seg til å låne ut tiårspenger,

[21:37 - 21:53] men ikke klarer å finansiere seg billigere med kortere penger, blir dette for komplisert, eller tror du noen henger med? Her legger du ut grafen. Men hvis ikke banken klarer dette, og plutselig, så får de selvfølgelig hjelp av myndigheten. Da løper de til myndigheten og sier, Åh, Gud, vi har forpliktelse, vi klarer ikke,

[21:53 - 22:09] og så har det gått igjen. Too big to fail. Nå må jeg ha hjelp. Du kan si det er mange måter å trade det som er i øyeblikket. Men trader du kurven da? Ja, da trader du kurven. Da trader du differensen mellom to og ti. Det får du pris på.

[22:09 - 22:26] Du kan trade mellom alle mulige. Vi snakket så snart på chatfunksjonen her forleden om Østerrike, som da legger ut et lån, et hundreårs lån, på 2,1 prosent rente.

[22:26 - 22:44] En obligasjon som var i hundre år, og folk knives om å låne ut penger til Østerrike til 2,1 prosent rente. Du kan tenke deg, du kjøper denne her, og så har du for eksempel en forpliktelse,

[22:44 - 23:00] et pensjonskasse, en forpliktelse på 3 prosent avkastning i året. Hvorfor gjør du noe sånn? Men hvertfall, den var oversubscribed. De hadde mer tegninger enn de solgte obligasjonene for. Det er jo pensjonskassa,

[23:00 - 23:16] rett og slett fordi de kan gi den 2 prosenten. Men sjekk ut dette. Ja, helt riktig. Men sjekk ut dette her. I går har vi en moderat nedgang i obligasjonsmarkedet, i det europæske obligasjonsmarkedet. En helt moderat nedgang. Denne obligasjonen faller da tilsvarende 17 måneder

[23:16 - 23:34] med renteinntekter. Det skjer på en dag. Og det var en liten nedtur. Ikke sant? Og det var en liten nedtur. Jeg tenker bare på tusen års planen til Hitler. Du ser ut fra ... Greia er at du blir ikke betalt for risiko lenger.

[23:34 - 23:51] Du betales ikke for risiko. Men så realistisk sett, er det verdt for et pensjonsfond? De er så desperate til å gi helt det. Jeg tror det er verdt det. For en person som skal være i jobben i 3 år. Hvorfor ikke bare gjøre det? Hvis du blir mark to market, og dette her er tryner.

[23:51 - 24:07] Hva skal du gjøre da? Da har du jo mistet jobben. Men hør her. Det er det jeg mener. Det gjør sens til finansier. Europæske high yield-indeksen faller til 2,2%. 2,2% for high yield.

[24:07 - 24:23] Og det er 2,1. Ja, ikke sant? Ja, og denne her er 2 ... Men den europæske high yield-indeksen er mye kortere i durasjonen enn 100 år. Guds lov for det. Hva kalte vi high yield før vi endret navnet? Junkbond.

[24:23 - 24:39] Helt riktig. Vi kalte det junkbond, søppelobligasjoner. 2,1% rente får du for å kjøpe de europæske. Ervere, en forvalteren av Nordea, som er faktisk den største i Europa, high yield-forvalteren i europæske high yield-obligasjoner,

[24:39 - 24:55] han gikk ut ... Jeg tror det er fire milliarder euro, ja. Han går ut og advarer og sier at her skal folk passe seg. Her gjelder det å få kuttet den durasjonen ned. Vi må kortene dette her, for vi blir ikke betalt for risiko.

[24:55 - 25:11] Jeg mener jo det. Hvis du har et europæsk high yield-fond, og du har tjent 6-7% avkastning de siste årene, alle investorene dine er fornøyd, vet du hva du gjør nå? Du gir tilbake pengene og sier,

[25:11 - 25:29] tusen takk gutter, dette var kjempebra, det blir ikke bedre enn det er nå, risiken er alt for høy. Vi kan tjene noen små smuler ut av dette her, men her kan dere få pengene tilbake. La oss gå, så skal jeg hele sifra når det blir attraktivt igjen. Slå av lyset, si opp leiekontrakten og lukk døren.

[25:29 - 25:46] Det er det du bør gjøre i denne situasjonen, for det blir ikke bedre. Men hva gjør man i stedet? Jo, man markedsfører disse her med, vi tjente 6-7%, eller vi hadde en fantastisk oppgang i fjor. Og så ser man ikke på hvilke nivåer det er,

[25:46 - 26:04] at du nettopp ikke blir betalt for risiko. Det er en fin kurve på når det er high yield-fond. Det er jo et bra fond. Det er et bra fond. Altså han, hva de heter nå, de som forvalter, de sitter i kjøpet av han i hvert fall.

[26:04 - 26:20] Men ærevære, han forvalteren som går ut og sier at, hold ane her. Det er han Robert. Nei, jeg mente at han var en danske, men det spiller ingen rolle. Han går i hvert fall ut og sier at, hør her, her må man holde igjen. Vi justerer oss med å kutte durasjonen.

[26:20 - 26:39] De kutter ikke durasjonen fryktelig mye. Jeg tror durasjonen deres er 6,7 år eller noe sånt. Han sier at det er galskapet å plassere i 10 år. Jeg vil jo si at 6,7 er mer risiko enn jeg ville vært komfortabel med. Men han har gatt snakk til, når det er Europas største high yield-fond,

[26:39 - 26:56] å gå ut og si, vet du hva, her, investorer, her skal dere være forsiktige. Ok, men hvor stor er det i alle fall da, totalt? 4 milliarder euro. Dem, ja. Men hvor stor er sektoren? Det er jo mange flere, men du kan si at ... Er det realistisk? Går det an å legge ned et sånt fond?

[26:56 - 27:12] Nei, det er på 4 milliarder? Nei, det tror jeg ikke. Men du kan si at han ... 4 milliarder? Ja, men hvis du ... Men for de mindre, det finnes jo norske fond og sånn.

[27:12 - 27:29] Men kan det gå bra? Er det noen scenarioer der det går bra? Ja, hvis du mener high yield ... Ja, for high yield-renten kan jo bli negativ. Strange ting har skjedd, men har du virkelig lyst til å spekulere på at det går så vanvittig dårlig i økonomien,

[27:29 - 27:45] til tross for tegn på syklysk oppsving, at jeg satser faktisk på at vi går til negativ rente her, ja. Vil du låne ut pengene din til risikable, det vi kalte tidligere søppelobligasjoner, til en rente på under 2,1 prosent i euro?

[27:45 - 28:02] Nei, jeg tror ikke det. Eller i hvert fall vil ikke jeg gjøre det. Og du kan si at jeg utfordrer jo de som er villige til det, til å ta en blodprøve og få sendt den inn, fordi du har helt klart ting i blodet ditt som ikke burde være der. Ikke sant? Du trenger rehab. Ja, men jeg mener dette her.

[28:02 - 28:18] Det er noe ... Jo, du mener det, men realistisk sett, jeg skjønner ... Du blir ikke betalt for risikoen. Du har vært helseforverter, du vet hvordan man snakker, du vet hvordan man har provocerende ideer, men som også kan være veldig gode ideer, men i den virkelige verden, hva skal det jeg folk kan jobbe med?

[28:18 - 28:34] Altså det her forverteren som kanskje har ... La oss si han har årslønn på to millioner. Jo, men det er akkurat der. Der skal vi være smarte og se hva vi kan gjøre med dette her. Jo, jo, men realistisk sett da. Jeg tror at den ideen du har nå kan redde helt enorme verdier, hvis den bare følger ...

[28:34 - 28:51] Det kommer aldri til å bli følt. Legg ned. Hvis du har innfang, legg det ned. ABG har et stort etterordning, ikke det? Vet ikke. Jeg tror det er ... Men du kan si at hvis du har et europeisk high yield fond, og du har lang ... Kom deg ut mens du kan. Kom deg ut mens du kan av den greien der,

[28:51 - 29:07] og se etter andre ting. Tenk nytt. Prøv å finne andre alternativer. Det går an å beskytte på porteføljer, ikke sant? Det går an å beskytte seg med oppsjoner på high yield indekser og alt mulig sånt, men de aller fleste klarer ikke å gjøre det, så enten skaff deg en hedge, eller omplasser de pengene i noe annet.

[29:07 - 29:23] Vet du hva? Heller enn å ta 2,1% på europeisk high yield, så tror jeg heller hadde kjøpt aksjer. Jeg er ikke fornøyd med risikoprøven der heller, bare så det er sagt. Men fordi ... Det var en som sa ...

[29:23 - 29:40] Hva sa han? Hva var det han for noe? Er det en korrelasjon med at aksjer stiger og stiger, og du er berest? For det første hadde jeg ikke sagt at jeg var berest. Det er dette jeg heter. Nei, jeg har sagt at dette var til aksjer, men jeg har sagt at jeg håper at det er korrelasjon igjen

[29:40 - 29:56] mellom at et aksjemarked som går opp og en vekst ... Altså går opp langt mer enn vekst og inntjening skulle tilse. Der håper jeg alltid at det er en korrelasjon, en høy grad av korrelasjon. At jeg er skeptisk til det, det håper jeg.

[29:56 - 30:12] Det betyr ikke at aksjemarkedet klapper sammen. Veksten kan gå opp, inntjeningen kan gå opp. Du må se til det, ikke sant? Men vil jeg være skeptisk der? Det er definitivt. Korrelasjon igjen. Tenk å lure på det en gang. Men i dette tilfellet med high yield,

[30:12 - 30:29] jeg vil heller sitte på en aksjeportfølge som for det første er mye mer likvid. Aksjene er mye mer likvide enn high yield-obligasjoner. Jeg vil sitte med disse obligasjonene på 2,1% eller 2,2%. Det er ikke sant. Jeg sitter og prøver å finne ut hvor mye

[30:29 - 30:45] det er en kvalifikert fondsmarked. Snakker du om high yield, snakker du om noe annet? Rentefonden er 135 milliarder. Ja, men det inneholder fryktelig mye annet. Her har du investment grade.

[30:45 - 31:05] Du kan få det bryttet ned. Og ser du på hvilken region nå? Europa? Norsk statsstykken på det fra Næftene. Hva heter det? VFF. Jeg tror at europesk high yield er langt mer diversifisert enn norsk.

[31:05 - 31:22] Kaller man det andre rentefond, tror du? Mulig. Enten er det 67 milliarder i obligasjonsfond, men det er jo forskjellige durasjoner de er bryttet ned i. Andre er 28 milliarder. Jeg tror kanskje det har gjort ...

[31:22 - 31:41] Det er mye penger det snakker om. Hvis du tror at rentene er i ferd med å gå opp, og det er en del ting som tyder på at vi har sett rentebønden i USA, Europa, Japan, Sveits, hvem vet, men i Norge sannsynligvis er vi på rentebønden nå,

[31:41 - 32:00] da har du ikke lyst til å sitte med lange fast renteobligasjoner. Da sitter du helt kjærnt. Er det ikke bedre å bare sitte med amerikansk toåring hvis du skal ha noe? Det gir det jo 2% eller noe. Eller nesten, i hvert fall. Men ja, det kan du gjøre, men da tar du ...

[32:00 - 32:17] Ja, 1,46. Da tar du dollarrisiko, ikke sant? Hvis du er komfortabel med den, så er det greit. Svapper du bort den risikoen, så er du tilbake igjen til ... Altså, kontra å drive og ta turbo-risiko på et eller annet ... Du trenger ikke ta turbo-risiko, ikke sant?

[32:17 - 32:38] Det var som ... Jeg skrev en artikkel for ... Lytterne har ikke engang hørt om tidsskrift, men det fantes et sånt finansstidsskrift i Norge. Farman. Ja, helt riktig. Det var Hans Gjellmeiden som var redaktør, som spurte om jeg kunne skrive en sånn finanssak for dem.

[32:38 - 32:54] Det kom ikke ut annen vei utenfor eller noe sånt, men i hvert fall ... Jeg mener at det var der jeg skrev om jeg tenkte jeg ble sikker på, fordi folk sa at det kan ikke sitte i cash, og det var ikke måte på. Så fikk du 87, ikke sant? Dette var før 87.

[32:54 - 33:13] Så smelter det 87, og da viste jeg hvor mange flere aksjer i de store selskapene du kunne kjøpe med den samme cashen. Hvis du gikk ut av markedet, holdt dette i cash, så markedet fallet, så gikk du inn igjen, ikke sant? Det som hadde skjedd var at du hadde hatt et bull market i cash

[33:13 - 33:33] i mellomtiden. Når aksjen gikk ned, så var det en vittig bull market i cash. Så cash er alltid en mulighet. To år siden amerikansk valg hadde alltid en mulighet. Men kan man forvalt å sitte i cash? Det er ikke mandatet at du må ha alt det. Ja, det kommer an på, ikke sant? Men hvis du har et mandat som sier at du må være 80% investert

[33:33 - 33:49] i high yield med durasjon mellom 7 og 15 år eller noe sånt, da er det bare en ting, gi tilbake pengene, slå av lyset, låst døren og ta deg ferie. Men hva skjer med markedet hvis 38 milliarder, la oss si at det er beløpet, jeg vet ikke om det er riktig,

[33:49 - 34:06] la oss si at folk hører radiet ditt og tenker ok, nå skal jeg være forut for det her, for en gang skyld skal jeg ikke ta hele tapet og så skal ikke pensjonspengene gå tapt. Hva skjer med markedet da? Det er et helt totalt illikvidt marked i utgangspunktet. Greiene er at du får aldri høre at dette er et helt illikvidt market

[34:06 - 34:22] før det går ned. Det handler jo ikke om high yield-obligasjoner nå? Jo, det gjør det. Jo, det handler sverre enn i dag, men jeg skal love deg, hvis dette begynner å tippe, så er det ikke noe, vi hadde, jeg må være litt forsiktig med navn,

[34:22 - 34:43] vi hadde et high yield-fond i finanskrisen. Forvaltet av en annen forvalter, i hvert fall, han marker dette ned med det han får fra meglere,

[34:43 - 34:59] altså verdiene på disse her. Og kunderinger er dritsure. Kunderingene, ikke bare er de dritsure på dette her, men de sier at et annet forvaltningsforetak, de klarer seg, de har mye bedre avkastning.

[34:59 - 35:18] Hva er det som er galt med dere? Forvalteren som forvalter dette fondet fra oss, han går da, fordi dette finnes på nett, han går da inn og sjekker hva det andre fondet sitter med. Og guess what? De sitter med de samme papirene som oss.

[35:18 - 35:35] Så når kunden, så ringer han tilbake til kunden, så sier han, du jeg har et råd til deg. Hva er det jeg sier kunden der? Innløs i det andre fondet. Hvorfor det? Det går jo så bra. Så innløs i det andre fondet, for disse verdiene er urealistiske.

[35:35 - 35:51] Vet du hva kunden, han har ganske stor andel i dette her fondet. Så han går da til dette her, altså forholdsvis, går da til det andre fondet, leverer inn innløsningen, og hva tror du skjer? De marker ned porteføljen umiddelbart før han får pengene sine.

[35:51 - 36:09] Finansdesynet for øvrigt, som du vet jeg er henrik tover, var hos oss i forbindelse med den prisingen. Vi påpekte dette her, hvordan vi hadde priset det, hva som lå til grunn, og samtidig viste prising på andre fond. Det skjedde ingenting. Det var helt opplagt at de visste at dette var,

[36:09 - 36:27] de satt, det var om å gjøre å sitte stille i båten, og håpe at ingen gjorde det. De tenkte at verdiene ser ut, men da visste man jo liksom ikke at hele verden skulle gå i frittfall. På det tidspunktet, alle håpet jo at dette her var bare krysninger som dette vil gå over hvis vi alle lukker ut øynene.

[36:27 - 36:43] Men det var liksom, så du kan si at det blir som George Soros i 2000, ikke sant? Han er først short, som andre var. Julian Robertson var det samme, han er short dot com aksjer, brenner seg voldsomt på det, mens Julian Robertson sa,

[36:43 - 36:59] vet du hva, jeg skjønner ikke dette her, disse verdiene er hinsides, jeg legger ned fondene mitt. Det er det han gjør. Han legger ned Tiger Management, han tilbakebetaler pengene. George Soros, han snur han, og kjøper. Og rett etter han har gjort det, gjett hva som skjer,

[36:59 - 37:15] det er jo da kollapser dot com. Og da går Soros tilbake. Den siste bjørnen gir seg. Ja, og da går han tilbake og sier, han merket det var så illikvid, det var umulig å komme ut. Ja, men det var jo fordi du var for sent ut da. Hvis du prøver å komme ut, altså dette er jo ikke en sånn generell, kom deg ut av heil.

[37:15 - 37:31] Du sier at det handles heil, men jeg mener jeg husker at jeg sjekket Handlet heil hver dag. Sist handlet på en del obligasjoner, og det var uke mellom hver treid. Ja, på noen obligasjoner kan det nok være, men du kan si at det ligger, det emitteres jo i heilgild. Norske selskap da. Det emitteres jo i heilgild,

[37:31 - 37:48] i hvert fall hver måned. Ja, som rulles over, og fond kjøper det. Det er jo det, som ruller over gjelda, men. Ja, men det emitteres og handles i det. Det gjør det, altså jeg får jo lister over hva som er. Men la oss si at, hva tror du skjer med markedet hvis folk faktisk gjør det du sier? La oss bare legge ned sektorene, og så ta pengene og være fornøyd med det vi har.

[37:48 - 38:04] Jeg vil heller ha at en forvalter forsøkte å gjøre det, altså en forvalter, fordi han har mye mer peiling på hvordan han skal selge, enn at folk skal drive og selge enkelt heilgild eller et eller annet sånt. Men likviditetsmessig, prøv å forhandle med noen, og se om du kan komme ut av en sjunk.

[38:04 - 38:21] Men det er klart at hvis for mange gjør det, så helt opplagt, hvis folk våkner opp og sier, altså norsk heilgild handler høyere enn europeisk heilgild. Bare så vi er klare på det, vi snakker ikke om 2,1% i norsk heilgild, den handler høyere.

[38:21 - 38:40] Det kan ha med likviditet med det. Ja, den handler og sektorene å gjøre, og mange andre ting å gjøre, ikke sant? Men det er klart at hvis det var slik at investorene i Norge bare sa at, dette er ganske apt, nå skal jeg ut. Ja, da vil kanskje heilgild bli heilgild igjen.

[38:40 - 38:59] For det er ikke det nå. Hva er den betalingen til en type norsk helskap? Nei, jeg vet ikke hvor, altså jeg tipper at, nå ser du ting på 4-5%, ikke sant? Bankrente altså? Nei, det er jo ikke, hvis du får 4-5% i banken din, så. Kan du få på et, du kan få 3,5-4 på boliglån.

[38:59 - 39:17] Ja, låne ja. Ja, låner rett og slett. Ja, låner rett og slett, ja akkurat. Du får bedre enn det. Du tenkte som invester, jeg tenkte som selskap. Ja, jeg trodde du mente som plassering. Jeg husker da Funcom hadde 18% eller 15%, da gjorde de refinansering etter det, når spillene gikk derfor ut. Og det er jo det man anser som.

[39:17 - 39:34] Altså i 2007 var jo europeisk, eller åtte var jo europeisk heilgild, da handlet det til 6,20%, altså indeksen til svarte, altså hvis du kjøpte indeksen, så fikk du 6,20% rådlig avkastning, ikke sant? Fordi de var på obligasjonskursene, var så lave. Ja. Ikke sant, nå får du 2,1.

[39:34 - 39:52] Altså den eneste grunnen til at, altså den som var der i 2007, problemet er at det er en helt ny generasjon nå, men den som var der i 2007, de er ikke der på 2,1 nå, de tror jeg har pakket ludosakene sine og fyrt opp Ferrarien og blåst ut av garasjen.

[39:52 - 40:08] Hva tjener en typisk obligasjonssølger nå? Pakkeparty. Hva de har i... Jeg aner ikke. Hva er køttene deres for å utstede? Er det 2%? Altså de som tilrettelegger lån? Tilrettelegger, ja. Nei, den tror jeg er...

[40:08 - 40:24] Kaller det låneseller? Du kan si at sist jeg sjekket, men nå har jeg ikke sjekket i det siste, men da lå det jo dette her i 7%, og knallhøyt. Var den viktig? Det ble jo dem, altså de best betalte finansene i Norge, var jo i veldig mange år obligasjonsdesken i Pareto.

[40:24 - 40:40] Ok. De som hadde enkeltpersoner, som hadde høyeste lån. Ja, de som tilrettelegger. Det kan være lånesellere av... Ja, de som tilrettelegger. Tilretteleggingsgebyr er jo fantastisk, det er jo mye høyere det. Det er det som er grunnen til at det her markedet eksisterer.

[40:40 - 40:58] Det er det siste ordentlige pengerene som gjør en i finans. Ja, men samtidig så trenger vi jo, vi trenger jo på en måte risikolån i det norske markedet, ikke sant? Og det er udiskutabelt. Min greie er at her, som i Europa, som alle andre steder, så må du bli betalt for risikoen du tar.

[40:58 - 41:15] Det er alt jeg sier. Jeg erver de som på en måte klarer å bytte sammen og få dette her ut, for forhåpentlig så går det til, altså låner, de som er låntaker, det er bedrifter som klarer å forrente den, og mye lettere da, den gjelden og skape verdier.

[41:15 - 41:31] Og da er det jo på en måte et samfunnsengasjement. Men du kan si at hvis det er slik, og jeg sier ikke at det er det nå, for jeg har ikke fulgt med på hva tilretteleggerne drar og går med, men hvis tilretteleggeren får 7 prosent rett i fore,

[41:31 - 41:47] og min rente er 4 prosent i året, som jeg må vente et år på, og ta risken på, da er kanskje ikke jeg helt henrykt som investor, men jeg sier hvis det stemmer, jeg vet ikke om det stemmer, for jeg har ikke sett på det forholdet i øyeblikket.

[41:48 - 42:06] Men når det var, det var etter min oppfatning hinsett godt betalt. Tilbake til Winston Churchill. Hvis du ser på de siste to ukene hendelser, jeg har ikke hørt folk snakke om Hugh Henry siden 2009,

[42:06 - 42:22] jeg har ikke hørt navnet bli nevnt. Han har en sånn tabær. Han har vært i Norge minst en gang siden. Jo, men folk har ikke stått. Han har ikke vært på horisonten noe spesielt mye, det har vært gode tider, folk vil ikke tenke på sånn som han. Og så kommer han fram,

[42:22 - 42:39] og det han sier er, jeg gir opp, Fed hadde riktig. Når han sier it's a broken market, blir han sittet på Bloomberg. Nei, men har du hørt intervjua hans? Det er et timeslang intervju. Jeg har hørt flere. Vi har delt den podcasten på siden,

[42:39 - 42:55] og den podcasten der, som er et timeslang intervju, der han faktisk får fullført resonemanget sitt, og motparten er en veldig meditert person. Så sier han at i praksis, at han ikke bare gir han seg, men han gjør det til du sier George Soros gjorde.

[42:55 - 43:12] Som at han gjør en 180, som en klassisk 3D-manøver. Når du har tatt feil, så ikke bare gir du deg, men at du gjør motsatte. Men han legger ned, så ... Ja, han legger ned, men det virker som om han har trades på gang likevel, ut fra det som han snakker. Han har på et eller annet vis,

[43:12 - 43:28] om det er personlig eller hva det er, men det han sier er at Fed gjorde det riktige, det Fed gjorde fungerer, kanskje en gang i fremtiden kommer det å gå til helvete, men han sier basically at jeg tapte, det er med det rette, det er det feil. Det er fair enough, hvis han mener det. Ja, men det at du hører da er,

[43:28 - 43:44] den siste beren har gitt seg. Og det er skummelt. Ja, det er alltid skummelt. Det er alltid ... Altså, presset er så enormt at folk gir seg, og så ser du, så sitter det her i korrelasjon med at hedgefond legges ned i større grad enn de åpnes. Så det er færre og færre fond nå,

[43:44 - 44:01] og sånn som det blir snakket om i den podkastningen. Men det er likevel for mange. Ja, men ... Det er for mange der ute. Men det er liksom, det finnes ikke noen ... OK, la oss si at de her ... 10 prosent av dem gjør jo det samme, ikke sant? Ja, det er sant, men det vil jo alltid være tilfelle, og spesielt nå, når det er sånn og vert. Ja, og da er det liksom ikke så ... Det har ikke vært så veldig mye diversifisering heller.

[44:01 - 44:18] Men hva er greia nå? Altså, vi går mot et eller annet helvete nå. En hver ... Det gjør vi jo alltid. Ja, ja. Vedtarke nå. Ja, det gjør vi jo alltid. Men man har jo nesten aldri vært så korrelert som nå. Nei. Altså, både i Norge, så eier alle stort sett de samme investeringene nå.

[44:18 - 44:34] Alle har egendom. Alle har ... Jeg vet ikke hvilke andre ting man har investert i. Kanskje aksjer? Nei, det er aksjer, obligasjoner og eiendom, er det ikke det som stort sett går i gang? Nei, men de fleste gir stort sett bare eiendom. Jeg vet ikke om det er så mye aksjerhandel lenger, og fondsandelene ...

[44:34 - 44:52] Men jo, var det ikke nettopp ... Hvor store tegningene var i aksjefondet? Jeg synes jeg så en overskrift over det. Jeg tror de var kjempefornøyd, og spesielt. Ok, så det vil jeg si er positivt da. Ja, men du kan si det som er positivt, det er min anfatning. Hvis du sier at pris og verdi ikke henger sammen.

[44:52 - 45:08] Min påstand er at pris og verdi ikke henger sammen, og så får vi se om det er verdien som kommer opp eller prisen som kommer ned. På et eller annet tidspunkt vil det korrigere, jeg vet ikke når. Men hvis du sier at slik er det, så er det jo en stor fordel

[45:08 - 45:25] at mange er skeptiske, og mange ikke er i markedet. Det er en fordel. Du leser om en kjent tidligere aksjemegler som har en milliard i banken, og ikke tør å ha det i aksjemarkedet. Det er faktisk positivt for markedet. Folk som er short er positivt for markedet,

[45:25 - 45:41] jo fordi de representerer potensiell kjøpekraft dersom markedene begynner å falle. Så det er egentlig ganske brukbart for markedet. Det som er problemet er at, som du var inne på, alle er kanalisert inn i akkurat det samme.

[45:41 - 45:59] Da kan du få en slik dislocation, jeg vet ikke hva det heter på norsk, for når du presser alt for mange mennesker inn i akkurat det samme, så får du plutselig voldsomme utslag i det.

[45:59 - 46:16] Rett og slett, for her har vi ikke råd til, vi trodde ikke det var noe fare. Nå ryker drømmen om hytter, hus og voldtmobiler. Det går rett ut. Det må være lov å snakke om negative ting, selv om det har gått bra veldig lenge. Det er det som plager meg litt,

[46:16 - 46:32] at jeg har en bias mot det motsatte. Jeg har en bias mot det negative når det går bra. Jeg tror det er derfor vi har kunnet kommunisere bra i alle årene. Fordi at du er også definitivt biased mot ...

[46:32 - 46:49] Jeg har bare kritisk tenking, det jeg bare forsøker ... Jeg synes jo, og dette ble egentlig sagt av en venn av meg, Carl Størmer, som sier at det vi gjør minst av, i dag, det vi setter av minst tid til, er på en måte kritisk tenking,

[46:49 - 47:05] altså det å selvstendig tenke. Det er jeg helt enig i. Folk tenker ikke selv lenger. Så har du folk som Hugh Henry, for så vidt ... Kristoffer Stenstrøm, som et annet eksempel, et norsk eksempel. Jeg synes han er unntakelig i aksefondverdenen.

[47:05 - 47:21] Det er jeg helt enig i. Utrolig interessant. Jeg er helt enig med deg, men det er folk som på en måte driver kritisk, grunnig tenking. Jeg har ikke noen bias til markeder i utgangspunktet.

[47:21 - 47:38] Det er bare at manier er som regel til oppsiden og varer mye lenger enn nedgangsfaser. Men jeg prøver stort sett å bruke kritisk tenking til alt som hevdes. Være seg og bruke XXL som en praksis,

[47:38 - 47:56] som kan gå til å være en kjempeidé, for jeg trenger mer tid til å tenke gjennom det der, for å ha en bredteget mening om det. Vi har vært inne på Bitcoin, vi skal ikke nødvendigvis gå dit igjen. Men det samme er det der. Jeg kan ikke nok om det, jeg har ikke tenkt nok på det, til å ha en mening om det.

[47:56 - 48:17] Det er hvor noe skjer, og der er det bare nødt til å reagere, for å enten begynne å ha risiko, eller for å se en mulighet. Det er ikke noe kritisk tenking, det er det allmulige heuristikker som du har bygget opp over tid, og så sier du ok, dette er en mulighet, så prøver du å ha risiko og kontroll på det. Men jeg liker også å lytte til folk som Hugh Henry,

[48:18 - 48:36] tidligere Nasim Taleb, nå synes jeg ikke at Nasim er så, strykt å si så interessant, for han er jo en interessant fyr. Jeg tror kanskje egene hans har vokst litt vel med. Ja, han hadde jo egentlig maksimal uflaks,

[48:36 - 48:52] når du snakker om dette med Canary i Cold Mines, så var jo han, altså når han la ned sitt fond, så skjedde jo også det, ikke sant, rett før det smalt.

[48:52 - 49:08] Rett før det smelter, ikke sant. Han gjør det veldig bra i perioden 2003, og gjør det ikke bra etter, og så gir investorene hans opp, du har Black Swan og alle disse, folk skjønner at de trenger å kjøpe forsikring, men når ingenting skjer,

[49:08 - 49:28] så gir selv de mest trofaste backerne hans seg, og så må han da nedlegge fondene, men hva skjer samtidig? Jo, hans head trader, Mark Spitznagel, flytter da fra Greenwich til vestkysten av USA,

[49:29 - 49:47] og setter opp sitt fond med akkurat samme ideen, og slår han fullstendig ut av parken, bare fullstendig ut av parken i finanskrisen, med en avkastning på 200% eller hva det var han hadde, helt vanvittig. Så det er klart at, som Nazim,

[49:47 - 50:04] fordragmann både i New York og i Dubai, at du føler en smule sånn bitterhet over det der å ha mistet, ikke sant, vært så nære, men det er på en måte...

[50:04 - 50:21] Han brender seg jo veldig som en akademiker, kanskje mer enn noen gang, og han er veldig opptatt av image som akademiker. Første boken han skrev var ganske akademisk. Han har jo alltid vært akademisk, men nå er han veldig opptatt av det at han er akademiker, og han er badass, og han er alt. Og jeg tror kanskje det er litt skummelt,

[50:21 - 50:38] den der stoltheten, for hvis du går tilbake til utgangspunktet, som er titelideen min til det her, er hvorfor aksjefondforvalter er så kjedelig, og hvorfor hedgefondforvalter er så interessant. Det er tesen bak denne episoden.

[50:38 - 50:54] Det kommer blant annet av at en hedgefondforvalter, det var jo George Soros var kjent for det, at han fikk telefoner fra Financial Times, sier dem, hva synes du om dollaren? Nei, en lang dollar. Og så tre minutter etterpå, så lærer han noe nytt,

[50:54 - 51:11] og så er han short dollar, og i mellomtiden, så har Financial Times råket å skreve ned denne sak, og dagen etterpå kommer det i aviser. Og han har for lengst endret mening, og går revers av posisjon. Og det er den der total, og han er jo kjent nettopp for det, at han er ikke gift med meningen sine at all.

[51:11 - 51:27] Og han kan bytte mening på ett sekund. Og gå motsatt vei. Og det er ganske mye personlig styrke å gjøre det, og si at det var feil. Jeg brukte jo å ha, for de store temaene våre, de som jeg virkelig er brant for,

[51:27 - 51:43] og trodde at nå har jeg et eller annet som jeg synes er smart, så ville jeg gjerne en av to oppgavene om å falsifisere den, altså komme opp med det motsatte argumentet. Altså rett og slett ta den motsatte posisjonen,

[51:43 - 52:00] og finne argumenter for det. Og det hendte faktisk at de argumentene var så gode, at vi gjorde det. Altså vi gjorde motsatt av hva jeg hadde tenkt, for jeg tenkte at nå er jeg overbevist. Dette her var faktisk smart, det var mye smartere enn det jeg hadde. Det jeg sa stemte ikke likevel,

[52:00 - 52:17] eller var ikke vel nok begrunnet vel nok. Sånn skjedde det. Men du kan si, apropos Hugh Henry, han hadde jo, altså når fondet ditt fall, altså når kapitalen i fondet ditt, altså investorene trekker ut,

[52:17 - 52:33] han hadde vel 1,3 milliarder dollar på det meste, og investorene trakk da ut 7-80% av pengene du endret. Altså jeg tror han, rett nå i, hva var det for noe, nå i august, når han bestemte seg for å legge det ned, hadde han så vidt over 30 millioner dollar igjen, og han stod på 13,

[52:33 - 52:49] i et marked som trenger minimum 500 millioner dollar, bare for å break even, fordi det er blitt så regulatorisk kostbart å drive. Så må du bare si at, ok, greit, verden mener noe annet enn meg, jeg kan jo på en måte,

[52:49 - 53:06] han har fortsatt landsted i St. Barts. Men du har jo gått fra å være forvalter til å være, treider av egne penger. Ja, altså jeg er mye rart, jeg treider, jeg holder foredrag og eier litt her og der, og litt sånn forskjellig. Men du er jo blitt en independent igjen,

[53:06 - 53:23] du er ikke direkte koblet til reguleringen lenger for eksempel. Nei, jeg er ikke koblet til reguleringen. Og det er ganske mye lettere da. Ja, det er utrolig mye lettere. Det er utrolig mye lettere, altså veldig mye av tiden din går, som forvalter går til å snakke med kunder,

[53:23 - 53:39] og det skal man ikke kjimse av, fordi det er deres penger, altså i tillegg til mine egne, som jeg hadde i forvaltningen. Men det er klart at de ønsker å vite hva som foregår. Men du kan si at det å kunne bruke 100% av tiden din,

[53:39 - 53:57] for eksempel til forvaltning, og det blir skjermet som det noen forvaltere klarer å gjøre. Ta for eksempel i oljefondene. Der er nok forvaltere totalt skjermet, det er noen andre, det er informationsmedarbeidere, de er ikke ute til å forklare seg eller hente penger,

[53:57 - 54:13] så de kan kun drive og fokusere på jobben. Det skulle alt annet, eller ikke skulle det gjøre det bedre, for du har mer fokus. Men jeg bruker jo all tiden på post-trade og pre-trade, egentlig. Ja, men i mitt tilfelle, så kunne jeg blitt revet ut av forvaltningen i løpet av dagen,

[54:14 - 54:30] gå inn i et møte og være der i 20 minutter, eller holde en presentasjon på halvannen time, og så skal du tilbake igjen, og kanskje en halvtime før du skal noe nytt igjen. På den halvtime er du nødt til å skru hodet ditt til å ha fokus, og være til stede der og da,

[54:30 - 54:47] og ha fokus rett inn i markedet. Det går jo nesten ikke an. Det blir jo ikke så bra. Møltetasking funker ikke. Nei, vi gjorde jo det der, og heldigvis var resultatene bra, men de ville vel helt sikkert vært bedre, dersom man hadde full fokus på det.

[54:47 - 55:09] Har du bedre resultater nå da? Nå handler ikke det samme, du kan ikke sammenligne de resultatene. Hvis du baker det ned til minutter, så er det definitivt eksponeringstid. Husk på at du hadde en helt annen eksponeringstid. Nå har du en veldig, veldig kort eksponeringstid. Så hvis du får den tiden til å bare være til stede

[55:09 - 55:28] og drive med det du skal, så tror jeg du blir bedre. Du mister jo muligheter ut av rommet. Så er det morsomt og paradoksalt nok, at investorerne som måtte få langt opp for å snakke med deg, og som du da hadde møte med, ville jo være opptatt av at du fikk nok tid til å gjøre det.

[55:28 - 55:44] En ting som er positiv med kunder, spesielt hvis du har fond som kunder, altså profesjonelle aktører, du får jo veldig mye info av dem om det de er opptatt av. Det kan også være ting du bruker som en del av data-innsamlinga,

[55:44 - 56:03] eller i det er innsamlinga det. Jeg tror nok at det i hvert fall har en verdi. Jeg vet ikke om det gjør ... Jeg opplevde det kun i forbindelse. Vi hadde også et fond i fond, altså et fond av andre fond, hvor vårt fond ikke inngikk.

[56:04 - 56:20] Det jeg så der var at vi hadde blant annet trendfølgende fond i den porteføljen. Det vi opplevde var at vi hadde veldig god transparanse, og vi kunne se hva disse satt med. Vi kunne til og med se på daglig basis hvilke posisjoner de hadde.

[56:20 - 56:38] Men det som vi fant ut av, det som uroet oss, det var når alle hadde samme type posisjoner, la oss si at de var veldig lang euro, eller veldig lang statsobligasjoner, eller noe sånt. Andre indikatorer som vi hadde, viste at just nå er det der i markedet overkjøpt,

[56:38 - 56:54] oversoldt, eller noe sånt. Så bekymret det oss, og vi så gang på gang at når det korrigerte, så slo det ganske kraftig ut på resultatene til fondene. Så i stedet laget vi en overlay, hvor vi laget ...

[56:54 - 57:11] Vi snakket ikke med forvalterne i disse her, fordi de gjorde det de gjorde best. De gjorde det de gjorde best på det. Men når vi ser at veldig mange av dere har samme posisjon, og våre indikatorer tilsier at nå kan det veldig lett komme en korreksjon inn for dette, så laget vi en opsjonsoverlay i det de alt ...

[57:11 - 57:28] La oss si at det var dollarn, eller at det var aktuelle der. En forsikrings ... Ja, så vi laget en forsikringsstrategi, som på en måte ikke hadde noe effekt på disse underliggende fondene, men på vår totalavkastning, på det fondets totalavkastning,

[57:28 - 57:47] fikk det en veldig effekt, en sånn overlay-strategi. Og vi hadde den bare når vi ... Det var flere ting som skulle trygge dette her. Det var crowding, altså man trodde at veldig mange fond hadde akkurat samme type posisjon, og en del tekniske faktorer som tilsa at vi nærmet oss en korreksjon.

[57:47 - 58:04] Så disse to tingene ... Ellers så gjorde vi ingenting. Men når disse tingene dukket opp, så la vi denne overlay-strategien, som ikke kostet oss noe penger, for vi visste hvordan vi skulle gjøre dette ved å kombinere oppsåner. Så enden på dette var at vi fant ut at den overlay-strategien

[58:04 - 58:23] tjente bedre enn fondene i snitt, hadde bedre avkastning. Ja, for du har jo flow data, så du har jo investeringsbank i minimum. Ja, men du kan si at den samme kan du få i dag. I dag kan du gå inn på amerikanske finanstilsynede,

[58:23 - 58:39] CFTC, sine sider og se på crowding. Du ser den spekulative ... Hvis du sier at jeg trenger ikke vite de 4-5 fondene som vi hadde, men jeg kan se hva markedet har. Om markedet er nå ekstremt ... Jeg vet ikke hva det skulle være.

[58:39 - 58:55] Ekstremt lange statsobligasjoner, altså futures, så kan du si ok, de er det. Er markedet overkjøpt? Det er det i øyeblikket. Nei, ikke spesielt, men det er andre faktorer. Du kan legge en overleg selv på det. Det er fullt mulig å gjøre.

[58:55 - 59:13] Det forbæres meg at den eneste som har gjort noe lignende til det vi gjorde, det er Winton Capital i London. De er sværere, de er vel 24 milliarder dollar, eller et eller annet, 25 kanskje. De så det samme.

[59:13 - 59:30] De er trendfølgere, tjener veldig godt nå. Markedet trender ordentlig, men hvis det blir en bråsving i markedet, altså plutselig snur markedet, så vil de tape ganske mye, gi tilbake ganske mye av profitten.

[59:30 - 59:46] De begynte da med en tilsvarende strategi enn oss, og det har gjort at de har hatt en utvikling, en performance som er mye bedre enn de andre, ikke alle andre, men de aller fleste av sine konkurrenter.

[59:47 - 01:00:05] For meg, det fatter ikke at ikke flere gjør det. Hvorfor gjør ikke du det? Nei, altså du kan si at, da måtte du lage et produkt av det. Gjøre det med egne penger? Jo, i teorien kunne du gjøre det, men du kan si at dette er ikke intradaghandel,

[01:00:05 - 01:00:22] dette er handel som du har tenkt å holde over tid. Hålde så lenge markedet er overkjøpt, eller rekrutteringen er der, så vil du holde denne strategien. Krever litt ved det, Karl? Ja, den krever vel likehold, helt opplagt gjør den det, og det gjorde den da også, selv om den egentlig krevde veldig lite,

[01:00:22 - 01:00:40] vi visste hvilken nivåer vi trengte å justere hedgene på, vi så dette som en hedgingportfølje, når vi trengte å justere den, men det var ikke noe sånn vi satt ikke og tradet den, for å si det på den måten du hadde når kriterien tilstod det. Nå tror jeg at jeg må gå og ta en smertestillende snart,

[01:00:41 - 01:00:58] men før det, så hadde jeg lyst til å plukke opp to ting. Det ene er vi nevner ganske ofte ETF-er som gode veikølser, og selv proffinvestorer liker børs- og rettefonden, for det at du trenger ikke å tenke,

[01:00:58 - 01:01:14] hvis du vil kjøpe gruveselskaper, eller hvis du vil kjøpe guld, så trenger du ikke å tenke på future marketing, når du kjøper ETF-en. Men så er det jo ikke alltid det,

[01:01:14 - 01:01:30] for du har jo ofte internalisert giring, og du har rullering og diverse ting. Det var to ETF-er som du hadde sett litt på, som er ganske påfallende. Den ene var vel guldgruveselskaper.

[01:01:30 - 01:01:47] Krudeoil var den første. Ja, krudeoil, helt riktig, og det var jo spotkursen i krudeoil, jeg husker ikke hvor mye den var. 15% opp. Ja, den har gått 15% opp, men ETF-en som da skal drive ... Den er 28%. Ikke sant? Og det er jo rett og slett fordi

[01:01:47 - 01:02:05] Ford-markedet, altså terminmarkedet i olje, har vært i kontakt om andre år. Olje for fremtidig levering har handlet til høyere kurser, slik at de har hele tiden ... ETF sitter jo da på oljekontrakter, future kontrakter, så har de måttet kjøpe

[01:02:05 - 01:02:21] en som har en høyere pris, og så har de måttet kjøpe en som har en høyere pris, og en som har en høyere pris, og dermed har de faktisk ikke ... Ikke sant? Ja, jeg har vært i long olje, men jeg har ikke tjent penger. Oljeprisene har steget. Det er akkurat som vi har snakket om med viksen,

[01:02:21 - 01:02:37] som har akkurat det samme, og forklarer seg i hodet, hvordan skal jeg trøyde dette? Hva er den mest effektive måten å trøyde på? Slik at du er nødt til å forstå hvordan disse produktene virker. Uansett om de ser enkel ut, og en annen er jo ... Hvis du er long ...

[01:02:37 - 01:02:53] Det var vel to forskjellige, da. Gold miners og 3x gold miners. Ja, ikke sant? Og en liten forskjell, da. Gold miners er opp 6%, og 3x er ned 84%. Ja, ikke sant? Og det har jo med at dette har gått frem og tilbake, og så har du med hvordan ... Et giret ...

[01:02:53 - 01:03:10] Rebalanseringen, ikke sant? Rebalansering, den daglige rebalanseringen, og de kjøper høyt og selger lavt. Hvis du hadde hatt den pågående trenden, så hadde det gått veldig bra, men fordi det har gått frem og tilbake, så har de kjøpt høyt, solgt lavt, kjøpt høyt, solgt lavt, og så videre. Så ... Og det frustrerer jo de som ...

[01:03:10 - 01:03:26] Men det er jo Bull og Bear har jo det samme ... Ja, akkurat det samme. Hvis du selger begge to, så vil du i stort sett tjene penger. Ikke sant? Men gjenta det igjen, da. For folk har alltid brukt etter en sørting. Ja, men noen av dem, så ... Ikke sant? Så ... Men alle er ikke like, men du må vite hva du kjøper.

[01:03:26 - 01:03:43] Det er jo det, det er. Finnes det en cat-bonds på tonnpina? Nei, jeg tror ikke det finnes katastrofeobligasjoner på tonnpiene, men mens vi er inne på det, så er det ganske interessant. For sist så hadde vi om disse katastrofeobligasjonene i forbindelse med orkanen Irma,

[01:03:43 - 01:04:00] og de utbetalingene som ble forventet her. Der var jo indeksen, altså katastrofeobligasjonsindeksen, den falt jo 16 prosent, vikenden før orkanen traf, og de obligasjonene som var rettet mot Florida

[01:04:00 - 01:04:19] falt jo med 50-60 prosent. Men, nå vet vi jo at Irma ødela mindre enn man fryktet, men samtidig så har da Meksiko hatt to jordselv, og her har disse katastrofeobligasjonene ...

[01:04:19 - 01:04:36] Altså, når vi snakker om ETF'en, vi snakker om ETF'en, vi vet hva du investerer i, men her er det verre, altså. For de som ikke leste den lille skriften her, nemlig de som skaffet seg beskyttelsen, i dette tilfellet så var det jo Meksiko.

[01:04:36 - 01:04:53] Meksiko har et statlig ... Hva kallet ... De Sastre fond, altså sånn ... Det er ikke folkesende. Hva sier du? Ja, De Sastre fond, det hadde da utstedt slike obligasjoner,

[01:04:53 - 01:05:10] og de var villige til å betale. Det ble overtegnet, bare på grunn av det jeg har sagt. 360 millioner dollar var denne obligasjonen på, og renten kom ned i 4,6 prosent, som var veldig lav, fordi folk var så interessert. Og så skjer da disse jordselvene i Meksiko,

[01:05:10 - 01:05:28] og så tenker ... Gusselov, vi får nå inn 360 millioner dollar, til gjennombygging og den type ting. Men da skjer følgende, og det er at det viste seg at det krevde et jordselv på 7,8 på riktig skala,

[01:05:28 - 01:05:45] og denne var ... Ikke sant? Og denne her er på 7,1, og nå ... Jeg vil bare påpeke at det heter ikke riktig skala, det heter en annen skala. Whatever. Gjør ikke det? Nei, men i noen land bruker jeg det. Ok, men whatever skala. Men denne her hevdes da, og nå er det mange som sier

[01:05:45 - 01:06:02] at det er manipulert, dataene er blitt manipulert, altså det hevdes at det var 7,1, slik at det kom ikke opp i det som skulle tryggere denne obligasjonen. Det der er forsikringen. Ikke sant? Her snakker vi om enorme lidelser, ikke sant?

[01:06:02 - 01:06:19] Og kostnader, og plutselig skal ikke dette gjelde, fordi det var ikke ille nok, dette. Men som ikke det er nok, så hadde du det jordselve som rammet disse to meksikanske regionene,

[01:06:19 - 01:06:37] som grenser mot Stillehavet, tidligere i måneden. Og de hadde jo også katastrofeobligasjoner, så de skulle også få betaling, men guess what? Der viser det seg at epicentret til dette jordselve

[01:06:37 - 01:06:57] befant seg i havet, og det var ekskludert. Så hvis det ikke jordselvsentret var under fastlands-Meksiko, til tross for at folk mistet plomber i tennene, helt så langt unna som Meksiko City,

[01:06:57 - 01:07:13] da var linsene datt ut av øynene på folk helt så langt som Meksiko City, så gjaldt det ikke. Så du kan si at ... Men det du sier nå er kjøp catbones,

[01:07:13 - 01:07:32] fordi uansett hva, så må du aldri betale uten å ... Ja, men jeg bare sier at dette her gir ikke kredibilitet til finans, i det hele tatt. Altså disse to tilfellene her, som har skapt enorm menneskelig og økonomisk lidelse,

[01:07:32 - 01:07:50] og så skal man dra seg unna, fordi noen har klart å skrive med liten skritt, fordi Veidensbanken var inne i bildet her, og dette Meksikofonden, alle ... Hvor er det notert? Vet ikke hvor det er notert. I Meksiko? Nei, dette er noe som går internasjonalt som markedet.

[01:07:50 - 01:08:06] Jeg tipper at dette går i bråkemarkedet. Jeg lurer på hvordan det er reglet, eller hvordan det lover seg. Ja, det vet jeg ikke, men uansett ... Altså, at det som mener man får nok av finans,

[01:08:06 - 01:08:22] av og til, det skjønner jeg godt. Det er jo det med hedgefond, det er jo alltid bad guy. Og så må man se hva hedgefond er, så veldig ofte ser jeg det pensjonspengene, det er det mest usofistikerte ...

[01:08:22 - 01:08:39] Delegatpenger, pensjonspenger, den typen ... Ja, det er det mest usofistikerte som er i samfunnet. De minst kyniske elementene i samfunnet, som veldig ofte til syvende og sist, til syvende og sist får den avkastningen. Og så blir det her, forgjett da så mye, men så får du sånne her situasjoner,

[01:08:39 - 01:08:55] der man tar en argentinsk båt i arrest, eller argentinsk krigsskip i arrest. Altså, bare sånn, skjønner du ikke hva du gjør nå? Du dreper jo bransjen, du dreper ryktet til bransjen. Så den type ting er så negativt, at en ting er å være aggressiv,

[01:08:55 - 01:09:12] men det er også alt ... Var det Paul Singer eller noe sånt? De fikk jo faktisk ... Jo, men hør her, her har du et land som ikke gidder å ... Argentina, som ikke ville pay ... Helt riktig, som ikke vil gjøre opp gjeld. Jeg skjønner det, men det er jo liksom symbolikken i det.

[01:09:12 - 01:09:30] Ja, men hør her, denne her er viktig, denne her. Altså, de gidder ikke å gjøre opp gjeld, de bare låner og har ingen intensjon om å ... Kona til den forrige presidenten, som nå er den nåværende presidenten. Om å gjøre opp for seg. Hør her, her er det ikke bare hedgefond som sitter på, dette her sitter jo alle mulige type fond på vanlig verdipapirfond.

[01:09:30 - 01:09:49] Men alle andre sett, da. Vent litt. Vanlig verdipapirfond sitter lastet med dette her, og gjør ingenting. De gjør ikke en verdens ting, når de sier at vi gidder ikke å tilbakebetale dette her, fordi de forvalterne har ikke ... De har ikke penger, de har ikke skin in the game i det hele tatt.

[01:09:49 - 01:10:05] Så de sier at dette er andres penger, så pensjonskasserat bare gir. Sier at vi kunne ikke gjøre noe, Argentina vil ikke betale. Enter hedgefondet, som sier at det her finner jo fanken ikke i. Her, nå tar vi arrest i et krigsskip.

[01:10:05 - 01:10:22] Sorry, denne her er vår. Symbolikken er jo helt over. Men jeg synes jo det er noen som fighter for pengene. Men det interessante er jo at alle de andre sett, da. Ja, men de andre settet fordi de ikke hadde skin in the game. Det var ikke deres penger, det var pensjonistenes penger.

[01:10:22 - 01:10:42] De ga beng i det. Og hedgefondforvalteren, han var faktisk ikke på den. Han sa at det her finner jeg meg bare ikke i. Og vant. Og vant. Så takket værer det liksom sånn. Han vant, men alle de andre hadde sett, altså dem tappte. Ja, de tappte fordi de ikke brød seg om pengene til pensjonister og andre.

[01:10:42 - 01:11:00] Det er liksom poenget mitt med kontrasten med hedgefond. Ja, men tenk deg hvor hadde Hellas situasjon vært hvis ikke hedgefond hadde gått på banen og sagt at her er det noe råttent. Hva skjedde der? Jo, Merkel og Ola Geyd går ut og sier at hedgefond bare maler. Alt er i orden i Hellas. Det er bare hedgefond som maler sin egen, hva heter det for noe?

[01:11:00 - 01:11:16] Hva er det uttrykket igjen? Bare finne på noe. Maler sin egen kake, hørte det sikkert riktig ut liksom. Men whatever da, ikke sant? Det er bare de. Ja, ikke sant? Dette er ikke reelt. Hva skjer? Hele landet tipper over. Så det viser at de hadde helt rett. De hadde helt rett.

[01:11:16 - 01:11:32] Og folk som Paulsen som vi snakket om tidligere, Kyle Bass og andre hadde helt rett når det gjaldt finanskrisen. Hvis ikke de hadde vært sluttet. Jeg synes kanskje Kyle Bass sin strategi er den mest interessante fordi at den fungerer i begge merker. Han er ikke bare ...

[01:11:32 - 01:11:51] Enig, så langt så synes jeg det. Og retorikken hans er solid. Og han ... Jeg er enig. Jeg liker også Kyle Bass. Heim and Capital. Han trua meg en gang til. Men det sa jeg. Alle truer deg. Jeg kom til å publisere hele landets tradingstrategi.

[01:11:51 - 01:12:09] Men hva er felles for Kyle Bass og Hugh Henry? De har begge vært talere på Skagen, og for øvrige også Jim Rogers, på Skagenkonferansen. Skagen er visjonær når det kommer til det. Ja, Skagen er ikke bare visjonær, men de er villige til å diskutere, åpne seg, alt.

[01:12:09 - 01:12:27] De er villige til at andre som kanskje har motsatt oppfatninger av dem selv, får tale tid. Ærevære dem for det. Ærevære dem for det. Det skiller dem, mens andre gir tale tid til folk som er enige med dem selv.

[01:12:27 - 01:12:45] Og den nye sjefen der, hvor er han hentet fra? Hvor da? I Skagen? Han er hentet fra Oliphant. Han er hentet fra Oliphant. Ja, fra Oliphant. Også en veldig respektabel, veldig, veldig dyktig. En av de kanskje beste i sin klasse i Norge.

[01:12:45 - 01:13:04] Tilfelligvis da var jeg i Oliphant. Jeg er veldig imponert over Oliphant strukturen og de folk som er der. Jeg tror ikke det var tilfelligvis, jeg tror at det var et stort poeng at han hadde vært der. Selvfølgelig var det det. Men poenget mitt er at det er veldig profft. Oliphant er utfattelig profft. Jeg syns det. Jeg har ikke fått en vær forventning med at det er så politisk påvirket.

[01:13:04 - 01:13:24] Så har han fortsatt klart å bygge opp en struktur som bare matcher alt du kan finne i New York. Men nå skal jeg gå og ta en smertestillenden. Og da skal vi snakke litt med Erik Hansen i IG Markets som avslutter nå. Han skal fortelle litt om 3D Bitcoin. Bitcoin er ganske populært.

[01:13:24 - 01:13:42] Det har vært populært i mange år, og da går det opp og ned. Det er veldig mange som har lyst til å 3D Bitcoin. Det er et relativt komplisert ting å forstå hvis du aldri har delt med det. Men det går an å handle det via IG. Hvordan kan man handle det, og hva er minste kontraktstørrelse?

[01:13:44 - 01:14:01] Precis. Handlen i Bitcoin har jo dragit igjeng ordentlig her under sommeren. Og volatiliteten har jo også øket. Men man merker også at Bitcoin-markedet ikke er mogne som mange andre markeder. Det er ofte veldig store skillnere på priset mellom Bitcoin-markedet.

[01:14:01 - 01:14:20] Det IG gjør, kort og godt, er at vi tar priserne fra 10 Bitcoin-markeder. Og erbjuder en produkt. Man kan da handle Bitcoin i ulike valutor hos IG. Man kan også handle fraktaler av kontrakt.

[01:14:21 - 01:14:41] Det minste kontraktet man kan handle hos IG, motsvarer 2 Bitcoin. Der har du et marginkrav på 12%. Det man bør ha på kontot, eller det som binds opp når man tar den posisjonen,

[01:14:41 - 01:15:00] er ca. 9000 norske kroner for å handle den minste storleken. Hvordan retning treder de fleste? Hvis du har en kunde som tar kontakt og ønsker å trede Bitcoin, jeg vet at mange gjør nettopp det. Uten at vi trenger å spesifere hva prisen er akkurat nå,

[01:15:00 - 01:15:16] vi gjør det litt tidligast. Men hvordan retning er det? Bitcoin har jo booma veldig de siste årene. Ønsker folk å være short, eller ønsker folk å være long? Det der beror på litt.

[01:15:16 - 01:15:33] Men jeg har en kjensel av at det er veldig mange som er positive til Bitcoin. Samtidig er det også mange traders, vanlige traders som har vært med lenge.

[01:15:33 - 01:15:54] De har en tendens til å ofte være veldig negative til Bitcoin. Ønsker traders generelt å være long eller short Bitcoin? Det er en bra fråge. Man kan faktisk se på vår hemside hvordan våre kunder ligger til i Bitcoin.

[01:15:54 - 01:16:12] Hvilken adresse er det? www.ig.com Og så kan du søke på Bitcoin. Jeg gjør det nå mens du snakker. Der kan man kike på hvordan våre kunder ligger til.

[01:16:12 - 01:16:31] Det her er noe vi kaller kundsentiment. Det kan man se på alle våre marknader. Men overlag har traders en ganske negativ bias til det meste. Hvis man kollar på vår aksjeindeks, bruker man ofte å se at våre kunder er shorta.

[01:16:31 - 01:16:48] At de forsøker å spekulere nedgang. Det er også beroende på at mange som har konto hos YIG anvender sin litt mer kortsiktige trading på YIG. Medan man kanskje har et konto med litt mer langsiktige investeringer på en annen mekler.

[01:16:48 - 01:17:04] En ting som er litt spesielt med Bitcoin som skiller det fra alle andre finansielle instrumenter er at man har noe som heter wallet. Så vil jeg skjønne, så kan du handle med eller uten en wallet hos YIG?

[01:17:04 - 01:17:22] Ja, det som er så himla bra når du handler Bitcoin hos YIG er at du ikke behøver ha noen wallet. Du vil ikke heller ære Bitcoin. Ærer du Bitcoin så har du en risk for å bli hacket. Det er et merkelig verk der. Jeg har faktisk en kompis som...

[01:17:22 - 01:17:38] Men da blir det som en future at du ikke tar delivery da? Ja, det er en CFD på Bitcoin. Så som trader vil du ikke ære underliggende Bitcoin for risken å bli hacket. Det gjør du ikke hos YIG. Men har du en kompis?

[01:17:38 - 01:17:54] Jeg har en kompis som jobber som... Han forsøkte å jobbe med arbitrage på Bitcoin. Kjøpe de Bitcoin marknader som var litt lager pris og selge de Bitcoin marknader som var litt høyere pris. Det her ser jeg meg på.

[01:17:54 - 01:18:13] Det finnes masse Bitcoin marknader. Vi tar priset fra 10 stykken Bitcoin marknader. De her skiljer seg ganske mye i pris. Men det svåre med å jobbe med arbitrage på det der er at du har risken for å bli hacket. Så det finnes store førdeler med å handle Bitcoin hos YIG.

[01:18:13 - 01:18:29] For det første så får du... Du behøver ikke ha en e-wallet eller virutell plånbok. For det andre så kan du handle både for opp- og nedgång. Det finnes et sertifikat du kan handle hos visse meklere. ETF-er.

[01:18:29 - 01:18:45] Men da kan du bare kjøpe for oppgång. Du kan ikke spekulere i nedgång. På YIG er det like enkelt å kjøpe for oppgång som å spekulere for nedgång. Og så har du også margin på Bitcoin så du får litt gearing.

[01:18:45 - 01:19:04] Handler du Bitcoin? Nei. Jeg har faktisk aldri handlet Bitcoin. Hva synes du om Bitcoin? Jeg er for feg for Bitcoin. Hva synes du personlig om Bitcoin? En gang til. Hva synes du personlig om Bitcoin? Jeg tykker det er en fascinerende valuta.

[01:19:04 - 01:19:20] Det er mye kineser som ikke har en troværdighet for deres sentralbank og deres valuta lenger. Den innhemske valutaen i Kina har fallet tilbake

[01:19:20 - 01:19:37] ganske kraftig den seneste tiden. Samt at det er mye kineser som får ut penger fra landet. Så dette gjør seg enkelt og bra med Bitcoin. Nå har de kommet med restriksjoner fra Kina ganske nylig, hvilket fikk priset til fall.

[01:19:37 - 01:19:48] Men det er en ekstremt spekulationsdriven utvekling som vi har hatt i Bitcoin. Hvis man kollar enbart på kursgrafen, så ser det veldig skremmende ut.