16 dager til armageddon

Transkribering av episoden:

[00:14 - 00:29] Tid dere penger en podcast med Peter Warren. Jeg heter Sverre og er produsent. Og i dag starter vi en samtale om gjeldstaket. Titlen og innledningen henviser til at det er 16 dager til 7. juni som er det tidligste estimatet.

[00:29 - 00:29]

[00:29 - 00:45] Det er på når USA kan misleholde gjeld hvis de ikke har gjeldstak. Ellers er det litt snakk om markedet fra et litt annet perspektiv. Vi snakker litt om Trump-eiendom, næringseiendom, AI.

[00:45 - 01:05] RSG hadde det veldig artig denne episoden. Det var mye interessant. Og Peter hadde en gjennomgangen konveksitet blant annet. Så jeg er fornøyd med episoden, og jeg tror du kommer til å også være det. Jeg vil også tipse deg om Patreon-episoden vi hadde på fredag. Den var veldig bra. Og da hadde vi et intervju som vi har fått fryktelig mye bra tilbakemelding på.

[01:05 - 01:14] Så hvis du ikke er med på Patreon så kan dette være et godt tidspunkt å starte. Vi legger vi en liten klipp på slutten av episoden. Men da går vi i gang med 212. Ja, 16 dager igjen.

[01:16 - 01:20] 16 dager til Armageddon. Ja. Høres ut som en boktitel.

[01:21 - 01:22] Eller en podcasttitel.

[01:23 - 01:23] Ja.

[01:23 - 01:33] Det betyr at vi har podcastopptak to dager før. Så det blir kanskje ekstra episoder hvis du er satt i folket.

[01:33 - 01:34] Mhm.

[01:36 - 01:51] Folk tok for gitt at Gjeldstaket var allerede herva, fordi at de var relativt enige. Overraskende enige, kanskje. Men vi har ingen avtaler nå, og Biden er vel i utlandet også, på toppen av.

[01:52 - 02:00] Han er vel på G7 hvis han var i hvert fall der. Ja. I Japan. Før i Silenski også.

[02:01 - 02:04] Ja. Mektige bilder derifra med Silenski, må jeg si.

[02:04 - 02:05] Ja, helt enig.

[02:05 - 02:06] Vi skal bare høre han, altså.

[02:10 - 02:25] Men det er... Jeg vet ikke helt hva man skal tro om dette med Gjeldstaket på den ene siden. Det sier seg selv at hvis USA defaulter, så kan det bli superalvorlig.

[02:27 - 02:46] CDS-markedet har kostnaden, det du må betale for kreditforsikring på amerikansk nasjonalgjeld, det som kalles credit default swap, CDS, har steget voldsomt i verdi.

[02:47 - 03:02] Så der er det helt klart en frykt av folk som ønsker å beskytte seg mot at det blir en statlig konkurs, for å si det på den måten, en statlig default, amerikansk default.

[03:02 - 03:11] Siste printene ser jeg på etårig CDS, amerikansk etårig, er nesten 160 punkter. Kan du si litt hva det betyr? 156?

[03:11 - 03:27] Ja, du må også ta utgangspunktet i recovery rate og så videre. Jeg tror det er noe sånn 40% recovery rate som betales. Men du betalte vel... Hva var det du betalte i?

[03:29 - 03:48] Du har jo en CDS-kontrakt som forfaller i desember. Det er jo den som er den mest følsomme. Den var på 215 basispunkter. Hvis du kjøper den da, i og med at du har ikke så mange måneder igjen,

[03:48 - 04:08] så betaler du cirka 1,25% røffelig. Også fordi selv om du får en default, så vil du få tilbake noe. Det er ikke sånn at obligasjonen er null verdt.

[04:08 - 04:26] Det er ingen som tror på. Men du kan få 30 ganger penger dine hvis du kjøper denne CDS-en. Hvis det blir en default... Når du snakker om 10 baggers og så videre, så her kan du da få en 30 bagger hvis det skulle bli en default.

[04:28 - 04:45] Men det er ikke det som først og fremst, etter min oppfatning, er oppsiktsvekkende. For det er jo naturlig at når du har økende uro og frykt for en default,

[04:47 - 05:05] at prisen på konkursforsikring stiger. Det er helt naturlig. Den har steget dramatisk. Vi var inne på det i forrige podcast, eller podcasten før. Da så vi på hvor mye både ettåringen og femåringen hadde steget

[05:05 - 05:26] i verdien, altså femåringen konkursbeskyttelse CDS. Mange som spør om hvordan de får tak i en sånn. Saken er at du får ikke tak i det, med mindre du er en finansinstitusjon av en viss størrelse. Du må ha ISTA-avtaler med banker, for dette handles direkte mot banker.

[05:27 - 05:39] Det er de store investeringsbankene i verden som stiller priser på disse. Måten de beskytter seg på er å shorte underliggende obligasjoner.

[05:39 - 05:43] Du kan shorte underliggende obligasjoner på inge?

[05:43 - 06:00] Ja, men det som er problemet er at da kan du for eksempel shorte en generisk tiåring. Det samme gjelder future market. Du kan shorte en generisk tiåring, femåring, toåring, tredjeåring osv.

[06:00 - 06:18] Men det er ikke gitt at du klarer å shorte nøyaktig den som krøyt til folkevåpen gjelder, og som vil defaulte nå. For det er jo obligasjoner som da, en sånn default vil være de som skal betales ned nå,

[06:18 - 06:38] og enten en rente på nå, som vil gå i default. Hvis det skulle bli en default, så vil den da gjelde et visst antall papirer, og ikke alle papirer i treasury, blant statsobligasjonene.

[06:39 - 06:57] Andre statsobligasjoner kan fortsatt for eksempel brukes som sikkerhet i forhold til reverse repo osv. Så det er litt sånn merkelig sak når det gjelder en nasjonal konkurs,

[06:57 - 07:12] eller en nasjonal default, kontra hvis dette var et selskap. Så det gjør det litt mer komplisert. Men poenget mitt var at vi ser dette helt klart uttrykt i det profesjonelle markedet,

[07:12 - 07:30] og som jeg nevnte da, siden det er kun profesjonelle aktører som egentlig kan handle CDS, så ser vi det helt tydelig i det markedet. Voldsom prisoppgang i konkursforsikring. Men samtidig, hvis du tenker deg at hvis det verste skulle skje,

[07:30 - 07:46] og det blir en default, så vil det prege den amerikanske troverdigheten og kreditverdigheten til USA, som igjen vil gå ut over en hel hevd av andre aktiver. Ikke reddhøye, men alle.

[07:48 - 07:49] Ja, bedre.

[07:50 - 07:53] Jeg tenkte, er det noe som ikke påvirker risikofri rente?

[07:54 - 07:55] Nei, nei.

[07:55 - 07:58] Gull kanskje, men gull er jo også påvirker risikofri rente.

[07:58 - 08:19] Ja, jeg er enig med deg. Her kommer poenget, og du sa det mer precis enn meg. Her kom poenget, viksen handlet under 20, samtidig som dette, som Credit Falswap går rett i taket. Hvis jeg kan gå tilbake til 2008, så var det Credit Falswap-markedet

[08:19 - 08:24] som indikerte en finanskrise lenge før de andre aktive klassene.

[08:25 - 08:44] Kan vi bare ta en bitteliten pause? Vi har jo et publikum som omtrent er en relativt fullsatt Ullevålstadion, og det er alle mulige slags folk som hører på. Vi slenger rundt begrepet, og av og til går det litt varmt på begrepet,

[08:44 - 09:04] men jeg tror at mange har uklaret. Kan vi gå igjennom kjapt de forskjellige tingene? Du har statsobligasjoner og amerikansk gjeld, du har selvfølgelig aksjer, andel av i selskapet, du har opsjoner på både...

[09:04 - 09:22] Jeg tenker på ting som blir påvirket her. Du har oppsjoner på både aksjer og børsnoterte fond. Du har børsnoterte fond som eier statsobligasjoner, du har børsnoterte fond som er involvert i alle mulige slags transaksjoner, og så har du det proffemarkedet som er over the counter,

[09:22 - 09:37] altså et marked der du må ha en viss prestise, størrelse, penger og alt mulig for å få lov til å delta i tillegg til kontrakter. Så har du ting som CDS-er, Credit Default Swaps. Men alle de fungerer på litt forskjellige måter, forskjellige regler,

[09:37 - 09:53] og så har du VIX-en som vi omtaler veldig ofte, og som i avisen ofte blir kalt fryktindeksen, som er refleksjonen av opsjonspriser. Men det er litt sånn interessant det her, hvor mange forskjellige måter det er å uttrykke relativt like ting.

[09:53 - 09:54] Men at det ikke er det samme.

[09:55 - 10:11] Nei, det er ikke det samme. Statsobligasjonene ligger helt klart på toppen av kreditkvalitet. Presumptivt. Amerikanske statsobligasjoner gjør det.

[10:11 - 10:20] Det er, som du var inne på, det vi forbinder med den virkelig risikofrie renten. Altså du får tilbake hovedstolen, og du får rente på den.

[10:21 - 10:23] Hvorfor er den risikofrie renta så viktig?

[10:23 - 10:42] Jo, for den benyttes som en basis for alle andre påslag. For eksempel hvis du låner til bolig, så er det risikofrie renten pluss et påslag. Og det påslaget skal da egentlig handle om hvor kreditverdig du er.

[10:42 - 10:59] Det er et forhold mellom din egen inntektformue, og det du har stilt til sikkerhet. Hvis du har lånt til eiendom, så er det sikkerheten, altså hvor mye du har lånt til eiendommen,

[10:59 - 11:18] pluss hvor solid du er som skal bestemme dette risikopåslaget. I Norge har jeg inntrykk av at det har totalt sklidd ut. For de som har for eksempel lav andel lån i forhold til hva boligverdien er,

[11:18 - 11:34] får ikke noe billig, får egentlig veldig lite. Hver disse grensene er det 80% og 60% eller noe sånt. Om du har lånt på mer eller mindre enn 80% av boligen din,

[11:34 - 11:53] det bestemmer litt. Men la oss si at lånet ditt er bare på 20%, så betaler du deg likevel som om du har lånt 80%. Det gir ingen mening, og dette er fantastisk for banken, det er fantastiske inntekter. Men egentlig betaler du, hvis du er veldig solid,

[11:53 - 12:01] det samme risikopåslaget som en person som har mye mindre sikkerhet.

[12:01 - 12:17] Men helt spesifikt, da. Det er artig å snakke om de spesifikke detaljene. For jeg har faktisk aldri sett et regnark til en analytiker, slår det meg. Er det faktisk et punkt som automatisk blir oppdatert på de regnarkene,

[12:18 - 12:34] som er utgangspunktet for alle kalkyler, som på et eller annet sted står risikofri rente der, eller er det mer implicit? Hvor direkte er det i regnarken? For disse regnarkene kan påvirke analysene, som påvirker kursmål, som påvirker alt mulig.

[12:34 - 12:37] Og ikke minst intern til selskapene om hvor mye risiko de vil ta.

[12:37 - 12:54] Ja, definitivt skal det stå der. Det har jo større eller mindre betydning. Er det 10-åringene som står der? Det avhenger av... Hvis du nå snakker om aktsjene og analytikere,

[12:55 - 13:13] så må det være den horisonten de legger vekt på der. Men det er som regel ikke Norges Banks rente, hvis vi snakker i Norge. For det er flytende rente her og nå. Man bruker et annet mål. Ofte kan det være 10-åringer, men det kan være kortere tid også.

[13:13 - 13:28] Men du vil også ha noe i forhold til, har denne bedriften en høy gjeldsgrad eller ikke? Er inntektene forventet lenger frem i tid, så har du jo høyere rente. Det mindre vil disse inntektene være verdt i nåverdi,

[13:28 - 13:46] altså i dagens kroner å gjøre. Mens da vi hadde null rente, så var det jo bortimot eller nær null rente, så var det nesten ingenting du kunne... Da sa du det var null. Ja, bortimot. Du kan si også at, ta for eksempel, du nevnte derivater, opsjoner.

[13:47 - 14:03] En av de fem inputtene for å beregne en opsjonspremie, det er den risikofri renten. Skal du beregne en hvilken som helst form for arbitrage, for eksempel at du kjøper en kurv med aksjer

[14:03 - 14:18] og kjorter indeksen, så vil du bruke utgangspunktet en risikofri rente. Men de aktørene som driver med akkurat den biten der, de er mer sofistikerte enn det, fordi de ser på om de er nettoinnlånere

[14:18 - 14:22] eller utlånere den dagen, for det faktisk betyr noe for prisingen deres.

[14:24 - 14:37] La oss si at du analyserer Tesla, et selskap som alle kjenner, alle har en mening om. Står det på deres interne regnark? Står risikofri rente når de gjør utregning for?

[14:38 - 14:40] Hvem er det du refererer til?

[14:40 - 14:40] Tesla.

[14:41 - 14:42] Tesla selv?

[14:43 - 14:44] Tesla selv og Tesla med bil.

[14:44 - 14:50] Jeg vil jo anta, Tesla er så spesielt at det blir ...

[14:50 - 14:51] Vi la oss ta noe mer konversielt.

[14:51 - 14:54] Opp til Musk om hva han mener om ting.

[14:55 - 14:59] La oss ta Nike for eksempel. Nike er et sånn moderat risikoselskap.

[15:00 - 15:15] Garantert har de hensyn til den risikofri renten. Igjen, den risikofri renten er basissen, og så vil du legge på eller trekke fra i forhold til den litt avhengig av den cash-posisjonen.

[15:15 - 15:16] Så den har et dynamisk felt.

[15:17 - 15:34] Jo, men se på Nike. Nike skal ta en beslutning om å opprette en fabrikk i en eller annen stat eller land. Ja, eller hva som helst. Selvfølgelig må de ta rentene i betraktning.

[15:34 - 15:50] For etter enden av dagen skal den produsere en avkastning til en positiv helst avkastning til Nike. Da må de bruke noe for å se om den avkastningen

[15:50 - 15:56] er forhåpentlig vesentlig bedre enn den vil være om de putter penger i banken.

[15:57 - 16:20] Jeg kan illustrere dette. Sommeren 2021, som var forløpet i siste bønn. Sommeren 2020 var enda mer ekstremt. August 2020 var renta på amerikanske 10-åringer 0,53.

[16:21 - 16:28] Det var null rente i USA i praksis. Jeg vet ikke om det kan gå negativt.

[16:28 - 16:33] Det gjorde det i andre land, men greit. I Sverige og Sverige.

[16:34 - 16:53] Samtidig som det skjedde, var den indeksen som heter Moody's Season AAA Corporate Bond. Det er en grei indeks å bruke for å ta de absolutt høyeste kvalitetsselskapene som finnes. Apples siste gjeld er ikke AAA.

[16:54 - 17:10] Så høy kvalitet er AAA. Den renta var på 2%. Da får du litt inntrykk av ... Den rentekurven har følt til amerikanske 10-åringer helt slavisk. Nå er den på 4,75.

[17:11 - 17:28] Den eneste ting som har endret seg for de selskapene er risikofri renter. Det er selvfølgelig litt underliggende. Men ser du på utviklingen til AAA-indeksen,

[17:28 - 17:44] den er fra St. Louis Fed, så ser du at den følger risikofri renter slavisk. Der ser du veldig godt effekten av risikofri renter. Men dette er de superetablerte, de som overlever i en atomkrig og alt sånt. Men hva med de mindre?

[17:45 - 17:50] Hva med en norsk pennestakk, en norsk lite selskap?

[17:50 - 18:06] Det kommer jo an på ... I year next growth, hvor alt skulle gå mange hundre ganger, så var risikofri renten helt uinteressant. Det ble sikkert ikke lagt frem en gang, for det er litt som dot-com-bølgen.

[18:07 - 18:23] Hva skal du med den, når du kommer til å tjene så sinnssykt på dette? Det er jo toppen av et bull market, når man tenker på den måten. Men alt annet like vil risikofri rente danne grunnlaget for alt du skal gjøre.

[18:24 - 18:44] Er det lønnsamtid, eller er det ikke risikofri rente? For eksempel, som du viser, at på det tidspunktet i 2020, så er den nedi 0.53. Hvis du da ikke evnet å tenke deg muligheten

[18:44 - 18:59] for at du ville få inflasjon, og dermed en renteoppgang, så var det den renten som du la til grunn for den risikofri renten, for beslutninger som du tok på det tidspunktet, men som kunne være i ti år.

[19:00 - 19:12] Det er rett og slett den. Så her må, på en måte, fornuften klare å overstyre. Og si at jeg tror ikke at renten kommer til å bli 0.5% i de neste ti årene. Jeg tror det er greit at den er det nå.

[19:14 - 19:16] Er du nå det her lille selskapet på Oslo Børs?

[19:16 - 19:21] Hvem snakker du fra? Hvem som helst.

[19:21 - 19:34] Kan vi spille rolle spill da? Jeg bare prøver å bryte ned det her, for å få det litt håndgripelig. Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor er dette veldig viktig?

[19:34 - 19:50] Det er kosten av penger. Hvorfor påvirker det krypto? Det vil påvirke krypto hvis det skal gjøres investeringer i annet enn krypto.

[19:53 - 20:09] For ellers lever krypto, i hvert fall jordet, sitt eget liv. Hvis du betalte krypto med krypto, for å si det på den måten, at investeringene du gjorde i krypto kom fra krypto,

[20:10 - 20:25] så vil du for eksempel veksele dollar, eller kroner, eller hva det måtte være, inn i for å få noe. Så kan du si at du ikke skal låne penger. Jeg hadde kronene, så jeg kjøpte

[20:27 - 20:44] Dogecoin for å ta en med dette. Da måtte du sette for deg at Dogecoin skulle gi en bedre avkastning enn det du ville fått på kronene dine. For eksempel gi et annet risiko. Her går du et stykke ut på risikokurven.

[20:45 - 21:02] Her går du et stykke ut på risikokurven. Det man gjør i stedet er å bare se på oppsiden, og så bryr man seg ikke om å tenke på risiko. Det skal gå 500 ganger, og hvis det ikke går 500 ganger, så går det i hvert fall 50 ganger. Så det spiller ingen rolle om jeg får 0,3 av 50 prosent i året på disse pengene,

[21:02 - 21:23] eller om jeg får 3. Jeg kommer ut å tjene så sykt likevel på dette her. Og så etter at det har falt 60 prosent, så tenker du at det var kanskje ikke så smart likevel. Men vi må ha en referanse å vurdere utifra, og egentlig bør vi alltid bruke en referanse å vurdere utifra.

[21:23 - 21:24] og egentlig bør vi alltid bruke en referanse å vurdere utifra.

[21:25 - 21:40] For alternativet, hvis tallet, glem optimismen din, men hvis tallet blir den, du kommer frem til i avkastning, blir den risikofri i renten, og du tar risiko for å få det,

[21:40 - 21:48] så har du gjort en feil, for da burde du heller ha plassert det i nettopp den risikofrie renten, eller statsobligasjoner.

[21:48 - 22:04] Det her er en kalkyl jeg har også tenkt på sist. En ting man har hørt når man har sett mafiafilmer i oppveksten, for eksempel, så hører man ting som «ja, det var verdt risikoen, fordi det var så mye betaling, så det var verdt det at du kan dø eller bli fengsela»

[22:04 - 22:13] eller noe sånt. Jeg vet ikke helt hvordan man kjøper det resonementet. Hvordan kan det være verdt det, fordi utfallet er så ekstremt?

[22:14 - 22:33] Hvordan kan det være verdt det, fordi utfallet er så ekstremt? Jo, men da kommer du inn på noe som jeg har glemt å forklare nå i tre episoder, og som jeg hadde lov til å gjøre, og som vi har denne gangen notert på arket, og det er konveksitet. Da har du en formening om positiv konveksitet,

[22:33 - 22:51] og jeg har brukt det i forbindelse med risiko. Hvis du har positiv konveksitet, så kan du tjene veldig mye mer enn du kan tape. Ta for eksempel en obligasjon. Den har negativ konveksitet. Hvorfor?

[22:51 - 23:08] Hvis du har kjøpt en obligasjon, så er det beste som kan skje, er at du får tilbake pengene. Da har du lånt ut penger med andre ord. Du har kjøpt en obligasjon, det er det samme som å ha lånt ut penger. Det beste som kan skje med det, er at du får tilbake det du har lånt ut, og du får tilbake renter. Du får ikke mer enn det. Så du kan si at renten kanskje er,

[23:09 - 23:27] la oss si at den i øyeblikket er 5%, bare for å ta et tall. År to går selskapet konkurs. Da har du kanskje fått tilbake, la oss si at du har fått 7,5% utbetalt,

[23:27 - 23:31] hvis du var heldig å få renter på disse pengene. Og så tappte du hovedstolen.

[23:33 - 23:34] Får vel nok av tilbake.

[23:34 - 23:50] Ja, men poenget mitt er at du har negativ konveksitet. Hvis du kjøper en aksje, så har du positiv konveksitet, fordi en aksje kan bli motsatt av en obligasjon. Ja, den er mer usikker. Aksjen kan gå til null,

[23:50 - 24:05] men den kan gå mange hundre ganger til oppsiden. Så det er en positiv konveksitet i utgangspunktet i aksjer. Når du kjøper opsjoner, eller gjør kombinasjoner så lenge du ikke er short, så har du positiv konveksitet.

[24:06 - 24:22] Du har muligheten til å tjene mange ganger det du betaler i premie, men alt du kan tape er en gang den premien som du har betalt for. Det er positiv konveksitet.

[24:23 - 24:41] Har du derimot utstett opsjoner, så vet du nøyaktig hva du kan tjene, men du kan tape uendelig mange ganger mer. Så der har du negativ konveksitet. Så for å gjøre en sånn øvelse, så skal du ha deg godt betalt. En bilforsikring,

[24:41 - 24:57] som du har kjøpt, har positiv konveksitet. Du har betalt en premie, og den er da vesentlig lavere enn bilen din. Koster den og smelter den, går det ordentlig til helvete, så erstatter de bilen din. Det er positiv konveksitet. Så det det refereres til, er at det var verdt å ta risikoen.

[24:58 - 25:15] Her kommer det et element til inn, og det er sannsynligheten for at det går bra, kontra at det går dårlig. Den er ikke åpenbar alltid. Det er ikke åpenbart at hvis du kjøper en aksje i dag,

[25:15 - 25:30] at det er en mye større sannsynlighet at denne aksjen går tre ganger enn at den går til null. Men hvis du kan regne ut den sannsynligheten, altså hvis du har noe som kan bidra til å gi deg en positiv forventning på det regnstykket,

[25:32 - 25:47] så kan det likevel være verdt å ta den. La oss si at nedsiden er 5%, og oppsiden er 95%. Det vil alltid være en sannsynlighet for at det bare står stille. Men likevel har du en forventning.

[25:49 - 26:04] Hvis du kan regne ut en annen form for sannsynlighet, så kan du også regne ut hvorvidt det er noe om du skal inngå denne posisjonen. Nå bruker jeg uttrykket veddemål, fordi vi bruker sannsynligheter, ikke for at alt er et veddemål.

[26:04 - 26:20] Altså, all usikkerhet er på en måte et veddemål, men jeg tenker ikke på det som bingo eller lotto eller noe sånt. I hvert fall lotto som har en endelig liten sannsynlighet, men en enorm oppside. Så du kan si at det er ...

[26:20 - 26:24] Du har et spørsmål. Ja, kom igjen. Hvorfor er ikke trading gambling?

[26:25 - 26:40] Jo, det er jo hvordan du definerer det. Gambling, hva betyr det? At du går inn i noe som har usikkerhet? Da er det jo gambling. Det er jo alt gambling. Det er gambling om du går og langsiktig kjøper aksjer, hva som helst.

[26:41 - 26:57] Det er jo en mulighet for at dette går den andre veien, så du vet ikke utfallet. Du kan godt kalle det gambling også. Men gambling er jo mer forenlig med ... Man tenker på rullett og den type ting. Apropos rullett ...

[26:57 - 27:01] Det er hvordan det fremstår for deg som er under gambling.

[27:01 - 27:17] Ja, det er det jo. Ta for eksempel rullett, hvor du har negativ ... Matematisk sett, negativ forventningsverdi. Hvor likevel gjør folk det? Altså, sannsynligheten er ... Og det lengre du holder på,

[27:18 - 27:23] det mer er det sannsynlig at du taper. Fordi du har negativ forventningsverdi.

[27:23 - 27:26] Nå sporer jeg deg litt av fra konveksitet. Beklager.

[27:27 - 27:43] Så du kan si at ... Men positiv konveksiteten er at du har større oppside enn nedside. Ikke at det stiger nødvendigvis. Du kan ha oppside- og nedsiden for den saks skyld. Men det er større sjans for at du tjener penger. Eller at du har ...

[27:43 - 27:58] Hvis du tjener penger, kan du tjene mye mer enn det du kan tape. Det er tilfelle med positiv konveksitet. Jeg tror vi har sporet ganske langt fra dette med risikofri rente.

[27:58 - 28:14] Dette er superviktig. Denne konteksten ... Man kan bare si ting. Kaste seg rundt med lingo. Sånn som både jeg og du har for vane å gjøre av og til. Det blir litt sånn ... Det er et nøyaktig språk.

[28:15 - 28:24] Men jeg tror man kan rote seg litt bort i lingo og dynamikk. Kan du stille noen enkle spørsmål for å bryte gjennom det?

[28:24 - 28:41] Jeg føler av og til at jeg roter meg bort i det når jeg ikke forklarer det. Akkurat som du sier. Man bruker lingoen fordi den er presis nøyaktig. Jeg vet hva den betyr. Den er definert. Så tar jeg det kanskje for gitt.

[28:41 - 28:57] Jeg gjør ikke det i øyeblikket. Men på grunn av den tankereken jeg er i, så bruker jeg et sånt uttrykk. Det kan være, og sikkert vil være, noen som faller helt av. De forstår ikke det begrepet. Jeg gjør ikke det med vilje.

[28:57 - 29:14] Jeg gjør det fordi det er den tankereken jeg er i. Jeg formulerer seg i hodet. Jeg er på den reisen. Men jeg setter pris på, i dette tilfellet, at man kommer tilbake igjen.

[29:14 - 29:32] Enten via Discord eller Facebook. Det er en av mulighetene. Nå er det bare å spørre. Så skal vi forklare det. Vi har også en ordliste som man kan slå opp i. Men det er viktig at folk forstår det.

[29:32 - 29:48] Det er mange feil oppfattninger rundt disse begrepene. Det du snakker om med risikofri rente, som er viktig utgangspunkt, men som ikke er én rente,

[29:48 - 30:07] men som kan være flere, avhengig av om du er lånegiver eller låntaker. I noen modeller betyr det veldig mye. På samme måte som du etterspør nå, hvilken risikofri rente bruker du for det? Det er faktisk noe en investor bør spørre en analytiker

[30:07 - 30:25] som fremlegger noe og forteller om lønnsomheten, eller ikke lønnsomheten, men hva det måtte være ved en investering, er hvilken rente er brukt, og hva er begrunnelsen for å bruke den renten.

[30:25 - 30:43] Det være seg i løpetiden på den renten, om det er en 7-årskjent, 10-årskjent, 3-årskjent, eller om de faktisk bruker Norges Bank. Fordi det er ikke gitt at du vet det. Hvis ikke dette fremgår noen steder, kan du ikke ta for gitt at de for eksempel bruker 10-årsrenten,

[30:44 - 31:04] eller 3-årsrenten, eller noe annet. I og med at variasjonene på disse rentene, avhengig av hvordan rentekurven ser ut, men det kan være ganske forskjellige renter på en toåring og en tiåring, så er det veldig viktig å vite hva som er begrunnelsen,

[31:04 - 31:20] hvilken rente som er lagt i grunn, og hva begrunnelsen er for den. Jeg har stilt det spørsmålet, og sett analytikere bli ganske røde i ansiktet, når det blir gjort kjent at den renten er irrelevant

[31:20 - 31:35] for den investeringen som man her driver og snakker om. Man bruker en altfor kort rente. Den har ingen sammenheng, men den får den investeringen til å se veldig mye bedre ut,

[31:35 - 31:42] enn om du brukte den riktige renten, en løpetid som tilsvarte investeringshorisonten.

[31:42 - 31:59] Jeg minner meg litt om det intervjuet vi la ut før helgen på Patreon. Vi har fått utrolig bra feedback på det, forresten. Folk likte det godt, med Rabobank-analytikere. Han har snakket nettopp om at folk har en fryktelig tendens til å snakke boka seg i finans.

[32:00 - 32:17] Hvis det er noe som øker lønna deres, så sier han det. Det er derfor det er så viktig å forstå de her basic-reglene. Å forstå de her sammenhengene. Å skjønne når noen selger bullshit. For det skjer hele tiden.

[32:17 - 32:37] I grunnleggene må du tenke deg at hvis man tjener på at markedet går en vei kontra en annen, så vil diskusjonen være i favor av at det går den riktige veien.

[32:38 - 32:57] Sånn er det alltid. Det er fra aksjefond, hele veien ned til når man gjør corporate deal,

[32:57 - 33:29] når nye selskapet kommer på børs. eller som skal ha emisjoner,

[33:29 - 33:40] nettopp velger de meglerhusene som er mest positive på selskapet. Det har ikke noe med objektivitet å gjøre det der.

[33:41 - 33:46] Det er ingen som snakker om det, for alle er tjent med at man ikke...

[33:46 - 34:07] Ikke røkker båten. Finanstilsynet er jo de der tre apene. De hverken hører noe, ser noe eller sier noe. Så det er ingen fare der heller. Det skal ikke sies, for de har vel reagert verbalt for noen av meglerhusene i ettertid.

[34:08 - 34:26] Men det er bare sånn... Vær så snill, ikke gjør dette så mye. Det er en streng reaksjon fra finanstilsynet. Kan du være så snill og tone det litt ned for fremtiden? Det er klart at da blir det ikke bedre.

[34:26 - 34:47] Da blir det som det er. Men det betyr jo at det er vanskeligere for investorer. De profesjonelle investorene vet dette. De har forhåpentlig folk med gode regnkunnskaper og tilsvarende integritet til å vurdere hvor vidt de skal gå inn eller ikke.

[34:47 - 34:52] Men det er gjerne bedre med mindre investorer. Sånn er det bare.

[34:53 - 35:14] Det er ting som henger sammen. Det er sammenhenger som ikke alltid er like åpenbare. Vi har snakket mye om næringseiendom de siste månedene i podcasten. Det er ting som jeg vil tro at en viss prosent av dem som hører på aldri har reflektert over at eiendom er forskjellige ting.

[35:15 - 35:34] Jeg var en av dem helt til jeg plutselig ble eksponert for næringseiendom. Jeg har aldri tenkt over hva det var for noe. Jeg har aldri reflektert over at det har vært offentlig bygge, eid av en eller annen privatfamilie, å leie seg av staten eller hva som helst. Næringseiendom i seg selv lever litt sitt eget liv på en måte.

[35:34 - 35:51] Helt til noe har gått galt. Da begynner det å påvirke alle. Nå ser det ut som at epicentret av starten på at vi ser beviser på det vi vet om næringseiendom, er i San Francisco.

[35:52 - 35:58] Jeg har hatt inntrykk av at det var i Sverige en tid, men det er mulig at det er ikke sant.

[35:58 - 36:16] Det kan være i Sverige. Det er min fortolkning for å få det til å passe. For å si det sånn, det står like til i San Francisco som det er i Sverige. Det er kanskje litt overraskende. San Francisco har surfa fryktelig mye på Silicon Valley-bølgen.

[36:19 - 36:34] Eiendomsverdiene der er skutt i været i lang tid. Naturlig nok med fallende marked i Silicon Valley, så faller de priserne. Det er ikke en selvfølgelse at det skjer.

[36:35 - 36:56] Priserne steg i området etter dot.com. Det er ikke en selvfølgelse at selskapene går under, at vanlige eiendomspriser går ned. Et næringsbygg i San Francisco blei tvunget til en ny verdsettelse.

[36:58 - 37:18] Da ser du den samme verdien i form av en auksjon. Det vinnende budet av den auksjonen var 75% lavere kvadratpris enn tilsvarende bygg før covid. Når jeg ser den overskriften, så tenker jeg i forrige uke, eller uka før der igjen,

[37:23 - 37:44] at 9% av hotellkapasiteten til San Francisco er i konkursfare. Samme marked, to store hoteller som ikke klarer å betale regningen sin. Dette påvirker politikken. Donald Trump har relativt få eiendeler som ikke er lisensavtaler for å leie ut navnet sitt.

[37:44 - 38:03] Han har to bygg som er meddegjer i, som er reelle, ubestridelige asset til Donald Trump. Så vidt jeg vet er det største i San Francisco. Det ligger i 555 California Street.

[38:05 - 38:14] Tidligere i år var det annonsert at det var på en såkalt lender watchlist, som høres ikke bra ut. Jeg vet ikke hva du tror.

[38:15 - 38:26] Jeg vil jo tro at det er det samme som å være på en kreditwatch, tenker jeg. Som sier at det står i fare, eller at det er opps.

[38:27 - 38:44] Da når du ser at dette er et lån som er på 1,2 milliarder dollar, så 12 milliarder kroner, så det er jo et stort lån. Det er i farezonen.

[38:45 - 39:03] Hvordan komplikasjoner dette kan ha for hele verden hvis Donald Trump blir tvangstalt i et eiendom? Det kan jo godt skje. Når de her hotellene ryker, så kan jo like gjerne hans bygge ryke, for alt vi vet. Nå er det jo de byggene som har påfådd så mye russiske leitager, og så videre.

[39:03 - 39:10] Alle disse tingene henger så sammen. Hva synes du er interessant?

[39:10 - 39:29] Det er jo midt i San Francisco. Jeg så at det var noen andre som lurtet seg hva som var galt med San Francisco, for såpass mange flyttet ut av det området.

[39:29 - 39:52] Miami har jo både fått, eller Florida, men det er definitivt området rundt Miami har fått vannbittig innflytting, både fra vestkystene av USA, altså nordlig del av Kalifornien, og fra New York særlig, men også fra Connecticut.

[39:53 - 40:12] Og angivelig skal det være en vennligere næringspolitikk og skatter som er bak det, men jeg trodde faktisk ikke at Nord-Kalifornien var så gæren på det. New York vet jeg, for jeg vet mange som flyttet fra New York til New Jersey, altså til Jersey City,

[40:13 - 40:32] rett over floden, eller flyttet den andre veien, altså inn i Connecticut. Det var det jo veldig mange finansforetak som gjorde, og det vet jeg var skattemotivert.

[40:34 - 40:51] Men nå da, nå blir jo New York rammet hardt også med denne tre dager på jobben-polisyen, altså som både JP Morgan og Goldman Sachs har prøvd det de kunne for å få slutt på, men som de ikke har nyttet.

[40:52 - 41:06] Noe som gjør at næringslivet, eller altså restauranter og kaféer, og serviceindustrien på Manhattan har vedst litt lavere inntekter. Så mye skjer.

[41:08 - 41:14] Ja, og ting henger sammen, det er det jeg mener. Tvangssalget i San Francisco har globale politiske implikasjoner, det er det jeg mener.

[41:14 - 41:30] Ja, absolutt. Men jeg vet for lite om skatt i San Francisco eller i Kalifornia for så vidt,

[41:30 - 41:47] men det er jo påfallende at du har dette enorme innovasjonsmiljøet som er like syd for San Francisco, og så begynner det der å gå i oppløsning. Det er jo ikke et godt tegn.

[41:49 - 42:06] Men mobiliteten i USA er jo langt, langt høyere enn de fleste land jeg vet om. For der er det jo sånn at når du får en jobb, hvis du bor i San Diego, og så får du en jobb i Norfolk, Virginia, så er det leirudene, en sånn U-hall,

[42:06 - 42:12] som henger og palmer ting om bord i den, og er på veien noen dager senere.

[42:14 - 42:18] USA har mange positive egenskaper, og mobiliteten er jo definitivt en av dem.

[42:18 - 42:18] Ja.

[42:19 - 42:20] Det gjør dem konkurransedikte.

[42:20 - 42:25] Det gjør de veldig konkurransedikte, men poenget mitt er at det flytter på seg veldig lett.

[42:26 - 42:28] Men det gjør jo Kina også, så det er jo ting som de har felles.

[42:29 - 42:35] Kanskje det. Har ikke det vært innflytting til byene, tenker du da på, eller er det generelt?

[42:36 - 42:45] De ansatte er jo veldig lite lojal til jobben i Kina. Er de? Så det er jo vanlig for eksempel etter Chinese New Year at du må finne en helt ny stab.

[42:48 - 42:49] Ok, det antar jeg ikke.

[42:49 - 42:59] Har du ikke sett de der på gata når de står og finner jobber, tillegget de er store firma, så står det en kaller og roper ut, og så spør folk hvor bra er matlagingsfasilitetet, og diverse.

[43:00 - 43:02] Å, nei. Jeg har ikke fått det der med meg.

[43:02 - 43:07] Det er en sånn open outcry jobbmarked.

[43:07 - 43:28] Apropos, jeg tenkte på, ikke å slippe det der med CDS og USA. I følge det til CC-data, det er den som klerer CDS'er i USA, så er det bare 5,7 milliarder dollar

[43:29 - 43:38] i nettnotional, utestående i sovereign debt CDS'er i USA. Hvor mye sa du det var? 5,7 milliarder dollar.

[43:39 - 43:46] Så det er totale marked, eller utestående, men du totale marked størrelsen?

[43:47 - 44:03] Ja, altså utestående CDS'er. CDS'er som kan gjøres gjeldende. Ja. Et lite marked. Ja, det er ikke et himmel av stort marked. CDS-marked er ikke det som feller dette her, for å si det på den måten.

[44:03 - 44:08] Men det vil jo definitivt gjøre at noen kommer godt ut av det.

[44:08 - 44:10] Jeg tror folk liker CDS, fordi det er litt obskurt.

[44:10 - 44:21] Ja, men den der 20-50 obligasjonen, den kom jeg på. Du nevnte, var det 20-20, ikke sant? Men 0,53, nå husker jeg ikke hva 20-50 som da ville være 30-års obligasjon.

[44:21 - 44:23] 3,94.

[44:23 - 44:24] Hva sier du?

[44:24 - 44:26] 3,94, gilder den nå.

[44:26 - 44:38] Ja, men i tilfelle, den 20-50 obligasjonen, den mener jeg handler på noen år 50. Den er utstilt på pris 100. Den handler nå på 55.

[44:39 - 44:39] Å, da.

[44:40 - 44:40] Ikke sant?

[44:41 - 44:49] Hvem som trodde at de langdaterte obligasjonene skulle være god business, det fatter jeg ikke. Hva er logikken med å låte penger i 100 år?

[44:50 - 44:59] Svaret på det er Silicon Valley Bank og en del andre banker i USA som da kjøpte ... Var det DLNAD? Nei, jeg vet ikke. Nei, de hadde MBS også. Så de hadde forskjellige ting.

[45:00 - 45:02] MBS er da med gjeld, som sier.

[45:03 - 45:18] Bolagsobligasjoner. Men alt det har Fed vært villige til å ta imot. Så du kan si at jeg hadde overdrivet når jeg sa at hvis den hadde vært 60 cent på dollaren, så fikk du låne.

[45:18 - 45:36] Jeg liker vel å låne en dollar, men nå viser det seg at den ene obligasjonen faktisk handler på 55. Så da ... Den har vært 55 cent, men du får låne 100. Det er ikke akkurat sånn når jeg er i Lebole-markedet ditt.

[45:37 - 45:46] Klinn motsatt. Men jeg bare tenkte å nevne det mens vi ... Akkurat da det hadde vært på tema.

[45:49 - 46:06] Vi har opplevd noe nytt nå, de siste tidane, som vi egentlig aldri har måttet forholde oss til. Så Norges Bank og Oljefondet er jo veldig flinke til å annonsere verdiene av fondet til enhver tid.

[46:07 - 46:19] De har bygd en fantastisk side som er NBIM.no. Hvis du går inn på NBIM.no nå, så ser du at Big Fig, ikke det man kaller det? Det store tallet.

[46:19 - 46:20] Ja.

[46:21 - 46:21] NO15.

[46:22 - 46:24] Ja, det ble det vel for noen dager siden, tror jeg.

[46:24 - 46:40] Ja, som har passert den mileperlen. Og det høres jo i utgangspunktet veldig positivt ut av. Hvis du går inn på Oljefondet, så ser du ... Når du nominerer deg i andre valuta, historisk sett så har det vært det samme.

[46:40 - 46:59] Oljefondet har ... Selve kurven har sett veldig like ut. I gamle dager og nå. Men denne gangen er det litt annerledes. Vi la ut, og jeg tror vi la det ut på Twitter, en kurve som var dominert i dollar i stedet for i kroner.

[47:01 - 47:16] Og da ser du at fondet faller i verdi. Og da er det et tilbakevendende tema som dukker opp. For det første er det riktig at Oljefondet er prisa i kroner. Det er det ene.

[47:17 - 47:33] Og det andre er det uheldig dobbeltrolle at styrelederen for Oljefondet også er sentralbanksjef samtidig. Ettersom at kroner har en så stor faktor at det kan vende nedtur til en opptur for Oljefondet.

[47:34 - 47:35] Hva synes du?

[47:35 - 48:00] Ja og nei. Jeg har ikke noe problem. Jeg synes det er riktig at det er i dollar. Fordi det blir gjort et bevisst valg at man skulle spre risikoen på diversifisering av porteføljen med å plassere det i utlandske valuta.

[48:30 - 48:51] Jeg tror ikke det påvirker beslutningene. Den opprinnelige beslutningen har vist seg å virke. Og den virker godt. Men jeg har litt problemer med å skjønne at fondene er ned i og med at verdensindeksen er opp.

[48:54 - 49:05] Verdensindeksen er opp ca. 14% hvis du måler den mot norske kroner.

[49:05 - 49:10] Jeg bruker deres egen data. Den er fordelt på år. Det er 2022.

[49:11 - 49:13] Fra 2022?

[49:14 - 49:18] 2021 til 2022 har det dippet i dollar. Mens i kroner har det steget.

[49:19 - 49:41] Det har nok med at... I fjor var markedet ned, så det er ingen tvil om det. Men i fjor falt jo... Hvis du eide verdensindeksen i dollar, så var tapet ditt mindre enn om du hadde en som var hedget til norske kroner.

[49:41 - 50:03] Hvis du ser på KLP, de tilbyr begge deler. Hvis jeg ikke tar helt feil, så er det ca. 56% forskjell mellom avkastningen, den som ikke er hedget til norske kroner, og den som er i utlandsk valuta.

[50:04 - 50:24] Da tipper jeg at den som ikke er hedget viser en oppgang på 14% i år. Mens den andre er ca. 9%. Jeg har ikke noe problem med dette.

[50:24 - 50:44] Dette er ikke en sak som du gjorde i et desperation da alt var gærent. Dette gjorde du i en optimale periode for å bestemme investeringsfilosofier. Norge skulle diversifisere ut av olje, og ikke være så avhengig av det som skjedde,

[50:44 - 51:02] hverken med oljepris eller mengde, over i verdipapirer. Og plassere disse i utlandet rett og slett på grunn av mengden av penger. Da fikk du diversifisering over land, men også over valuta.

[51:03 - 51:15] Det var ikke det som var problemstillingen. Ikke oljefondet, jeg mener dobbeltrollen. Jeg sier ikke at tog gjør noe galt, det er ikke det. Jeg bare plasserer det.

[51:15 - 51:20] Jeg føler ikke det er en dobbeltroll i og med at dette mandatet er så tydelig og klart.

[51:21 - 51:41] Det jeg bare lurer på er at du har noe i svak krone som rammer hardt. Bare for å si litt hvor svak krona er da. Jeg kjenner noen som har lyst til å flytte til Spania nå, og har en nedbetalt leilighet som er verdsatt av 8 millioner. Hvis den personen hadde flyttet til Spania med inngangen av fjoråret,

[51:42 - 52:00] og gjort ingenting annet enn å flytte pengene over i euro på en Santander-konto eller noe sånt, så ville de 8 millionene i oppgjøret av eiendommen, nå har en nominell verdi i kroner på 9,2. Det eneste du har gjort da, er å flytte til en annen valuta.

[52:01 - 52:18] Det er en ganske god illustrasjon av hvor svak krona er, og hvor stort problemet er. Når det er en legitimt god business-strategi å bare forlate Norge, for en helt vanlig person, ikke en rik person,

[52:18 - 52:33] det er noen som jobber for pengene, og er litt heldig med å ha en nedbetalt leilighet, men det er jo også relativt normalt. Normalt på alle måter. Også er i Spania, og ser hvor mye bedre livet er, det er en sekundær grunn,

[52:34 - 52:49] men denne kalkylen med å bare selge leiligheter, og om så bare leie resten av livet. 80 millioner, det kan du strekke ganske langt hvis du har lyst. Du kan ha et ganske avslappet og fint liv.

[52:50 - 53:09] Det er mange måter å leve på. Vi er opplevest av vedtatt til at det første du gjør når du begynner å studere, er å binde deg opp til en leilighet, og du får bare håpe at markedet går din vei, ellers er du bunnet opp til resten av livet. Det er jo det man på en måte sier med det. Jeg er veldig bekymret for hvordan krona har vært det lenge.

[53:10 - 53:21] Bekymret for hvordan det håndteres, og hvordan det snakkes om. Fordi vi har havnet i en rolle der alle investerer til eiendom, så man kan rett og slett ikke heve renta, for da går alt til helvete.

[53:22 - 53:43] Vi har ikke nådd det punktet enda tydeligvis. Men nå var det rart, for for et par uker siden var det alle skulle til utlandet på ferie, og det virket ikke som en svak krone hadde noen effekt på det.

[53:43 - 53:59] I forrige uke, jeg tror det var like før helgen, så var det noen reisebyråer som ble intervjuet, og de sa at folk hadde ikke råd til å ta ferie. De ønsket muligheten for å få pengene tilbake, for de ikke hadde råd til det lenger.

[53:59 - 54:19] De hadde så mye mindre kjøpekraft. Det er litt interessant. Enten bruker folk penger som fuller sjømenn til tross for skatteøkninger, avgiftsøkninger, inflasjon og annet,

[54:20 - 54:35] og rentøkninger. Poenget mitt er at du har fått høre begge historiene, og på samme måte som nå stadig flere, eller i hvert fall flere, det var Elisabeth Holvig som var den første i Sparbakkenet,

[54:36 - 54:51] som sa at deler av kronesvekkelsen er den politiske usikkerheten som nå herder i landet, og så har andre kommet til å vært enige i det.

[54:51 - 55:11] Da dro Dagsrevyen, jeg tror det var på søndag eller når de hadde dratt over, det var i løpet av forrige uke, og intervjuet noen i City, som hadde en helt annen oppfatning. Det var banker som ikke var spesielt aktive i norske kroner,

[55:11 - 55:28] det var litt merkelig at man fant disse, men det er greit nok. De mente at det var rentedifferansen. Rentedifferansen er blitt utelukket som forklaringsvariabel av den svake, den forklarer noe, men i vesentlig grad ikke,

[55:29 - 55:46] både av Norges banksmodeller og andre bankers modeller. Men noen banker i City som er lite aktive i norske kroner, de mente at det var renten. Jeg mener at det kan være renta. Selvfølgelig har renten noe å si,

[55:47 - 56:07] men som Norges bank sier, det kan ikke forklare den store forskjellen. Men jeg tror at det er rett og slett kapitalsrømmene som forklarer den, og når du hører at noen av Norges største investorer, og nå snakker jeg om private investorer, men institusjoner, velger rett og slett på grunn av endringer som ble foretatt,

[56:07 - 56:22] så gjorde det investeringer som de hadde gjort ulønnsomme, som kanskje var gjort på 30-årssikt, ble plutselig ulønnsomme. Og det er fordi man forandrer bedingelser på en random måte,

[56:23 - 56:38] at nå har de gjort infrastrukturinvesteringer i andre land enn Norge. Og her snakker vi om milliarder. Da er det kroner som selges,

[56:38 - 56:55] og utlandsvaluta som kjøpes. Så det er ikke bare at utlendinger ser dette som mer usikkert, men det norske investeringsmiljøet, som i utgangspunktet ikke sitter med en politisk bias

[56:55 - 57:12] i det øyeblikket de skal gjøre noe, men de ser på realiteten, på hvor vi får best avkastning for det vi forvalter, og tryggest avkastning for det vi forvalter, velger å investere i utlandet.

[57:12 - 57:30] Da får det effekt. Og dette kan du ikke snakke deg bort fra politisk. Du kan ikke kjøre en vestretriade på seks minutter uten innpust. Det får du ikke gjort på dette, for det endrer seg ikke. Så jeg tror vi må se i øynene,

[57:34 - 57:49] at det Elisabeth Holvik sa, er common sense, og jeg var så glad at endelig noen av de fremtredende økonomene tok bladet fra munnen, mens andre har valgt å ikke gjøre det, de tør ikke engang å nevne det,

[57:50 - 57:57] fordi det skal være politisk korrekt. Men det har også blitt styrket av andre. Knut Anton Mork var en av dem, så vidt jeg husker.

[57:59 - 58:16] Så det svenske magasinet Affærsverden, har hatt noen artikler om at de forstår ikke hvordan det er mulig at man jager formøgene ut av landet.

[58:16 - 58:21] Og har skrevet mye om det, og det har blitt veldig mye leste saker der. Det har blitt det mest leste saker.

[58:21 - 58:27] Var det ikke tidligere finansminister, svensk finansminister Borg som uttalt seg?

[58:27 - 58:46] Blant annet, jeg husker ikke om det var han som sa at Norge er den siste kommuniststaten, det var jo det kjente sitatet i forbindelse med Telenor-saken. Så dette er sånn utlandet ser, og når svensker har det synet på, og så sier du det er ikke rentediffet,

[58:46 - 59:03] nei, kanskje det ikke er det, men noen mener det er det. Når du for eksempel, la oss si at du leser en valutaanalyse fra en analytiker plassert i New York, det er ikke uvanlig at de analyserer svenske kroner og norske kroner under ett. Det skjer.

[59:04 - 59:22] Ofte når man snakker om valuta i Skandinavia, så kaller man det ofte bare scandis. Du går ikke i detaljer av det du analyserer, fordi at Norge er rett og slett ikke viktig, sett fra New York. Og det er ikke sånn at du trenger å skille Norge og Sverige, det er så lite at de fort kan slå det sammen.

[59:22 - 59:35] Så alle disse tingene spiller jo inn. Men en politikk som straffer vekst, er det ikke så mange investerer som vil være innblandet i.

[59:36 - 59:37] That's it.

[59:38 - 59:54] Nei, jeg ener det. Jeg tror, men når man ikke vil ta det innover seg, så hjelper det på en måte ikke, og da kommer vi ikke ut av dette uføret heller.

[59:54 - 01:00:11] Jeg tror det er oliefond med golden handcuffs også. Jeg tror ikke det er positivt. Men det er klart at når svenskene kommer over til Norge for å kjøpe øl, da begynner det. Det tror jeg. Jeg tror ikke vi er helt ærlig enda. Det er ikke lenge før, når det kom,

[01:00:12 - 01:00:29] så alle de der som var i, det var jo folk som var til og med fra Australia, som var intervjuet på nyhetene. Det tror jeg også var nå i helgen. Altså turister synes det var fantastisk det var blitt så billig i Norge. Nå har du hørt det nå?

[01:00:29 - 01:00:31] Norge ble Europas Thailand.

[01:00:32 - 01:00:49] Når du reverserer den svenske handelen, hva er det heter, Norrbymarknaden, eller et eller annet sånt, det er ikke det det heter på den andre siden av grensen. Vi skal jo dit på roadtrip. Vi kan ikke dra dit på det.

[01:00:49 - 01:01:07] Men det blir jo sånn at vi går ut på dato det her. Problemet er at jeg krøer for å komme tilbake inn. Det er litt som på grensen der nede mellom San Diego og Tijuana. Det er lett å kjøre ut av USA, men det er et helvete å komme tilbake inn igjen. Sånn kommer det å være her også. Det er svensker som skal på harrihandel til Norge.

[01:01:08 - 01:01:24] Jeg kom til å tenke på det sitatet som vi snakket om. Det var et sitat jeg hadde hørt så vidt, og så bare googlet litt rundt, og fant originalkilden til akkurat det. Det var grunnleggeren av Dubai, Sheikh Rashid, som ble spurt om fremtiden til landet sitt.

[01:01:24 - 01:01:41] Så sa han, My grandfather rode a camel, my father rode a camel, I ride a Mercedes, my son rides a Land Rover, and my grandson is going to ride a Land Rover, but my great grandson is going to have to ride a camel again. Så svarte han påfølgende,

[01:01:42 - 01:01:58] Hard times create hard men, strong men, strong men create easy times, easy times create weak men, weak men create difficult times. Many will not understand this, but you have to raise warriors, not parasites. Mitt spørsmål til det, før du sier noe,

[01:01:58 - 01:02:06] hvordan ville du sagt dette om Norge? Norge og Dubai er ganske lik situasjon, egentlig.

[01:02:08 - 01:02:25] Jeg synes, for å være helt ærlig, så synes jeg at jeg allerede har sagt det, et antall ganger. Og det er at denne regjeringen ble ble satt sammen som en godverdsregjering, alt gikk i Norges favor, ting var så stort sett bra ut,

[01:02:27 - 01:02:42] og så formet man en regjering, og så fikk man, absolutt, så kom Ukraina, og så kom utfordringene, men du hadde et mannskap som var forberedt for solskinn,

[01:02:42 - 01:02:50] og smulseilass, og så gjorde man ikke om på det, man bare fortsatte med det.

[01:02:50 - 01:02:59] Vi har stor offentlig sektor, men det er en del av offentlig sektor som ikke er så stor, og det er militære. Det er en ting som Dubai har satsa mer på, tror jeg.

[01:03:00 - 01:03:15] Ja, jeg tror nok at under, altså nå er det jo begrenset hvor mye Erik Kristoffersen kan gjøre med det, selvfølgelig, annet enn å innstille, men jeg tror nok at at den situasjonen som verden befinner seg i,

[01:03:15 - 01:03:24] den tror jeg både politisk og militært er man enig om, at man trenger å styrke styrke forsvaret og de kapasitetene man har.

[01:03:25 - 01:03:43] Det er litt pinlig at Norge ikke er på 2% når man lett med et pennestrøk kunne vært der. Og du er med i NATO og så skal liksom USA ta hele regninga hele tiden. Jeg skjønner irritasjonen med det. Selvfølgelig. Vi surfer jo bare på dem som bølger. Vi tar jo ikke det eneste valg før dem har gjort noe.

[01:03:44 - 01:03:47] Da har det jo sett med Ukraina. Vi har jo ikke vært ledende på noen måter.

[01:03:47 - 01:04:03] Men du, siden vi først er inne på politikk, kan jeg bare være litt politisk for dette her går og mørker hos meg. Og det ene, den ene er er justisminister som jeg er en stor fan av.

[01:04:04 - 01:04:16] Men i den der greia oppe i Kongsberg hvor man hadde henvakt 23 saker 27 var det ikke. Nei, 23. Det kan gå til at det er flere.

[01:04:16 - 01:04:19] Jeg hørte de første to episoden. Det var så deprimerende. Så jeg klarte hva du skal høre her.

[01:04:19 - 01:04:35] Ikke sant? Mot denne politimannen. Det er det ene. Og så har du den andre saken, altså den der voldssaken som da ble filmet hvor politiet forsøker å slette. Og hvor politiet der oppe gjør minimalt i forhold til etterforskning

[01:04:35 - 01:04:51] og grep. Det er mulig at nå må jeg ærlig innrømme, jeg leser ikke Boulevardpressen, så jeg kan da gå og glippe av det, men jeg har ikke sett justisministeren bli konfrontert med det og sagt, hva har dere

[01:04:51 - 01:05:06] tenkt å gjøre med dette her? For dette er grunnleggende for samfunnet og samfunnssikkerhet og den tryggheten som folk skal ha overfor hvordan politiet opptrer. Og så likevel har det ikke vært noe fra henne, det synes jeg er rart. Og så har den andre, og igjen,

[01:05:07 - 01:05:23] jeg har respekt og er fan, altså Tonje Brenna, jeg tror hun kan være en utmerket minister, men undervisningsminister, men i det momentet, så er det nå mer og mer hvor russen har

[01:05:23 - 01:05:40] disse her, kategoriserer da elever, altså hvis samfunnet skal være helt likt og så likt at det er ikke at ingen skal kunne hevde seg, liksom under sosialdemokratiet, sikkert greit, men når det gjelder skoleelever,

[01:05:40 - 01:05:45] så skal du ha A, B og C-kategori busser og de... Det er vel veldig

[01:05:45 - 01:05:47] uformelt da, det er jo ikke...

[01:05:47 - 01:06:03] Uformelt, altså hvorfor, men greia er, dette her har jo bare utviklet seg over tid, altså dette med dette med, hva heter utenfor utenforskap? Nei, det heter noe lignende. Altså hvor folk som står utenfor og blir da ansett

[01:06:03 - 01:06:20] som mindre verdige i forhold til andre, dette bare øker i trykk på deres vakt, og så sier vist annivelig Tonje Brenna at dette vil hun overlate til kommunene

[01:06:20 - 01:06:35] og styre, i stedet for å si at dette her er feil. Hvordan tror du generasjonen etterpå eller denne generasjonen skal bli hvis du rangerer allerede på skolenivå,

[01:06:37 - 01:06:53] tilater en rangering og du gjør det uten at noen på en måte griper inn annet enn å påpeke at sånn er det, og nyheten har hatt om dette her også, påpeker at slik er det nå, og så er det

[01:06:53 - 01:07:09] ingen som griper inn og sier at dette her er spennende vilt, hadde du vært voksne person så hadde du grepet inn med en gang, men dette er vår neste generasjon som skal vokse opp med dette. Nei, virkelig, altså,

[01:07:09 - 01:07:16] og dette skjer under sosialdemokratiet. Makes no sense.

[01:07:17 - 01:07:28] Jeg er enig med deg at det er trist å lese saker fra Oslo Vest om hvor brutalt det er. Men det er ikke en overraskelse at Oslo Vest er så brutalt.

[01:07:28 - 01:07:43] Men det er ikke bare Oslo Vest, Vest dette her handler om andre byer også, man tok detaljer, man hadde reportasje fra Bergen og flere andre steder, så dette var ikke kun Oslo Vest, men hvis du

[01:07:46 - 01:07:57] nærmest lar dette her, og jeg vil jo hevde at når du ikke gjør noe med det så er det samme som oppfordret til det i dette tilfellet, så, altså, hvordan ser du for at denne generasjonen skal bli?

[01:07:58 - 01:08:13] Den blir en rik kamel. Det er helt utrolig. Men samtidig også... Det var de to... Det er mange ting som er politikernes feil. Jeg vet ikke om akkurat det her

[01:08:13 - 01:08:16] går an å skylde på dem, jeg skjønner hva du sier.

[01:08:16 - 01:08:33] Jeg sier ikke at det er deres feil, jeg sier at når det blir sånn, så må man ta grep, og den ene som kan ta grep er jo politikere. Det er jo på politisk nivå, andre kan ikke ta grep. Da blir det sånn små lokale grep, betyr jo ingenting. Problemet bare fortsetter,

[01:08:33 - 01:08:49] det vokser også, ellers så flytter man til andre skoler, og så videre, og dette er jo så foreldredre Det er jo bedrevet også at foreldre flytter barn fra en skole til en annen for å komme i en bedre bussklasse. Are you kidding me? Altså... Galskap, altså.

[01:08:50 - 01:09:09] Nei... Ja, det er det jeg mener om dette. Kom på banen. Ikke skyv dette ut i impotente kommuner. Impotente kommunestyrer. I'm done.

[01:09:10 - 01:09:25] Jeg har egentlig ingen sterke meninger om russen for å være helt enig. Men... Jeg synes det generelt er litt mye festning. Det er litt sånn i 20-tallet Berlin.

[01:09:25 - 01:09:42] Det er mulig. Da jeg var russ, så hadde vi jo liksom sånn klassef... Jeg tror ikke jeg var på noe sånn felles arrangement. Det var jo ikke det der greiene, tror jeg. Sånn der med store felles. I hvert fall var ikke jeg på det. Jeg vet det var noen som dro til Spania

[01:09:42 - 01:09:58] på... På russetur. Endte dessverre tragisk. Men... Det var en trafikkelykke. Men... Jeg hadde ikke råd til å dra på det.

[01:09:58 - 01:10:15] Og det var ikke det at jeg synes at det var kjempesynd heller. Altså, det var ikke sånn at jeg følte at jeg var utenfor skapet. Fordi jeg ikke hadde vært på det. Men det var vel det eneste som gikk på om du hadde nok penger til å dra på

[01:10:15 - 01:10:20] noe sånt. Skal vi snakke litt om finans? La oss prøve det. La oss prøve det temaet også.

[01:10:21 - 01:10:37] Vi har jo snakket mye om oppstartsfirma de siste årene og verdiforringelse vi antok, hadde vi sett. Veldig lite data å basere oss på. Med mindre noen hadde nedrundet eller noe sånt, så vet man ikke hvor mye verdien som er tapt.

[01:10:38 - 01:10:45] Det har vært noen bokføringer, Tiger hadde bokføringer der de skrev nederverdien 50-60%. Blink-1s...

[01:10:45 - 01:11:02] Nei. Det er at de legger ut, de auktionerer ut en del av porteføljen sin. Ja. Fire sale da. Nei, altså de vil bare prøve det nå. Jeg tror det har med at

[01:11:02 - 01:11:02]

[01:11:02 - 01:11:15] hva heter det for noe? Emisjonene er opp fem ganger enn i fjor. Altså i volym allerede i år. Og derfor så...

[01:11:15 - 01:11:30] I volym, ja. Men da kan jeg si litt om hva vi kan forvente av pris. Ja. Fordi vi har fått litt tal fra Morgan Stanley. Og de har brukt... Nå har jeg ikke sjekket hva Zambato er som er deres kjelde. Skal vi se hva det er.

[01:11:30 - 01:11:48] Det er en research system for private, altså unoterte selskaper. Så det er en god kjelde, ser det ut som. Og hvis du betaler utgangspunktet i desember 2021

[01:11:48 - 01:12:04] når markedet toppet ut som 100, så er verdifall for krypto og fintech enn 80%. Og for AI, maskinlæring, sikkerhet

[01:12:04 - 01:12:20] og generelt indexen er ned sånn roughly 60%. Så da vet vi om trendkaret tapet ned. Og det er more or less. Ja, det er faktisk... Jeg har ikke sjekket Nasdaq. Nasdaq har jo kommet seg en god del tilbake.

[01:12:22 - 01:12:32] Så det er akkurat så ille som alle trodde det var. Men nå har vi tallene. Nasdaq har hentet inn mye av det tapte, så det har ikke det private markedet gjort.

[01:12:33 - 01:12:49] Nei, men når du sier det, Nasdaq er opp ca. 66-80% i år. Men så har Nasdaq... Det er et fåtalt selskap. Derfor er Nasdaq mye mindre volatil, altså selve indeksen. For det er kun et fåtalt

[01:12:49 - 01:12:52] selskaper som har dratt den oppgangen.

[01:12:52 - 01:12:56] Den er ned 14% i samme periode. Så det viser jo igjen...

[01:12:56 - 01:12:57] 26% opp i år?

[01:12:58 - 01:13:10] Ja, jeg tar det fra akkurat samme periode som Nasdaq. Så den har tatt igjen ca. halvparten av fallet. Mens vi ser ingen opptikk i det private markedet.

[01:13:10 - 01:13:27] Det som er opptikket for Sovjet, og som kommer til å være interessant å følge, og som henger sammen med det du snakker om, det er jo dette at Tiger Global skal aksjonere bort en del, altså aksjonere ut. Så nå er det investeringsbanker som

[01:13:27 - 01:13:42] finner bids for porteføljen. Det kommer til å fortelle en... En price discovery. Ja, det kommer til å gi en... Du kan liksom ikke komme unna den price discovery'en. Altså etterpå, selv om det er en

[01:13:42 - 01:13:58] del av porteføljen som man gjør dette med, så kan du ikke etterpå si at ja, men, nei, hvis vi hadde gjort sånn og sånn, så hadde det vært en helt annen pris. Nå tester de det vannet, og det gjør de i en periode hvor interessen i hvert fall for å kjøpe

[01:13:58 - 01:14:16] altså på de nivåene som er da, er fem ganger den var i fjor. Vi ser jo også at Softbank, jeg mener at de de solgte vel nå til...

[01:14:18 - 01:14:35] til Abudabi altså Abudabis oljefond, Mudabala. Så du kan si at det begynner å bli bevegelse i det markedet som gjør at man kan igjen begynne å regne på ting da. Altså uansett hvor de...

[01:14:35 - 01:14:38] og vi da ser rett og slett hvor disse tingene befinner seg.

[01:14:39 - 01:14:42] Sånn nok om Softbank rett før vi startet, men jeg kan ikke huske hva det var.

[01:14:42 - 01:14:43] Ok.

[01:14:44 - 01:14:51] Nei, de... Det har... Det har vært tungt der en periode, tror jeg.

[01:14:51 - 01:14:55] Hva synes du om at Janet Yellen har funnet ut kodeord for konkurs?

[01:14:56 - 01:15:01] Men det er jo USA, de finner jo stadig på, altså hvor... Det var helt magisk.

[01:15:01 - 01:15:17] La meg lese opp flashen. Yellen told bank CEOs more mergers may be necessary. Kom igjen da. Da hadde du bare å si at det går til helvete med hele sektoren. Altså det er jo... Skal vi se hvordan det går med

[01:15:17 - 01:15:33] den indexen. Hvilken index tenker du på da? Den der small regional bank indexen. Altså... Det er ikke noe bedring å spore der. Så det her

[01:15:33 - 01:15:42] er... Nei. Det at ting har bedret seg i bankmarkedet tror jeg minst ikke er en tilfeldighet. Jeg tror ikke det har blitt så fryktelig mye bedre.

[01:15:42 - 01:15:58] Men du ser altså... Hvis du tar bort ting som... Og for så vidt i år hvis du tar bort ting som råvarer i forrige uke så var jo amerikansk naturgass opp 14 og strøm for levering

[01:15:58 - 01:16:15] i Q3 her i Norden opp 9%. Det er ikke så hyggelig selv om vi har lavet en liten stund i løpet av helgen. Men AETF opp 9%. Det er en riskedel av the capital structure som beveger seg

[01:16:15 - 01:16:31] hvis du tar bort råvarer. Og ser du på året hittil så er det jo igjen den greyscale bitcoin trust. Opp 79. Tesla opp 46%. Galaxy opp 42%. ETF

[01:16:31 - 01:16:34] for blockchain opp 31%. Ikke sant? Mens...

[01:16:34 - 01:16:40] 46. GBTC opp i det første du sa. GBTC? Nei det første du sa med den AETFen.

[01:16:41 - 01:16:44] Ja. Det er jo mange av dem, men det er en av dem.

[01:16:44 - 01:17:00] Men la oss bare si komplekse AI. Om du snakker om Microsoft, om du snakker om Amazon, om du snakker om Google, om du snakker om selvfølgelig Nvidia. Så er det jo liksom samme story da. Upløyet mark. Ingen vet helt hva som kommer.

[01:17:01 - 01:17:17] Og så begynner folk å dra koblingen til dot.com og alle de tingene her og si at Nvidia er så overpriset. Synes du krypto er overpriset? Nei krypto. Men Floyd igjen, slipp der. Synes du

[01:17:17 - 01:17:19] AI-konseptet er overpriset nå?

[01:17:20 - 01:17:35] Nei, eller du kan si at det vet jeg ikke. Fordi jeg sitter ikke med noen informasjon til å vite det. Jeg tror at det er deler av AI som er vesentlig underpriset. Helt sikkert. Fordi potensialet

[01:17:35 - 01:17:51] er så stort. Jeg tror veldig mange ønsker å kaste seg på den bølgen og gi inn AI som et kjapt akronym i ting i håp om at det skal bli, hva var det, Long Island? Husker du den der? Long Island Blockchain. Ja, et eller annet sånt.

[01:17:51 - 01:18:08] Ikke sant? Jeg føler at her kommer en ny scam også. Men jeg tror at mye av det som har skjedd innen AI er jo egentlig at de dumme, og jeg tar meg selv,

[01:18:09 - 01:18:24] inkluderer meg selv i det, har blitt klar over potensialet plutselig. Og da, når det skjer, så er det veldig vanlig at det finnes folk som ønsker penger, som vil

[01:18:24 - 01:18:40] utnytte det med alle midler. Men at det finnes gullkornene inni der, og jeg vil mye heller gå gjennom et, altså for min egen del, fremfor å prøve å finne de selskapene som har noe for seg her, så vil jeg

[01:18:40 - 01:18:55] mye heller ha puttet pengene mine inn i et fond som har teknologer blant forvalterne, til å velge en sånn portefølje for meg, enn å prøve å finne nålen i høystakken selv. Det er det jeg må si.

[01:18:55 - 01:19:11] Jeg tror at potensialet er stort, men jeg tror også at potensialet er stort, for at man tror feil her, hvis man ikke bruker ordentlig tid på research. Jeg blir blant annet, det er en person,

[01:19:11 - 01:19:27] og denne personen skal jeg anonymisere mest mulig, men denne personen her, når den vet om det tar kontakt med meg, det er nesten alltid når noe er i feil med å gå gærent. Og denne personen har nå fått

[01:19:27 - 01:19:43] øynene opp for AI, vært med på alle bølger du kan tenke deg. Nå er AI må bare inn, og kan ikke noe om det, og har ikke tenkt å bruke noe tid på det. Jeg foreslår også at kanskje

[01:19:43 - 01:19:55] man skulle forsøke å gjøre dette via en fond, eller et eller annet sånt, men der, nei, tro selv at man er på en evne til å plukke vinneren, til tross for at man vet om man ikke har klart å plukke en vinner i en sektor, ever.

[01:19:56 - 01:20:00] Vi trakk jo fram Nvidia ganske tidlig, synes jeg. Du gjorde det.

[01:20:00 - 01:20:13] Jeg forstod resonemanget etter noen ganger, og det var et kjempegodt resonemang, og enda bedre resultat, men det var din fortjeneste, ikke min.

[01:20:14 - 01:20:30] Men der med opp 158% siden ChatGapetv ble lansert. Oh, wow. Jeg har en quiz til deg, som jeg har fire spørsmål. Hva er

[01:20:30 - 01:20:39] den beste performeren på S&P 500 de siste fem årene? Vil du vite hvor mange prosenten, Stig?

[01:20:39 - 01:20:51] Ja, men jeg er temmelig sikker på at jeg ikke vet hvilken det er. Du vet nummer to, da. Hva er med nummer to? Nei, jeg vet. Du vet nummer to. Tesla.

[01:20:52 - 01:20:55] Ok. 737% de siste fem årene.

[01:20:55 - 01:21:01] Tesla har vært i, er det så lenge den har vært i? Jeg vil uteslutte.

[01:21:01 - 01:21:16] Den må ikke ha vært i S&P i hele perioden, men det er når du rangerer de siste fem årene, de siste ti årene. Den beste aksjen på S&P 500 de siste fem årene er En Face Energy. Hva for noe?

[01:21:17 - 01:21:33] Det var det også du sa. Ja, jeg har aldri hørt om det. 3192%. Jesus. Hva er den beste aksjen de siste ti årene? Da har du med deg, altså fra 2013, da har du med deg stor del av oppturen i

[01:21:33 - 01:21:35] hva enn vi kaller det, den her

[01:21:35 - 01:21:41] siste IT-oppturen. Men det er sikkert ikke et brandname, da, siden ... Du vet nummer to.

[01:21:44 - 01:21:50] Tesla. 3182%. Hvem er nummer en?

[01:21:51 - 01:21:52] Nei, fortell meg.

[01:21:52 - 01:21:57] Nvidia. 8289% de siste ti årene.

[01:21:57 - 01:21:57]

[01:21:58 - 01:22:16] Nvidia klarte jo det kunstdyrket av å først ha det her spillmarkedet som var veldig lukrativt for dem. Så kommer krypto og kryptomining, og alle på jorda vil ha et grafikkkort for første gang. Og i det, det

[01:22:16 - 01:22:28] markedet stopper opp, så kommer AI neste dag, omtrent. 8000%. Hvem er det beste performer de siste 15 år? Tenk deg alt som har skjedd de siste 15 årene.

[01:22:28 - 01:22:30] Jeg vet ikke, for jeg følger jo ikke enkelt aksjene.

[01:22:30 - 01:22:36] Merk at alt det her er tech, altså. De siste, altså alle de her tre, eller energi, ja, ok.

[01:22:37 - 01:22:39] Hvor lang periode var det du ga nå? 15 år.

[01:22:41 - 01:22:48] Så da er jeg tilbake til finanskrisen, faktisk. Hvordan S&P-aksen

[01:22:48 - 01:22:54] har performet best siden finanskrisen. Hvordan var meta der da, eller? Eller da heter jo i hvert fall ikke det, men.

[01:22:54 - 01:23:08] Ja, altså de er jo, alle aksjer som er notert i dag, kan være på denne lista. Så uansett, selskapet S&P 500, når du sorterer de siste 15 år. Best performeren er Netflix. Var det det? Du sa det.

[01:23:08 - 01:23:13] Nummer to er Dexcom. Har du det da? Nei, ikke gjerne.

[01:23:14 - 01:23:29] Og så er det da det mest grunnt at jeg vil ta opp der. Hva er den beste S&P 500-aksjen de siste 20 årene? Tilbake til 2003, når .com var ferdigrenska. Jeg vet ikke om

[01:23:29 - 01:23:36] Nasdaq lå i 500 poeng, eller noe sånt, ned fra 5000. Men noe i den døren, det var totalkost.

[01:23:36 - 01:23:38] Hvor langt tilbake var du nå, sa du?

[01:23:39 - 01:23:51] 20 år på S&P 500. Det er jo da profitable selskaper, fordi at S&P 500 er bare profitable selskaper. Og det her klarer du ikke å gjette, hvis du får 500 forsøk.

[01:23:51 - 01:23:55] Nei, hvis du går så langt, Apple?

[01:23:56 - 01:23:59] Nummer to. Apple er nummer to?

[01:24:01 - 01:24:00] 61.000%.

[01:24:00 - 01:24:06] Ok. Prøv å gjette igjen. Du får 500 forsøk, S&P 500.

[01:24:07 - 01:24:08] Jeg tror ikke du klarer det, hvis du får 500.

[01:24:08 - 01:24:10] Nei, jeg forstikker.

[01:24:11 - 01:24:13] Monster beverage corp.

[01:24:13 - 01:24:20] Hæ? Som Red Bull omtrent. Åja. 130.000%.

[01:24:20 - 01:24:21] Åja.

[01:24:23 - 01:24:28] Jesus. Monster beverage corp?

[01:24:28 - 01:24:35] Jeg sitter i 2003 og tenker, hva er det jeg skal investere i? Selvfølgelig energidrikk, ikke Apple.

[01:24:36 - 01:24:36]

[01:24:38 - 01:24:38] Å, shit.

[01:24:40 - 01:24:44] Imellom tida har Apple laget det største konsummerproduktet i verdenshistorien.

[01:24:46 - 01:24:57] Wow. Men altså, Monster beverage, det er hva det høres ut som det er.

[01:24:57 - 01:25:00] Ja, det er direkte konkurrent av Red Bull.

[01:25:00 - 01:25:00] Ja.

[01:25:01 - 01:25:02] Det er det alle ungdommer drikker.

[01:25:02 - 01:25:14] Av og til har selskapet et navn som ikke nødvendigvis helt representerer det de driver med. Derfor tenkte jeg at det kunne være at det hadde noe teknologi eller noe sånt i seg. Nei, jeg hadde ikke tatt den.

[01:25:14 - 01:25:30] Jeg synes bare det illustrerte litt sånn hvor litt tilfeldig det er, hvor umulig det er å spå. Altså, 2003 Apple, hva var det? Da lå de nede med... Om det var da de trengte Microsoft

[01:25:30 - 01:25:46] penger for å overleve. Det var vel roughly den perioden. Steve Jobs kom tilbake og han skaffet dem Microsoft på ei sida. Og i 2003, hvem hadde trutt at Microsoft skulle performe så bra som det har gjort? Ingen.

[01:25:46 - 01:26:01] Altså, Microsoft var jo liksom sånn bestefarsselskap. Og har jo hatt en av de beste... Jeg tror ikke de var på den lista. Ikke som jeg så, men de har hatt en sensasjonel opptur. Så siden 2003

[01:26:01 - 01:26:04] så må du huske at det har vært utbytte og diverse her også.

[01:26:06 - 01:26:15] Men en... Nvidia går jo så langt tilbake. De må jo ha... Det har vært så mye...

[01:26:15 - 01:26:28] Tusen prosent avkastning i Microsoft siden da. Men det er jo masse utbytte da. Så... Hvis du justerer... Det er noen ekstra... Kanskje en ekstra null hvis du justerer for utbytte, vil jeg tro.

[01:26:29 - 01:26:32] Jeg ble plutselig oppmerksom på at det amerikanske markedet hadde åpnet også.

[01:26:32 - 01:26:34] Da kan vi runde av.

[01:26:35 - 01:26:38] Da kan vi gjøre det, og så...

[01:26:38 - 01:26:54] Så kommer vi tilbake med nok et artig intervju denne uka. Vi har gjort det ferdig. Det blir bra. Det kommer ut onsdag, torsdag, fredag, noe sånt. På Patreon. Jeg vil anbefale deg å gå og høre på det Patreon-intervjuet vi hadde i forrige uke. Legg med et lite klipp av det på slutten nå.

[01:26:55 - 01:26:57] Og Michael Avery er noen overrasket på oppsida.

[01:26:58 - 01:26:59] Ja, det synes jeg også.

[01:26:59 - 01:27:01] Da får du ha bra trading.

[01:27:02 - 01:27:03] Tusen takk. Ha en fin uke.

[01:27:04 - 01:27:21] Ja, jeg prøver å skrive en daglig som jeg vil finne interessant i håpet at andre vil finne det interessant. Selvfølgelig når du må oppleve alt, krossassett, krossgeografi, og du skriver for en marked

[01:27:21 - 01:27:37] som er mest satt til CFOs i forverkommelsen, skal vi si, i stedet for daglighandlere eller avide FX-spekulatører. Jeg er ikke satt til krypto eller guld-typer, selv om de gjør

[01:27:37 - 01:27:52] mye av det. Du må male med en bred brusk. Jeg prøver å gjøre det, men jeg prøver å gjøre å være åpen og å gjøre det reduktive, eller nærmest didaktiske, en av våre seljepunkter.

[01:27:53 - 01:28:09] Selvom jeg bare lister gjennom høyre, som jeg ofte gjør, prøver jeg å si at dette er det som jeg synes er det som er det som du skal ta opp. Dette er det som du må ta bort. Jeg tror ikke at en stor del

[01:28:10 - 01:28:25] av finansmarkedsforskningen gjør det, som du sa. Jeg har vært i industrien i 25 år, og det er sikkert noen som har denne oppgaven, men de er ganske nysgjent, eller ekstremt velkjent, en eller annen. Jeg tror jeg er halvveis mellom de to,

[01:28:25 - 01:28:41] jeg har litt svært i meg selv. Men jeg tror at vi må oppføre den underliggende realiteten om alle av oss, om det er et korporat klient, en institusjonel klient, en rettverdskap klient,

[01:28:41 - 01:28:56] om alle av dem hadde fått til å kjenne det, hadde det hatt seriøse konsekvenser, i termer av bygning, investertid, og selvfølgelig finanskjøring. Så jeg vil fortsette å gjøre det, så lenge markedet lurer på meg.

[01:28:57 - 01:29:12] Det er ganske irriterende når du, for eksempel, en av dine konkurrenter har gjort en ganske dramatisk forandring i kommunikasjonen med klientene, som er Goldman Sachs,

[01:29:13 - 01:29:29] og de er utrolig bøyende nå. Det finner jeg litt vanskelig. Det er noe bak det. Kan du snakke om dynamikken i å skrive dette? For effektivt, du skriver bare en kort papir, det er nesten som en e-mail,

[01:29:29 - 01:29:44] det er ganske kasualt. Du kan ganske mye skrive om noe, men hva er de pressene du har til å fortelle en historie? For din bank er som alle andre banker, hvor du har et produkt

[01:29:44 - 01:29:56] å selge, du er i markedet, er du så diversifert at du kan være mer fri, eller er det ... Hva er de kraftene som viser deg?

[01:29:57 - 01:30:17] Det er en veldig god spørsmål. La meg framle det sånn. Hvis du lerer min notasjon regelmæssig, eller Diklo Global Daily, som også er skrevet av andre, jeg skriver den tre ganger i uke, det var fem i mange år, nå er det tre, du vil se en enkelt messag

[01:30:17 - 01:30:33] komme igjen, som er en fornyelse av Polanyi's argument for den store forandringen for nærmest 100 år siden. Det er teoriet som heter embeddnes, som er at markeder fungerer i en politisk og selskapskonstrukt.

[01:30:34 - 01:30:50] Så hvis du forandrer politikken, forandrer samfunnet, forandrer du markeden. Det bør være selvførende, som jeg har skrevet mange ganger, hvor mye handel ble gjort på en søndag eller en på en tirsdag i uken, og svaret er alltid 0 fra folk som sier at markeder

[01:30:50 - 01:31:06] er absolutt sakrosankende. Hvorfor var det ikke mer handel på en søndag eller en tirsdag? For det er ingen handel, vi løp av på uken. Hvem sa vi løp av på uken? Vi alle samarbeidstegnede det sammen som en samfunn. Så den argumenten går gjennom dokumentet, og det ville være

[01:31:06 - 01:31:21] ironisk og hypokritisk i det ekstreme, hvis en auktor som har skrevet det for nærmest 25 år siden, ikke har merket at det er en del av det inntil, at hver institusjon har sin egen organisasjon,

[01:31:22 - 01:31:37] strukturer og press. Det sier at det er en mulighet innen Rabobank Global Daily, en mulighet til å forhandle svære topikker,

[01:31:38 - 01:31:53] fordi Rabobank er en institusjon som er klientcentretisk, men også fullt oppmerksom på at vi lever i en forandring, og at vi må gjøre det rette sammen med oss selv og med klientene. Mye av det er å være

[01:31:53 - 01:32:08] så ærlig som mulig om utfordringene for oss. Men jeg tror også at det å være realistisk, en del av det er på grunn av at vi ikke er Goldman Sachs. Hvis du er en institutionelt systemisk viktig bank, som Goldman, så vil du jo gjerne gjøre penger.

[01:32:09 - 01:32:26] Det vil alle i markedet gjøre. Men det er en veldig politisk rolle du spiller i hver eneste handelsmål du tar på grunn av ditt størrelse. Vi er en veldig stor bank i Nederland, og vi har en veldig viktig fotprint i den globale handelsmålen som vi er veldig stolt av, og det er en stor del

[01:32:26 - 01:32:42] av det jeg gjør, at jeg prøver å komme til virkelig korporate klienter i handels- og grønnskapsmålet. At de finansielle markedene som de må interfere med dag i dag i termer av forhandlings- eller intrest- er et veldig volatert sted som ikke alltid er deres venn.

[01:32:43 - 01:32:59] Da de er ute i fjellet, prøver de å gråte foderen så mye vi alle spiser, kan markedene spille veldig dumme spill, så de må kunne navigere gjennom denne fjellet. Men fordi vi ikke er først og fremst større globale spillere i denne fjellet,

[01:33:00 - 01:33:15] vi er først og fremst om virkelig fysiske tilgjengelser for virkelig fysiske foderegler, som vi har i fjellet. Jeg tror at dette gir Global Daily og meg selv den ekstra røyken for å kunne oppleve noen av de

[01:33:15 - 01:33:31] konflaterende og forfølgende spørsmålene rundt oss, i stedet for å gi asinine, dumme eller selvservende spørsmål, som jeg er sikker på at dere er veldig opptatt av i de tidligere kommentarene, er nesten ubikvære

[01:33:31 - 01:33:32] i forskning av finansielle markeder.

[01:33:35 - 01:33:51] Det er veldig interessant. Jeg visste ikke, jeg måtte gå til ditt Wikipedia nå og se på det om det med grønnskyldning. Det slags grunner deg på en måte, den måte du snakket om det, for for de fleste mennesker, når du tenker på en firma som Rabobank, du tenker på

[01:33:51 - 01:34:02] det med cyklingteamet, og du vet ikke virkelig hvordan det fungerer. Og jeg er dratt til gode røyker, og det er overraskende røyker

[01:34:02 - 01:34:05] i småre, og jeg bruker det i

[01:34:05 - 01:34:22] småre banker, for alle av dere, bankene er veldig store. Men er det noe i de norske røykerne, for de norske er ganske direkte mennesker, som slags kjærer dette, for jeg føler at Rabobank står ut

[01:34:22 - 01:34:23] på forskning, globalt.

[01:34:24 - 01:34:38] Ja, jeg liker å tenke at vi gjør det. Jeg liker å tenke at jeg spiller en rolle i det, sammen med et talentete team. Ja, det dyrt, som nationalitet, og jeg er ikke dyrt, noen som hører kan sikkert høre det, jeg er engelsk, selv om jeg ikke har levd i England i resten av livet.

[01:34:38 - 01:34:49] Du har en så god navn, du kjennes som en superhjul, som en superhjul, som Michael Avery, det kjennes som det er nesten som ludiskvis alle mennesker.

[01:34:50 - 01:35:06] Takk, jeg mener kanskje jeg prøver å leve opp for det, uten å realisere det på en psykologisk, men du har ingen aning om hvor mange tvingninger av den navnet jeg har hørt, og misspelninger og mispronunseringer, som har vokst opp. Jeg vil ikke gå ned på listene, men noen av dem er litt ludiske.

[01:35:06 - 01:35:23] Men, uansett, ja, de norske er en politisk men ganske direkte menneske, og du vet, vi har regelmæssig teamdiskussjoner, og jeg er en ganske passiv troende i mine syner, selv om jeg er fullt i stedet

[01:35:23 - 01:35:39] for å kjøpe og forandre dem. Jeg stikker ikke til dem endelig, når fakta forandrer, forandrer jeg min mening. Men jeg vil sterkt sier for en punkt, selv om det er ganske vildt, for eksempel i begynnelse av i fjor, skrev jeg en papir i januar 2022

[01:35:39 - 01:35:49] som sa at Russland ville forandre Ukraina. Jeg kunne ikke ha sagt det 100% sånn, for det vil skje. Jeg tror det var en måned før forandringen, og ordningen vi måtte bruke var...

[01:35:49 - 01:35:52] Ingen kallte for det da. Vi gjorde det.

[01:35:53 - 01:36:09] Jeg tror jeg minner det når du nevner det. Det oppsidene til det var at det skjedde, at det var et dårligt forandring. Vi var det første som reporterte på det døske prinsen, det tommeste de fant ut om det, for alle andre var familie.

[01:36:09 - 01:36:26] Det er noe som er bra å vite at det skjer i en dårlig situasjon. Men mine døsse kollegaer var klare å la meg ta den stancen. Vi sa ikke at det skulle skje en forandring, for det er ikke sånn at noen order noe. På et legalistisk sett må man alltid

[01:36:26 - 01:36:42] bruke en enkelt frasiologi for å fornekke at noe er mye mer sikker å skje enn folk tror på. Vi fraset det sånn. Ikke ta en stans i markedet og si at det er ingenting, for det blir veldig kostbart.

[01:36:42 - 01:36:58] Det var absolutt den rette stansen. Men de døsse stod meg helt tilbake for de kunne se at dette var en overraskende kall å ta, gitt hva det betød globalt. Men de sa at jeg hadde gjort det

[01:36:58 - 01:37:13] og forsket, og at jeg hadde levd i Russland i min ungdom, og at jeg prater russk. At jeg hadde reist til russere i stedet for å skrive dette i en vakuum. Man gjør en komprehensiv argument og stresser det som en risikopunkt. En fattisk risikopunkt.

[01:37:14 - 01:37:32] Vi kan ikke bare bruse av og si at disse tingene ikke skjer, som vi gjorde før Brexit. Som vi gjorde før Trump, som jeg også sa skulle skje. Som vi gjorde før USA og Kina ble dratt inn i en koldkrig, som er en annen av dem. Jeg må takke RoboBank

[01:37:32 - 01:37:48] for den intellektuelle fortid de har for å få disse svære satsningene til å skje. De skjønner fullt at vår fargeskap og vår kjøpeskatt har en stor utfordring

[01:37:48 - 01:38:03] hvis disse skjedene skjer. Vi har gjort det værste vi kan for å si at det er en større sikkerhet at det skjer enn det bankerne sier. De ser bare ikke verden med noe annet enn neoliberale finansierte fangstsyn. Vi er, som du sa, mye mer grunnet.