Episode 1 - Historien

Automatisk transkribering av episoden

[00:00 - 00:15] Velkommen til Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Jeg er produsent Sverre, og podcasten er laget i samarbeid med IG Markets. IG Markets er en tilbydere av finansprodukt som er godt tilrettelagt for de som ønsker å handle i alle markeder,

[00:15 - 00:31] og er spesielt godt egnet til dem som ønsker å trade både på mellom- og kortperspektiv. I forbindelse med denne podcasten vil Peter Warren svare på spørsmål sendt inn av kunder av IG Markets.

[00:31 - 00:51] De her spørsmålene vil bli samlet opp på www.ig.com skråstrekk no skråstrekk Warren. Noen av spørsmålene vil også bli en del av denne podcasten. I tillegg skal det også være en tradingkonkurranse og diverse andre ting knyttet til denne podcasten.

[00:52 - 01:13] Da kan vi starte med det første spørsmålet som er sendt inn av en kunde fra IG Markets. Dette vil også lede oss inn i historien til Peter Warren, som er hovedinneholdet av denne podcasten. Det er hvordan han startet i London for tredje år siden, hvordan hans to første handler var ekstremt profitabel,

[01:13 - 01:35] og hvor ille det egentlig gikk med de to handleren. Det første spørsmålet vi har fått inn fra kunderne til IG Markets er hvor stor risk man skal risikere i en trade. Ofte bruker man å si 3-5 i litteraturen. Hva mener du er 3-5 prosent av det totale kapitalet din?

[01:35 - 02:07] Hvordan ser du på den saken? Jeg er ikke enig i at 3-5 prosent høres ut som et fornuftig nivå. Det er veldig avhengig av hvilken strategi du har og hvor mye tap. Hvis du har en strategi som du tjener på over tid, med andre ord, har du en god sannsynlighet for at den skal lykkes.

[02:07 - 02:23] I utgangspunktet må man ha det, og man må også se på hvor store tap man tar når man tar feil eller når det går mot seg. Det gjør det. Alle menneskelige tradere vil oppleve tap inni mellom.

[02:23 - 02:46] Da er det litt i forhold til hvor store tapene er. Jeg vil si at 3-5 prosent er nok bra. Det er det jeg opplever at mange gjør feil. Det er noe som heter martingale, hvor man skal doble opp når man går på tap.

[02:46 - 03:02] Hvis du ikke er 100% sikker på at du har sannsynligheten i din favor, med andre ord, du har gjort en enorm hjemmelekse, du har virkelig sjekket dataene dine, du har virkelig sjekket den modellen som du bruker,

[03:02 - 03:19] hvis den ikke gir et forventet positivt utfall, det er forventet å tjene penger, det betyr ikke på hver handel, men over et stort antall handler, så er det veien til ruin.

[03:20 - 03:38] Du skal faktisk gjøre motsatte. Når kapitalen din blir mindre, så må posisjonen din også bli mindre. Hvis du passer på å scale back i tider hvor du går dårlig, at du faktisk reduserer posisjonstølsene dine,

[03:38 - 03:55] da vil du aldri bli slått ut av spillet i anførselstein. Men hvis du dobler opp, og det gjør folk som regel på grunn av sitt eget ego, fordi de klarer ikke å leve med, også i anførselstein,

[03:55 - 04:11] at de har tatt feil, så vil du til slutt gå på smeller hvor det er slutt, hvor du ikke har penger igjen. Det er faktisk en rekke kjente tradere som har gått på den der, noen av dem blir reddet av kamerater og sånn som låner dem penger igjen

[04:11 - 04:27] når det går gærent, som driver med den doblet opp. Men hvis du ikke har en rik onkel i bakhånd, så er det veien til ruin. Så det gjelder å ikke risikere for mye hele tiden, men det er også veldig avhengig av strategien din.

[04:27 - 04:44] Hvor mye risikerer du? Jeg risikerer ganske lite, fordi jeg trader jo veldig aktivt, og intradag tar ikke med posisjoner over natt, og det gjør at frekvensen på handelen er ganske høy,

[04:44 - 05:02] men på hver handel risikerer jeg relativt lite. Det er ikke i nærheten av disse talene engang, risikerer jeg i forhold til formuligheter, ikke det helt at, men det er fordi jeg er ute etter små bevegelser, tar veldig raske såkalt stopplåser,

[05:02 - 05:18] som allerede er på plass før, og som går inn i markedet samtidig som jeg enter handelen, slik at det aldri er noen spørsmål, for jeg opplevde tidligere, før du ikke kunne gjøre det, før du ikke kunne gjøre det i samme øydre, i dag er det mulig å legge inn en øydre,

[05:18 - 05:36] som inneholder både nivået du skal ta grinsen på, og stopplås-nivået, og det kalles en OCO-øydre rundt det, hvis du tar grins, så blir stopplåsen din annullert, og blir stopplåsen din utført, så blir den andre øydren din annullert.

[05:36 - 05:53] I dag er det mulig å gjøre det, men jeg opplevde det før det var mulig, hvor du måtte sette din som separate øydre, da kunne jeg oppleve at det gikk så fort, at fra det øyeblikket du la inn øydrene om å kjøpe, for eksempel hvis det var det du skulle gjøre, så rakk du ikke å få inn stopplåsen før den ble utført, hvis det var veldig voldtattilt i markedet.

[05:53 - 06:10] Men det er mulig å legge inn alt dette elektronisk i dag, så det skulle ikke være noe problem i sånne måter. Jeg har lyst til å starte, fordi jeg tenker på handelen i kontoret, eller kontoret hos, eller sågen min, eller en person som ikke vet hvem du er.

[06:10 - 06:27] Jeg tror jeg kan bare to av tre av utdannelsene dine, uten at jeg har sett på en cheat sheet. Men du er engelsk, har bodd hele livet ditt i Norge. Ja, nesten. Tre utdannelser, en av dem er psykologi,

[06:27 - 06:43] en av dem er statsvidenskap og... Økonomi. Du har økonomi og statsvidenskap. Jeg tok økonomi og statsvidenskap, det holdt jeg på med samtidig. Var det voksenheden av deg? Ja, det var... Altså, egentlig begynte jeg statsvidenskapstudiet

[06:43 - 06:59] mens jeg var i forsvaret. Og da var det brittisk forsvaret? Ja, og det var rett og slett for jeg trengte litt virkelighetsflukt, jeg trengte flukt fra det der jeg kunne bruke på hodet. Vi hadde jo mye tid, hvor man lå helt rolig,

[06:59 - 07:18] hvor ingenting skjedde, eller hvertfall timer om dagen hvor vi ikke var aktive. Og særlig når vi var på det som kalles deployeringer, altså hvor vi var ute, altså var i et annet land eller en konfliktszone eller noe sånt, så har du jo timer om dagen hvor du ikke gjør noe annet enn å styre i veggen.

[07:18 - 07:34] Og jeg brukte da den boken... Altså, hvis jeg ikke sov, så brukte jeg det da til å lese. Først så leste jeg militære temaer, altså ikke militær historie, men alt fra teknikker og ting vi kunne ha brukt for,

[07:34 - 07:51] på den måten. Men etterhvert så hadde jeg behov for å flytte hodet vekk fra det, og da begynte jeg å lese andre ting. Hvor lenge var du i forsvaret? Litt over tre år. Tre år bare? Så det er bare en kort tid av livet mitt, egentlig. Jeg har inntrykk av at jeg kjente det ganske mange år nå,

[07:51 - 08:07] og inntrykk av at det var kanskje ti år. Ja, og det er akkurat... Akkurat, altså veldig... En av grunnene er at jeg hefter folk veldig mye av den... Altså, det er en kort periode i historien. Hver gang noen gjør det, så pleier jeg å nevne det for dem,

[08:07 - 08:23] at de skal være oppmerksom på at dette er en veldig kort periode i mitt liv. Ikke sant? Men det er klart at når du er ung, og opplevelset til deg skal være ekstreme, så sitter de jo. Ikke sant? Akkurat som hvis du gjorde noe som skremte vannet deg i dag,

[08:23 - 08:39] så vil du nettopp ha glemt det om en måneds tid, eller kanskje ikke et års tid. Og hvis du er i en alder hvor du blir formet, så preger det deg mer enn den prosenten du utgjør av livet ditt.

[08:41 - 08:57] Men du var i... Var det Falskjermhenger? Det var der det begynte, ja. Også litt forskjellig rundt omkring, spesielt ca. Ja, så du kan si at jeg var egentlig veldig kort tid i Falskjermhengeren. Jeg var bare så vitt innom. Jeg gikk gjennom opptakskurset,

[08:57 - 09:13] og så fikk jeg prøve meg. Så det var... Jeg var svært, svært uerfaren. Men dette er jo bare CV'en din, men det tar litt tid å komme igjennom det, for du har ganske lang CV. Og når du kom tilbake da, så når du var ferdig utenom,

[09:13 - 09:29] så begynte du å jobbe i det egne firmaet, var det det? Nei, når jeg var ferdig med forsvaret, så traf jeg en venn av meg, og vi satt og tok en kaffe, og han fortalte om...

[09:29 - 09:47] Han hadde lest en artig historie nå i Bladet Fortune, det amerikanske Bladet Fortune, om en tannlege som begynte å handle guld. Og så fortalte han den historien så interessant, at jeg fikk låne bladet og leste...

[09:48 - 10:04] artiklen, og poenget med dette var at det var en tannlege som da... Han så at han betalte veldig mye, det var den gangen man brukte guld som plomber, og han betalte veldig mye for guldet. Han kjøpte langt over markedspris.

[10:04 - 10:21] Så han fant ut at han skulle kjøpe da guldet selv i stedet. Og så begynte han å gjøre det, men så fant han ut at han egentlig var veldig god til å finne de riktige tidspunktene til å kjøpe guld, som han drømte om, når guld var billig. Og det endte da med at han la ned praksisen

[10:21 - 10:38] og ble guldtrader på hele tiden. Og den historien, den på en måte tente meg. Og jeg tok da en... Noen dager etterpå, jeg bodde i London på det tidspunktet, så tok jeg en telefon til informasjonsavdelingen på London Metal Exchange.

[10:38 - 10:54] Jeg visste ikke at London Metal Exchange ikke hadde guld. Det var noe jeg oppdaget etterpå. Men jeg trodde det var det naturlige stedet. Og han på informasjonsavdelingen, vi snakket på telefonen, og etter et kvarter tid sa han,

[10:54 - 11:12] du, kan jeg få invitere deg på lunsj? Jeg var jo ikke vant til sånne ting. Så dagen etter så møtte jeg han nedi Leaden Hall Market i City av London. Og han spenderte da lunsj på meg og spurte hva jeg hadde drept meg av og sånt noe.

[11:12 - 11:28] Så tok han meg over gaten til en pub etterpå og presenterte meg for noen trøydere. Han fortalte litt av min historie som jeg hadde fortalt han. Og så er det en av de gutta som sier, du kom opp på meg i morgen på jobb. Kanskje vi har en jobb til deg?

[11:29 - 11:48] Så gjorde jeg det. Dagen etter så møtte jeg opp der sånn, og fikk jobb. Da fikk jeg jobb i det som på det tidspunktet var den største metalmegleren i London. Han hadde veldig lite gull for øvrig.

[11:48 - 12:05] Jeg var aldri borte mens jeg var der. Men de var veldig store i kobber, aluminium, sink, bly og tinn og disse tingene. Så jeg fikk jobb der, og det var rett og slett on the job training. Null utdannelse? Ja, så null utdannelse i forhold til det.

[12:06 - 12:26] Ikke det helte. Jeg hadde jo hørt om tilbud etter spørsel i ekonomistudiet, men jeg hadde jo ikke noe greie på dette. Sånn var det jeg kom inn der, og så plutselig så viser det seg at jeg har litt talent for dette her. Så sånn begynte det. Begynte det hele. Og så et år etter så reiste jeg tilbake til Norge på sommeren.

[12:27 - 12:44] Min mor levde fortsatt, og hun var fortsatt ved britske ambassaden i Oslo. Det gjorde at hun var på jobb på dagtid, og jeg hadde ikke noe å gjøre, så da dro jeg ned på Oslo Børs, for jeg hadde hørt at det var en børs i Oslo. Og fikk adgang til biblioteket der.

[12:45 - 13:04] Det viser seg at der var det så stille. Der var det så få folk, at når noen gikk inn på biblioteket der, da fikk Børs-kommissæren, som det het i de dager, han fikk beskjed om at nå er det noen som er inne på biblioteket vårt. Altså nå er det besøkende her. Så han kom ut og hilste på meg.

[13:04 - 13:22] Han kom inn på biblioteket og hilste på meg. Spurte hvem jeg var og alt mulig sånn. Jeg fortalte det der. Hva jeg drev med, og om det var greit at jeg kikket på norske aksjekurser, norske selskaper og prøvde å forstå det. Ja, det var velkommen til det. Så jeg kom da ned ved lunstide hver eneste dag,

[13:22 - 13:39] så dro jeg ned der, altså midt på dagen. Og hver eneste dag i lunsjen kom han inn og snakket med meg. Og på fredagen så spurte han, du kunne ikke tenke deg å ha en jobb for meg. Jeg trenger noen som kjenner folk i City. Og de hadde jeg etter hvert begynt å få et kontaktnett på,

[13:39 - 13:55] selv om det var relativt lite. Men som har litt andre ideer, og som har sett litt andre ting. Og så tenkte jeg at dette er antageligvis den eneste gangen i min karriere, hvertfall sånn som jeg kunne se den for meg.

[13:55 - 14:11] Jeg hadde jo på en måte ønsket å drive med trading. Hvor det er aktuelt å se en børs fra en siden. Men det kan være nyttig å ha sett en børs fra en siden. Forstått en børs, hvordan det virker. Så jeg gjorde det. Og da hadde du startet oppsjonstrading?

[14:11 - 14:28] Nei, nei, nei. Det var mange, mange år etterpå. Så dette her er i 81. Og så er jeg der et års tid, og i løpet av det året så treffer jeg en kar som heter Dag Fugt, som var den første mannen i Norge

[14:28 - 14:44] som drøv med teknisk analyse. Og han kom hver eneste dag for å hente kursark på børsen, disse kurslistene, som han da tok tilbake til sitt kontor, som lå nederst i Kaluhan, akkurat med Kaluhan-Dronningens gate,

[14:44 - 15:01] første kvartal der, og lagde et chart. Og vi pratet hver dag, og jeg hadde jo noen erfaring fra dette her selv, for dette var jo ikke, dette brukte man i London, altså det var en av de første tingene, og jeg spurte disse treene om det,

[15:01 - 15:19] allerede på pubben spurte jeg om det, for jeg kom jo da med, jeg drev jo og lærte meg fundamentalanalyse gjennom studiet, og snakket om det der, og de viste et varepåle av det der, og det brød det seg veldig lite om. Så spurte jeg, hva bruker dere?

[15:19 - 15:35] Og da sa de det er de sop-chart. Så sa jeg, hva er det det gjør? Det er grafisk vis i tilbudet etter spørsel. Den tilbudet etter spørsel som ikke vises på chartet, den er ikke i kursen, den bryr ikke kursen seg om, så den er ikke vi interesserte i.

[15:35 - 15:52] Og sånn var det jeg kom bort i det, helt tatt. Men var det charts, altså hadde du charts i Market Handout, eller var det? Du tegnet dem selv. Du tegnet dem selv. Men jeg tror Rudolf Hof har også abonnert på noen chartserviser også, så jeg fikk sikkert noen kopier av det, men jeg lagde mine egne da.

[15:52 - 16:08] Men ble ikke det en business at det ble? Jo, men jo, så du kan si at dagfunkt da, jeg drev da og solgte, han solgte ikke et chart, han solgte en rådgivningstjeneste, og hadde på en måte de største norske porteføljeforvalterne som kunder, altså de virkelig store,

[16:08 - 16:25] de gutta der ute, og et håndfull, hva man kaller det, rike privatpersoner. Så jeg begynte hos han, og han sa til å føre dette her for ham, og så ser jeg, hvorfor, kanskje vi skal ta dette her et skritt til,

[16:25 - 16:41] om vi lager en kursdatabase, for han hentet jo et ark hver eneste dag, en ny kursliste hver eneste dag, og så begynte han å tegne dette her selv. Og her er den der greia som jeg har vært veldig heldig med, gjennom hele karrieren, det er at når jeg har hatt noen over meg,

[16:41 - 16:57] så har det vært folk som har latt meg løpe med ballen. Du kan være så god du vil, og ha så mye ambisjoner du vil, og så mange ideer du vil, men hvis du ikke har noen som lar deg løpe med ballen, så stopper du jo alt. Og da har folk låpet meg løpe med ballen, og han sier, ok, greit,

[16:57 - 17:14] hvordan har du tenkt å gjøre dette her? Og så vet du hva, jeg kom bort til en karen mens jeg var i militæret, han drev ikke nok med avlyting og sånt, han var helt rå med datamaskiner og dataprogrammer, han kunne skrive alt mulig rart. Og så spurte han om jeg kunne få tak i han, ja, det kunne jeg.

[17:14 - 17:31] Så endte det med at jeg dro til England, på en sånn fact-finding mission, fikk tak i han, jeg tror vi var nedi Bournemouth, jeg fikk tak i han, og han kunne definitivt skrive et sånn program. Men da er det et kjartetegnet program. Ja, men han sa, du har nødt til å teste inn kurser og sånt,

[17:31 - 17:47] men vi lager et program, og du kan få de indikatorene, de matematiske indikatorene, så lenge du kan beskrive dem matematisk, så skal jeg programmere dem for deg. Ikke noe problem. Og så kom jeg tilbake en tid dag, og så får jeg da vite hva han Richard, som han heter,

[17:47 - 18:03] han foreslo da hvilket type hardware vi skulle ha, noe som heter Northstar og en fargeskjerm, jeg var ikke vanen med fargeskjerm den gangen, det var bare sånn monokromme skjermer, men det var en fargeskjerm som jeg tror var omtrent halvannen meter dyp, eller noe sånt,

[18:03 - 18:21] det var jo sånn at sekretæren på andre siden av bordet, vi måtte liksom flytte seg litt til siden, for jeg måtte ta den skjermen. Og så, så jeg reiste rundt da, i Europa, plukket opp deler til denne her, og software, og så var det å ta, å gå og ta alle kurslistene vi hadde,

[18:21 - 18:37] og da tok vi tre år med daglig data på Oslo Børs, en sekretær som heter Berit Dalsenger, og vi, ene tastet og den andre leste, og så byttet vi om, og så tastet vi inn alle børskursene, altså alle kursene, på alle selskapene på Oslo Børs. Og det var den første databasen?

[18:37 - 18:54] Det var den første databasen, det eksisterte ikke noe databaser på norske børskurser. Forståelig. Ja, men en gang må det være den første, men du vil jo tro at det ville vært børsen. Men hva skjedde med de her arkene, altså de kursene, lå de bare i bok?

[18:54 - 19:10] Nei, de lå enkeltvis, de lå i svære hebber, det var en kursliste for hver dag. Altså, når jeg jobbet på børsen, måtte jeg kalkulere, det var den første tingen jeg gjorde på børsen, faktisk, det glemte jeg. Jeg var den eneste som kom på, at vi kalkulerte med en sånn bordkalkulator, en vanlig bordkalkulator,

[19:10 - 19:26] så hadde vi jo kalkulert indexen, og så hadde du trykkeri i kjelleren på børsen, og der sto det en kar med tryksverter på hendene og dunket deg på den hvite skjorteskulderen din, og sa, nå må du bli ferdig, for nå har vi dårlig tid. Mens du drev og kalkulerte, så svetten spruta,

[19:26 - 19:42] du måtte kalkulere indeksen. Og så kom jeg på at, jeg er sikker på vi ikke kan gjøre dette på en litt bedre måte. Og så var det noe som, jeg tror det var Texas Instruments, TI-59, fikk jeg, vet du hva, det måtte opp i styret på børsen, for at jeg fikk lov å kjøpe den.

[19:42 - 19:58] Kalkulator, ja. Og så programmerte jeg indexen, slik at du kunne bare teste inn kursen, og så var det sånne strips, for å regne ut kursen. Så du kan si at jeg sendte børsen med et smell rett inn i dataholderen med de greiene,

[19:58 - 20:14] og senere, så var det, så tror jeg jeg fikk, da var jeg selvfølgelig opp i styret igjen, men det var sikkert mange måneder senere, da var det Hewlett Packard 49, tror jeg det het, og den hadde noen minnebrikker og noen greier,

[20:14 - 20:30] den gjorde det i hvert fall litt lettere, enda litt lettere. Så jeg liksom førte børsen på en måte inn i dataholderen med det der. Men så hadde de jo ikke noen kursdatabase, for de hjalp jo bare indexutregningen den dagen, og så inn i den så lå jo selskapene, og vektene, og så videre,

[20:30 - 20:47] og ikke sant, og divisoren helt til slutt, og her måtte man ta hensyn til utbytter, og alt mulig. Men i hvert fall, så sånn ble børsindeksen, revolutionerte børsindeksutregningen, for å si det på den måten. Men hvor mye lettere var det å tjene penger da? Hvis du tenker at det var ikke et menneske som gjorde teknisk analyse?

[20:47 - 21:03] Nei, egentlig var det vanskeligere. I Norge? Absolutt. Nå har ingen gjort teknisk analyse? Ja, men det hadde ikke noe med det å gjøre, det var en gutteklubb der. De var ikke interesserte at noen kom inn. Var det fortsatt open cry da, at de står opp til å kjøre sånn?

[21:03 - 21:19] Ja, ja, det var to opproper om dagen, ikke sant? Og det var en karriere som regjerte Kjell Ulriksen, regjerte i børsalen. Han var sjef. Og han var det, han var flinkere enn noen, han var mer aggressiv enn noen, og var flinkere enn noen, og hadde megleselskapet han representerte, var Fondens Finans,

[21:19 - 21:37] og de var på en måte, the Casanoff, jeg sier kanskje ikke så mye for norske lyttere, men Casanoff var liksom Hoffuds megler i London. Og sånn var Fondens Finans i Norge, de hadde alle. Men Kjell Ulriksen han rulet der nede,

[21:37 - 21:53] absolutt rulet. Og så var det slik at meglerne kunne selv bestemme om det skulle komme flere meglere inn, og hvem som skulle bli meglere. Så du burde jo helst ha, etternavnene på de fleste av disse her hørtes jo som du ropte opp en skoleklasse, for de hadde så mange etternavn. Altså du burde helst ha en 3-4,

[21:53 - 22:11] hvis du skulle være der nede. Men de folkene der nå, Kjell Ulriksen er jo et kjent navn, men hvor mange av dem feida når systemet endret seg? Klarte de å? Nesten alle. Nesten alle. Så de hadde bare liksom. Ja, men altså Kjell var veldig god på det han var god på.

[22:11 - 22:29] Men det er klart at når børsen da, mange år senere gikk helt data. Altså hvis du er en flåtrader, og bruker på en måte emosjoner og din egen presence til stedeværelse, påvirker på en måte det som skjer,

[22:29 - 22:46] så får du ikke gjort det gjennom en dataterminal. Han var rask, han så ting, han så med mikro og hva andre gjorde, og kunne på en måte bruke det. Men når du sitter og ser i en dataskjerm, så får du lite av den informasjonen.

[22:46 - 23:02] Det finnes informasjon der også, som kommer, som man egentlig ikke tenker på. Men den var det han. Altså han var helt suveren der nede. Så kom Jan Petters Visner, og han var på en måte en young buck som dro til. Ja, han gjorde det, virkelig.

[23:02 - 23:18] Han dro virkelig til. Han var frisk blod der nede, for det var eneste som turte å gå opp mot Kjell Ulriksen. Dette utnyttet jo Kjell Ulriksen, han utnyttet på en måte menneskelige svakhet, som lå i det, og prestige og mye sånn.

[23:18 - 23:34] Så han var jo, han vant, de duellene vant Kjell oftere, han tappte for å si det, vesentlig oftere. Men Jan Petters Visner var definitivt et veldig frisk blod som kom inn der.

[23:34 - 23:50] Absolutt, for da kom det noe nytt. Og det var ikke mye nytt som kom inn der, egentlig. Men det var en gruppe med meglere, flere kvinner, som,

[23:50 - 24:06] så det var på en måte et interessant samfunn, men meglebransjen som så den, altså finans i Norge var ekstremt kontrollert. Det var jo kontrollert, altså det var boken av Havresekken. Men hvem var det som var powerplayeren da? For nå er det jo veldig vanskelig å si det.

[24:06 - 24:23] Altså fondsfinansiet var nummer en. Absolutt nummer en, så var selvfølgelig bankene store. Da var det den norske Kreditbank, og Kreditkassen og Bergen Bank, de representerte, de var store der nede. Var det ikke noe som hette Oslobankene? Jo, men den tror jeg aldri hadde sett på Oslobørs,

[24:23 - 24:39] det var jo en bank som ble startet i Oslo, men den hadde vel aldri, så vidt jeg vet, jeg kan ta feil, men jeg tror ikke den hadde sett på Oslobørs, men den var jo notert på Oslobørs. Men noe sånn som ditt liv har utviklet etter da,

[24:39 - 24:57] så ganske langt unna børs, og så vidt jeg vet, det er ikke en stund siden du har handlet aksjer, i hvert fall i tradingform. Ja, det er det. Var det noen som drev, eller var det et klart skift for deg når du gikk til Melkvide og bestemte?

[24:57 - 25:13] Jeg kom jo fra en tradingmiljø, hvor det var likviditet, og prisen på kobber, som da er det viktigste av de industrielle metallene, for eksempel på det tidspunktet brukte de alt, bilindustri, jernbane,

[25:13 - 25:30] ammunition ble brukt, elektriske kabler, alt. Så der var det jo stor konkurranse, og det markedet var jo på gulvet, selv om jeg aldri var på gulvet, eller jeg var nede på gulvet, men jeg var ikke gulvmegler, var egentlig der nede for å se, men jeg satt oppe.

[25:30 - 25:47] Så jeg lærte jo på en måte dette her i et market som, for det første ikke bare hadde to opprupp om dagen, men som handlet hele dagen. De hadde jo opprupp der også, men markedene handlet kontinuerlig, og det var det hele verden på en måte, som kjøpte og solgte litt.

[25:47 - 26:03] Kjøpte og solgte hva? Ja, en ring, det kalles ikke en pitt, fordi pitten da går ned, men på landet Metal Exchange var det ringer, og det er sånn sofa-grupper i ring, rett og slett, der satt folk. Det var to lange sofaer, eller budesofaer,

[26:03 - 26:19] altså budenehånder, hvor gutta satt. Men var ikke, jeg synes finansrelaterert er mer romantisk da, det at du kunne se hvem du dela med, og jo, altså, altså, characters, altså folk med,

[26:19 - 26:38] altså det dykket jo opp navn, om du vil, ikke sant? Altså noen av disse her var mer, jeg vet ikke hva, flamboyant, hva blir det på norsk, er det fargerik, eller noe sånt? Flamboyant. Ja, ikke sant? Altså, var høyrøstede og gærne,

[26:38 - 26:55] og noen var sint og alt mer, så folk hadde sin karakteristika da. Det er vanskelig å si at noen er sint på den andre siden av en dataskjerm, når du ser kursene, ikke sant? Du tror det, men folk blir jo det da også. Men jeg vil ikke si at det var romantisk, fordi egentlig så var det jo,

[26:55 - 27:11] altså det var ikke noe spesielt, det var mer enn det, det var ikke noe spesielt, altså det der å være i finans, var ikke noe kult og hot. Det kom først etter The Big Bang, når man tilhørte amerikanske banker å etablere seg i, eller utenlandske banker,

[27:11 - 27:28] så å si det på den måten, men vestlig var det amerikanerne som kom, og tyskerne i London. Da begynte ting å bli kult, for da begynte lønningen å komme, for det var en vittig lønninger, altså over natt. Husker du hvordan år det var der? The Big Bang, nei, husker ikke farten. Jeg har aldri hørt den termen.

[27:28 - 27:44] The Big Bang, det var vel sent på, hva kan det være? Det var vel midt på 80-tallet, tenker jeg. Kanskje sent på 80-tallet, men da ble det helt alt snudd opp ned, for amerikanerne kom inn, store investmentbankene fra Chase, Chase Manhattan Bank,

[27:44 - 28:01] og det som er JP Morgan i dag, og andre, og de skulle ha topptalenter, og de betalte hva som helst, og folk hev seg på, og det måtte ha vært før 87, mange hev seg på, fikk dobbelt og tredobbelt lønningene sine, da plutselig ble det kult.

[28:01 - 28:18] Da plutselig så du meglere som kjørte sportsbiler, og sånn, og før det, så var dette veldig low key, det var ikke noe kult yrke, i London, Vel Amerika. Men etter The Big Bang, så endret det seg voldsomt,

[28:18 - 28:34] hele kulturen endret seg voldsomt, ble mye mer aggressiv. Datamaskinene kom inn. Nei, nei, egentlig ikke, det kom først senere, du begynte å se datamaskinene, men det ble ikke noe fart i det, og så fikk du smelten i 87, og etter det, jeg mener at det er det,

[28:34 - 28:50] jeg håper ikke jeg tar helt feil med årene her, men jeg var jo ute av London lenge, jeg var jo på dette tidspunktet i Norge, og da plutselig fikk, og det man ikke var forberedt på da, det var at folk ble sparket i samme fart, i samme takt.

[28:50 - 29:07] Så de som hadde tjent voldsomt, og virkelig følte, og hadde lagt seg til en høy livsstil, dyre lån, alt dette, bum, så var det borte. Og amerikanerne hadde ikke sånn der, det var ikke noe sånn seksmåned lønn, eller ett års lønn, eller et eller annet sånt, så bum, du var ute på dagen. Du var heldig hvis du ble betalt ut uken.

[29:07 - 29:23] Det var en helt annen greie. Husker du hvor du var på, hva det kalles, blekk, whatever, på 87 når det smart. Hvor jeg var? Ja, husker du? Jeg husker, jeg lover det. Jeg husker det, dagen. Ja, altså da hadde jeg startet oppsjonsmarkedet,

[29:23 - 29:39] og vi var jo i gang med det, så jeg skal love deg, husker hvor jeg var. Ja, kan du klare det? Hvordan var den dagen? Du kan si at, man nesten går tilbake til før weekend, fordi på fredag, altså fredag den 16. oktober 1987,

[29:39 - 29:56] så, altså jeg har trodd at markedet sto for fall. Jeg har gått over en måned og ventet på et fall i markedet, og har ikke vært villig til å kjøpe dette i det hele tatt. Og så den 16. oktober,

[29:56 - 30:12] da faller Dow Jones-indeksen 100 poeng. Altså det er ekstremt mye, altså var den gangen ekstremt mye, vi har jo ikke sett maka omtrent. Og tenkte at her er det endelig, dette er fallet mitt, dette er det jeg har ventet på. Så jeg ringer,

[30:12 - 30:29] jeg drev også og handlet terminer og oppsjoner i Chicago, på S&P 500. Det var ingen andre som drev med i Norge, jeg var den eneste i Norge som hadde det abonnementet på Reuters-terminalen min, hvor jeg kunne se disse tingene. Det skal vi vise deg veldig viktig uken etter.

[30:30 - 30:47] Og så ser jeg dette fallet, og så ringer jeg over til megleren min i Chicago, og så ser jeg disse kjøpsoppsjonene, jeg husker ikke akkurat hvilken streik de hadde, hvor ligger det, hvor handler de nå? Og så sier han de handler sånn 7-8 dollar stykke.

[30:49 - 31:06] Og dette er desemberoppsjoner, altså som forfaller i desember 1987, og vi er nå 16. oktober 1987. Og så kjøper jeg meg opp, eller jeg gir inn en åidre, sånn er det, det husker jeg. Jeg gir inn en åidre, kursen var ikke bra nok,

[31:06 - 31:23] eller det var ikke lav nok. Jeg gir inn en åidre, og merke det har ikke falt 100 på dette tidspunktet, for jeg er fortsatt på kontoret, og det kontoret var oppe i Teatregaten i Oslo. Og så den dagen er det flom i Oslo, og venninnen min sin bil er støkket ut på dronningen, og vi må dra og hente den, og enden man kjører den der lange brygget inn,

[31:23 - 31:42] mens vannspruten står til begge sider, for å få reddet bilen hennes. Og når jeg kommer da hjem, så blinker telefonsvareren min, og så trykker jeg på den, og da får jeg filen fra han i Chicago, som sier at du har kjøpt x-antal oppsjoner til 7,5 dollar.

[31:42 - 31:59] Så tenkte jeg, jøss, der var jeg heldig. Det tenkte jeg hele tiden, jeg gikk på tekst-tv og så hvor mye av markedet var ned, og da tenkte jeg, jeg var kanskje ikke så heldig likevel. Så kommer, ikke sant, så kommer mandagen, og alt er jo rolig på mandag i Oslo,

[31:59 - 32:15] det skjer ikke noe spesielt, jeg tror markedet er litt ned, men det er ikke noe skrekkscenario i Oslo. Og så kommer kvelden, ikke sant, på mandag, hvor markedet faller 508 poeng. Dow Jones-indeksene faller 508 poeng, det er total panikk.

[32:15 - 32:33] Og jeg tenker, jeg har kjøpt kjøps-oppsjoner på fredag, og markedet har akkurat fallet, altså Dow har fallet 508, jeg gidder ikke en gang å se hva de har vært. Det er ikke noe vits å en gang å se, bare de pengene er tapt. Det blir merke om det, men vi er litt sånn der. Samtidig har vi en ganske stor oppsjonsbok,

[32:33 - 32:49] for vi har jo stilt oppsjoner på alle mulige norske aksjer, og vi kan ikke gå short. Så du kan si at hvis vi ikke fikk solgt flere oppsjoner, men det gjorde vi aldri, så naturlig var du lang, og vi vet at dette er ikke bra. Dette er ikke bra. Begynte å kumpe.

[32:49 - 33:05] Hva sier du? Nei, vi hadde nok penger til at vi ikke var ... Vi har gått med penger, men vi var vel ned noe sånt som ... På kapitalen vår var vi ned ... Jeg hadde nå fått med meg to av Norges største industribedrifter, i rette selskapet.

[33:05 - 33:21] De hadde kommet til meg da de hørte at jeg hadde tenkt å starte et oppsjonsføretak. Så det var Hafslund og Orkla, uavhengig av hverandre, slik at de eide halvparten av virksomheten. I hvert fall så ... Vi taper, jeg tror det er 3,5 millioner kroner,

[33:21 - 33:38] nå er vi ned den dagen. Det er jo ingenting vi kan gjøre med det, fordi det er bare ... Når vi kommer på jobb neste morgen, kommer inn på jobb, kollegaen min Bjørn, han ser liksom helt sånn 1000-yard stare inni skjermen

[33:38 - 33:56] for hvor dette er åpner, og jeg sier det er ikke noe å gjøre. Det er ikke noe å gjøre her. Vi gjør ingenting på disse nivåene. Slapp av. Det er ikke noe vits å gjøre. Det er totalt ... Så den dagen var jeg invitert på lunsj ned på Oslo Børs. Og da hadde jo ... Den lunsjen var jo avtalt før det smalt,

[33:56 - 34:13] for å si det på den måten. Så når jeg kommer ... Det var det der med Kjell Frønstad. Så når jeg kommer ned på Oslo Børs, så tror han at jeg ikke har fått med meg nyhetene, fordi han har jo ikke tenkt at jeg kommer til den lunsjen. Det er jo ... Markedet er jo i fullpanikk. Altså, Oslo Børs er jo åpnet ned 20%,

[34:13 - 34:29] ikke sant? Men jeg har tenkt å spise lunsj. Jeg spurte hva det var for noe. Jeg sa at det ikke var vits å bli en del av det kaoset. Ikke noe vits å bli en del. Planen er å gå tilbake igjen på jobb, og så ser vi på det når jeg er der nede. Du ventet på amerikanske åpninger? Nei, jeg ventet ikke på det. Jeg ville ha ...

[34:29 - 34:47] Altså, det var ikke noe vits å begynne å surre rundt med Oslo Børs mens det var ned, si 17%. Jeg visste at det skulle lenger. Det var ikke noe ... Ikke sant? Du kunne ikke gå short likevel. Så hvis jeg skulle kjøpe det, så skulle jeg i hvert fall ikke kjøpe det. Nei, jeg trodde det fortsatt skulle videre ned. Så i hvert fall, jeg har lunsjen med kjelfønstral,

[34:47 - 35:05] og går tilbake igjen på kontoret, og nå begynner vi å se på det. Og alt som vi synes har falt ekstremt mye, altså sånn unormalt mye, og nå snakker vi bare om de store selskapene på børsen, toppselskapene på børsen, der begynner vi å kjøpe. Og sånn går den dagen.

[35:05 - 35:22] Vi stiller da, og så stiller vi priser på oppsjoner. Skruer opp volatiliteten, stiller priser på oppsjonen. Og så åpner da den amerikanske markedet. Det sitter jo alle og venter på, at det skal åpne. Og det er jo, det finnes jo ikke noen priser i norske aksjer. Men så skjer det den tingen,

[35:22 - 35:39] at på grunn av det som heter order imbalance, det er så mye salgsordre i den amerikanske markedet, at de klarer ikke å åpne. Men i Chicago, så er S&P 500 Future Pitten, den er åpen. Den er det ikke noe order imbalance på.

[35:41 - 35:59] Men Gjett, som jeg nevnte i sted, Gjett, hvem er den ene som har det abonnemange i Norge? Det er meg. Så i den blindes rike er den ene øyde konge. Jeg har øye på hva som faktisk... Så når de ser plutselig at Dow Jones-indeksen går opp, og jeg ser Future-indeksen i Chicago være veldig langt nede,

[35:59 - 36:15] så vet jeg at det er bare en forsinkelse i Dow. Og så ringer alle oss og stiller vi, ikke sant? For vi sier at vi er villige til å stille. Vi stillte ting som Norsk Hydro, Saga Petroleum, DNC, de store aksjene, der er vi villige til å stille. Toveis Market kjøper oss hele kurs. Alle.

[36:15 - 36:31] DNC, Bergen Bank, Kreditkassen, alle meglerhus ringer oss for å få toveispriser. Og der sitter vi og priser, og kjøper og selger aksjer så det spruter utover hele kvelden. Og på to kvelder så har vi mer enn tatt igjen de etapet.

[36:32 - 36:48] For vi er den ene øyne vi. Vi ser faktisk hvor dette her skal før andre forstår hvor det skal hen. Så vi har den der unike, for å si det på den måten, det var ikke lenge etter at alle hadde det. Men den gangen var det helt unødvendig, sånn skulle man ikke se på i Norge,

[36:48 - 37:06] for det var norske aksjer, og norske bedrifter hadde ingenting med amerikansk å gjøre. Man forstod på en måte ikke at man var en del av verden. Men så det ble faktisk en veldig bra greie ut av det. Så hele greia gikk bra. Du gikk i pluss. Vi gikk i pluss. Vi gikk ordentlig i pluss.

[37:06 - 37:22] Da jobbet du for deg selv. Da hadde jeg startet Morgate Options. Da hadde du solgt det forrige selskapet. Nei, du kan si jeg hadde Morgate som ble startet da. Det forrige selskapet, det fukt av fukt som drev med analyser, jeg ble partner i det,

[37:22 - 37:38] og så ble det kjøpt av kreditkassen, det som er i Nordea i dag, i 1983 for 12 millioner kroner. Og i 1983 var 12 millioner kroner faktisk penger. Og jeg hadde en bindingstid på fire og et halvt år etter det, og etter at den var gått ut, så startet jeg dette.

[37:38 - 37:56] Så jobbet du i kreditkassen? Nei, eller jeg jobbet for dem, ja. Men jeg fortsatte å jobbe i fukt av fukt, men det var 100% eget av kreditkassen. Og så etter alt du har gjort her, vet du, Ja, og så har vi, ja, altså hvordan markedet fortsetter utover det husker jeg ikke engang,

[37:56 - 38:12] men det var jo så store tal som stuste rundt, i hvert fall for den tiden, i det der, men vi kom bra ut av det der da, for å si det på den måten. Men vi jobbet hardt da, vi stilte jo, vi satt jo der fra tidlig morgen til langt ut på kvelden,

[38:12 - 38:28] og stilte priser i opsjoner og aksjer og alt som var, og det var ingen andre som ville, ingen konkurrerte med deg, men de ville en gang, tog på seg den rollen, og driv med det, for det var jo helt galskap. Altså, norske meglehus er jo på en måte ikke risikotagere,

[38:28 - 38:45] de vil jo at andre skal ta risikoen for dem. Så når det kom noen som var villige til å ta risiko, så var de jo mer enn fornøyd med det. Så du har suttet på jobb som en market maker, eller noe av lignende annet, en veldig aktiv trader under 87-krasjen, Asiakrisa.

[38:45 - 39:01] Long term capital management, for ikke å glemme den, for den var svær. Dotcom, og så 9-11. Ja, og finanskrisen. Finanskrisen, og så noen neste finanskriser som kommer snart. Ja, og så sovereign debt crisis, alle sammen.

[39:01 - 39:17] Hva er den verste dagen, eller den verste perioden du sitter i nå? Jeg tror den som var mest skremmende var Asiakrisen, fordi det gikk så fort.

[39:17 - 39:33] Da satt jeg jo i bank og ledte all tradingen og var sjef for markets i bank. Det gikk så fort da, at du visste ikke, når en bank, uansett hvor det var i verden, ringte deg opp og ville ha en pris,

[39:33 - 39:50] for eksempel dollar igjen for 5 millioner eller 10 millioner dollar, som er helt vanlig i de dager. Innen du, altså når du, dette brukte du, altså enten som regel gikk dette på Reuters Dealing, eller noe som heter EBS, og i det du trykket, altså mine eller yours,

[39:50 - 40:07] altså jeg kjøper eller jeg selger, eller han gjorde det av deg, det gikk så fort at vi visste ikke hva tallet foran kommet var. Så fort gikk det. Ja, at dollarene i 5-10 måneder. Ja, ikke sant, altså det kunne vært 117, men innen du var ferdig så liksom,

[40:07 - 40:23] hva var det jeg gjorde i den handelen? For det gjorde den fortsatt, ikke sant i decimaler, men fordi ting gikk så fort, så, altså det spant som en sånn, hva heter det for noe, enarmet banditt foran deg, og det har jeg også opplevd med faktisk antall handler jeg har gjort, en gang, da tyske finansministeren gikk av.

[40:23 - 40:39] Hva at det spant? Ja, altså da var, da hadde jeg, da satt assistenten min ved siden av, fordi da hadde vi ikke automatisk utregning av nettopposisjon, og assistenten min, han så på skjermen ved siden av, så så han deal-loggen min etter hvert som jeg handlet,

[40:39 - 40:56] og da sa han sku da at, da handlet jeg i euro-dollar, det var når Dominic Strauss-Kahn, nei, var det det? Nei, ikke Strauss-Kahn, det var ikke det, jeg husker ikke hva, hadde franskaktig namn, gikk av. Ja, ja, jeg vet ikke. Men i hvert fall, da gikk det så vanvittig fort,

[40:56 - 41:12] at han klarte ikke å følge med, han prøvde å finne ut, jeg sa prøvde å finne ut innen 5 millioner euro, altså 5 millioner dollar, hvilken vei jeg er, for da sitter jeg bare og trader. Telefon-trader, eller skjermtrader, eller? Nei, begge deler faktisk,

[41:12 - 41:28] fordi jeg har brokerer som roper også, men det vesentlige gikk på et system som heter EBS, altså Electronic Broker Services, som var den gangen største valutahandelssystemet i valuta, og vi hadde rett og slett problemer med viteposisjonen,

[41:28 - 41:46] altså for jeg bare handlet, jeg hadde vært, det verste var, jeg hadde vært ute til lunsj den dagen, sammen med representanten, Europa-representanten, ikke Europa, men han som dekket Skandinavia for EBS, og så gikk vi tilbake til banken, og akkurat i det vi kommer inn så smelter det, altså da melder han sin avgang,

[41:46 - 42:04] og helvete er laus. Og jeg setter meg ned, og da er det på, han sa, dette her er nesten utrolig, så han sa, men jeg skal la deg være i fred, så du kan steppe vekk mens jeg holder på, og da pågikk det i nesten to timer,

[42:04 - 42:20] og på de, nei, ja, eller i tima 40, og da hadde jeg gjort, tror jeg det var 365 handler, og som høres ganske mye ut. Var du oppe da? Ja, jeg var det. Men er det i sånn Magnus Carlsen-mådes,

[42:20 - 42:36] du bare har en følelse før? Nei, du ser nivåer og føler ting, og bare er, du er veldig til stede, for hvis du ikke er til stede, så blir du påkjørt, og så er det over. Men... Men det er vanskelig å forstå, for en person som ikke har satt det med

[42:36 - 42:52] å ha vært market maker, eller å ha hatt så store posisjoner, så mange posisjoner. Hva er det du ser etter? Nei, altså, jeg kan sammenligne det med, jeg husker en venn av meg, og jeg gikk ned på en idrettsplass som grenset til i 18, da jeg var barn.

[42:52 - 43:08] Og han plukket ut alle bilene, og sa, det er en Opel, det er en Ford, det er en Volkwagen, og så videre. For meg var de bare biler, jeg så at de så forskjellig ut, men jeg kunne ikke noe om dem. Men etter å ha studert de der bilene over noen dager, så kunne jeg også si det. Og sånn er det litt med marketing, det tar kanskje litt lenger tid.

[43:08 - 43:24] Men hvis du ser lenge nok på det, så finner du på en måte en rytme, et mønster, og så videre, i det. Det er vanskeligere i dag, enn det var den gangen, synes jeg. I hvert fall i det veldig korte bildet, fordi det er så mye støy i dag. Det er så mye datastøy. Mens den gangen var det ikke,

[43:24 - 43:40] på langt nær, da var det mye mer genuine ådre, ikke sant, alt sammen som gikk gjennom, og det var ikke folk som prøvde å dytte markedet i en eller annen retning, for ingen som hadde tid til. Ja, er det det nå da? Ja, ja. I dag er det hele tiden. Hele tiden. Hver eneste dag, hvert eneste minutt,

[43:40 - 43:56] hvert eneste sekund, så er det noen som driver og dytter på, og prøver å finne ut svakheter i markedet. Algoritmer som rett og slett er ute etter å se en eller annen svakhet, og skype på markedet hvis det kan. Men det er ikke dumme på den måten at de pinger, som de heter, pingen kommer fra ubåtsspråk,

[43:56 - 44:13] ikke sant, når båten ligger over med sonar, og man leter etter dem, og så pinger de for å se om de får ekko, ikke sant, fra metall. Og sånn gjør de med ådrene dine. De sender bittesmå ådre, ufattelig frustrerende, for deg som prøver å gjøre

[44:13 - 44:29] et ordentlig volym. Så sender de bittesmå ådre inn, for eksempel 1000 euro, ikke sant, når du ligger der med en ådre på en million eller to millioner, og så kommer de og pinger med det der. For han prøver å finne ut, er du reel, eller er du en av disse som

[44:29 - 44:45] bare flykter seg med alle priser som foregår. Så finner han at du er, ikke sant, og så pinger han deg, og så står du der fortsatt. Ah, da er du genuin, da er du antageligvis en ordentlig ådre. Nå prøver han å utnytte deg. Så hvis du er, la oss si,

[44:45 - 45:02] du er selger på kurs 20, så går han, selger 19,9 rett foran deg, med et mindre beløp. Hvis han nå får solgt der, la oss si at han får solgt, la oss si at du ligger der med to millioner, han legger seg der med 100 000, ok? Så selger han 80 av de 100 000,

[45:02 - 45:18] og får kjøpt de tilbake billigere. Nå flytter han, ikke sant, nå øker han den der til 100 000 igjen, får kjøpt tilbake billigere. Du får ikke gjort noe, fordi han ligger der og sørger, ikke sant? I det han blir påkjørt, med mer enn 100 000, så bråsner han seg, for han har et kjemperask system, og selger det til deg.

[45:18 - 45:36] Han risikerer bare at kursen går fra 19,9 til 20, mens han kanskje henter fem ganger så mye hver gang han tjener penger. Så han kan faktisk gjøre denne lupen mange ganger, men det er ingen nytteverdi i han, what so ever, for ekosystemet markedet.

[45:36 - 45:53] Han tilfører ingenting. Han er et skadedyr kun. Men nå er jeg vel på sånn, vi har kommet til Asiakrisen, men det er interessant, fordi at ... Asiakrisen er som sagt spesiell,

[45:53 - 46:12] for det skjer ting i Asiakrisen som på en måte kun har vært life changing for meg. Men det ene er at det går så fort, at du omtrent ikke vet hvilket hovedtall du har handlet til.

[46:13 - 46:31] La oss si at du handler i en aksje som har kurs 300 før du klarer å få bekreftet den som er kursen 200. Men hvis det er en annen dag som er spesiell, der du har kanskje unike forutsetninger i å bare kjapp analysere 11. september, satt du foran skjermen da?

[46:31 - 46:47] Nei, da befant jeg meg, akkurat når det skjedde, nei, da var jeg i Holmestrandsnøllen. Da var jeg på vei ned til Jarlsberg flyreflats for å hoppe fallskjerm. Så du har ingen forhold til ... Jo, jeg var fortsatt sjef for tredingen.

[46:47 - 47:04] Ja, hva du gjorde da? Ja, det var sjefen hadde bestemt ... Sjefen hadde blitt kontaktet av flytogemagasinet. Dette var flytoget, det var ganske nytt i Norge. Flytoget. Ja, det er helt sant. Sjefen i banken hadde blitt kontaktet av flytogemagasinet,

[47:05 - 47:21] som av en eller annen grunn var en journalist der som hadde lyst, som syntes at jeg hadde en interessant bakgrunn, hadde lyst å skrive om det. Og så hadde han ... Der har han lurt meg om han kunne låne meg. Og så hadde han da for å si til sjefen i banken at dette skal komme ut,

[47:21 - 47:38] dette er høstnumret vårt, det som kommer på slutten her, det er det mest leste av forretningsfolk. Så sier sjefen i banken, han sier greit, dere kan låne han, det er jo greit. Så jeg får da beskjed om å bli med denne her, eller jo, så gjør jeg noen greier med en journalist,

[47:38 - 47:58] og så får jeg beskjed om å bli med en fotograf, for han har lyst til å ta bilder av at jeg hopper ut av et fly. Og vi er da på vei ned til Jarlsberg flyplass, hvor jeg har ordnet med et fly, for at jeg skal oppe på Falsheim. Og så, dette er den tiden hvor du hadde personsøkere,

[47:59 - 48:15] og så kommer jeg da på personsøkeren min, for jeg hadde en hvor du hadde alfanumerisk tekst, og så kommer det fly, fly har flytt inn i World Trade Center,

[48:15 - 48:35] ikke noe mer. Og så tenkte jeg, det er en spøk, det mangler noe i denne her, for at den skal være morsom, tenker jeg. Og så, dette skjer rett før Holms-Nationalen,

[48:35 - 48:52] og så ringer jeg, så sier jeg, jeg skjønte den ikke. Nei, det er sant, sier hun, det er et fly som har flytt inn i, ja, hvordan vet du det, sier jeg. Vi ser det, det er på TV nå. Ja, hva mener du det er på TV? Det er på skjermen oppe på idyllingrommet, på scenen.

[48:52 - 49:10] Så sier jeg, hva slags vær er det? Hvordan ser været ut? Hun sa, det ser helt fint ut. Ja, hva mener du det er helt fint? Det er jo blå himmel, sol og skinner, ikke sant? Det var jo merkelig at den skulle treffe World Trade Center. Men jeg trodde jo at det var, på det tidspunktet tenkte jeg, det er en sesna har flytt inn i et eller annet sted,

[49:10 - 49:26] men det var ikke klart. Og så mens jeg har henne på telefonen, så sier hun, og nå skjer det igjen. Jeg tar henne, så mister jeg forvindelsen, selvfølgelig i det vi går inn i tunnellen. Så jeg legger på mobiltelefonen, og så spør fotografen meg hva det er. Og så forklarer jeg henne hva det er,

[49:26 - 49:43] og så sier hun, da må vi vel tilbake igjen til Oslo. Og så sier jeg, gi meg et øyeblikk å tenke. Så tenker jeg mens vi kjører ut der, så sier jeg, nei vent litt. Så ringer jeg tilbake igjen, og så får jeg dette her verifisert, hører hvordan det er, så sier jeg, ok, putt meg på høytalen, så jeg får snakke med dealerne.

[49:43 - 49:59] Og greiene er at jeg sier til dem, gå ned på all risk. Jeg tenker igjen om hvordan boken ser ut. Og jeg vet at boken er ganske balansert, så jeg aner ikke om vi kommer til å tjene penger, eller tape penger, men det kommer ikke til å være mye av noen av delene. Den er robust.

[49:59 - 50:15] Så jeg sier bare til dealerne, ikke ta noe risk. Ikke nødvendig å ta noe risk, ligg lavt, liksom sånn. Vi ser på dette senere. For jeg vet igjen, akkurat som i 1987, hvis du er midt i kaoset, og lar deg bli en del av kaoset, så flyr du rundt som en sånn hodløs kylling du også,

[50:15 - 50:34] og det er ikke noe vitse. Du tror du vet noe, du vet ingenting. Og du føler at du må reagere, for alle andre reagerer. Det påvirker deg til å gjøre dumme ting. Så vi drar ned til Jarlsberg. Og så flyet er der og hele greia. Det er også pent der for øvrigt. Og så låner jeg han, fotografen,

[50:34 - 50:50] han får låne klatreselen min, fordi jeg har tatt med den ned, slik at jeg kan spenne han fast, sånn at han kan ligge ut av flyet, og så len seg ut og ta bilder. Han har ikke hoppet fast seg, men døren skal jo være åpen. Det er mens jeg spenner på han selen, og forklarer ham hvordan dette skal være, så er det TV bak meg, på Falskjermklubbens lokal der,

[50:50 - 51:06] og der ser du tårnene falle. I hvert fall så går vi ut, og jeg spenner han fast. Du flyr etter vårt rett til etteraffelt. Ja. Det har jo skjedd, skjønner du ikke det? Ulikker ser ikke hverandre, det er bare statistikk.

[51:06 - 51:22] Så går vi ut der, og så spenner jeg han fast med den ene slyngen min, og karabin til pilotens sete, den er en C16-172. Og så spenner jeg den andre til en kroke fly, som vi bruker på liner til falskjermelever, og ser at han kan bevege seg,

[51:22 - 51:38] men ikke for langt, og at han er trygg, og så klatter vi ombord, og så går vi opp der, og så tar vi det bildet som bryter forsiden på flytogmagasinet, i noen måneder etterpå. Men jeg synes det er bra

[51:38 - 51:54] å ta utgangspunkt i sånne dager som du husker. Og så dagen etter så kommer jeg inn, og så ber ledelsen meg, jo, når jeg kommer tilbake til Oslo, da får jeg beskjed, for Storbrand har jo kjøpt Finansbanken på dette tidspunktet, og da er det en av Åge Korsvolds folk som ringer,

[51:54 - 52:10] og det er jo fordi NRK, altså Dagsrevyen, vil gjerne at jeg kommer dit, for alt som er av finanser er jo lamslått, at jeg kommer dit, og så sier de, men du må ikke skremme folk, nå må du for Gud sørge, du ikke skal skremme folk,

[52:10 - 52:26] og lurer også på hvordan det går. Jeg sier jeg vet ikke hvordan det er, men når jeg kommer tilbake til Oslo, så vet jeg resultatet av boken. Og så gir jeg mitt syn på ting, og de er fornøyde med det. Så går jeg, så drar jeg opp til Marienlyst,

[52:26 - 52:42] og gjør det enn, og så drar jeg ned til banken, og så ser jeg gjennom, og da har vi tjent penger, vi har faktisk tjent penger på uroen den dagen. Det er ikke noe sånn dramatisk, men vi er, altså, det vi alle er redd for i en slik situasjon, er at vi har tapt fryktelig mye penger,

[52:42 - 52:58] så jeg kunne da på en måte forsikre, ringe tilbake og forsikre at vi er ok. Og så dagen etter, så ville jeg at jeg skulle snakke til de ansatte innenfor private banking og markets, og alt mulig sånn, og det gjør jeg på morgenen, forklarer litt om situasjonen, roer ting ned,

[52:58 - 53:14] forklarer litt om det økonomiske bakteppet som vi hadde forut for det, at dette her egentlig ikke forandrer noe, i forhold til det i det korte bildet gir en sånn, og hvordan jeg selv kommer til å agere i hva som er planen den dagen. Og det er det vi, liksom, det er det vi på en måte kjører styretter for å si det bare.

[53:14 - 53:30] Og det viser seg å være en fornuftig strategi. Så... Finanskrisen. Da har du hoppet og driftet for deg selv. Ja, da har jeg jo vært lenge for meg selv, altså, da forvaltet jeg jo et global makrofond, og jeg er sjef for forvaltningen, og det er jo en masse

[53:30 - 53:46] forholdsfølge, og det er jo en masse å være sjef for forvaltningen i Warren Capital, og... Altså, finanskrisen, den var som den mest saktegående, saktebrennende

[53:46 - 54:02] lunten jeg har sett noen gang. Hva var første dagen du så noe som var galt? 2007. Tidlig 2007. Første gang du hørte ordet subprime, eller? Nei, ikke... Nei, nei, nei, nei. Altså, det var det morsomme,

[54:02 - 54:18] for i dette smalt, så var subprime måtte jo forklares for de fleste i Norge. Jeg ante jo ikke hva det var. Altså, alle ble jo eksperter i løpet av noen timer, men jeg hadde folk som skulle på TV og sånn, som ba meg, vær så snill å beskrive, det var eksperter, hva dette instrumentet var.

[54:18 - 54:34] Ikke navn nedeksperter. Nei, jeg skal ikke gjøre det, for akkurat det ville være kjempeufint. Morsomt, men... Morsomt, men ufint å gjøre, men... Så jeg forklarte liksom hva dette finansproduktet var, hvordan, og måtte forklare

[54:36 - 54:52] hvordan CDO'er virket, og transjer og den type ting, for dette var jo ikke noe som nordmenn handlet i, eller som de fleste, og dermed så hadde de ikke feiling på det. Men du var komfortabel med å forklare og forstå CDO'er allerede da, de sammensatte, eller hva det var.

[54:52 - 55:10] Ja, ja, jeg hadde jo, jeg hadde handlet mortgage-backed også, tidligere, så jeg kunne på en måte det å marke det. Jeg forstod å marke det, forstod hvordan det virket, forstod disse interest-only sertifikatene,

[55:10 - 55:26] og så videre, ikke sant, for noen av disse var skilt fra... Og det som er spesielt, eller med amerikanske boliglån, til forskjell fra norske, det er at den som har gjelden kan gå fra huset,

[55:26 - 55:42] og så følger ikke gjelden personen. Slik at hvis du låner oppover pipa på en annen egendom du kjøper, så kan du spekulere i at prisen på den egendomen stiger, hvis den ikke gjør det, og prisen tvert imot faller, så kan du si, vel, takk for meg.

[55:42 - 55:58] Og så er det bankens problem. Var det når du fikk den oppenbaringen at du skjønte at det var... Nei, altså, nei, men du kan si at greiene var, den skjedde egentlig ikke ved subprime, at den biten der, selv om den virket absurd i seg selv, for alle bankene kom jo og skulle selge,

[55:58 - 56:14] alle utlandske banker kom jo og skulle selge disse produktene til oss. Så de forsøkte å dumpe ting på deg? På alle, altså alle, det var jo norske som kjøpte disse tingene, det var norske forvaltingshus som putte kundene sine i. Uten å vite hva det var?

[56:14 - 56:30] Ja, altså det ville jo være veldig dumt av dem å si at de visste hva det var, for da ville det jo vært med overlegg, det ville vært litt dumt. Men altså Terra er jo et eksempel på det, de gjorde jo det de. De videre solgte det med enda et lag giring. De var ikke fornøyde

[56:30 - 56:46] med, altså de var ikke fornøyde med at de ga kundene sine nitroglycerin, altså de la Semtex under. Så de var sikre på at dette detonerte. Men hva var den verste dagen da? Jeg følte ikke at vi hadde, den verste dagen var kanskje når

[56:46 - 57:02] den første tarpen feilet i kongressen. Det tror jeg vel var, det var kanskje den verste dagen, for da trodde du at de, eller da var jeg overbevist om at de skjønte problemet. Alle på en måte forstod at dette her var et

[57:02 - 57:18] svært problem. Også prøvde du da finansministeren, altså Pålsen, å få dette gjennom med et relativt, altså tresiders ark, altså sånn, for det var det de hadde klart å få sammen, men som hadde de viktigste punktene. Og så tror jeg rett og slett ikke folk fulgte med,

[57:18 - 57:34] for jeg fulgte med på avstemningen den kvelden, og det virket som det var noen av disse politikerne som ønsket å showboote, ikke sant, holde seg så lenge som mulig ikke sant, før de, og plutselig så var det over. Og når du så da det der, så var det jo skvatt noen

[57:34 - 57:50] og de hadde ikke fått med seg at hele greia her er over. Det er her ingen redningsbakke. Det var jo et øyeblikk der, men vi hadde det på TV, hvordan tredde det noe? Ikke akkurat

[57:50 - 58:06] da, tror jeg, men vi hadde jo posisjonert oss i forkant av det som var, for meg så var det som, altså hele den oppbyggingen fra vi begynte å se at ting var feil priset og

[58:06 - 58:22] særlig CDS'er, altså som var en måte å beskytte obligasjoner på, altså de var så billige at du kunne få beskyttelse på obligasjoner som var så billige, som var så unaturt billige i forhold til den risikoen som disse obligasjonene potensielt

[58:22 - 58:38] kunne ha. Og det tok vi posisjon på. Men, altså, dette gjorde vi i februar 2007, og som du vet, finanskrisen dro liksom ikke ordentlig inn før i 2008, men vi gjorde det fordi vi synes dette her var feil priset. Dette er en oppsjån der feil,

[58:38 - 58:54] helt feil priset. Men så var så så du etter hvert som det utviklet seg utover, så så du at kreditmarkedene som er da som består av selskaps og obligasjoner, så hvis du tenker at at et aksjeselskap, de har

[58:54 - 59:10] aksjene som er børsnotert, og så har de kanskje obligasjoner som er børsnotert. Det du så var at obligasjoner begynte å falle i verdi. Obligasjoner er sikrere enn aksjer i kapitalsstrukturen, mens aksjemarkedet bare fortsatt hopper over. Og vi begynte å ta posisjoner på base

[59:10 - 59:28] av dette her. Men det tok jo da åtte måneder, altså og den der, altså av og til så du kan være smart men det var vel Kaine som sa det, the market can stay irrational longer than you can stay solvent.

[59:28 - 59:44] Og det var jo et vanvittig eksempel på det. Fordi galskapen fortsetter i aksjemarkedet, aksjemarkedet fortsetter oppover, mens kreditmarkedet altså det som er mer sikkert i bedriftene begynner å falle, og ingen bryr seg om det.

[59:44 - 01:00:00] Og jeg holder fordrag for kunder å se denne her muligheten. De synes dette her høres jo veldig fornøyftig ut. Vi tar disse posisjonene, vi shorter i aksjemarkedet mot obligasjoner og er nettopp short aksjemarkedet, og så fortsetter

[01:00:00 - 01:00:16] denne her greia å gå oppover i åtte måneder. Og selv om vi ikke taper penger, så tjener vi ikke noe penger heller. Mens alle andre forvaltere ser til å tjene penger, så du kan si at jeg skriver da månsrapport og da ser jeg avkastningen

[01:00:16 - 01:00:32] var 0,3% eller 0,1% eller hva det var, den måneden. Ja, det gikk kanskje i to måneder, og så begynte jeg å få telefonene ja, men tjener ikke noe særlig penger om dagen? Nei, jeg gjør ikke det.

[01:00:32 - 01:00:48] Hvorfor tjener ikke du penger? Nei, og da vil jeg forklare at det var som jeg har skrevet om og holdt foredrag om. Jeg ser denne her, ja, men det sa du forrige måned også. Ja, jeg vet at du gjorde det. Nå er gapet enda større. Ja, og så vil det komme en eller annen namn i et forvaltet,

[01:00:48 - 01:01:04] han tjener mye penger. Ja, jeg ser han gjør det. Han tenker annerledes. Er du sikker på at du tenker riktig? Nei, jeg tror virkelig at jeg tenker riktig, aldri sikker. Men, faktum er at kreditobligasjonene faller, obligasjonene på de samme sammenhengene faller, mens aksjekursene stiger.

[01:01:04 - 01:01:20] Det er unormalt. Ja, det kan være at det er blitt den nye normalen, da. Og sånn går det, måned etter måned, og tro meg når du er åtte måneder inn i det, da river du ut hårene dine, og da er det liksom sånn, da hater du hver telefon som kommer inn. Ja, absolutt. Det er derfor du har så lite hår.

[01:01:20 - 01:01:36] Det var ganske lang hår jeg, føler jeg. Sånn som han har Eddie Van Halen. Men... Men hvor mye kunder av de her mister du da? Nei, altså i den, det som var, var at egentlig så mistet du ikke så mange oppover deg,

[01:01:36 - 01:01:52] men du hadde mye misnøye. Men du mistet dem først når alt begynte å falle. Fordi problemet deres var at de satt da hos andre forvaltere i ting som ikke var likvid i det hele tatt, de ikke kunne komme ut da. Og fordi vi hadde sagt at vi har månedlig likviditet, vi skal ikke gate

[01:01:52 - 01:02:08] noen, altså vi skal ikke sperre noen inne, så ble vi ATM'en, som heter minibanken. Vi ble en minibank for disse her, for det var det stedet de kunne få kash. Så de kom til oss, og så de gikk

[01:02:08 - 01:02:24] nedom og hjem med flere av disse her andre, men de tok cashen ut av oss og ble i ting som falt 80-90. Og vi måtte jo selvfølgelig selge igjen. Og tape. Ja, du kan si at vi realiserte tape å gjøre det, men så, altså når støv hadde lagt seg, altså det som er,

[01:02:24 - 01:02:40] så kom vi til høsten, og høsten er jo ganske dramatisk der, når du kommer inn i september og oktober og så videre, det er ganske dramatisk, da har du liksom sånn, jeg mener at du har dager med 7% fall og det virkelig svinger. Og børsene er ned 65% og alt er

[01:02:40 - 01:02:56] gærent overalt. Og vi er knappe ned. Vi er knappe ned. Men vi har jo måttet realisere å komme oss ut av masse posisjoner, fordi investoren ikke ville bli sittende lenger. Da har begynt ting å bli så billig.

[01:02:56 - 01:03:12] Vi så på bankobligasjoner, og vi så på DNB, vi så på Nordea, blant annet Danske Bank, til og med KazKommerz, altså en bank i Kazahstan. Jeg fant ut at det var ikke det smarteste jeg gjorde, men det er av en annen grunn. Men i hvert fall, så

[01:03:12 - 01:03:28] vi finner ut, vi gjør analyse og finner ut, altså de handler på noen og 20 øre på kroner. Så sammen med konkurs. Ja, absolutt. Ikke bare som det er konkurs, men som Norge er borte også.

[01:03:28 - 01:03:44] Vi gjør en analyse på dette, og finner ut at dette her, dette her må kjøpes. Men jeg tør ikke å kjøpe hvis folk fortsetter å innlasse. Da er det helt håpløst å gjøre det. Og en annen ting er at spreaden,

[01:03:44 - 01:04:00] altså avstanden mellom kjøper og selgerkurs, er så bred. Når du driver et fond, så er det nødt til å gjøre noe som heter mark to market. Du må representere en det de kaller en fer kurs. Slik at hvis jeg kjøper,

[01:04:00 - 01:04:16] la oss si at obligasjonen jeg har, har kurs, kjøpe opp kurs på 10 og selge kurs på 20. Bare la oss si, så vilt kunne den faktisk være der. Da kan, hvis jeg kjøper den til 10, så kan jeg ikke da, ennså hvis jeg kjøper den til 20, så kan jeg ikke

[01:04:16 - 01:04:32] bruke 20 som kurs. Jeg kan bruke 15 hvis administrator godtar at det der er en fer midtkurs. Men da tar jeg med andre ord et ganske stort tap på den, prosentuelt, veldig stor tap, ikke sant, umiddelbart. Da ryker jeg en fjerde, liksom du ser ut som du er 25 prosent ned. Så,

[01:04:32 - 01:04:50] jeg tar kontakt med de aller største investorene våre, som i dette tidspunktet er utlendinger, og så forklarer jeg hva jeg ser, hva jeg har lyst til å gjøre. Jeg ønsker å kjøpe et Abu Dhabi vannselskap blant annet, altså obligasjonen på det, takka. Og gi grunnen for det, og så spør de,

[01:04:50 - 01:05:06] hvorfor spør du oss? Jeg sier, jeg spør dere, fordi hvis dere også innløser nå, så kan vi måtte selge dette her til enda dårligere kurser. Da går jeg ikke inn i den traden, vi kan ikke ta den traden hvis vi gjør det, fordi da er det ikke noe igjen av oss, rett og slett, da er alt

[01:05:06 - 01:05:22] for farlig. Altså tenk deg, hvis du kjøper noe på 20 og markerer det til 15, så har du en 25 prosent til synlig at en nedgang på den obligasjonen. På dag 1, hva sier du? Ja, ikke sant? Da er det dag 1 på den obligasjonen. Det kan skremme folk vekk bare den tanken,

[01:05:22 - 01:05:38] og de skal forsvare det også for sine investerer og så videre, pensjonskasser og alt annet. Så det som skjer er at tre av disse fire sier at de liker ideen, de står ved oss, kommer ikke til innløse. Den fjerde

[01:05:38 - 01:05:54] sier at han kan ikke love noe, han har investerer som innløser han, så han tror han vil bli tvunget til å innløse men han lover å være ikke heavy handed som han sier. Jeg skal prøve å gjøre prioritarisk mindre hos dere. Så med det så begynte vi å kjøpe

[01:05:54 - 01:06:10] opp obligasjoner i disse bankene og inkludert denne KazKommersbank i Almaty i hva blir det? Sør-østre hjørne av Kazahstan mot grensen til Spekistan og Kina.

[01:06:10 - 01:06:26] Var Borat kommet ut? Det er i hvert fall og så har vi disse i porteføljen og må markedet ned for dårlig og det året så ender vi da fordi at vi får disse grensene, ender får vi en mark som er ned 8% men alt annet er jo ned 50-65

[01:06:26 - 01:06:42] rundt der så investorene er ... Det er årsaken til at det er et dårlig år? Ja, det er årsaken til at det er et dårlig år, vi er nødt til å marke ned disse tingene og det er fair, det er fair vi har gått inn i dette med åpne øynene så det må vi tåle. Hvis vi er rett så får vi det igjen. Men det er ganske interessant at

[01:06:42 - 01:06:58] jeg kjenner deg ganske godt og har aldri hørt denne historien før og det ser jeg at grafen og tallene hvor mye det kan skjule og hvor komplisert det blir det. Ja, det er det og så på det tidspunktet så har du da

[01:06:58 - 01:07:14] investører som ringer inn og lurer på hva som er i porteføljen og da er det blant annet en ... Dette er en norsk pensjonskasse og så er han inne på at liksom obligasjoner noen av disse synes å være ... Ser billig ut sier han. Antallet fordi han sitter

[01:07:14 - 01:07:30] på dem selv også. Og jeg sier ja, vi har kjøpt det og andre bankobligasjoner så sier jeg hvilke da? Og da er jeg så dum at jeg nevner KazKommertsbank og da hører jeg bare dunk i det bakhode han tar gulvet der fordi det var han ikke klar for å høre en bank i Kazakstan

[01:07:30 - 01:07:46] det skremte jo vannet han. Men det er litt interessant for det at dette er sånn type spørsmål som hvis du starter treida hvordan alle dager havner du på den? Er det at du bruker et filtreringssystem? Ja, altså du ser på hva som er billig og rundt omkring da

[01:07:46 - 01:08:02] men når det gjelder ... Ja, men filtrerer du på pris da? Er det sånn du kaller fremtiden? Nei, du filtrerer på en hel heva av ting. Og blant annet, altså dette var den ene ... For å være helt ærlig dette var den eneste banken i Kazakstan som ikke hadde hatt noe korrupsjon noe sånne

[01:08:02 - 01:08:18] ting med seg. Alt hadde virket bra men det hadde virket rett og slett som denne her var blitt dratt med av alt andre for alt andre i landet var dårlig så ble dette dratt med også. I hvert fall banken fikk jo press på seg til å ha hyperinvestor calls

[01:08:18 - 01:08:34] nå vet jeg ikke hvor god du er i det lokale språket der nede men jeg kan forsikre deg at jeg ikke er veldig god så når disse kom så måtte jeg ta ... Jeg har sett Borat jeg vet det også. Ja, vet du hva? Så jeg ville sitte og lytte til disse samtalene med radio opp

[01:08:34 - 01:08:50] med diktafon for å så avspille det og for noen som jeg kjenner som jobber i staten for å si det på den måten og som forsto forsto dette og kunne da forsikre meg om at disse tingene

[01:08:50 - 01:09:06] ja det virket bra og alt dette virket bra og det virket bra og alt men liksom for vi måtte jo gjøre vår due diligence for å si at vi faktisk hadde vi hadde jo utskrifter blant annet fra investor callene som disse hadde Men hvordan endte den trøyden da?

[01:09:06 - 01:09:22] Hvor lenge har du satt den på? Vi kjøpte den for 30 det var en dollarobligasjon vi kjøpte den for 30 cent og vi solgte den for 90 så den endte bra Alle tre? Ja, alle tre

[01:09:22 - 01:09:38] Vi solgte før det dro til 100 men vi fikk ... og de obligationene som vi kjøpte av de der ble kjempe greier så du kan si at vi går da fra å være en minus 80 til pluss noen med 20 altså året etter og med lav risiko faktisk

[01:09:38 - 01:09:54] Så det blir en ok-ade men dette viser litt om altså det ekosystemet og hva finansmarkedet også investorene lærde deg Fordi investorene sa til oss at alle takket oss

[01:09:54 - 01:10:10] for at vi hadde slukket dem ut Vi hadde eneste investorer inne lenger enn altså det var en de hadde vi hadde måntlig tegning og innløsning og hvis de innløste så var det greit og 30 dager siden fikk de pengene

[01:10:10 - 01:10:26] Alle fikk oppgjøret Bare sånn at for det fleste er ikke klar over at hvis du kompliserte fond så kan du bli lost inne i posisjonen av årevis Ja, altså noen har jo kvartalsvis noen har måntlig tegning noen har kvartalsvis innløsning

[01:10:26 - 01:10:42] andre har til og med årlig det vet du når du går inn men det som var var at fond hadde jo da låst jo da inne sine investorer som hadde måntlig likviditet bare slapp dem ikke ut og jeg sa det er ikke noe vi kan gjøre vi slipper dem ikke ut

[01:10:42 - 01:10:58] og investorene takket oss for å ha opptrådt ordentlig men problemet var at de da som satt gjennom krisen og opp igjen så ble investorene hoste til tross for at hvis de da hadde gjort det motsatte av hva de hadde lovet så ble pengene likevel sittende hos disse og det er det jeg mener med

[01:10:58 - 01:11:14] denne feedback-lupen i finans altså vi gjorde det moralske riktige andre gjorde det som var forretningsmessig riktig for dem men gutteklubben er litt reell på et eller annet men den investoren poenget mitt er at den investoretferden

[01:11:14 - 01:11:30] den lærer jo nettopp forvaltaren å ikke ikke opptre redelig men opptre forretningsmessig for det viser at det lønte seg det lønte seg for alle de som gjorde det altså alle de som gikk i konkurs da, men da spilte det ingen rolle og da fortsatte de hele tiden

[01:11:30 - 01:11:46] å få altså å få forvaltningshonorarer i den perioden, ikke sant? så hvis du låste dine så sa de, nei du kan få komme ut om et halvt år da har du fem måneder lengre enn det vi hadde med med gebyrer

[01:11:46 - 01:12:02] og sånn tar hverken finanstilsyn eller andre tar hensyn til sånne ting men ti år senere 2017, nå sitter vi i januar 2017 ti år etter finanskrisen startet det ganske nøyaktig det kicket vel offe i mars 2007

[01:12:02 - 01:12:18] ja, altså du kan si at i i mortgage back marketet altså subprime om du vil så begynte du å se det, ja det er helt riktig først så virkelige investeringsmarken som skjedde den gang var jo B.Sterns

[01:12:18 - 01:12:34] altså investeringsmarken B.Sterns som hadde to svære fond for sine investorer som gikk over endene de var investert i disse her og hadde solid belåning og sånn som alt men nå det spørsmålet da, nå er vi jo på CV-en din

[01:12:34 - 01:12:50] og over en time gjennomgang for du har en kompelsert CV hva du gjør nå? akkurat nå snakker jeg med deg ja, men hva du gjør, vil du snakke om hva du driver med nå? ja, nå nå er jeg engasjert

[01:12:50 - 01:13:06] og interessert i i, vi kaller det tid for penger, altså tid er penger også i høyfrekvenshandel altså handel som foregår veldig hurtig det er et fascinerende område, vi har jo vært inne på det

[01:13:06 - 01:13:22] litt i rand, men men og ren og rett med basert handel altså bruke teknologien for alt det den er verdt og på alle steder hvor den kan erstatte

[01:13:22 - 01:13:38] mennesker, hvor det er fornøyd at den erstatter mennesker og hastighet er en av stedene det samme er det er både hastigheten til å utføre men også regnehastighet og ikke minst kapasitet men det har mange, altså det er mange utfordringer

[01:13:38 - 01:13:54] dette også, det er kjempeinteressant det har mange, altså dette er men er det en akademisk interesse eller er det en markedsinteresse? begge deler og du har ikke kunder lenger? første gangen siden ja, altså du kan si at

[01:13:54 - 01:14:10] når jeg drev market maker for et tak, jeg var jo market maker i hva ble det da til sammen? var det 14 år jeg var market maker jeg tror jeg var market maker i 7 år da hadde vi ingen kunder, altså annet enn meglerhusene som ringte inn og ba om vi hadde ikke slutt kunden

[01:14:10 - 01:14:26] i det hele tatt, vi ville være helt fair å være market maker uten å vite om kunden skulle kjøpe eller stille toveis pris for kunden, så jeg har jo gjort dette her i før for all det, så jeg er ikke ukjent med det, men samtidig men nå er du

[01:14:26 - 01:14:42] helt uten kunder for deg selv, more or less ja, eller det er det samme med noen andre smarte mennesker veldig smarte mennesker, mye smartere enn meg er livet bedre? ja, det er det fordi du synes at

[01:14:42 - 01:14:58] du nevnte det der at jeg har en komplisert CV men det er jo mye mindre komplisert det altså, verden har blitt ekstremt komplisert for forvaltere for forvaltning generelt, altså det regulatoriske byrdene har blitt helt enorm etter finanskrisen

[01:14:58 - 01:15:14] og i Norge skulle du jo ta i mer enn noe annet sted, enda vi omtrent ikke hadde blitt rammet av krisen det var jo like før de innførte en særskatt vi skulle bli straffet for boliglån i USA det er helt fantastisk

[01:15:14 - 01:15:30] og det har gjort at den bøygen altså den der, du må, altså når du har kunder så selvfølgelig, det er deres penger det var mine også men da må du, de forventer at du forholder deg til dem og det må du gjøre, og det er en del av det og det skal du gjøre, men veldig mye tid

[01:15:30 - 01:15:46] går med til det og nå kan du liksom disponere tiden på en helt annen måte, nå kan du disponere tiden på en måte det faglig interessante for deg utelukkende og så er jeg så heldig at jeg får mye foredragsforskjell og slik at det

[01:15:46 - 01:16:02] kan jeg holde inn i mellom for jeg trives med det også men det at du at du nå kan utelukkende konsentrere deg om om de faglige utfordringene

[01:16:02 - 01:16:18] og ikke minst kompleksiteten din for den er, den er virkelig verden er blitt kompleks på den måten og først og fremst, jeg tror vi innledningsvis eller jeg nevnte innledningsvis at tiden ikke altså den går ikke like fort hele tiden

[01:16:18 - 01:16:34] og det gjelder jo når det gjelder utvikling altså ta de siste fem årene det var vittig med utvikling og vi synes jo vi trodde ikke at vi trengte å ta steget fra, altså raskere enn å være nedi 1-2 millisekunder som er ganske rask

[01:16:34 - 01:16:50] for å si det forsiktig for å si det er 2 millisekunder som ender fra avgjørelse om å handle til den er utført nei, fra du oppfatter informasjonen som du behandler den og handler ja, så det betyr at kilometer på kabla

[01:16:50 - 01:17:06] begynner å bety noe ja, vi har, altså våre datamaskiner står ved siden av maskinene der hvor handler matches det er dyrt det koster noe, men dette er og det gjelder i finanssenterene rundt omkring i verden hvilken type marked er det du handler?

[01:17:06 - 01:17:22] valuta i øyeblikket, men vi kan applicere dette her på andre markeder også, det er bare, altså valuta er for det første det største markedet, det er det markedet med mest konkurranse og det er som George Soros sa

[01:17:22 - 01:17:38] hvis han intervjuet skulle prøve treidere altså at folk skulle vilje jobbe for seg så hadde han de handlige valuta-markedet for da klarte de å tjene penger der, så kunne de tjene penger i virksomhetsmarked og det er litt sånn, hvis du klarer å knekke koden der, så har du på en måte gode forutsetninger for å knekke den

[01:17:38 - 01:17:54] i andre områder også det er helt andre utfordringer altså, jeg har jo vært med gjennom når jeg begynte i markedene, så startet de jo med telekster og den type ting, og så fikk du disse femtoms, monokrome

[01:17:54 - 01:18:10] røyterskjermene, og så fikk du og alt gikk på, jeg tror det var to og tredje åpne bokser, altså sånn åpne linjer til forskjellige steder i verden, jeg hadde på skåp, liksom, ja, skåpbokser to og tredje tror jeg var det verste, eller var det noen av 40

[01:18:10 - 01:18:26] og det er, da står de og ro da står det bare blastet ut, hele tiden informasjon, hele tiden, og du handler på, ikke sant, der hvor du vil, og så gikk vi da til og så fikk vi jo sånne dealerboards, det gjorde jo realestaten mer effektiv fordi da, i stedet for å ha disse

[01:18:26 - 01:18:42] separate boksene, så hadde vi så virket de inn på samme høytalere og så videre. Men en stor telefon, egentlig Ja, en stor telefon, det er et sånt som brett foran deg ikke sant, men du har på det brettet er det, jeg husker ikke mange høytalere, men det er mange høytalere rundt det, så det blir litt mer effektivt

[01:18:42 - 01:18:58] også har du et herbåttelefonsett og og en mikrofon foran deg som du kan bruke og litt sånn forskjellig det hadde jeg da jeg jobbet i bank her det har gått fra det til at markedene ble elektronisk, til at vi på en måte

[01:18:58 - 01:19:14] sluttet å rope og skrike og få den informasjonen inn som en stor, jeg nevnte hvordan Oslo Børs og noen av meglerne på Oslo Børs klarte den overgangen, eller ikke klarte den overgangen da man gikk fra det som kalles open art client, når man står og roper kjøp og selg

[01:19:14 - 01:19:30] til hverandre, til at dette bare befinner seg på en skjerm til at hastigheten er det som gjelder og så videre, og til at det er flere markedsplasser som handler akkurat det samme og du skal samle inn den informasjonen og i dag til det det er at hastigheten

[01:19:30 - 01:19:46] på en markedsplass er annerledes enn på en annen rett og slett fordi deres teknologi er litt eldre, og da snakker jeg ikke om at den er fem år eldre den kan være ett år eldre, eller to år eldre, så likevel så har vi klart å identifisere at her kan vi snappe den der handelen

[01:19:46 - 01:20:02] raskere enn noe annet sted hvis vi er kjøpere på det, så skal vi dit, liksom eller denne her gir oss litt mer tid, for der kan vi se fra den at vi må flytte oss på den andre så det har blitt helt andre problemstillinger

[01:20:02 - 01:20:18] Men du er kun kortsiktig? Ja Inne i løpet av en dag, inn og ut i løpet av en minut? Sekunder Men når du går og legger deg? Ingen posisjon Hva er det du lukker den siste? Det er litt ulikt, fordi vi har

[01:20:18 - 01:20:34] flere algoritmer det er ikke som om vi bare har en modell som har... Men du har laget dem, ikke sant? Noen av dem eller jeg opphaver andre i skrive dette her i den raskeste formen dette kan skrives i det er ikke jeg i stand til

[01:20:34 - 01:20:50] Altså programmatisk? Ja, altså en ren... du kan si at Jeg ble invitert for et par år siden til noe som heter Battle of the Quants i London som er på en måte det går rundt omkring

[01:20:50 - 01:21:06] jeg tror det er en i New York sikkert en i Asia, altså har du den i London det er en karriere som heter Bart Kellerman som står bak dette Battle of the Quants og det er liksom hvor alle kvantene møtes og man diskuterer og så videre, men der var det Intel som hadde

[01:21:06 - 01:21:22] en presentasjon av den siste chipen sin jeg husker ikke hva den heter, men nå er den jo gammel allerede for da er den to år gammel og han fortalte da i den der fordi vi kunne få kjøpt den til en rabatt altså vi skulle få den for 1500 dollar per chip for denne prosessoren

[01:21:22 - 01:21:38] jeg husker ikke hva den vanligvis kostet 2000 eller et eller annet, så når den kommer vi kunne få den før også men i hvert fall som han sa, merkte dere det at det er greit at dere kan skrive kode og jeg er sikker på at alle her kan skrive kode som får denne prosessoren til å virke

[01:21:38 - 01:21:54] men kun de beste av dere er i stand til å skrive et perfekt kode som vil fange hvor den vil utgjøre en forskjell og hvis du ikke skriver perfekt kode, så er det ikke noe vits å betale for dette her da kan du bruke den gamle dritten du har i maskinen som der men hvis du er i stand til å gjøre det

[01:21:54 - 01:22:10] helt perfekt da snakker vi om liksom Rembrandt perfekt eller noe sånt Magnus Carlsen i sjakk eller hva det er for noe, perfekt da får du utnytte den ekstra hastigheten så det er ikke det der jeg

[01:22:10 - 01:22:26] tok et program i Basic og COBOL og har hørt om Fortran og nå driver jeg og surrer med noe som heter Python men liksom det er på ingen måte nok Du programmerer jo Python Veldig, veldig forsiktig jeg forsøker å lære meg det

[01:22:26 - 01:22:42] og de andre er veldig tålmodige sånn i forhold til det, men det er ikke det jeg forventer men det er enkelte ting at jeg ikke har tid på at jeg sitter og surrer med det selv enn at nettopp han som skal prøve å ta bort et par mikrosekunder av

[01:22:42 - 01:22:58] kommunikasjonshastigheten vår sitter og må lære meg det mest basic Men nå er det jo Law of Diminishing Returns til en viss grad på hastighet altså, siden det er jo når det går ned mot null så blir det jo en naturlig grense eller noe sånt, hvor langt unna er vi da?

[01:22:58 - 01:23:14] Nei, altså, jeg vet ikke Det er jo lysets hastighet som er utfordringen her og fortsatt er det folk som er villige til å betale Flashboys nevnte jo der, de betalte 150 millioner dollar for å båre seg

[01:23:14 - 01:23:30] gjennom et fjellet for å spare noen meter Vi er jo på det nivået, nå er det akkurat noen som har satt opp en sånn microwave tower virkelig kostbar i netten av Dover som da gjør den vinkelen mellom City og

[01:23:30 - 01:23:46] jeg tror det er Urex altså Bursen litt grann mindre altså, du skal ha god oppløsning på kartet for å se forskjellen, men de mener at det er riktig så det reset der er typetøy ikke bank?

[01:23:46 - 01:24:02] nei, dette er private fôretak bankene er ikke hvem er de store playerene nå? de store playerene er faktisk er faktisk private fôretak det var jo et par som var store før

[01:24:02 - 01:24:18] når dette først okka opp da tenker du, Citadel og disse her, ja Citadel er fortsatt veldig stor men du har en hel serie av andre, en annen som er på Virtu er stor du har Flowtraders, og så har du en del navn som ikke er så kjent i

[01:24:18 - 01:24:34] det publiske domain som er kjente og de har bankene av det er fem banker som regnes for å ha bra nok teknologi nå snakker jeg ikke om det raskeste, men de har bra nok

[01:24:34 - 01:24:50] de er regnet for å, ok disse gutta har det og en av de bankene, ingen av dem er i Norden, for å si det på den måten og en av de bankene regnes for å være et hestod foran de andre, det er JP Morgan de er ledende på teknologi nei, men de er blant de fem

[01:24:50 - 01:25:06] nei men da har vi kommet til 2017 og nå er det liksom på tide med en ny krise snart hvis du tenker tilbake liksom ti år siden det siste, ordentlig altså jeg tror jo at

[01:25:06 - 01:25:22] ja, altså det kan være med, men det kan være grei hvis du tenker i sykler ja, så kan det sikkert være det det som har skjedd i mellomtiden er jo at sentralbanker har støttet opp om markedet og

[01:25:22 - 01:25:38] selv om det har virket veldig bra ved at de har gjort det, altså kursene har gått oppover og rentene har gått nedover og all den biten der, så har de tatt bort naturlige markedsmekanismer naturlige ventiler fra markedet fra å

[01:25:38 - 01:25:54] å sende ned prisen på overpriset av aktiva. Den har vært borte egentlig siden slutten av 2011 og det er, det er bekymringsveidig. Hva ser du på da hvis du hvis du skal tenke på at du

[01:25:54 - 01:26:10] så på prisingen på obligasjoner og aksjer i samme underliggende i 2007? Er det noe du ser på nå som du synes er feilpriser? Nei, ikke i det ikke nødvendigvis i forholdet mellom de, ikke øyeblikket, der ser jeg ikke noe forhold

[01:26:10 - 01:26:26] altså, misprisingen har jo egentlig vært i i statsobligasjoner, altså med andre som har dratt renten negativ og så videre og den den elleville etterspørselen etter å kjøpe disse det var så morsomt fordi

[01:26:26 - 01:26:42] på på en konferanse jeg var i dag faktisk så ble det snakket om The Widowmaker altså den traden som var The Widowmaker og der var det

[01:26:42 - 01:26:58] jeg husker ikke hva den figuren heter den tegneseriefiguren som da skrev på en tavle jeg skal aldri shorte JGB's altså Japanese Government Bonds again og han har skrevet denne, I'll never short JGB's again ikke sant? Og det var The Widowmaker og virkelig det sanne Widowmaker

[01:26:58 - 01:27:14] men jeg liker den sånn disaster waiting to happen fordi, du kan forklare litt hva du mener du mener at folk har kjøpt opp seg ja fordi renten på disse, altså her har du på den ene siden så har du myndighetene og finansministeren som sier at inflasjonen skal til 2%

[01:27:14 - 01:27:30] i Japan i Japan, og det har den lovt i et par år nå mens da disse statsobligasjonene handler til negativ rente, eller helt de var i negativ rente, nå er de så vidt positiv rente, altså 10 år Japans stat

[01:27:30 - 01:27:46] også så gjør de alle mulige tiltak for å få opp inflasjonen, det er klart at hvis inflasjonen skulle begynne å stige så er det ikke rente på den statsobligasjonen negativ det kan vi alle være enige om og da har du liksom det lengre durasjonen du har, altså med andre ord

[01:27:46 - 01:28:02] det lengre løpetid du har på denne obligasjonen det mer vil den falle visst, renten snur og la meg gi et godt eksempel på det amerikanske 30-års statsobligasjonen, det er regnet til å være liksom veldig trygt, den falt 15% i slutten av i fjor

[01:28:02 - 01:28:18] så obligasjonen faller 15% altså en statsobligasjon faller 15% og det er rett og slett fordi renten snudde folk skjønte at denne var feilpriset og det som var med JGB så jeg var også en av de som shortet den shortet den en rekke ganger, men heldigvis

[01:28:18 - 01:28:34] så tradet jeg rundt det, slik at vi enten tappte veldig lite eller ikke tappte noe i det hele tatt på den, og jeg tradet den også i spread mot tyskebond, jeg tradet den i spread mot den amerikanske 10-åringen

[01:28:34 - 01:28:50] og det ble renne carry traden hvis du eide en som ga deg 2% og shortet en som ga 0,1% så var jo det en grei trad Det betyr at du får betalt i øyeblikk? Ja, du får i hvert fall betalt for å ta risiko, for å si det på den måten

[01:28:50 - 01:29:06] men folk som bare hardnakket sa at denne er feilpriset fordi inflasjonen skal til 2%, altså for det ene du setter 100% lite i en politiker det skal du alltid være litt forsiktig med, men de ble båret ut de ble rett og slett båret ut det var forferdelig hva folk tapte

[01:29:06 - 01:29:22] og greiene er at kjøperen den største kjøperen er jo da den amerikanske jeg unnskyld den japanske sentralbanken selv som kjøper og etter hvert nå så har japanske pensjonskasser, alt som vi sier, redusert sin andel av bruk da av sentralbankens til å kjøpe disse her så de kjøper japanske

[01:29:22 - 01:29:40] institusjoner, de har jo kjøpt mer amerikanske papirer men jeg tror det her er et sånt perfekt eksempel på hvorfor folk hater finans jeg vet ikke om jeg har fått noe på hva du sier nå den største kjøperen av japansk jel er den japanske sentralbanken det er sånn at jeg kjører for ondt i hodet

[01:29:40 - 01:29:56] og prøver å forese hvordan de pengene forflytter seg ja, men de prøver hensikten med å gjøre dette her er jo å klemme penger ut i ekonomin forhindre for average joe så er det her veldig vanskelig å forstå hvordan det kan være logisk her er det ikke joe, her er det

[01:29:56 - 01:30:12] Saito, Watanabe og Kona og de vil klemme altså de vil at Saito og Kona tar pengene ut av banken og begynner å kjøpe aksjer eller bruke dem er ikke det fru Abe det? er ikke det den japanske jeg tror det er en sånn

[01:30:12 - 01:30:28] på folkebundene, en sånn japansk hjemmeværende kone som trenger det vi hører alltid at det er Mrs. Watanabe men Abe er sikkert bra nei, Mrs. Watanabe det var det men det er statsobligasjoner som du følger med på nå

[01:30:28 - 01:30:44] nei, jeg følger med på en rekke ting men du kan si at nå har jo nå har jo liksom jeg tror vi har sett bunnen eller jeg er temmelig sikker på at vi har sett rentebunnen for å si det på den måten være seg, sannsynligvis i Japan

[01:30:44 - 01:31:00] klart i USA i Norge litt usikker på Sverige for å være helt ærlig men også usikker på Schweiz men hvis du sier at ok, bunnen har enten passert eller meget nær på hvor det ikke har passert

[01:31:00 - 01:31:16] da da skjer jo en del ting, ikke sant altså, renten går opp for det første folk sier at, ja men når renten går opp så allokerer jo folk, da skal man kjøpe aksjer ja men, hør her altså, ideen med å ha diversifiserte porteføljer var i utgangspunktet

[01:31:16 - 01:31:32] at du skal ha en portefølje bestående av obligasjoner og aksjer, fordi obligasjoner presumtivt var sikkre enn aksjer og det er jo fint så lenge du får betalt for å låne ut pengene dine for det er det du gjør med obligasjoner men når renten faller og faller og faller så blir det ikke like smart

[01:31:32 - 01:31:48] å sitte og holde på disse obligasjonene for da til slutt så ender du opp med å bare ha risiko om det er stats, altså risikoen på nasjonal risiko eller en annen form for kreditrisiko, men det er det du ender opp med men nå som renten begynner å stige så skjer faktisk det motsatte, fordi

[01:31:48 - 01:32:04] du får jo høyere rente, så blir det faktisk mer attraktivt å allokere fra et aksjemarked som det er relativt unison oppfatning om er ikke billig noen sier aksjemarked er veldig overpris, andre sier at det er moderat overpris, men la oss si at det er i hvert fall

[01:32:04 - 01:32:20] over middels høyt prissett så er det mer sannsynlig at du da faktisk tar penger fra det markedet hvor du har tjent veldig mye penger og putter det tilbake ned til obligasjonsmarkedet hvis det obligasjonsmarkedet er bedre rente

[01:32:20 - 01:32:36] så du har en mulighet for det men når du kommer inn i dette året her her er det så mye usikkerhet det er ikke bare alle tenker Trump med en gang man sier det, men her var andre ting her var andre ting

[01:32:36 - 01:32:52] det er muligheten for en nasjonalkonkurs i Venezuela det er mulighet for opptøyer og streker i Chile begge deler har en effekt på råvarer Venezuela-olje, Chile

[01:32:52 - 01:33:08] så har du terror og så har du de tingene vi ikke har tenkt på slik at vi selv de som opplevde Pearl Harbor tenkte ikke 9-11 og jeg opplevde ikke Pearl Harbor og jeg tenkte heller ikke 9-11 selv om historien viste oss at det hadde skjedd før

[01:33:08 - 01:33:24] men det er disse plusselige tingene slik at jeg tror jo uansett at 2017 vil bli et år med mer svingninger og så var det en som sier til meg hvis du blir tvunget til å si om børsen skal opp 10%

[01:33:24 - 01:33:40] eller ned 10% i løpet av året så sa jeg den kan gjøre begge deler og den kan gjøre begge deler flere ganger faktisk i løpet av 2017 for det er ingen som det er en av de tingene

[01:33:40 - 01:33:56] som skiller folk som forstår markeder og de som ikke forstår dem de som ikke forstår dem bruker ordet skal markedet skal opp det betyr at du ikke har forstått og tatt inn over deg og akseptert

[01:33:56 - 01:34:12] at det er usikkerhet forbundt med markedene det er rett og slett det har du et problem som regel så er det ikke de tradere de som sier det, de er ikke de som selv tar risiko det er de som anbefaler andre å ta risiko de bruker uttrykk som skal for de trenger ikke akseptere risiko

[01:34:12 - 01:34:30] i det hele tatt, de trenger å springe om jeg tror det er et tema vi skal ta opp i en av de senere episoderne det her er episodisk og jeg sitter og ser på klokka nå dette var CV-en som jeg tenkte vi skulle bygge kanskje ti minutter på, så jeg tror episode en er i boks nå jeg sa det var det kompliserte CV

[01:34:30 - 01:34:46] men det er skal vi gå videre på tema som er kanskje litt mer praktisk orientert litt finansforskjellig hvordan veien det går kan vi styrke beina litt ja, men da tror jeg vi avslutter episode nummer 1

[01:34:48 - 01:35:04] da skal vi ha en liten samtale med Erik Hansen fra IG Marked Erik Hansen jobber som markedsanalytiker og premium kundebehandler hos IG med studier og ti år i bransjen har Erik en god forståelse for finansmarkedet med stor interesse for handel makroøkonomi og teknisk kvantitiv analyser

[01:35:04 - 01:35:20] Erik sitter også i styret for STAF som er Scandinavian Technical Analytica og han synes ofte i svenske media i tillegg skriver han en del analyser, så det er en bra person å høre på Her er Erik

[01:35:20 - 01:35:36] Før vi starter, hva du sier litt om IG IG står for Investors Gold og grunneres redan 1974 i syfte for at erbjuder retail investors å kunne handle med guld

[01:35:36 - 01:35:52] som var veldig svårt å komme til for gemene mann Nå er IG verdens største CFD-mekklere erbjuder også tradisjonel aksjehandel i Norge og Skandinavien erbjuder CFDs å fokusere på det

[01:35:52 - 01:36:08] Hvilken type kunder har de i Norge og Sverige? Typiske kunder er kunder som er litt mer aktive i sin trading Man bruker kalle dem for Swing traders De kan ha sin posisjon

[01:36:08 - 01:36:24] noen dager til noen vekker Det er traders som handler alt fra aksjer til råvarer index og FX Det kan også være større institusjoner som hedger råvarer eller FX

[01:36:24 - 01:36:40] Hvor stor er det i kunden? Det er veldig olike, det er alt fra små og mindre Det er ikke noen kunder som vil ta et bett på noen valuta til større aktører Det er veldig blandet Men er det store, professionelle?

[01:36:40 - 01:36:56] Ja, absolutt De seneste årene har CFDs vukset veldig kraftig Tidigere så handla man mye futures litt grann som Peter Warren har pratet om her Just CFDs, det er en produkt som gjør at man kommer veldig nære futurehandel

[01:36:56 - 01:37:12] Følger terminerne futures Nå i tiden er det veldig låge avgifter for å handle CFDs Det er et veldig bra produkt om du skal få en eksponering mot et index eller råvarer Kan vi snakke litt om CFD?

[01:37:12 - 01:37:28] For produkten har vært i Norge i noen år nå Jeg tror ikke alle helt skjønner hva det er for noe Når vi har snakket med Peter i flere timer så ser du at han snakker veldig mye om futures, valuta oppsjoner

[01:37:28 - 01:37:44] Men CFD kan matchen kan det gøre? Ja, precis. CFDs er ganske nytt i Skandinavien kan man si I Storbritannien er den større delen av omsetningen består av CFDs eller spread betting som det heter der

[01:37:44 - 01:38:00] Men det er ganske nytt Det har vokst kraftig de seneste årene Men det har vel også fått litt dårligt rykte her i sidens tiden Det finnes oseriøse aktører i bransjen tyværr

[01:38:00 - 01:38:16] Men produkten som sånnen er i søværn om man forstår seg på den og kan hantere gearingen som finnes innbygd i produkten Hvilken type produkter er det da hvis du starter på du kan kjøpe og selge også

[01:38:16 - 01:38:32] gjennom CFD? Ja, precis Handler du aktier hos IG og du kjøper aktier som vanlig du anger hvor mange aktier du skal kjøpe skillen er egentlig bare at IG reserverer

[01:38:32 - 01:38:48] et mindre belopp av det underliggende verdet. Så om du kjøper til eksempel Stattoil for 100 000 kroner så reserverer IG 20 000 på kontot hvilket gjør at du får en gearing effekt Men det her er jo litt av problemet

[01:38:48 - 01:39:04] med CFD også er jo at folk har ikke tilgang til mer gearing mer beloning av posisjon Men hvordan forholder dere det med gearingen? Hvor mye er det mulig å geare? Ja, det er litt olike

[01:39:04 - 01:39:20] beroende på hvilken marked man handler Gearing er en vanlig missuppfattning også der jeg vil bare tillegge det Mange ser jo gearingen som en økad risk det bør virkelig ikke være så i sjølvverket Man skal egentlig se gearingen

[01:39:20 - 01:39:36] som en møylighet Det man skal kike på er jo det totale underliggende verdet på din posisjon og ikke enbart kolla på marginen som IG reserverer Det viktigste der er jo kolla på hvor stort

[01:39:36 - 01:39:52] verde har din posisjon og sen derefter sette en stopplås og angje hvor mye av denne enskilde traden vil du riskere av det totale kapital du har på kontot Men handler man valuter der bruker gearingen være

[01:39:52 - 01:40:08] ekstra høy, for valuter rører ikke på seg like mye som aksjer så da måste du ha en gearing, og den kan ligge på 100 eller 200 ganger Men i grunn og botten så handler det om å velge hvor stor underliggende posisjonen skal du ha

[01:40:08 - 01:40:24] Hvor stor er den storleken, og det er det viktigste du skal kike på Det gjelder å lese på Og også hvilke produkter man handler så gjelder det å ha en forståelse for hvordan produkten fungerer Men i grunn og botten så likner CFDs veldig mye futures

[01:40:24 - 01:40:40] Med en grad av opsjon på grunn av gearingen Du vet hvor mye du kan tape Ja, precis Absolutt De som handler futures kjenner til til eksempel

[01:40:40 - 01:40:56] sikkerhetskrav og verdepunkt Hvis du handler et eksempel riktig eftakstermin så har du 25 euro per punkt på den futuresen Underliggende verdier er ungefær 300 000 euro om du skal kjøpe den eftaksterminen

[01:40:56 - 01:41:12] Så du er for proff, jeg vet det da Men handler du CFDs da kan man velge nedskalede minikontrakt så at man behøver ikke handla lika stor size, så du kan handle med litt mindre belopp Men hvis jeg tenker på for eksempel norske kunder

[01:41:12 - 01:41:28] som liker produkter som er ganske enkle ofte med erfaring så er det sånn uten å nevne detaljer og liker å være på retning for børsen for eksempel er det sånn å skjønne at du kan kopiere det med CFD

[01:41:28 - 01:41:44] og gå mer nøyaktig til verks? Absolutt CFDs er veldig enkel å forstå Det er ingen daglig ombalansering av hevstongen som til eksempel Bull & Bear sertifikat har utan om dagsterminen

[01:41:44 - 01:42:00] I praksis betyr det at du kan være der lenger i tiden at det vil ikke falle i verdi for hver dag som går Nei, det gjør det ikke Det er inget tidsverde som opponer Men Bull & Bear har jo en fremtid Ja, det stemmer Den naktelen har du ikke i CFDs

[01:42:00 - 01:42:16] utan det er en linjær hevstong Man kan se det som et bostadslån Hva er hevstongen som du ... Gearing Gearingen som et bostadslån Om du skulle kjøpe en fastighet

[01:42:16 - 01:42:32] som koster seg 1 million kroner Det var en billig fastighet Men da behøver du en kapitalinnsats en margin Det er den marginen som IG reserverer Hvorfor tror du at CFD har fikk

[01:42:32 - 01:42:48] et så dårlig rykte? Det er noe man må være ærlig med CFD har fått mye negative omtaler de siste årene Jeg tror det finnes et par forklaringer der En av forklaringene er at det er just den her gearingen som folk

[01:42:48 - 01:43:04] ikke kan hantere De har ikke lært seg på hvordan produkten fungerer og de tar for store posisjoner Handler det om standardkontrakter på DAX, det vil si at Tyskland har en underliggende posisjon

[01:43:04 - 01:43:20] på ca 300 000 euro Det er kanskje ikke alle som kjenner til det innen de trykker kjøp Så da er det viktig å handle om minikontrakten Så man handler mindre size Den møyeligheten finnes

[01:43:20 - 01:43:40] Men jeg tror det er veldig lett og enkelt å ta for store posisjoner Det finnes også mange oseriøse aktører i bransjen som har fått CFD som produkt og fått tål i tryktet Men det er jo så lett

[01:43:40 - 01:43:56] Det er jo det som er problemet at det er for lett hvis du ikke gjør noen innsats på research Du kan bare ta et bett uten å gjøre research I grunn og botten er det riskhanteringen

[01:43:56 - 01:44:12] den store anledningen til at folk tjener penger i slutten De kunder som jeg har som er veldig duktige de er ekstremt disertinerede og har ekstremt bra koll på riskhanteringen Hvor lang tid tror du det går

[01:44:12 - 01:44:28] fra en person som har null erfaring til at du kan korrekt treide? Jeg tror at man skal ha en innlæringsperiod på i alle fall 1-2 år og at man då handler med veldig liten size

[01:44:30 - 01:44:46] Det her under forutsettningen at man ikke har handlet med aksjer innan Om man har handlet med aksjer innan så er startstreken betydelig kortere Men et vanligt misstag og fel man gjør i børjan når man trader det er at man tar for store posisjoner

[01:44:46 - 01:45:02] og man setter stopplosser for tight så at man blir utstoppet hele tiden eller hamner på margin calls Hjelper dere å sette korrekte stopper? Du må ta hensyn til tidere marknadsens rørelser

[01:45:02 - 01:45:18] Hjelper dere kundene å sette nivåer? Gir dere råd? Vi gir ingen råd på det settet Nei Men jeg mener i opplæring Ja, absolutt Råd og råd

[01:45:18 - 01:45:34] Vi erbygger mye utbildninger i det området Så alle våre kunder har tilgang til stort utbildningsarkiv Det er masse olike innspelere webinar Tilsammans med profesjonelle traders som vi har hatt førelæsninger med

[01:45:34 - 01:45:50] Som har holdt førelæsninger om riskhantering og ulike trading strategier og så videre Men Ja, overlag så handler det når man setter en stopploss så gjelder det å kolla tilbake tiden hvor indekset rør seg

[01:45:50 - 01:46:04] Hva har det tidligere high og low Og ofte så setter man en stopploss under en tidligere botten low Tusen takk Erik Hansen fra IG Markets Så blir vi snakke med deg etter neste episode Takk