Episode 10 - En kontrær traders bekjennelser

[00:00 - 00:26] Og da starter vi tiende episode av Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Vi kan starte med vår lille jingle. Bra intro.

[00:26 - 00:43] Den bakgrunnsmelodien er tatt opp fra en telefon som er tatt opp fra en telefon, så jeg skal prøve å forkjøre litt. Dette er den tiende episoden av Tid er penger med Peter Warren. Jeg er produsent Sverre, og vi samarbeider med IG Markets for å lage podcasten.

[00:43 - 00:59] IG er en nettmeglet for private investorer og tredere som er aktiv i finansmarkedet og som har høye krav til teknologi og plattform. Hos IG kan du handle et bredt spekter av markeda, og i tillegg til norske aksjer kan du handle et bredt utvalg av internasjonale aksjer.

[00:59 - 01:15] Du kan også handle eksotiske råvarer som apelsin og sukker, og så kan du handle valuta, stats og obligasjoner. Det store utvalget er noe som IG er kjent for, og du har også mulighet til å skjorte aksjer både i Norge og i utlandet.

[01:15 - 01:31] Stort sett alt er mulig å skjorte. Forrige uke anbefalte Erik Hansen fra IG Markets at man skulle skjorte långapelsin konsentrat. Orange juice, ja.

[01:31 - 01:47] Han var forut for markedet, og han sa at han var på besøk i Oslo i forrige uke. Da sa han at veldig mange hedgefondlere skjort, så det ble en skvis på toppen av orkanen i ... Irma?

[01:47 - 02:07] Hvordan synes du om den traden? Irma har nok vært brutalt for de som lover å skjorte orange juice. Det tenker jeg ettersom den herja inne i Florida som tross alt står for en stor del av apelsinjuicen i USA, eller apelsinen i USA.

[02:07 - 02:23] Det dryks jo der, så jeg har nok troffet godt på den. Den traden er litt sånn typisk. Vi har snakket litt før vi startet om hva som skal være tema i dag. Vi bruker å ha et overordnet tema for hver episode, og ofte har det kanskje vært ting som er historiske,

[02:23 - 02:40] og drar litt i større linjen. Jeg tror i dag kan man si at den større linjen kanskje er mer et kontrært syn på ting. Dette er vel kanskje et ord som beskriver Peter mye, og han har jo vært mye med å forme mitt syn på finansielle verdener.

[02:40 - 02:59] Jeg må jo si at en av de tingene som jeg opplever veldig mye er nettopp det kontrære synet, kanskje å gå motsatt retning av det andre. Så du var pro-aksja i 2009. Du var short-eiendom i, spansk eiendom i 2007.

[03:00 - 03:29] Du har gjort mye som går mot det som kanskje blir anbefalt av de store, eller de mest tradisjonelle. Du kan si at jeg tror, jo forståelig, men jeg tror egentlig det er min natur å være kontrær på godt og ondt.

[03:29 - 03:46] Det der å ikke ta det folk sier til meg som for god fisk uten å tenke over det. Vi hadde jo noe lignende her forleden, hvor på en av episodene, jeg husker ikke om det var nr. 9 eller 8, hvor vi var så vidt innom bitcoin,

[03:46 - 04:04] og du sa du hater bitcoin. Ja, for det. Ja, altså det vi har snakket om det, og jeg sa, men mitt svar på det var at jeg kan ikke nok om det, jeg må, jeg trenger å tenke på det. Og det er vel egentlig sånn det er, at jeg må på en måte tenke litt over det, og til tider så får du disse,

[04:05 - 04:24] det kalles mania på engelsk, jeg er litt usikker på hva du kaller det på norsk, i finansmarkedet hvor alle på en måte er enige og går i en eller annen retning, og du ser at dette her er, dette er egentlig på en måte skrikende gærent, enten fordi pris er langt alt for høyt i forhold til verdi,

[04:24 - 04:44] eller motsatt, pris er langt under verdi, som av og til skjer, og da finnes det muligheter, og disse mulighetene finnes ikke hele tiden, og ofte så, altså trendet går lengre enn man tror, og min, du kan si en av mine svakheter tidligere i finans,

[04:44 - 05:09] var at jeg ville gå imot for tidlig, uansett hva det var, altså om det gikk til oppsiden hvor jeg begynte å shorte, eller om det gikk til nedsiden hvor jeg begynte å kjøpe, og jeg brant meg egentlig, altså du kan si at egentlig også i 2008 som du nevnte, jeg treffet ganske sånn klokker igjen til å gå short spanske statsobligasjoner, men når det gjaldt aksjemarkedet i forhold til kreditmarkedet,

[05:09 - 05:25] da var jeg, altså i forhold til norskemarkedet, var jeg åtte måneder tidlig, åtte måneder, altså det er uendelig å sitte på en måte på feil sida nå, altså når, på en måte, altså dine konkurrenter tjener penger fordi de fortsetter å kjøpe aksjespillinger i rolle,

[05:25 - 05:48] jeg synes at tegnene er helt grusomme at nå dette her, dette vil klappe sammen, dette hører ingen sted hjemme, men det er klart at det går første måneden, og så går det andre måneden, og investorene ringer deg og sier liksom, ja du har knapt opp denne måneden, for det var ikke slik at vi tappte mye, men det er sånne situasjoner hvor du,

[05:48 - 06:09] men du lærer av det da, hvordan kan du gjøre det bedre, hvordan kan du på en måte være, om du vil få ideen din ut i markedet, men ikke blø så mye før på en måte, eventuelt du får rett, og bruken av oppsjonstrategier er for meg en løsning på det,

[06:09 - 06:36] altså strategier som gjør at, ok, jeg taper ikke for mye, hvis fallet liksom kommer i morgen, så er jeg med, jeg taper ikke for mye, selv om denne fortsetter å gå oppover, og jeg traf, altså av og til, noen ganger så har du absolutt flaks, og det hadde jeg i 2000 da jeg shortet teknologi, for jeg gjorde igjen det gjennom oppsjoner, jeg kjøpte, puttet oppsjoner på Nesstack,

[06:36 - 06:54] og utstedte, og de kostet ganske mye for det var stor volatilitet på Nesstack, men for ikke blø i hjelp av det, så shortet jeg puttoppsjoner på S&P 500, slik at jeg hadde egentlig veldig lite negativ kostnad på det,

[06:54 - 07:13] og hvis Nesstack fortsatt å gå oppover, så kunne jeg bare gjenta dette kalde veddemålet på et høyere nivå, altså jeg ble ikke skadet for jeg lå ikke linjært short, hadde jeg shortet aksjer så kunne jeg blitt boret ut, for det gikk mange hundre prosent, eller den hadde gått opp mange hundre prosent,

[07:14 - 07:34] men så var jeg i dette tilfellet så heldig at jeg hadde knapt fått på posisjonen før det bikket. Men det er det som er det problemet med å være kontrær da. Da er ingen vil høre på deg når du er kontrær. Nei, og ikke bare det, men det å være tidlig er virkelig et problem, hvis vi bare tar et eksempel som er litt lett å forstå,

[07:34 - 07:54] han første som går short i The Big Short, det er et ganske godt eksempel på å være tidlig uten nesten det samme som av feil. Ja, men det blir hust på der at, ja, men ikke bare. Han har gått igjennom et helvete. Ja, og det var vi også for så vidt, men ikke bare markedsmessig grunn, men fordi markedet ble manipulert.

[07:54 - 08:10] Altså det var en manipulasjon i stor grad. Ja, men det burde han jo på en måte skjønt. Du gjorde ikke det fordi du visste ikke hva som var på den andre siden av traden din. Altså i tilfelle Spania så tror jeg ikke den ble billigere, eller den CDS'en, beskyttelsen vi kjøpte,

[08:10 - 08:28] jeg tror ikke den ble billigere enn da vi kjøpte den. Jeg tror ikke prisen noen gang gikk lavere på den, men det tok jo tid før den begynte å stige i verdi. Men vi, altså til å begynne med så ser du at bevegrønnen er veldig god,

[08:28 - 08:48] for at denne her burde jo egentlig ha hatt en helt annen pris nå, den burde vært 3 priser, men så skjer det ikke. Og så sjekker du liksom med megler og banker og marketmakerer, og så sier de at det er så mye sellere, det er så mye sellere, det var jo ikke det, det var bare bløff hele greia. Men de trengte å holde ned det for at de skulle begynne å kjøpe tilbake fordi de lå selvsort.

[08:48 - 09:05] Og da tenker vi at det står massevis av forsikringsselskapere og andre som vil selge dette, så vi kommer litt på en måte, vi får ikke, det blir ikke liftoff da, du har gjort nedtellingen, noen har trykket på den røde knappen, det spruter røyk ut av bond på rakettoppskyttningsrampen,

[09:05 - 09:21] men månefartøyet løfter ikke, og sånn var det. Så vi forstod ikke på det tidspunktet, vi forstod først senere at det var manipulasjon, men på det tidspunktet så tenker du, hva er det som er gærent her?

[09:21 - 09:40] Er det noe jeg ikke skjønner? Og på samme måte som jeg er kritisk til det andre sier, så er jeg også kritisk til min egen tenkning. Så jeg tenker jo da, da begynner du å gå i deg selv og tenker, hva er det jeg ikke har fått med meg her? Hva er det? Du diskuterer med andre, prøver å få de til å se på det objektivt for deg,

[09:40 - 10:05] og du kommer med noen ideer, og så setter du deg ned og begynner å gjøre regnstykken og ser gjennom, og sier, hva er det jeg mangler her? Hva er det jeg ikke ser? For det er slik du tenker. Hva er det jeg ikke ser? Fordi det er helt opplagt mange ting der ute som foregår som vi ikke vet om. Og så kastes ut navn på store forskningsselskaper som gjør dette, AIG var det, AIG er fortsatt stor seller,

[10:05 - 10:21] det er de som er, og nå kommer de med mer. I virkeligheten var jo AIG ferdig med å gå konkurs. Så du kan si det er veldig mye desinformasjon i det der, og derfor er det så veldig viktig å få kildene dine,

[10:21 - 10:37] altså søke, få fler kildebekreftelser på en hver story, slik at du ikke godtar det som nødvendigvis sier seg igjen, men at du sjekker opp med noen andre som du forhåpentligvis stole på, hva som foregår der.

[10:37 - 10:55] Har du sett noe, pass på å si, ikke si har du sett AIG selge i markedet eller noe sånt, fordi da har du på en måte allerede skapt en bias og en idé, men i stedet, hva ser du? Vær helt nøytral på hva du spør om, hva ser du i markedet?

[10:55 - 11:18] Men vi kan dra i kobling til i dag, en ting som du har snakket om i mange, mange år, som de fleste kanskje ikke har hørt om en gang, det som heter Cat Bonds, katastrofeobligasjoner. –Katastrofeobligasjoner, ja. –Vi går inn i kanskje den største økonomiske katastrofen, altså økonomiske naturkatastrofen i USAs historie,

[11:18 - 11:38] som er to orkaner samtidig kanskje flere nå, pluss jordskjelv, pluss alt mulig dritt i tillegg. Pluss at dette kan jo være ny virkelighet da. Hvordan funker forsikringsmarkedet i forhold til Cat Bonds da? –Altså jeg har jo skrevet om katastrofeobligasjoner, jeg tror jeg skrev den første bloggen i 2012 om det,

[11:38 - 11:58] og jeg har skrevet flere sider nå, og folk kommer til meg, og noen er liksom helt irritert over at det finnes noe sånn, fordi dette må jo ha enorm risiko. Nå er jo ikke i dag tidspunktet å si at, med Irma dundrene oppover Florida,

[11:58 - 12:17] å si at det ikke har noe risiko, for det har det jo tydeligvis, men hvis jeg kan kort forklare hvordan det virker, altså hvis et forsikringsselskap, hvis du forsikrer noe hos et forsikringsselskap, så går det forsikringsselskapet, tar de mot pengene dine, og så investerer de pengene for å prøve å få en finansavkastning på det,

[12:17 - 12:37] og så har de forhåpentlig regnet ut hva den forsikringen skal være verdt, og så tjener de penger på det, selv om det kommer en eller annen ulykke, men de gjør mye av det. Disse katastrofeobligasjoner er vanlige obligasjoner i utgangspunktet. Men her, når du betaler inn, når du kjøper en slik obligasjon, så...

[12:37 - 12:59] –Du kjøper det som en vanlig obligasjon? –Du kjøper det som en vanlig obligasjon. Den har en kupong. –Utstiltet av Barclays? –Ja, riktig. Eller Munich Re, eller Swiss Re, altså reassuranseselskapene. –Så dynamikken her er at forsikringsselskapet som er front-end, som har deg som kunde, assumer risken. De snur seg rundt, og så offloader de kanskje 70 prosent av risken

[12:59 - 13:15] til reassuranse, så snur de reassuranse seg, og offloader tilbake til obligasjonsmarkedet. –Ja, ikke sant. Helt riktig. –Der har du gangen din egentlig veldig godt forklart. Og det som er poenget med disse obligasjonene, da er at hvis du kjøper en slik obligasjon,

[13:15 - 13:37] så blir de pengene satt i... altså hvis den er i USA, så blir den satt i amerikanske statsobligasjoner. Da vil den jo tjene en rente, men så ligger disse i depo helt til den obligasjonen forfaller. Og du kan ha for eksempel multipel risk, altså at det er risiko spredt over store områder,

[13:37 - 13:54] eller du kan ha konsentrert risiko, for eksempel på orkan i Florida. Det er faktisk mulig. Jeg tror det er... altså det sies at disse... vi tar en hit nå, eller i hvert fall var det før helgen, nå har jo det dempet seg litt grann siden, på ca. 50 milliarder dollar.

[13:54 - 14:11] Men poenget er at du får... dette er veldig lik den andre obligasjonen. Tenk deg at det er en obligasjon du har på et selskap. Hvis selskapet går konkurs, så taper du pengene dine. Det samme her, altså hvis en naturkatastrofe inntreffer, så taper du pengene opp til det du har satt inn, men ikke mer.

[14:11 - 14:27] Så du har begrenset til det du har kjøpt obligasjonen. Så har du betalt 100 for obligasjonen, og det er 100 i skadeomfang, altså skadeomfanget er 100, så taper du alle pengene dine, men så får du en rente for dette her. Så når de priser disse obligasjonene,

[14:27 - 14:44] så prises de i utgangspunktet på akkurat samme måte som du priser en selskapsobligasjon. Du tar utgangspunktet i den risikofri renten, som er statsrenten, altså den for eksempel, la oss si at det er fem års amerikansk stat,

[14:44 - 15:02] og så er det en risikopremie på toppen av det, og den risikopremien, den fastsettes på basis av sannsynligheten som aktuære og andre kommer frem til, for eksempel en type Irma. Hva er sannsynligheten for den i løpet av disse,

[15:02 - 15:20] la oss si tre årene eller fem årene eller hva som helst? Hvor mye er den sånn, altså hva er renta på den? Du kan si at de har gitt, altså siden 2013, så har hvertfall Kattbonn-indeksen, da tar vi gjennomsnitt av alle, gitt litt over 6% rente.

[15:20 - 15:38] De ga i fjor, ga det 7% året før, fem og et eller annet. I år blir det et ganske stort tavla. Ja, altså hvertfall for noen av disse her. Er det den Swiss Re-indeksen, jeg bare googlet den mens du snakker. Ja, folk bruker gjerne den som en sånn referanse på hva som foregår,

[15:38 - 15:56] men nå har vi snakket om det der med sannsynligheten, så er det ett element til som kommer inn når det gjelder prisingen, og den kommer inn når det gjelder prisingen av alle obligasjoner, og det er på en måte tilbud og etterspørsel. Hva har vi sett i obligasjonsmarkedet? Vi har sett at renten har falt og falt og falt.

[15:56 - 16:12] Tenk deg at i 2007-2008 så hadde du europeisk high yield, da fikk du 26% rente, vet du hvor mye du får nå? 2,6, og det er nå folk driver og kjøper det.

[16:12 - 16:30] På europeisk high yield, 2,6% rente får du i dag og der, og det gjør av og til at disse obligasjonene, også katastrofeobligasjoner, blir priset dumt, altså sånn der det er matematisk ikke smart, fordi de prises ikke i henhold til den risikoen som er der,

[16:30 - 16:49] og det gjør for guds skyld heller ikke ... Det er vanskelig å kvantifisere den risikoen da. Ja, ikke sant? Det er mulig, men samtidig er det en verden i forandring. Du kan dra inn fryktelig mye data, ikke sant? Og så kan du se på for eksempel det at verden er i forandring, og du kan mene at det er menneskeskapt, eller skapt av tilfeldighet, det springer holdet, men du får deg et dataset, og så forsøker du å kalkulere

[16:49 - 17:05] hva er sannsynligheten for at vi får en irma. Har du tradet den en gang? Nei, jeg har aldri tradet den. Kunne du tenkt å ha gjort det? Ja, egentlig, men jeg er en sånn som vil trade det der når jeg mener at prisen er helt vilde. Altså nå falt jo ... Jeg kan jo si, jeg gir deg bare et eksempel, jeg får ikke opp indexen så helt utvidere,

[17:05 - 17:24] men etter Harvard-traf falt det 0,44%, så det er akkurat sånn, altså hele indexen. Ja, men den falt 16% på fredag, så bare for å ... Ja, men noen verdmeldinger kom, ja. Ja, ikke sant? Den falt 16% på fredag, og de Florida-centrerte katastrofoobligasjonene

[17:24 - 18:04] datt 50%, altså de falt ned til 50 cent på dollaren, og tradet rundt der. Finns det en EDF? for eksempel som vi som norske oljeserviceobligasjoner gjorde,

[18:04 - 18:20] da oljeprisen falt. Ikke sant, altså du ... Jeg tror du kan predikere oljeprisen like bra eller dårlig som du kan predikere ... Være. Være fra Karibien oppe i Florida, bare så det er sagt.

[18:20 - 18:36] Jeg tror ikke det er noe bedre eller dårligere enn sånn. Ja, siste gang du hadde en stor var jo Andrew, 12 år siden. Ja, du hadde Sandy, 12 hvertfall, husker jeg. Jeg tenkte Florida spesifikt. Ja, sånn ja. Men poenget her er at ... Og så begynner jo chattene her nå blant annet i weekend,

[18:36 - 18:53] nå er det hedgefondene, ikke sant, det er kun hedgefond som sitter på dette her, nå dundrer dette her, nå bomber de i ferd igjen, vet du hva? Hedgefond sitter på 2%. Pensionsfond, banker ... Helt riktig. Stadlige pensionsfond. Hedgefond sitter på 2% av katabons, helt riktig, de som virkelig sitter på det er helt andre.

[18:53 - 19:09] Det er baseret fordelt akkurat som aksje og alt annet. Helt riktig. Så det er ikke mer enn eksistotisk enn det, men jeg vil påstå at katastrofe og obligasjoner har en fordel som for eksempel selskapsobligasjoner ikke har.

[19:09 - 19:26] Ikke korrelert. Helt riktig. De henger ikke sammen med økonomien for øvrigt, ikke sant, været og økonomien har forhåpentligvis ikke mye med hverandre å gjøre med. Og gi på 6% er jo ganske solid da. Ja, det er jo det. Så sammenlignet med en selskapsobligasjon, så vil jeg si at risken er omtrent.

[19:26 - 19:46] Og så ser vi nå på sidereglene denne uka. Jeg satt og tenkte tilbake på det på sidereglene. Når man er i kontrært, når man tenker kontrært, som er det vi, når vi ser overordnet på det her nå. Jeg satt og tenkte tilbake på den dagen da

[19:46 - 20:05] Peter Brass gjennomførte, jeg tror den største økonomiske transaksjonen i verdenshistorien, som var utstedelse og obligasjoner. Jeg mener, jeg husker det var det. Jeg tenkte, det her kan jo mulig gå bra, det her kan jo ikke gå bra. Et sånn type land og sånne type størrelser.

[20:05 - 20:21] Og det var ikke det at jeg var profet, men det er jo, der har jo pengeren bare flommet ut, samtidig som markedet har snudd. Og det var jo ikke bærekraftig, det er helt sant. Og det er jo en katastrofe som nesten på størrelse med finanskris, i hvert fall, før Brasil.

[20:21 - 20:38] Men det er bare det, men det er samtidig utrolig vanskelig å være kontrært da. Det er utrolig vanskelig å være negativ til sidere i mange, mange år. Synes du ikke det? Jo, altså du kan si at jeg følger jo ikke enkeltaksel med så nøye.

[20:38 - 20:55] Og en annen ting er at, på en måte, Johan Fredriksen har på en måte alltid stått ved selskapene sine, som gjør at det der blir en joker oppi det hele. Og så er jeg litt usikker på hvordan man skal prise det inn i regnestykket. Så, mens mange har sagt,

[20:55 - 21:14] ja, men du bare ser på verdiene de har, og gjelden de har i forhold til verdier, og den er jo ganske opplagt. Men så har du det der i jokeren, også er det shortskvise, så. Og så har du svær utbytte, og så er det mye abstraktive ting der også. Ja, ikke sant? Altså, hvis du er negativ til sideregjeld

[21:14 - 21:31] på basis av agjel kontra verdier, så er det liksom hvordan shorter du den best, ikke sant? Altså, aksjer, ja, og så plusser du for en sånn der det var en vittig shortskvise mot deg, da må du i alle fall kunne sitte. Og det er klart at det har jo vært bra det,

[21:31 - 21:47] men jeg vet, positivt, at flere shorts-seller som har vært liksom sånn tøffe i trynet har blitt fullstendig skvisa ut av den der. Når den har hatt en skikkelig rekyl. Ja, altså, en virkelig kontrær person er jo Ekman. Ja.

[21:47 - 22:05] Og han kan bli skvisa ut av den der ... Herbalife? Nei, han er ikke skvisa ut av den, men han sliter jo med den. Det går feil vei. Ja, men altså, jeg har faktisk lest dokumentasjonen hans for den treden. Jeg har gått gjennom den. For å være ærlig, ja, jeg har ikke sett noe feil i den.

[22:05 - 22:22] Nei, det er jo ikke noe feil der. Men tingene har så lenge markedet ikke enig med ham. Enig, ja, det er vi enige i, men du kan si ... Det er et forferdelig selskap, og den bør jo ha blitt rett og slett ulovlig. Men du kunne jo ha liksom tatt, som mange har gjort, tatt det i standpunktet at her tar han helt feil. Altså, tar feil i det på en måte det fundamentale

[22:22 - 22:40] utgangspunktet. Men jeg har gjennomgått det der, det brukte jeg faktisk litt tid på å se på, så fant jeg faktisk ikke noe feil i resonemanget. Det var ikke som, her har han jo helt glemt noe, eller han har overskjedd en divisjon, eller han sier noe feil om ...

[22:40 - 22:57] En ting hadde kanskje han overskjedd. Hva da? For jeg var med å ta ned pyramidespillet en gang, så jeg har satt meg inn ganske mye i det. Så jeg var jo ansikt til ansikt med en sånn skikkelig svindler som var i Norge, som prøvde seg for en sånn 60 år siden. Da var jeg med å basically stoppe dem da.

[22:57 - 23:15] Og så jeg satt meg litt inn i hvordan de tenker. Og en av de tingene som et sånn pyramideselskap, som Herberle helt åpenbart er, der det bare handler om å verve nye, de ødelegger folk, ødelegger familie, ødelegger samfunn, og nå går det etter spansktalende i USA, som er i svakere gruppe,

[23:15 - 23:31] og ødelegger den hele grupperingen. Når du ser på hvordan de opererer, så er de ofte veldig uvanlig dyktige på det juridiske. Og de er uvanlig dyktige på å balansere på lina. Sånn at det han undervurderte var nok

[23:31 - 23:48] sannsynligvis demens evne til å holde seg i livet. Fordi at de har jo holdt deg gående siden 90-tallet. Og de har slåss tilbake til de grader de. Altså Herberle har jo slåss tilbake mot ham til de grader. Men han har vel ikke tapt noe av nominelt totalt fondet,

[23:48 - 24:05] tror jeg, nedover? Er det det? Oi, oi, oi. Å, ja, ja. Altså han er short under 50'a, ned på 40-tallet. Ja, men han treider jo ikke rundt da. Nei, det han gjorde var at han kjøpte putt-oppsjoner

[24:05 - 24:23] når det steg. Altså når kursen var høyere. Jeg har ikke fulgt med på Erbo Life i det siste. Men det var han som sa, hvorfor valgte han en outright short i stedet for oppsjoner? Vet ikke. Jo, det er for å kunne kjøre mye hardere, tror jeg. Mye mer direkte. Men nå tar jeg bare å kaste litt kontrære folk på det.

[24:23 - 24:39] En jeg har veldig sansen for er jo han i Hong Kong. Muddy Waters. Å, ja, ja, ja. Han er helt fantastisk. Ja, ja, det er jeg enig i. Og der er det jo bare, han går jo etter veldig lavt hengende frukt, svindelig, fastlønse.

[24:39 - 24:55] Jim Chynos, det samme. Hva heter det der? Det er nesten ikke mulig å uttale det navnet på fondens, men han er jo liketann. Han, Endron var vel det han stod i, tror jeg, i sin tid,

[24:55 - 25:11] men han har gjort flere. Kynikos er det det? Ja, det er noe sånt. Kan jeg visste det var noe sånt. Ja. Nei, men det er å være, det er så utrolig attraktivt med kontrære folk. Hvor du ser på forskjeden av finansavisen i dag, så var det han der, økonomen, brøllte jeg husker,

[25:11 - 25:27] Andreasen eller hva heter det. Så sier han nå at Oslo, han er alltid kontrær, uansett hvordan sagt det, så er han kontrær, for da kommer den avisen. Fordi at alle liker kontrære folk, så sier han nå at. Og han som kom, han tilretteret. Ja. Han er ikke bare kontrær, men han er alltid kontrær

[25:27 - 25:44] med veldig store bokstaver. Jeg tror ikke han selv tror på disse prognoserne, men han får overskrifter. Men det er jo også det, man kan ikke lese avisen hvis man vil. Nei, nei, nei, men han får overskrifter. Og det han sier er boligmarkedet nå er mye, mye verre enn statistikken sier i Oslo.

[25:44 - 26:01] Han sier jo en sånn ting, det glemte han i uke, og så gjør det videre. Men det som er ofte mye mer attraktivt er jo dem som put their money where their mouth is. Ja, for det ene er at du har en jobb om å få oppmerksomhet i forhold til arbeidsgiverne dine, og skal gjøre det.

[26:01 - 26:18] Og det andre er om du sitter faktisk og trader. Det er to helt forskjellige ting. Men du har jo vært, vi snakket nå om før vi startet, å være negativ. Og det er slitsomt med negative folk. Ja, men altså jeg oppfatter meg ikke som det i det hele tatt.

[26:18 - 26:36] Nei, jeg er sikker på at du er det, men det er slitsomme folk. Ja, tvertimot, men jeg synes jeg får kjeft uansett. Egentlig, for når jeg er positiv, da er alle andre stort sett negative, og da får jeg like mye kjeft der. Men du kan si at stort sett, markedet stiger mer enn det går ned, og derfor så drukner du på en måte

[26:36 - 26:52] når ting begynner å gå oppover, så er det ingen som gidder å høre på stemmen din, for da er alle positive. Og så fortsetter de å fortsette å være positive. Så du på en måte drukner når du er positiv. Til å begynne med når du er det, så er det jo på en måte da kaller alle deg en tulling, og jeg er sur på det.

[26:52 - 27:09] Og så når det da begynner å gå, så hopper alle på toga og skriker enda høyere, og da drukner du ut likevel. Så, altså som sagt, jeg tenker ikke på det å være positiv eller negativ, jeg tenker egentlig bare på

[27:09 - 27:28] stemmer dette her? Nå er det noen som sier noe til meg om nivåer, eller hvor noen ting skal, liksom, stemmer det? Skal er jo ofte et ord som... Ja, ja, hvor det skal, ikke sånn at jeg hater det der uttrykket, men det skal til 240 eller et eller annet sånt. Men greiene her er at jeg da tenker, altså, er det riktig?

[27:28 - 27:45] Er det riktig? Og så begynner jeg å droddle over det. Og det var jo sånn jeg opprindelig fant den der spanske saken også, fordi jeg hørte en nyhet som jeg trodde var feil. Men da har jeg en nyhet i dag, som vi har så vidt snakket om tidligere. Subprime is back.

[27:45 - 28:01] Subprime is back, de har bare gitt det et nytt navn. Og det er helt riktig, altså nå er jo, nå skal det sies det at forut for dette så ser du at veldig mange av de smarte gutta i gaten, altså nå snakker jeg om de store fondene,

[28:01 - 28:18] også for så vidt investeringsbankene, har skiftet fra high yield og gått over i mortgage back market, altså markedet for huslån. Fordi de sier at high yield market er, altså der, det vi kaller risikopremien er så liten.

[28:18 - 28:37] Det er feilpriset, det er ikke high yield. Ja, det er for det ser vi jo. Junkbond er en bedre beskrivelse. Når europeisk high yield handler på 2,67% så kan du ikke kalle det high yield, jeg er helt enig i det, ikke sant? Og de sier at dette er galskap, så de har begynt å vise sine ressurser og sine investeringer mot

[28:37 - 28:54] boliglånsmarked og boliglånsobligasjoner. Men nå, altså samtidig med det, og dette til stor overraskelse for en del av de som solgte disse lånene i perioden frem til 2007, så er de faktisk kommet tilbake igjen.

[28:54 - 29:13] Men nå har vi, i stedet for at vi kaller dem subprime, og så kanskje forklarer jeg det begrepet, det betyr at du låner ut penger til ikke de beste betalerne, for å si det litt forsiktig. Nå har de fått et nytt navn, nå kaller man det nonprime, disse lånene.

[29:13 - 29:30] Så nå er det ingen som sier subprime, men nå kaller vi det nonprime. Men det er noen små forskjeller, og det er blant annet at det er ingenting som disse Nina-lånene, så no income, no assets. Ja, ja. No income, no assets, no job.

[29:30 - 29:50] Ja, ikke sant? Du har ikke de, fordi nå må minimum, men vær det i Norge, må du ikke ha 15 prosent egenkapital eller noe sånt. Bank Norwegian har jo vært legendarisk for å gå etter narkomane. Det er derfor det er en påstand som, for å være din påstand, det aner jeg ikke.

[29:50 - 30:06] Det har jo blitt sagt i kritikken. Det er jo en annerledes form for subprime. Usikkere lån. Ja, det er vel, snakker du om forbrukslån da? Ja. Ja, ok. Men det som er her, er at nå må du ha, du har ikke den, du har ikke mulighet til å låne penger uten å ha noe.

[30:06 - 30:27] Du må ha 3 prosent. 3 prosent er ikke mye, det vet vi jo begge, men det er i hvert fall bedre. Og på grunn av Dodd-Frank-akt, og den loven som de håper si fornyet og forbedret etter finanskrisen,

[30:27 - 30:43] så er det forbudt for disse, tenk deg det, det er først nå det er forbudt for selgerne å lyve. Det er ganske bra. Men hvilken type subprime-lån er det? Hvilken type produkter er det? Boliglån? Ja, det er boliglån. Det er helt faen vittig, det er bare 10 år senere.

[30:43 - 31:00] Ja, og renten på de ligger nå, altså avhengig av hvor god betaler du er, altså hvor stor andel lån du har i forhold til boligens verdi, så ligger det mellom 5 og 9 prosent i året som du betaler.

[31:00 - 31:20] Så det er tilbake. Jeg riste på hodet, det kommer ikke så galt fram, bare lydpakk her. Nei, men det morsomme var, hva var det? Fitch sier at de forventer 3 milliarder dollar i nye lån nå i 2017 av disse.

[31:20 - 31:40] På mange måter er det jo litt sånn spennende, fordi en av de tingene de har anført for å starte opp igjen, og det her er viktig, hvorfor starter man dette? Jo, det er at man ikke fikk anledning til subprime, nonprime type lån,

[31:40 - 31:56] har hatt en negativ innvirkning på amerikansk BNP, altså på amerikansk vekst. Selvfølgelig har det. Ja, og ikke sant? Så låner man i år til alltid av lån? Jo, men det er en av orsakerne til at nå sparker man faktisk dette her i gang. Kan du forklare hvordan at norske 10-åringer,

[31:56 - 32:15] altså låner Norge penger i 10 år, er 1,5%? Også lånet til en av de uteliggere i USA er 5%? Ja, altså... Du har en måte å si det på, det skal du ha.

[32:17 - 32:33] Så ille... Å låne penger til Russland får du 7,5% i 10 år. Men bare... Det er en større sjanse. For å si det på den måten... En uteliggere i USA. Altså USAs største, de er i størst nå, det vet jeg ikke,

[32:33 - 32:51] kanskje Double Tree er større nå, men hvertfall Pimco da, som var USAs største obligasjonsforvalter, har gått inn her, og Blackstone har gått inn her, så du kan si at the big boys driver i dette markedet. Så det er liksom ikke sånn...

[32:51 - 33:09] Det er jo reserveprime som trigger veldig, veldig, veldig. Ja, eller folk kaller det, nå kaller det nonprime. Men hvis de lytter, vi har jo en del lyttere som er tidlig 20-årene, det er ikke sikkert de husker det en gang. Og de kan begynne å jobbe i Pareto i dag, og ikke ha en emosjonell kobling til reserveprime.

[33:09 - 33:25] Ja, det... 23-åringer, som kommer fra handelsselskolen nå, og går rett over i Pareto og skal begynne å trede, det er ikke sikkert at de har noe... De har jo lest om det, hørt om det, men det er ingen emosjonell kobling til det. Det er både en fordel og en ulempe.

[33:25 - 33:42] Fordelen er at du starter frist, og du har ikke den der ballasten som folk som meg har, som har sett børssmell, fra 1987 og til nå, har gjennomgått i. Og det er klart at det gjør noe med deg, fordi du har sett hvor fælt, hvor mørkt

[33:42 - 33:59] det er mulig å bli der ute. Og det har jo, ikke sant, også om selger, de aller fleste er jo selgere i dag, da skal du i hvert fall ikke ha et mørkt syn. En bilselger kan stå der med en bil uten hjul og avrevet tak,

[33:59 - 34:15] og han sier jo at det der er det vakreste han har sett, og det blir ikke bedre. Ikke sant? Så det er en fordel, men ulempen her er, og som Farnelsen også nylig påpekte, at antallet, altså ratioen,

[34:15 - 34:32] altså forholdet mellom erfarne og uerfarne på et meglegulv, nå er skremmende lavt. At det er for mange erfarne. Ja, det brukte å være fire erfarne til en uerfaren. Og det husker jeg, selv når du kom på gulvet, da fikk du alle disse bedritene oppgavene,

[34:32 - 34:49] fra å nytte papir på teleksmaskinen, til å hente kaffe og gjøre alt det der. Men du lærte, på en måte, businessen fra folk som hadde vært ute mer enn en vinternatt tidligere. Og sånn ble du, ikke sant, og hvis folk har lyst til å lese hvordan det er,

[34:49 - 35:05] så leser du boka Liars Poker. Ja, ja, den er bra. Det er en bra bok. Men hvordan er ratioen nå, da? Nå er ratioen syv til en, hvor det er en erfaren for hver syvende gerning der ute, ikke sant, som ikke har noe peiling.

[35:05 - 35:21] Åja, jeg skulle tro det var helt, Jesus, seriøst. Ja, seriøst. Og slik at hvis du nå får en smell, Syv, syv gerning. Det er en erfaren for hver syvende. Nei, hver syv gerning, ja. Ja, for hver syvende gerning.

[35:21 - 35:37] Så du kan tenke deg at hvis du nå skulle få en smell, og du skal ringe megleren din og si, hva skjer nå, hvordan skal jeg holde her? Så får du det 1000-yard stare, og en pinlig tauset på telefonen før et forsiktig klikk, tenker jeg.

[35:37 - 35:54] Eller folk kommer bare til å bullshit deg med, bare kjøp, det er helt trygt. Fordi at markedet stiger nesten alltid. Ja, men altså fordi vi har hatt en usett vanlig, husk på det, vi har hatt en usett vanlig lang oppgangsperiode nå, og det gjør noe med folk. Men markedet stiger nesten alltid.

[35:54 - 36:11] Ja, markedet stiger, 1000-yarer, nesten alltid. Nesten alltid, men du må ha stamina, hva heter det på norska? Låsgata stem. Ja, utholdenhet til å klare å være der gjennom de dårlige periodene, ikke sant? Og de dårlige periodene, da har markedene,

[36:11 - 36:28] altså ta under finanskrisen, 65% ned, 40% ned i 1998, over 50% ned i dot.com, altså nå snakker jeg for vanlig børs, ikke for dot.com-selskapene som falt 90 eller noe sånt nesten. Husker du at du har fortelt en historie flere ganger?

[36:28 - 36:44] Det håper jeg, med mindre Alzheimer. Du har fortelt en eller to ganger om hvordan det var i Norge under, altså boligmessig, tidlig 90-tall. Skal vise deg nå en graf

[36:44 - 37:01] som kommer til å være litt skremmelig for deg. Dette er boligprisene. Nå nesten legger jeg den ut på Facebook-siden. Her ser du den lille dippen der, som er nedturen fra boligmarkedet, altså fra 88 til rundt 94-ish, 93 var det vel det snøte, tror jeg.

[37:01 - 37:17] Og du ser jo ingenting. Hvis du ser grafen her, så blir det, det der nedturen klarer jo alle. Men det du ikke ser der er arbeidsledig, 15% rente, ingen boligkjøpere, ingen som går og handler moteklær. Det er ingenting.

[37:17 - 37:33] Null likviditet. Og det du ikke ser hvis du får ting i lærebok, for de feilene jeg har gjort som har kostet meg flere hundre tusen, dem gjør jeg ikke igjen. Men de feilene jeg har lest om, det blir det akademisk. Hvis du kjøper bitcoin og så sitter der

[37:33 - 37:49] 300 år etter tulipan-boomen, som er basically akkurat det samme, så har du ingen, hvis den der personen som kjøpte tulipan får tilbud om bitcoin, så vil jeg sikkert bare nei takk, her skjedde dette toget før. Ja da.

[37:49 - 38:06] Jeg var satt senest og spiste lunch sammen med noen på lørdag som skulle kjøpe bitcoin, og de hadde aldri handlet før og var. Hvor gammel er denne personen? Personen er gammel nok, til og over 60 faktisk. Å Jesus Christ, det er jo på en måte

[38:06 - 38:22] den der tekstføreren snakker om aksjelingen, når 60-åringer snakker om bitcoin, da er det et problem også. Det er en oppbevående 60-åring, det skal han ha, men han er litt interessert seg for det, han har hørt John McAfee.

[38:22 - 38:39] McAfee, ja. Han har sendt meg linken, jeg har bare hørt. McAfee, og så har det Vinkel Voss, det er jo ikke de mest meriterte, godriktige, dem som profiterer. Nei, nei, for all del. Som McAfee er jo.

[38:39 - 38:56] Ja, ja, men jeg bare sier at han er ute og mener om det, jeg har ikke, jeg har ikke, igjen, jeg har, jeg har, Siden forrige episode, så har bitcoin ned 300 dollar. Det var 4400. Du kan si at bitcoin, Det var 4400 dollar forrige episode vi tok opp. Vent nå litt, så har det vært i 4900.

[38:56 - 39:12] Det var i 5000. Nei, det har ikke vært i 5000, i hvert fall ikke det grafen jeg har, men det har vært i 4900, og nå ligger den på rett under 4002. 4175. Ja, det er vel nær nok. 4950 var den, 1. september.

[39:12 - 39:32] Ja. Men ting er at det her er bare lekemetall, det er jo bare. Ja, det vet jeg ikke, igjen, jeg har ikke gjort igjen hjemmeleksen min på bitcoin, altså, men det er litt morsomt, siden vi først er inne på bitcoin, så snakket vi om bitcoin forrige gang, fordi, blant annet fordi det er den eneste valutaen

[39:32 - 39:48] som sentralbanker ikke manipulerer, men nå er jo det faktisk motbevisst, fordi kineserne har jo valgt, altså i dagmorges tror jeg det var, eller nå i helgen, så sier de at de skal stenge disse markedsplassene for bitcoin i Kina.

[39:48 - 40:04] For i min øye også, det er tusende ganger det skjer, jeg synes det skjer hele tiden. Ja, ja, men du kan si, men det vi ser nå er jo at faktisk at det er statlig manipulasjon av det markedet også, det er bare på et annet nivå, ikke sant, det er ikke vanlige intervensjoner og den type ting.

[40:04 - 40:21] Altså det er jo, hvis det er en ting som en stat er opptatt av, så er det noe å ha kontroll på valuta. Men bitcoin har, ja, men det er jo ikke, bitcoin er jo ikke deres valuta, nei, men den muliggjør, det kan jo alltid stoppe det, det må jo gå på det noen ganger. Ja, men den muliggjør, ikke sant, den muliggjør handel over landegrenser og at kapital flytter seg,

[40:21 - 40:38] men, altså det er ikke bare, bare for å ta en ting, og det skjedde i forrige uke, når en sentralbank plutselig trakk seg ut av en valuta, i dette tilfellet, en valuta som jeg er sikker på du har bankkontoen full av, usbekiske som, så falt verdien,

[40:38 - 40:55] falt verdien, umiddelbart 48%, og så sier man, ja, men det er usbekiske som, nei, den sveitse frang, euron falt 40% mot sveitse frang i januar 2015, da sveitske sentralbanken trakk seg ut der også,

[40:55 - 41:11] så jeg vet ikke, jeg bare sier at bildet er nyansert, det er min konklusjon. Jeg skal prøve å charte den her valuta. Hvilken, som? Ja. La oss ta bare en tilfeldig dag,

[41:11 - 41:30] du synes den var pegga mot dollarn, kan det stemme? Og så har de justert peggen. Ja, altså den trakk seg bare ut, eller pegga mot euro kanskje. Jeg er faktisk ikke sikker. Men la oss ta desember 2016, så en dollar fikk du 2,5 tusen som, nå er det 8 tusen.

[41:30 - 41:48] Ja, sånn tyr det vondt, men, Det er liksom bitcoin-kurve da. Ja, men having said that, altså alle driver og snakker om det amerikanske aksjemarkedet, som er opp ca. 10% i år, men samtidig så har dollarn falt 20%, så amerikansk internasjonalt kjøpekraft er faktisk ned.

[41:48 - 42:04] Ikke sant, og du kan jo, Men det er en annen ting som, Du kan jo også anbefale, Jeg skal ikke ta på meg æren for det her. For amerikansk oppgang eller dollarns nedgang, tenkte du på nå? Eh, Du, Nei, jeg skal ikke ta på meg æren,

[42:04 - 42:21] det er din påpekning der. Nei, nei, jeg sier det likevel. Det er noe litt spesielt som skjer nå, som man kan si er en mulig ledende indikator, og det er Goldman Sachs, Ja. som er rules the world i henhold til vår lille jingle.

[42:21 - 42:37] Ja, det var Goldman Sachs-sjefen, dette er jo sitert av Wall Street Journal, men det var Goldman, altså fra Handelsblatt, altså tysk Handelsblatt, som intervjuet sjefen for Goldman Sachs, Lloyd Blankfein,

[42:37 - 42:54] i forrige uke, hvor Blankfein sier at det har, markedene, aksjemarkene har gått opp for mye for lenge. Og etter at han har sagt det, så har faktisk Morgan Stanley, Citigroup,

[42:54 - 43:11] og Hong Kong Shanghai Banking Corporation, som du hater at jeg sier i fullt navn, men HSBC, gått ut og sagt det samme. Men, så var det en av kommentatorne i Wall Street Journal som sa at når Goldman endrer seg,

[43:11 - 43:27] da har de allerede endret strategi seg. Så hvis Goldman sier at nå har det kommet høyt nok, da har Goldman allerede solgt for en gang. Det var faktisk ikke det jeg refererte til. Det er flere grunner til at markedet kan snu med Goldman,

[43:27 - 43:43] og det er aksjen selv. Ja, det er helt riktig. Det er en saksjen. Ja, den er ned like mye som S&P 500 har opp den, altså cirka, altså Goldman saksaksjen er ned 9% i år, mens, som jeg nevnte i sted, S&P 500 er opp cirka 10%,

[43:43 - 44:01] og den amerikanske bankindeksen er også ned i år, det er mindre enn en prosent. Men poenget her er at når disse, altså dette er syklisk industri, altså banking er regnet som en syklisk industri,

[44:01 - 44:17] og ofte en ledende industri, og når disse gutta her er ned, og spesielt Goldman, kan du gå og si at de har ikke gjort det så bra i råvarutreidingen sin og alt med det sånn, nei, mulig ikke, men de er regnet for å være de vasseste gutta i gata. De smarteste, de mest komplette,

[44:17 - 44:33] de er i alt. Ja, jeg er ikke enig i det. Men ingen har på en måte stillt spørsmål ved, yes, denne aksjen er ned, er veldig spesielt. 9%, mens aksjen er opp 10%. Hvis det ikke er dynamikken her, da er de sluttet å tjene penger.

[44:33 - 44:50] Ja, de har ikke sluttet å tjene penger, det har de ikke. Nei, bremse pengeinntekten. Så tenker jeg, hva er årsaken? Uten å se på det, så bare man skulle anta at utstedelser av whatever er ned, sånn at det er mindre aktivitet i næringslivet.

[44:50 - 45:06] Man skulle anta at deres trading-inntekter kanskje er ned, som kan indikere at det er lavere volatilitet, for eksempel, som også er en sånn ting som kan ligge der og presse, som er i fjær, som ikke er utløst. Og så har du uthallige sånne ting, fordi at de er involvert i alt. Ja, eller det og,

[45:06 - 45:24] og eller, at Goldman faktisk ser på det, altså, og det fremkommer jo i en del analyser nå, er at markedene er nå helt løsrevet fra den geopolitiske situasjonen.

[45:24 - 45:42] Med all den usikkerheten som er der, og det er jo flere kommentatører som sier at, altså nå driver folk og ser, altså ser på kun på selskapsspesifikke ting, altså analytikere som kommenterer kun det, og lar være å kommentere den geopolitiske situasjonen.

[45:42 - 46:00] Og der har jeg, altså mens vi er på det temaet, så var det en norsk bank, sin analytiker som i forrige uke ble bedt om å kommentere, eller var det uken før som ble bedt om å kommentere dette med, med Nordkorea. Det var da de hadde sendt en rakett over Japan

[46:00 - 46:17] og bebudet en nyen, og folk var nervøse. Da kommer han på og skråsikkert sier at, av sånne tilfeller, så er det som regel veldig kortvarig,

[46:17 - 46:33] kortvarig, eventuelt veldig kortvarig nedgang. Og da lurer jeg på, hvor mange som denne noenårsjåringen, hvor mange tilfeller av nær nuklear holocaust denne personen refererer til og har sett.

[46:33 - 46:51] Jeg tror det var et hydrogenbombe. Ja, riktig, det var i forbindelse med, og da lurer jeg på, hvor stort statistisk grunnlag kan denne personen ha for å uttale det der, eller er det bare vås? Og etter å ha tenkt meg grunnig om, i omtrent to millisekunder,

[46:51 - 47:09] så kommer jeg til at dette er bare grunnig vås. Altså hvis denne personen har lyst til å gå, til å gå og sjekke, så kan du se hva som skjedde 20. august 1953, der denne overskriften var.

[47:09 - 47:25] Ja, akkurat. Russ has H-bomb. Ja, men du kan se på mange typer av krigsutbrud, og det er ikke noe, og der vil jeg gi vedkommende rett. Altså det er ikke nødvendig,

[47:25 - 47:43] litt avhengig av hvor brått ting har skjedd, at markeder går ned noen ganger, så har de gått ned i forkant, og så har krigen startet og gått opp, og så videre. Så hvis det er det man refererer til, men her snakker du om at noen tar frem

[47:43 - 48:00] en hydrogenbombe, og har akkurat bare uke før sendt en rakett som blåste over Japan, og hvor lederen virker kanskje en smule ustabil,

[48:00 - 48:16] og da lurer jeg på hvor mange tilfeller. Altså det er vel skrossikkerheten du har problem med? Ja, det er akkurat det, altså når du putter det der inn i den sannsynlighetskalkulatoren din, hvor går den og henter dataene fra? Jeg sier det er 1953. Ja, den jukker jeg, vet du ikke sant?

[48:16 - 48:32] Den har ikke et statistisk grunnlag for dette, vi er i uncharted territory, altså jeg vil jo aldri seilt i nærheten av grunt vann med denne personen her, for han ser jo kun på overflaten. Men her er det som er problemet, det er så vanskelig å være kontrær, for folk som sitter og hører på noe som jobber,

[48:32 - 48:48] for eksempel i aksjemarkedet, som vi har en hel del av, som sitter på diverse meglebord, kaller det en krakknisse, for eksempel, det er et begrep som blir kastet ut på diverse fora, og det at du er negativ og perma-B, eller noe annet, men problemet er at,

[48:48 - 49:05] det her er bare, realiteten nå er, det er ikke rosenrødt. Nei, det er ikke rosenrødt, men det er masse muligheter. Men det som er bra, oppe i det hele, og det er det vi har snakket om hele tiden, det er at det fortsatt er mulig å forsikre seg billig, det er det som er det absurd bra i dette her,

[49:05 - 49:22] men folk vil ikke ha forsikring, ikke sant? Og vi hadde jo en utveksling på Messenger i helgen, angående dette med bilforsikring, altså folk hadde jo ikke tatt bilforsikring heller, hvis de ikke ble pålagt å ha det, de hadde ikke tatt forsikring på huset sitt,

[49:22 - 49:38] hvis de ikke långiver hadde forlangt det, altså folk forsikrer jo ikke ting, ikke sant? De har en kognitiv sperre, mot å betale forsikring hvis de ikke må, stort sett. Og selv om prisen, nå skal det sies at prisen på,

[49:38 - 49:54] på oppsjoner, altså det å forsikre, det å forsikre seg i aksjemarkedet, altså voldtaliteten er jo opp over 30% siden vi begynte å snakke om dette her, nei faktisk den er mer, den er opp nesten 50% siden vi begynte å snakke om dette her, nesten 50%. Den var på 9, altså viksen.

[49:54 - 50:11] Ja den var jo rett under 9, rett under 9, ikke sant? Og så, så, 33% opp da, men, og har vært høyere, men, det er i hvert fall verdt å tenke, verdt å ta til seg at, forsikring er fortsatt billig,

[50:11 - 50:27] er fortsatt en gavepakke. Men altså, hvis du har behov, men hvis du ikke bryr deg om, Cat Bonds ETF for eksempel, synes jeg er direkte attraktivt nå. Ja kan være, det er fordi, Gud vet hva den priser, men det er et interessant tidspunkt. Ja det er det, fordi en ting som er sikkert, det var at,

[50:27 - 50:43] som en konsekvens av Irma, så gikk Cat Bonds opp, altså Cat Bonds falt i verdi, men, men, så den bilden gikk opp, som er inverset av verdien, over hele verden, altså Cat Bonds spilte ingen rolle, hvilken region det var,

[50:43 - 51:00] for å bare si heisann. Det her er noe vi snakker masse om, det er jo at du får et, det man kaller et tight market, altså i reassuranse markedet, som gjør at, alle forsikringer på jorden, kommer til å stige betydelig nå, og det her er fantastisk nydelig, for forsikringsbransjen, du får lokale tap, noen sånn front end bedrifter,

[51:00 - 51:16] altså det som tilsvarer, Nå blir det wiped out, men ja, men dem forsvinner kanskje, for de har startet å håndtere, den lille andelen, det er man håndteret selv, også selvfølgelig, en veldig stor andel, har jo ikke forsikring, men til syvende og sist, så kommer det her til å føre til at, så jeg vil si at, det her er ekstremt bullers, for forsikringsmarkedet.

[51:16 - 51:32] Ja, men samtidig så er det, er det bra konkurranse, i dette markedet, også plusser vi, og plusser vi kommer inn, en ny aktør som sier, jeg har, Vet du hvem som er verdens største, reassurer, reassurer, hvem som er en enkelt person, det er faktisk en person, som er den største i, reassuransesammenheng,

[51:32 - 51:48] er det Warren Buffett, han er jo forsikringsmann, ikke finansmann, nå er han jo, forsikring finansier, i aller høyeste grad, men likevel, så, morsomt var det at, han hadde reassurert, han hadde jo, forsikret ekstremt mye amerikansk, i amerikansk, jeg vet hvem som kommer, ja, men det her,

[51:48 - 52:04] her må jeg forlåte, det her må jeg forlåte, for liksom, jeg hadde kjempe respekt for mannen, helt frem til finanskrisen, men han hadde skrevet da, forsikringspolicy, altså med andre ord, utstrett CDS kontrakter, på tonnevis av gjeld, og når, og når, når da, de som satt på denne gjelden, skulle gjøre denne forsikringen gjeldende,

[52:04 - 52:20] da gikk han til amerikanske stat, og foreslå at de skulle, at disse kontraktene skulle, skulle kansleres, så han ikke skulle betale. Ble det kontrollert? Nei. Nei. Det gjorde de heldigvis ikke, det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke.

[52:20 - 52:36] Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Det gjorde de ikke. Men bare at han spurte, reduserte på en måte. Han var jo en bløff. Ja, men da, en forvaltere kjenner kartene, den største bløffet. Ja, men, han har jo gjort det veldig bra, men, men, men, jo, men som person, men det gjorde hvertfall,

[52:36 - 52:52] at han falt ekstremt i mine øyne, fordi, altså, du får penger for å forsikre, og i den dagen, hvor det er en ulykke, så sier du, nei, vet du hva, nå går jeg til myndighetene, jeg har ikke lyst til dette her, ingen kan gjøre det. Ja, men alle som har dealet med et forsikringsselskap, vet jo hvordan det er å deale med et forsikringsselskap. Nei, men vet du hva, altså, og han er verdens største,

[52:52 - 53:08] selvfølgelig er han den største drittsekken også. Nå er det hakket før jeg plugger et forsikringsselskap, altså bare fordi, jeg har veldig, jeg har veldig god, jeg har veldig god erfaring med dem. Jeg har ekstremt god erfaring med dem. Aldri noe tull, ikke sant? Gjennom jobben min, så er jeg ekstremt stor kunde av IF, og det er bare helt enestående. Ja, bare så jeg det har sagt også. NTD-forsikring,

[53:08 - 53:24] andre siden. Vent, ja, jeg vet ikke, men liksom, jo, men altså, jeg har hatt, liksom, jeg har hatt med mange forsikringsselskaper å gjøre, men Jansidi er den som på en måte gjør ordner opp, ikke noe tull, du dokumenterer, du gjør det, du gjør det, og sånn,

[53:24 - 53:40] og sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, du dokumenterer det, du trenger å dokumentere, og betaler ut, ja, nei, ikke alle,

[53:40 - 53:56] ikke alle, ikke alle har det, ikke de, IF har jo hatt det hele riktig, men jeg har bare, jeg har hatt en dårlig erfaring med, men det er jo gjennt, altså det går jo på enkelting, nå, nå er jeg unormalt stor kunde av IF, ja, men nå, jeg tror jeg er så entenrillig, altså i hvert fall i forhold til premien jeg betaler i år, så må jeg være i hvert fall litt sånn privatmessig,

[53:56 - 54:12] Hvor mye er det totalt av det? 100 og 120. Jeg bør 160-170, ja, det er bare, det er bare, ja, jeg har det til privat, men, Jesus, ja, jeg vet det,

[54:12 - 54:28] det kan være en grunn til at de behandler meg godt, jeg vet ikke, men i hvert fall, de er utrolig rydde, ikke sant, og jeg har hatt ting som flåm, ja, for du bor der du bor, ja, jeg har hatt ting som flåm, jo, men jeg har, kan det flåm over der du bor? Ja, kan også det flåm, ja,

[54:28 - 54:44] 780 så kom det inn i første etasje der, men da eide jeg det ikke, jeg kjøpte det like etterpå, du må kjøpe deg sånn her, har du sett sånn her vann, det burde du seriøst kjøpe deg, har du sett den de har i, i Husten, sånn, du bruker flåmvannet til å lage en barriere rundt, og til, jeg trodde du skulle si, til å lage ferskvann, for det har en bord i båten, men det er greit nok, nei,

[54:44 - 55:00] sånn pølse du tar rundt, ja, og så bruker du flåmvannet, så pumper du det inn, og så lager du en barriere rundt, det blir sånn, men du, jeg skal, la meg bare, det burde du, la meg si, jeg har tre slik greier, jeg hadde den der flåmgreien, det er noen år siden, men de var veldig rydde på den,

[55:00 - 55:16] så miste jeg brillene mine, lesebriller på et fly, ikke sant, og så har du liksom betalt med kreditkort, og alt sånt, som da skulle gi deg muligheten, ikke sant, visste jeg var i kodene, nei da, vet du hva, jeg måtte anmelde, og så sa jeg at liksom, for jeg sov ikke sant, når jeg vaknet opp, så fant jeg ikke brillene, jeg trodde jo liksom at jeg måtte ha pakket effekt,

[55:16 - 55:32] viste jeg at de var borte, nei, jeg måtte anmelde kabinpersonalet for tyveri, og så sa jeg at jeg sov, hvordan kan jeg anmelde kabinpersonalet for tyveri, brilene var borte, ja, det måtte jeg gjøre, ja, ikke sant, men, jo, men hør her, så ringer jeg til Jens Sidje, som da,

[55:32 - 55:48] som viser at jeg har reiseforsykring i forbindelse med huset, og han der, så sier, forklarer jeg, og så sier han at, jeg har brillene mine, jeg har brillene mine, jeg har brillene mine, jeg har brillene mine, jeg har brillene mine, jeg har brillene mine, i forbindelse med huset, og han der, så sier, forklarer hva som har skjedd,

[55:48 - 56:04] og alt det han der fyren sier her, kan jeg få kontonummeret ditt, skjønner du, men jeg har, jeg har faktisk data, som støtter det vi sier nå, ja, det var bra, skal vi se her, skal du få det, jeg har data som støtter 2 av 3, skal vi se, her har vi, og så hadde jeg en nylig, en, en,

[56:04 - 56:20] en, en, en, en, en, en, en, en, en, det gikk bra, ja, hva, det gikk bra etter 5 timer på akuttmottaket, så, og,

[56:20 - 56:37] jeg vet ikke hva, du har jo lagt ut på vidden allerede, så, Google anmeldelseratinget til kodene for sikring, er 2,9 av 5, ja, er den så høy, det synes jeg er helt fantastisk, og IF 4,4, og gensidige, hva var det høyeste på den skalaen?

[56:37 - 56:54] 5, og gensidige fikk 7, eller? nei, gensidige, vi er forresten ikke sponsere, nei, bare det jeg har sagt, men det er litt sånn, altså nå er vi ute på vidden, for nå er vi ute en time ute, og, vi snakker om å være kontrær og alt det der,

[56:54 - 57:10] men, men, men uansett, det er, vi var innom Goldman, Morgenstein, City of Ages, SPC, for kort tid tilbake husker jeg, før vi dro av gårde, ja, men i hvert fall, han var på Goldman da, hva sier du?

[57:10 - 57:26] jeg må si at jeg endrer litt syn på Goldman Sachs, ja, at, før så er det jo liksom det at, at, at de er en, hva det heter, her, før de her 380-åringene som, som ikke har opplevd finanskrisen, så, var det jo en veldig kjent,

[57:26 - 57:42] så jeg bare gjenta det for dem som kanskje ikke har lest denne artikleten, men det var i Rolling Stone, åja, Matt Tagby, ja, han er jo også litt en bluff, det vet jeg ikke, men han skriver jo godt da, han skriver jo godt, han skriver jo underhållende, ja, og,

[57:42 - 57:58] The Vampire Squid, det er artiklet, ja, og han skulle beskrive Goldman Sachs, jeg kan se om jeg, og han sier, jeg tror jeg husker det faktisk, at, Vampire, Goldman Sachs er Vampire Squid, mm, neida, jeg må,

[57:58 - 58:14] det er det første setningen i artiklet, det er for ok, jeg husker jo, jeg husker jo godt den der, den der, det første du må vite om Goldman Sachs, er at den er overalt, verdens sterkste investertbank,

[58:14 - 58:30] er en stor Vampire Squid, omkring i fjellet av mennesket, mennesket, uforsiktig smelter blodfunnelen, i noe som smelter som penger, ja, så etter det blir kart, The Vampire Squid, ja, men uansett, de er flinke, men jeg synes,

[58:30 - 58:46] det er poeng, altså det at man, ok, man kan si at de er infiltreret, men det er et og alt sånt, men, for det verre egentlig, altså i, i, i den nåværende amerikanske, eh, ehh, altså du kan diskutere, politiske bilder, så kan man si at de nesten er en neutral kraft,

[58:46 - 59:02] siden de er mer upolitisk, ja, Cohen har jo klart å kritisere Trump, ja, jeg vet ikke om det er med sånn, noe som antageligvis gjorde at han diskvalifiserte til, til ny sentralbanksjef, for øvrig, men, hei sånn, men,

[59:02 - 59:18] ja, men, jeg vet ikke, neimen, altså, apropos kontrære liksom, altså å være pro Goldman Sachs, nå har vi jo det som intro med det liksom tulle versjonen, ja, for all del, jeg er mer imponert over hva de, hva de, jeg også,

[59:18 - 59:34] vedvarende får til, og det at hvis du ser på banker etter finanskrisen, da ser du bare på aksjen, hvor mye Goldman Sachs har klart å komme seg tilbake, mm, ja, men de er, altså de er super flinke, de, altså de, prop groupen til, altså de som driver med egenhandel,

[59:34 - 59:51] og marken maker gruppen og sånt, de er super flinke, de er det, altså, trader som kommer ut av Goldman Sachs er stort sett utrolig flinke, men, men de vedvare på makten, de har de robotene som, de, selv når de forlater Goldman, så fortsetter de å, å holde dem sterk, mens i Norge så ser du jo at meglere og,

[59:51 - 01:00:07] og trader og, og diverse folk har et mye mer større tendens til å vandre rundt, og den som er liksom kongen på høyen har en tendens til å variere litt, mm, noe jeg egentlig ikke hadde trodd, jeg trodde jo liksom at, altså Pareto var jo alltid det store, nå ser du at det glider mot Artic, Fondsfinans var,

[01:00:07 - 01:00:23] Fondsfinans var det store når jeg kom til Norge og, og, og, og, og ting dro i gang, altså, Hvem var det som var etter deg, to Pareto rett over eller? Nei nei nei, det var lang lang lang tid før de var. Men hvem var det som var etter deg? Nei det var, altså jeg vil jo si,

[01:00:23 - 01:00:39] altså Fondsfinans var jo absolutt den, den ledende, det var liksom Norges Casanova hvis du kjenner til det, britiske, britiske meglerselskapet, eh, eh, eh, det var vel, det var vel Sunde Alkoholier tenker jeg, som begynte å komme på banen,

[01:00:39 - 01:00:56] som var liksom først og fremst. Før 2000 ish, ja, altså 95 kanskje. Ja, et eller annet sånt, men, men, men Fondsfinans var, var, the absolute blue chip der ute, absolutt. Så, men Skålmann har vært, siden Børsnot,

[01:00:56 - 01:01:12] eller siden, den begynte å selge ut, altså siden andre begynte å ta risken, de begynte å risikere andre sine penger, så har de jo vedvart på topp. Ja, altså, ja. Det er ganske utrolig egentlig, siden typ, 75 eller hva,

[01:01:12 - 01:01:28] eller 78, ja, altså de har hele tiden vært der, ikke sant, de har hele tiden vært der, de har hele tiden ekspandert, de har hatt de, de har hatt de flinkeste gutta i, i, i, i gaten. Forskjellene er vel at de har klart å finne en ny leder, en ny sterk leder.

[01:01:29 - 01:01:45] De har jo stort sett hatt Trader som, som leder hele tiden. Hva heter han der som jobber for Børs? Han, Polsen? Ja, Polsen. Ja, han Trader. Ja, altså, de har, alle har sittet på gulvet, ikke sant, og, Blank Fine,

[01:01:45 - 01:02:01] ikke sant, som kommer fra, ja, det snakket vi om siste gang, fra Commodity Armen, og, så, så de har liksom, ja, de gutta kan på en måte, markene, altså de er ikke bare, de er ikke bare sales, ikke sant, som, men folk som har erfart,

[01:02:01 - 01:02:17] liksom, vært ute. Igjen, tilbake til det vi snakket om, har vært ute en, en vinternatt. Vi tenkte vi skal snart runde av nå, men jeg synes det er artig å bare la det glide litt rundt. Vi hadde en liste over tema, vi hadde gått litt sånn i alle retninger. Fordi det er det å være, altså,

[01:02:17 - 01:02:34] det jeg prøver, det som var ideen med, med kontrært tanken, er jo at, det er jo på en måte den du er, og, og det er litt vanskelig, altså, å pinne down. Også da kommer det her totalt, araleft fil. Du sendte meg et ord på Messenger,

[01:02:34 - 01:02:51] litium. Litium, ja, ja, og det er jo det som er i disse batteriene til, til de elektrisk drevne bilene. Det skal faktisk, eller man vurderer nå, å børsnotere litium på råvarebørsen,

[01:02:51 - 01:03:07] eller på landen Metal Exchange. Slik at man snart kan begynne å handle dette. Og greiene er med, det har jo steget, altså, litium har jo hatt en kraftig oppgang.

[01:03:07 - 01:03:23] Altså, jeg mener at det ligger på 14 000 dollar, per, er det, er per tonne, mener jeg at det er. Men, så det har hatt en, en sånn solid, solid oppgang, altså, på hverfra, på hverfra,

[01:03:23 - 01:03:39] blir en 30% på, på 12 måneder, og nå begynner man å se muligheten til å børsnotere det. Det er litt grann, Herregud det kommer til å stige. Ja, det er godt mulighet til å gjøre, men det er, ja, men man har litt grann sånn, fordi det er, litt om hvordan man skal lagre det, fordi du har litium,

[01:03:39 - 01:03:55] Når jeg ser denne her kurven, se på denne her kurven her, jeg ser det i store oppsida der. Ja, altså du har litiumhydroksyd, og så, det handler i 14 000 i øvrige meninger, 14 000 i øvrige meninger, jeg tok bare opp, ja, men det er litt grann med hvordan man lagrer det,

[01:03:55 - 01:04:11] du får litiumhydroksyd, og så er det litium, hva er det andre, du har det i karbonat, tror jeg, som skal lagres, men, det som blir spennende er jo at du nå kan, nå har du enda en ting, du kan trede mot olje da, for eksempel, altså mot fossilfuel, du kan for eksempel, trede, Men er det en bedre tred på da?

[01:04:11 - 01:04:28] Ja, men du kan trede biofuel mot, ikke sant? Ja, men tenk deg noe, tenk deg noe, det ene er at du kan trede mot, men det andre er jo, at folk vil ta et bedt på framtiden, Ja, helt sikkert, men hva jeg sier er at nå, kan du på en måte krystallisere, hva du tror om, fossilfuel kontra elektrisk kraft,

[01:04:28 - 01:04:44] ikke sant? Det kan du gjøre ved å gå, for eksempel, long, litium, short, et eller annet oljeprodukt, eller råolje for å si det sjøl, Men det vil jo være en dobbelt eksponering, sånn at, nei, ikke hvis du går long, nenå short, ja, ja, ja,

[01:04:44 - 01:05:00] men det kan være en long short da, for det er jo etanol, ja, ikke sant? Fordi man i Søramerka bruker sukker, mens man i USA ikke gjør det, eller de vil jo ikke importere sukker i USA, til bruk for etanolproduksjon, er det derfor de har bare det med isgreier,

[01:05:00 - 01:05:16] ja, så morsomt det også, smaker dritt av arlandrikansk mat, ja, det er mulig, men litt syvende, hvis du tenker det, vi har sådan diskutert masse om bil her, i det siste, ja, Peters kjøpes en ny bil, så da er jeg veldig motstander av, bil, av Tesla,

[01:05:16 - 01:05:33] ja, og prøver å snakke han ut av det, og prøver å lure han inn på en analysing av tale, eller noe sånt, ja, komme bud, ja, og basically det vi har liksom diskutert, er jo at det er helt klinemulig å vite hva som kommer til å skje nå,

[01:05:33 - 01:05:49] du vet at det er store endringer i bilbransjen, alle de etablerte aktørene har en eller annen variasjon av problemer, altså Tesla er jo ikke profitabel for eksempel, nei, Mercedes må jo legge om til nye drivlinjer, men det er akkurat det, ikke sant, Tesla er ikke profitabel,

[01:05:49 - 01:06:06] men du kan ta en bett på batteriet, uansett hvordan teknologi som vinner fram, så må det på et eller annet vis være batteri, og nå satser de på det der som spetalen løper på med, hva heter det, hydrogen, hydrogen lader jo batteri, så det er jo fortsatt batteri som er businessen,

[01:06:06 - 01:06:23] men jeg så apropos det, og apropos hva er kontrært, så så jeg at norsk forvalter, norsk forvalter i Amfetosis, der hadde ligget sjort Tesla og liksom tatt mye penger på det, angivlig, angivlig, det var han selv som hadde uttalt dette her,

[01:06:23 - 01:06:39] men nå, det er jo alltid sånn, hvis du prøver å fange en fallende kniv, så begrenses hvertfall nedsiden av den kniven står i gulvet, men når du prøver å liksom, men de gjør jo det, men når du prøver å skjorte noe, så kan jo det egentlig gå uendelig,

[01:06:39 - 01:06:55] ikke sant, ikke sant opp, men i dette tilfellet, nå, akkurat det du sa, nå kommer de store kanonene, nå kommer de store bilfabrikantene, ikke sant, med BMW og Audi, ikke minst, og Mercedes og alle de,

[01:06:55 - 01:07:11] med ren el, nå, nå, altså Tesla tjener ikke penger, og nå kommer de til å få konkurranse, nå står konkurransen rett om døren, det var faktisk en artikkel i dag som sa, var det 12 nye elbiler, en ny elbiler i en eller annen form, skulle komme ut av BMW, eller noe sånt, så nå,

[01:07:11 - 01:07:28] altså, nå har du hvertfall fått, så, ja, men Peter, hvis du fortsatt sitter short, så er det antageligvis, nå du skal faktisk sitte short, så, ja, altså, heller kjøp opsjoner, eller whatever, ja, jeg kjenner ikke til opsjonsmarkedet,

[01:07:28 - 01:07:45] på akkurat den, men en annen ting, altså, mer enn sånn, kuriositet, altså, vi snakket for et øyeblikk siden, om Gary Cohn, ikke sant, som sitter i Trump-administrasjonen, og sånn, så vil vi stå, fordi han uttaler seg negativt, når Trump ikke blir sentralbanksjef,

[01:07:45 - 01:08:01] så har vi en annen Cohn, som skriver Erik Cohn, på en litt annen måte, nemlig Steve Cohn, altså, SAC Capital, ja, som da, er han tilbake, han er på vei tilbake, ikke sant, han måtte betale en bot på 1,8 milliarder dollar,

[01:08:01 - 01:08:17] fordi noen av hans ansatte, i SAC, SAC Capital, hadde gjort innsidehandel, ikke Steve Cohn selv, men han måtte betale, fordi han hadde ikke fulgt med, på hva disse gutta forvalterne hans drev med, så han betalte en kvote, og ble,

[01:08:17 - 01:08:34] og måtte, da fikk da ikke lov, i en periode, å forvalte andre menneskers penger, men nå, er han på vei tilbake, og neste år, og hans nye fond, heter Stanford Harbor Capital, og de, og, Så det er ikke SAC lenger?

[01:08:34 - 01:08:52] Nei, SAC er ikke der, han har drevet nå, et familieselskap, også Family Office, som heter Point 72, som for øvrig har flere hundre ansatte, og kontorer i Hong Kong, Tokyo, London, New York, altså, pluss en del andre steder, og nå kommer han da,

[01:08:52 - 01:09:08] tilbake med, nylig forfulgt, og det man regner med, et eller annet sted, mellom 2 og 10 milliarder dollar, vil at hans nye fond åpner med, i kapital. Selvfølgelig, det burde jo, det er jo nesten ingen grense, å komme i penger, han kan helt å sku,

[01:09:08 - 01:09:25] jeg tror. Jeg ser, det er ganske trist å se, SAC Capital Advisor, was a group of hedge funds, jeg visste ikke at det var avviklet. Jo, så SAC, Det ble avviklet, så ble det til en serie på HBO, ja, men der han var ganske mye penere, enn han i virkeligheten var. Ja, så, den tjener jeg godt til,

[01:09:25 - 01:09:42] fordi jeg oversetter, jeg oversetter faktisk, finansuttrykkene i den serien. Hvordan foregår det i praksis? Får du en mail med manus? Nei, jeg får mail med akkurat disse sitatene, og kontekst, rundt det, så jeg ser faktisk ikke handlingen,

[01:09:42 - 01:10:00] altså noen gang kan du gjette deg til handling, men jeg ser ikke det, men jeg får nok kontekst, til at jeg vet hva det går i. Og det er mye, ikke sant, så sånn gjør det, men hvertfall, så det er liksom, nyheten er at han er på vei tilbake for fullt.

[01:10:00 - 01:10:17] Det er akkurat, det får meg mye rart. Ja. Og, det er vel kanskje bra avslutning, ganske bra målenhet på at vi har holdt på for lenge, er at Bichami våkner opp, og begynner å tygge på en flaske i bakgrunnen. Hahaha. Så, Flaskeindikatoren til Jesper.

[01:10:17 - 01:10:34] Ja, så da, tror jeg vi avslutter vår tiende episode, og, det ble jo litt negativt, det var jeg som dro det litt i den retningen, men, det er jo kontrært, ting har jo stegg i mer eller mindre åtte år nå,

[01:10:34 - 01:10:50] så, da er det vanskelig at man ikke blir negativ. Hvertfall reflektert. Og så skal det falle 50, 60, 70 prosent, oljefondet legger ned på en sånn to milliard da, og så kommer den å bli bølg igjen. Hahaha. Jeg skal si, hvis oljefondet, som er lastet opp med aksjer nå, og du skulle få 60 prosent ned,

[01:10:50 - 01:11:08] da skal jeg garantere deg at politikerne som stemte for å øke aksjeandelen, kommer til å stemme for å redusere den, fordi norske folk tåler ikke, og ikke minst pressen, kommer ikke til å tåle, den, den voldtatt, men det skal jo, det skal jo ikke så mye til for at 7 milliarder blir til 3.

[01:11:09 - 01:11:27] Nei. Og de fortsetter å tømme det på penger. Altså. Hva var det noe som de sa, at når Marcus og Martinus var, 35 år, så ville de få ned Nørdlys. Haha. Hva var det noe som de sa det? Men det, altså det går fort feil vei når du begynner å bruke penger. Det er bare å se på Sopranos og sånne ting da.

[01:11:27 - 01:11:44] Jeg ville tenke at det går fort feil vei. Når det går galt, ta en Soprano klart, ta penger. Jeg ville tenke at det går fort feil vei hvis du hører på de der to gutta hva de har sagt. Hvis du hører på? Marcus og Martinus. Åja, ja, ja, ja. De selger masse hatter. Fantastisk. Nei, men da tror jeg vi avslutter episoden,

[01:11:44 - 01:12:00] og så skal vi ha en samtale med Erik Hansen fra IG Market, som har vært litt, du vet jeg ikke om vi skal snakke om apelsinjuice, konsentrat, men. Og hvis du ikke er medlem av vår Facebook-gruppe på Facebook, så anbefaler jeg deg det, du hadde bare søkt på Tid er penger.

[01:12:00 - 01:12:18] Der skal vi dele, vi blir å dele litt mer der, så det blir litt sånn, det er ganske mye informasjon der om stort og smått. Så bare join der. Ok. Si ha det, Petter. Jeg ha det, Petter. Det er mulig å belåne posisjonene hos IG Market,

[01:12:18 - 01:12:36] ganske betydelig. Hvor mye kan, det er det man kaller gearing, hvor mye kan man gere, og hvordan gir du kundene dine råd i forhold til dette? Det er et veldig mektig verktøy å kunne belåne en finansiell posisjon. Ja, når det handler CFD,

[01:12:36 - 01:12:55] så er det en innbygd belåning i produkten, og marginkravet varierer beroende på hvilket papper du handler. Handler du FX til eksempel, så er det betydelig mye legere marginkrav og høyere hevstånd, just for at valuter bruker ha mye legere volatilitet

[01:12:55 - 01:13:11] enn til eksempel aksjer eller indeks. Men det man ikke heller skal glemme bort, er at gearing behøver ikke innebære en økad risk, utan man må se til hele ekvasjonen når man ser til riskhanteringen. Å kjøpe tusen aksjer hos IG

[01:13:11 - 01:13:27] eller hos en internasjonal bank, eller tusen aksjer hos IG eller hos en tradisjonell nettmeklere, da har du faktisk samme underliggende verde på din posisjon. Skillnaden er om du kjøper hos IG, det er et mindre kapital som binds opp,

[01:13:27 - 01:13:44] og det er det som kalles for margin. Så når man skal kjøpe risken, så må man kjøpe hele underliggende verdet på din posisjon. Et vanligt misstag mange gjør i børjan, det er at de tar alldeles for store posisjoner, og enbart kjøper på marginen. Det man skal gjøre er å kjøpe på

[01:13:44 - 01:14:03] hvor stor eksponering du har i marknaden på din posisjon. Bare for at man kan ta store posisjoner, så innebærer det ikke at man alltid må gjøre det. For å bli framgangsrik trader, så gjelder det å ha strikt riskhantering, og også ha koll på de mentale og psykologiske aspektene kring tradingen.

[01:14:03 - 01:14:19] Det handler ikke enbart om å kjøpe og selge på rett priser. Hvor stor gearing en gjennomsnittlig kunde har? Om man kollar på valuter, og det er samme sak for alle meklere,

[01:14:19 - 01:14:35] så når man handler valuter, så bruker man ha en gearing på 100 eller 200 gonger. Handler du aksjer hos IG, sier Statoil, så har du et margingrav på 5%,

[01:14:35 - 01:14:51] hvilket innebærer en gearing på ungefer 20. Når du handler index, så har du en gearing på ungefer 100. Hva anbefaler du dine kunder til å benytte seg av?

[01:14:51 - 01:15:08] Mener du at man burde bruke en mindre andel av sin egen kapital, og heller bestemmer størrelsen på posisjon, og så mindre andel av din egen kapital, for det er viktig å forstå størrelsen på posisjon, ikke nødvendigvis å maksimere eksponeringen?

[01:15:08 - 01:15:24] Ja, man skal ikke maksimere eksponeringen, og man skal ikke maksimere selv marginkravet, utan man skal kjøpe DAX-indeks i Tyskland. Hvilken storlek vil jeg ha på posisjonen?

[01:15:24 - 01:15:41] Vil jeg ha 100 000 underliggende? Da kjøper du antall kontrakt, så det blir 100 000 underliggende. Vil du kjøpe aksjer for 50 000 eller 10 000, 100 000, da kjøper du X antall aksjer, så du har den eksponeringen i marknaden.

[01:15:41 - 01:16:00] Det er også viktig at du setter en eventuelt stopplås på din posisjon. Øven om du ikke setter stopplåsen i systemet, så skal du ha den mentalt, så du hele tiden har en plan å gå ur, om marknaden skulle gå imot det. La oss si at du kjøper en indeks for 100 000,

[01:16:00 - 01:16:17] og du stiller 1000 kroner i en kapital. Da blir det i praksis som å kjøpe en opsjon. Du kan tape 1000 hvis du setter en garantert stopplås omtrent på 1 % ned.

[01:16:17 - 01:16:36] Er det en sånn type strategi du anbefaler kunderne? Du vet hva du vil tape. Det er fortsatt en liten sum. Du har en stor oppside, du har et garantert gulv der du ikke kommer til å tape mer enn du har satsa. Du ønsker å eksponere deg for 100 000 i dag, for eksempel.

[01:16:36 - 01:16:53] Så er det kanskje en del av en komplisert strategi. Er det en tilnærming du ønsker at kunderne skal ta? Jeg skulle ikke gjennomføre CFDs med opsjoner, for du har den til tidsverdet. CFDs er veldig likt futures-terminer.

[01:16:53 - 01:17:13] Førdelen med CFDs er at vi har nedskalere kontrakt. Hvis man kollar på Tyskland Dax-indeks, som er veldig populært til å handle, er du et profesjonelt handlare så handler du terminen. Et underliggende verde på ett kontrakt på Dax-terminen er ca. 300 000 euro.

[01:17:13 - 01:17:28] Det er det samme som å handle på IG. Men på IG har vi nedskalere kontrakt. Vi har legere size på kontrakten også. Så du kan velge å handle et minikontrakt eller mikrokontrakt. Da får du en legere eksponering.